Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor hunden går i sirkler før den driter


Recommended Posts

Skrevet

Det forskes på så mangt...



Så! Hva tror dere? Noen som er villige til å gå med kompass på tur fremover?

Støtter vel kommentarer lenger nede selv ang at det er den mest sårbare stillingen og de bare påser at det er trygt å sette seg.
  • Like 2
Skrevet

Min teori er at det er kun for å øke blodtrykket mitt når klokka er natt, det regner sidelengs og bikkja sirkler og sirkler og finner ut for n'te gang at "nope, ikke der heller" :frantics:

  • Like 15
Skrevet

Jeg tror det er for å trampe ned gresset så bommelommen havner på flat mark i stedet for å havne på noe annet og så ramle ned på beina til hunden. Denne teorien ødelegges fullstendig av at hunder ofte bommelommer i oppoverbakke også. Men alle gode teorier har heftige motteorier!

  • Like 4
Skrevet

Mine går aldri i ring før dei driter? Har ikkje observert fenomenet.

Fram og tilbake, ja. Finne riktig haug å drite på, ja. Plutselig styrte over på andre sida av vegen i bæsjeposisjon, ja.

Skrevet

Mine går ikke i ring. Aiko går seg i gang i løpet av turen og siger lengre og lengre ned med rompa før hun brått stopper og er i gang. :D Imouto drar som en husky fra Robert Sørlie i mange, mange meter inntil hun stopper og tester litt med beina før hun tar positur som en liten harepus og lar det stå til. Men de lever jo litt i sin egen verden, så det er ikke så rart at de ikke forholder seg til himmelretninger. :teehe:

  • Like 2
Guest Klematis
Skrevet

Det kan ikke være for å tråkke ned gresset her i alle fall, min gjør det også i snøen, helst i oppoverbakke, men det går under tvil an om det er en rett strekning også. Alltid i veikanten, da. Da sitter han og stepper med beina mens han klemmer ut det han skal, og jeg må se i en annen retning, ellers blir han veldig brydd. Hehe.

Skrevet

Da sitter han og stepper med beina mens han klemmer ut det han skal, og jeg må se i en annen retning, ellers blir han veldig brydd. Hehe.

Det har jeg sett noen andre hannhunder gjøre også, med et litt sånn fårete tryne. Ubetalelig! :wub:

  • Like 1
Skrevet

Eine kan steppe og sitte der og vippe der, han. Men veldig viktig å finne rett plass først, ikke i sirkler, men trekke fremover og når man er ferdig må man pile ut i båndes lengde på motsatt side. Er jo fisja på den andre siden! Renslig, nemmlig. Helst vil han løpe 200 m fra nærmeste hus og gjøre fra seg der.

Skrevet

Eine kan steppe og sitte der og vippe der, han. Men veldig viktig å finne rett plass først, ikke i sirkler, men trekke fremover og når man er ferdig må man pile ut i båndes lengde på motsatt side. Er jo fisja på den andre siden! Renslig, nemmlig. Helst vil han løpe 200 m fra nærmeste hus og gjøre fra seg der.

Det gjør begge mine også, må bort fra fisjefisj så fort som mulig!

  • Like 1
Skrevet

Eine kan steppe og sitte der og vippe der, han. Men veldig viktig å finne rett plass først, ikke i sirkler, men trekke fremover og når man er ferdig må man pile ut i båndes lengde på motsatt side. Er jo fisja på den andre siden! Renslig, nemmlig. Helst vil han løpe 200 m fra nærmeste hus og gjøre fra seg der.

Det gjør begge mine også, må bort fra fisjefisj så fort som mulig!

Frøkna mi gjør akkurat det samme. :lol: Hun går heller ikke i sirkler først da,hun bare setter seg brått ned, hvor som helst. Gjerne på smale, asfalterte fortau eller i bratte nedoverbakker, så det blir litt ekstra vanskelig å plukke opp. :sleep:

Skrevet

Hm, troor ikke det stemmer med Thorvald.. Dog foretrekker han også i oppoverbakke, evt på tue, lite tre, hauger etc. I helga pyntet han et lite grantre med noen kuler :lol: Flatmark går det og da. Og han også stepper med bakbeina :lol: Og vipper med halen :lol:

...du vet du er hundeeier når...

Skrevet

Min hopper bortover mens han balanserer på 3 ben når han bæsjer...

Det er viktig å bæsje i samme stil som han tisser..

Det kan ikke være for å tråkke ned gresset her i alle fall, min gjør det også i snøen, helst i oppoverbakke, men det går under tvil an om det er en rett strekning også. Alltid i veikanten, da. Da sitter han og stepper med beina mens han klemmer ut det han skal, og jeg må se i en annen retning, ellers blir han veldig brydd. Hehe.

Hehe her og! Man må for all del ikke se på han! Da kniper han igjen en halvtime til...

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Min forrige hund ble genial på sine eldre dager - hun ville konsekvent gjøre fra seg OPPI kratt og busker. Var ikke vits (eller mulig) å plukke opp når bæsjen landet så pent INNI tette kratt og tornete busker. Flinke hunden. ;)

  • Like 2
Skrevet

Min forrige hund ble genial på sine eldre dager - hun ville konsekvent gjøre fra seg OPPI kratt og busker. Var ikke vits (eller mulig) å plukke opp når bæsjen landet så pent INNI tette kratt og tornete busker. Flinke hunden. ;)

Dette har Chicka gjort hele livet sitt, og det er litt morro å se på når hun skal snurre rund inni buskene hvor det egentlig er litt for trangt :D

Det kan ta tid å finne den rette plassen, hun går og holder seg til den store gullmedaljen.

Og når hun endelig finner en godkjent plass så må hun finne akkurat DET punktet som det skal bæsjes på.

Da går hun noen skritt, snurrer rundt, og nei ikke riktig, går noen skritt til, snurrer rundt osv osv, til slutt er det jackpot, stedet er funnet og hun kan gjøre fra seg.

Chicka har også faste steder som hun liker å gjøre fra seg på, så når vi feks går tur i nabolaget så vet jeg nesten helt sikkert hvor hun kommer til å sette seg ned.

Dette gjelder ikke skogen og andre turer som er lange, hun gjør det fast på rundene våre her hjemme ;)

Også det blikket de har når de bæsjer... :):D:P

Skrevet

Min snurrer noenganger og vimer frem og tilbake. Følger ingen himmelretning da, men er veldig viktig å ha noe å bajse oppetter, oppå eller inni eventuelt fungerer bakker, da med reva høyest og hodet nedover. Trær, lyktestolper, stolper, vegger, steiner osv er favoritten for de kan man omtrent lene seg på mens man driter. Om bajsen henger igjen på nevnte tre/vegg/sten så er vi ekstra fornøyde...

Tror bikkja mi er av typen feilvare xD

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

Skrevet

Garm vil ikke være nær deg mens han gjør sitt. Helst vil han ikke være nær noen. ALLER helst skal han gjøre sånt på toppen av en enorm brøytekant, som må forseres med skills som ville fått enhver parkour-fan til å måpe av beundring. Etterpå skal man stå med på toppen av haugen, med hevet blikk og brystkassa ut mens man poserer villig vekk for alle forbipasserende - og så skal man KASTE seg ned igjen så eiern dør på seg av angst.

Har jeg nevnt at jeg ikke er fan av bikkja mi sine do-vaner?

  • Like 2
Skrevet

Her og skal det bæsjes på ting, gjerne i oppoverbakke. Brøytekanter og sånt som stikker opp av snøen er toppen på vinterstid! Det er for så vidt dødsviktig å finne akkurat riktig plass, og man kan gjerne gå å holde seg til det nærmest kommer ut av seg selv, da er det to mulige utfall; 1. la det komme ut litt, for så å klemme igjen som bare det og holde seg til man finner "the spot" (han er en kløpper på å holde seg..), eller 2. løpe ut til siden og la det stå til, selv om man ikke finner noe å sette seg på.

Guest Michellus
Skrevet

Alice bare setter seg ned der det passer. Angus sliter veldig med å finne det riktige området, men når han finner det, så må han sette seg perfekt, gjerne med utsikt :lol: Han elsker også å bæsje på topper, oppover lyktestolper (????) og i skarpe nedoverbakker.

Skrevet

Mine går aldri i ring før dei driter? Har ikkje observert fenomenet.

 

Fram og tilbake, ja. Finne riktig haug å drite på, ja. Plutselig styrte over på andre sida av vegen i bæsjeposisjon, ja.

Min gjør som din :lol: Og hvis han er skikkelig do-trengt nærmest løper han rundt i bæsjepositur og febrilsk trenger riktig plass å legge den på! "Frem og tilbake, frem og tilbake, derjaaa!"

Og at det er for å trampe ned gresstuster ol er jeg litt usikker på om stemmer. Vår legger gjerne kabelen svevende på en gresstue han skarru se! :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...