Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du kresen? Finnes det mat som er absolutt "no go" for deg?


Synnikken
 Share

Recommended Posts

Jeg finnes ikke kresen, spiser alt :P Prøver i hvert fall alt en gang, sier aldri nei takk til noe jeg ikke har smakt før.

Altså, det er jo ting jeg ikke nødvendigvis liker veldig godt, men ingenting jeg absolutt ikke kan eller klarer å spise. Elsker å prøve nye ting, og om noen tilbyr meg noe rart, er det første jeg tenker "kult!". Nå jobber jo jeg med mat, og synes det er kjempespennende med restauranter som eksperimenterer med råvarer, konsistens, tilberedning osv. Det verste jeg vet er mat som ikke er tilberedt ordentlig, fisk og kjøtt som er ihjelbehandlet og tørt, slappe overkokte grønnsaker osv, spesielt hvis det i utgangspunktet var gode råvarer, da blir jeg sur og klarer ikke spise noe særlig :P

Ellers er det ting jeg ikke spiser av etiske årsaker, men det blir jo noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dere tradisjonelle: Jeg er vokst opp i en tid der pizza var eksotisk, liksom Dere må nok spesifisere litt bedre hva dere ikke liker!

Hellstrøm hadde hatt en jobb med "lære sonen å spise litt av hvert".

Jeg vil heller ikke høres frekk eller fordømmende ut, men jeg må bare lure på dette med folkeskikk jeg og. Jeg er vokst opp med at om jeg fikk servert mat jeg ikke likte så skulle jeg forsyne meg med

Jeg vet om en person som spiser bokstavelig talt alt, og er heller ingenting denne personen ikke liker, enda jeg gravde mye på det spm.

Men har man (god) smak egentlig da, da? Tenker at da har man dårlige smaksløker nesten, jeg, eier ikke egen smak. :-p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lite mat jeg ikke klarer å spise, eller i det minste smake på, kommer vel bare på 1 ting egentlig og det er blekksprut...

Var på Kreta og bestilte calamari risotto sak. Noen, les meg, tenkte ikke over at calamari er blekksprut, og når jeg fikk maten og så de små sugekoppene klarte jeg overhodet ikke å spise det. Prøvde virkelig å smake på de men det klarte jeg ikke.

Alt annet jeg har blitt servert opp igjennom årene har jeg smakt på og spist litt av selvom jeg kanskje ikke har likt alt like godt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske kresen tror jeg, uten at jeg egentlig oppfatter meg selv som det:p jeg spiser ikke mat som det litt irriterende hodet mitt oppfatter som ekkelt. Dvs mat basert på innvoller (leverpostei og lungemos for eksempel), mat som er veldig "bearbeidet", som rakfisk og lutefisk eller rått kjøtt /fisk. Det er som regel ikke smaken som stopper meg, men at jeg synes det er ekkelt, og da kan jeg fint både brekke meg og kaste opp hvis jeg tvinger det i meg. Ellers er det veldig mange melkeprodukter jeg ikke liker, men det er pga laktoseintoleranse som alltid har gjort meg veldig kvalm hvis jeg har spist brunost eller drukket melk, så da sluttet jeg å like det som liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg Klarer ikke spise fett kjøtt eller fet mat. Takler ikke smør generelt og mat med mye smør i som bernaise og kakekrem. Det samme gjelder vegetabilsk fett, så spiser ikke ferdiglagde kaker med lang holdbarhet heller. Steker jeg pølser eller fisk må jeg tørke av det med papir før jeg kan spise det. Bruker nesten ikke fett i panna hvis jeg skal steke noe. Det samme gjelder kjøttpålegg (Spiser bare rent kjøtt). Annet enn det spiser jeg ikke stekt løk (sånn man har på karbonaderb), makrell i tomat, all form for sjokoladepålegg og leverpostei. Lutefisk, rakfisk, lungemos etc synes jeg det er helt normalt å ikke spise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde jeg var kresen, men så leste jeg her...

Det er faktisk ikke så mye på "no go"-lista. Men det jeg kommer på er innvoller (bortsett fra leverpostei) og rent fett. Men ikke verre enn at jeg kan skjære av fettet på kjøttet jeg spiser.

Jeg har nok en del jeg ikke er spesielt glad i, men jeg klarer å spise det. Og jeg er mer åpen for å smake på noe nytt enn det jeg var tidligere.

Og det er så mye "enkle" ting jeg ikke likte når jeg var yngre, som jeg fint kan spise nå, og som jeg til og med syns er godt. Som f.eks paprika (jeg startet med å spise søt paprika, og syns til slutt det var veldig godt, så nå går vanlig paprika greit) og løk. Sprøstekt løk har alltid vært godt, men nå syns jeg stekt og rå løk er godt. Sølvløk er nam (og alltid vært det!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heldigvis godt utvikla folkeskikk/vil ikke være til bry, så med mindre det er HELT krise, så spiser jeg det jeg får servert. Har feks spist både svin (første gang på 20 år) og sopp i jula. Når du er på besøk hos "svigermor", så lukker du ævva og tygger! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg ikke spiser er sauekjøtt (også lam), rakfisk og trøndersodd eller lapskaus på boks. Sauekjøtt får jeg alltid en fysisk reaksjon på og blir dårlig av, mens rakfisk fikser jeg ikke smaken på. Og trøndersodd og lapskaus har jeg aldri klart smaken av, selv om jeg elsker supper når de er hjemmelaget. Det var faktisk det eneste jeg slapp å spise da jeg var liten.

Det er en del ting jeg ikke synes er så veldig godt (f.eks. aubergine og soltørkede tomater), og jeg prøver å holde meg unna melkeprodukter, for jeg er litt laktosesensitiv i perioder, men spiser det aller meste jeg får servert hvis jeg er borte, selv om jeg kanskje ikke ville laget det hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil heller ikke høres frekk eller fordømmende ut, men jeg må bare lure på dette med folkeskikk jeg og. Jeg er vokst opp med at om jeg fikk servert mat jeg ikke likte så skulle jeg forsyne meg med bittelitt ihvertfall.Rett og slett for at det har med kutyme, høflighet og folkeskikk å gjøre.

Dere som ikke liker "noe", hvordan løser dere julebord, vennelag, svigersmiddager, jobbmiddager osv osv. Løser det da uten å bli vurdert som en særing av andre tenker jeg.

Mener ikke å være frekk, men jeg bare lurer kjempemasse.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil heller ikke høres frekk eller fordømmende ut, men jeg må bare lure på dette med folkeskikk jeg og. Jeg er vokst opp med at om jeg fikk servert mat jeg ikke likte så skulle jeg forsyne meg med bittelitt ihvertfall.Rett og slett for at det har med kutyme, høflighet og folkeskikk å gjøre.

Dere som ikke liker "noe", hvordan løser dere julebord, vennelag, svigersmiddager, jobbmiddager osv osv. Løser det da uten å bli vurdert som en særing av andre tenker jeg.

Mener ikke å være frekk, men jeg bare lurer kjempemasse.

Det kommer an på hva jeg får servert, hvor jeg får det servert og hvem som serverer.

Hvis jeg får servert noe jeg ikke liker, men som jeg ikke kaster opp av, så spiser jeg litt. Dersom det er noe jeg kaster opp av, f.eks spaghetti, så unnskylder jeg meg med magebrokken og katarren. Det er sant, og folk flest har forståelse for det.

Grensen for hva som blir godtatt er avhengig av situasjonen, og normene rundt situasjonen. F.eks så takker jeg nei til lasagne hos nære venner, men blir jeg servert det f.eks første gang jeg møter svigers så spiser jeg litt. Ofte er det jo sånn at en rett ikke utelukkende består av ting jeg ikke liker, så det er alltid mulig å spise litt.

Også er det spørsmålet om det er planlagt eller ikke. Er middagen planlagt, så tvinger jeg stort sett i meg det jeg får - igjen, med mindre jeg blir kvalm. Er det spontant så ser jeg an situasjonen, men som regel er jeg da mett fra før uansett. Spiser som regel bare ett måltid om dagen, gjerne på formiddagen, og da er jeg mett frem til neste formiddag igjen. Så da er det unnskyldningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noe du ikke spiser?

Ja, jeg har noen matretter jeg bare ikke fikser.

Noe av det aller verste jeg vet, og som jeg omtrent ikke orker lukten av engang, er alle typer grøt. ÆSJ og fy for noe ekkelt griseri! Det er rent brekkmiddel for meg. Alle grøttyper stinker av kokt eller varm melk og...nei, jeg får brekninger. Sønnen min er veldig glad i risgrøt, og jeg må si jeg sleit i begynnelsen når det skulle tillages... men nå holder jeg bare pusten mest mulig og serverer han det. Lukten av varm eller kokt melk i det hele tatt er noe av det grusomste jeg vet. *spy*

En annen ting jeg rett og slett avskyr, og som nordmenn flest ikke forstår, er brunost. Dette henger sammen med barndommens dager, antageligvis. Bestemora mi tvang i meg brunost, bokstavelig talt presset det inn i munnen på meg, for hun hadde visstnok aldri hørt makan til tullprat om at "jeg ikke ville ha brunost". Den følelsen av og smaken av brunosten som klebet seg til ganen som en feit snegle mens jeg gråt... aldri mer brunost på meg. Faren min ble helt sjokka da jeg i voksen alder fortalte om denne hendelsen til han (det var jo hans mor). Han mente jeg skulle løpt til han og fortalt det, så skulle han tatt seg av mora si, sa han... men det hjelper lite nå. Den gangen falt det meg ikke inn å sladre på èn autoritetsperson til en annen. Jeg var like glad i bestemora mi etterpå altså, men hun skulle bare visst at hun preget meg for livet når det gjaldt brunost! :P I hate it.

Jeg er heller ikke spesielt glad i fårekjøtt eller lammekjøtt. Det er noe med den beske ettersmaken eller eimen på fårekjøtt generelt. Har spist fårekjøtt mange ganger i mitt liv, men det ble bare til at jeg likte det mindre og mindre. Til slutt sa jeg stopp, nå spiser jeg det overhodet ikke lenger. Liker det ikke.

Fleskete fettdeler i maten klarer jeg ikke. Sånt synlig hvitt fett altså. F.eks. fettranden på koteletter, det skjærer jeg bort og kaster. Jeg skjærer vekk det hvite fettet på juleribba også, og klarer kun EN bit ribbe (hele greia er jo gjennomsyret av smeltefett). Det holder for hele året for meg. Så fet mat er jeg ikke noe glad i, selv om jeg altså spiser et stykke (en serveringsbit altså) i året for tradisjonens skyld.

Ikke liker jeg oliven heller. Kom ved et uhell til å gnaske i meg noen sorte oliven i en salat en gang jeg spiste på restaurant, jeg trodde det var blå druer.... fytterakkern. De spytta jeg ut i servietten etter lettere brekninger. Fjerner alltid oliven som ligger i salater og på pizza. Ikke noe glad i den smaken, selv om grønne KAN gå an i veldig små biter og veldig små doser i noen matretter.

Det kunne ikke falle meg inn å spise innvoller heller. Har rett og slett noe med appetittelighet å gjøre. Fy søren, nei.. spise LUNGER og nyrer og lever?? Aldri. Husker med gru at mamma serverte stekt lever da vi var små. Ingen av oss ungene ville ha det.

ETTER-REDIGERT;

Kom på en ting til som jeg absolutt ikke liker, men som "alle" i hele Norge liker; taco. Det er chillien i krydderet som har skylda. Da jeg var rundt 27, var jeg på besøk hos noen venner en kveld. Det ble servert taco... første gang jeg spiste det, det gikk ned og var helt ok. Så overnattet jeg (pga lang vei hjem) og den natten... noe av det verste jeg har vært med på. Det føltes som hjernen kjørte berg-og-dalbane, rommet snurret, jeg spydde og spydde og spydde... hele natta lå jeg og omfavnet toalettet. Neste morgen spydde jeg igjen i bilen på vei hjem.

Hele tiden kjente jeg smaken av det chilikrydderet på tacoen.... og siden da har jeg aldri orket det overhodet. Ingen taco på meg siden altså. Det ble med den første gangen. Taco forbinder hjernen min med spylukt...!

PS! Ingen av de andre som var tilstede og spiste taco den kvelden ble syke, så det var ikke maten som var noe galt med. Var nok bare det at jeg tilfeldigvis ble syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil heller ikke høres frekk eller fordømmende ut, men jeg må bare lure på dette med folkeskikk jeg og. Jeg er vokst opp med at om jeg fikk servert mat jeg ikke likte så skulle jeg forsyne meg med bittelitt ihvertfall.Rett og slett for at det har med kutyme, høflighet og folkeskikk å gjøre.

 

Dere som ikke liker "noe", hvordan løser dere julebord, vennelag, svigersmiddager, jobbmiddager osv osv. Løser det da uten å bli vurdert som en særing av andre tenker jeg. 

 

Mener ikke å være frekk, men jeg bare lurer kjempemasse.

De fleste jeg er rundt vet hva jeg spiser og ikke spiser, så det er ikke noe problem.

Første gang jeg skulle møte besteforeldrene til eksen min fikk vi servert kjøttkaker (klarer ikke konsistensen på det), da spiste jeg litt av dem og mer av potetene, for å være hyggelig. Men som regel så spiser jeg ikke med folk som ikke kjenner meg godt, og de jeg ikke kjenner så godt går vi som regel ut å spiser, eller blir enige om middag (: svigers vet veldig godt hva jeg spiser og ikke spiser, så når de inviterer til en middag de vet jeg ikke liker, så lager de alltid noe annet til meg som passer tilbehøret uten at verken jeg eller samboer trenger å spør en gang. Men som regel så lager de mat som alle liker.

Første julen jeg feiret med dem da jeg og samboer bare hadde vært sammen i 5 mnd'er fikk vi laks første juledag, og da spiste jeg det for å være hyggelig, siden de ikke var sikre på om jeg likte det eller ikke (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mat som virkelig ikke går ned:

Ansjos

Makrell (det er agn det :aww: Etter å ha kuttet opp opp x-antall biter og egnet med det, så klarer jeg det ikke. )

Torsketunge

Fiskelever

Geitost og muggoster

Surkål, rødkål, kokt kål

Rakfisk

Lutfisk

Gravlaks

Escargot (snegler altså, men det høres bedre ut på fransk. :P Har smakt det, og satte opp et tøft "det her var da ikke ekkelt" fjes, mens jeg prøvde å unngå at den kom i retur *flire*. Ekkeeelt!).

Rå løk

Sylteagurk

Rosiner

Har vel endel på lista over ting jeg ikke liker særlig godt, og dermed unngår selv men spiser dersom det blir servert. Haggis er forøvrig ganske godt servert med potetmos, kålrotstappe og en god whiskeysaus. Man må bare unngå å tenke på hva det er laget av. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg smaker alltid på maten som blir servert. Om det serveres noe jeg ikke liker, så tar jeg heller til meg mindre. Trenger jo ikke overfylle tallerken om man ikke liker, men heller ta en liten porsjon.

Samme her, bortsett fra lam/. Da spiser jeg heller bare tilbehør, og er rett ut ærlig at dessverre klarer jeg ikke å spise det selv om jeg skulle ønske.

Jeg kom på en helt forferdelig rett forresten! Farmor og farfar til ene niesa mi er fra Belgia, veeeldig fascinert over Norge og elsker alt norskt. Så var jeg, søsteren min og niesa mi på en liten ferietur nedi Belgia da. Den dagen vi kom var vi skrubbsultne og gledet oss vilt til middag. Vel, vi la oss sultne den kvelden :lol: Farmora hadde nemlig lagd lasagne. Greit nok. Elsker lasagne. Men i stedet for hvitost hadde hun brukt brunosten hun hadde kjøpt med seg sist hun var i Norge. :x Selvfølgelig forsynte vi oss, prøvde så godt vi kunne å spise. Men vi ble begge tidlig "mette" i tillegg til at bikkja hadde fått litt diskret kasta ned på gulvet :lol:

Det tror jeg faktisk er noe av det ekleste jeg har spist. :x:x:x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her, bortsett fra lam/. Da spiser jeg heller bare tilbehør, og er rett ut ærlig at dessverre klarer jeg ikke å spise det selv om jeg skulle ønske.

Jeg kom på en helt forferdelig rett forresten! Farmor og farfar til ene niesa mi er fra Belgia, veeeldig fascinert over Norge og elsker alt norskt. Så var jeg, søsteren min og niesa mi på en liten ferietur nedi Belgia da. Den dagen vi kom var vi skrubbsultne og gledet oss vilt til middag. Vel, vi la oss sultne den kvelden :lol: Farmora hadde nemlig lagd lasagne. Greit nok. Elsker lasagne. Men i stedet for hvitost hadde hun brukt brunosten hun hadde kjøpt med seg sist hun var i Norge. :x Selvfølgelig forsynte vi oss, prøvde så godt vi kunne å spise. Men vi ble begge tidlig "mette" i tillegg til at bikkja hadde fått litt diskret kasta ned på gulvet :lol:

Det tror jeg faktisk er noe av det ekleste jeg har spist. :x:x:x

Smeltet brunost er da godt. Mvh liker toast med brunost og ketchup.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smeltet brunost er da godt. Mvh liker toast med brunost og ketchup.

:lol: Så Heljar-brødskivene i barnetråden og at du hadde samme smak :lol:

Men altså nei. Kjøttsaus, pasta, hvit saus og BRUNOST?! Nop. Brunost hører til på Kornmokjeks, brød eller knekkebrød.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en person som spiser bokstavelig talt alt, og er heller ingenting denne personen ikke liker, enda jeg gravde mye på det spm.

Men har man (god) smak egentlig da, da? Tenker at da har man dårlige smaksløker nesten, jeg, eier ikke egen smak. :-p

Har man "bedre smak" av å ikke like en haug med ganske normal mat? Som folk som "ikke liker grønnsaker" eksempel. Har man så mye bedre smak automatisk av den grunn, enn en som kan sette pris på de smakene som finnes?

Jeg vil heller ikke høres frekk eller fordømmende ut, men jeg må bare lure på dette med folkeskikk jeg og. Jeg er vokst opp med at om jeg fikk servert mat jeg ikke likte så skulle jeg forsyne meg med bittelitt ihvertfall.Rett og slett for at det har med kutyme, høflighet og folkeskikk å gjøre.

Dere som ikke liker "noe", hvordan løser dere julebord, vennelag, svigersmiddager, jobbmiddager osv osv. Løser det da uten å bli vurdert som en særing av andre tenker jeg.

Mener ikke å være frekk, men jeg bare lurer kjempemasse.

Jeg trur enkelte tilfeller også grenser mot spiseforstyrrelser. Om man ser de programmene til Hellstrøm, så ser man jo at noen mennesker har et sykelig forhold til mat. Som en voksen mann som levde på nugatti og brødskiver (her har jo foreldrene sviktet totalt med å la han utvikle en slik matvane, men man så jo også hva et så dårlig kosthold gjorde med kroppen hans og), en som bare spiste kjøttdeig fordi han mente han ble syk av all annen mat, damen som omtrent bare spiste pølser etc, og flere familier som ikke har kunnet sitte ved samme middagsbord pga matvanene sine.

Vaner man får hjemmefra har nok en del å si. Om man blir presset til å spise masse mat man ikke liker, om man får lov til å omtale mat som "æsj" uten å ha smakt på det en gang og om man får lov til å utvikle så sære matvaner som å bare spise en ting hele tiden. Dessuten er vi såpass forskjellige skrudd sammen i topplokket, at mens noen av oss liker å ta sjansen på å smake på nye ingredienser og risikere å finne en ting man ikke liker, men også masse man liker, så tar ikke andre den sjansen. Dessuten trur jeg at det handler om hvilken del av verden vi bor i, fordi vi har mulighet til å ikke like såpass mye med den overfloden av mat vi har her. Det sier seg også at det tar noen ganger før vi liker nye smaker, så det er sikkert enkelte menensker som luker ut mat allerede første gangen de har smakt på noe, fordi den ikke var like god som alt annet de bruker å spise.

Nå har jeg luket ut en del mat pga helse og etikk, og det også setter sine utfordringer. Jobben min har aldri giddi og bestilt mat til meg til jul/nyttår. Så mens de andre har fått servert mat de dagene, så har jeg måtte ta med egen mat (men det har nå spart meg for et par matforgiftninger i det minste, nå får vi ikke mat de dagene lengre), siste gang vi hadde pizza på jobb, ble det ikke bestilt noe jeg kunne spise heller. Gå ut med enkelte venner ble umulig, da de MÅTTE på type steakhouse o.l. (for det finnes ingen andre restauranter liksom...) og jeg har hatt flere situasjoner der jeg har blitt omtrent avhørt om hvorfor jeg ikke spiser ditt eller datt. For å ikke snakke om alle de gangene folk har kommet med diverse varianter av hvor dum jeg er i hodet som ikke spiser kjøtt. :P

Nå har jeg lagt om til å bli veganer, og må nok regner med å ha med mat en del når man skal bort å spise. Noen legger seg i sela for å klare å lage noe (som soelved, som var vel utgangspunket til denne tråden), mens andre engasjerer seg ikke. Men et tips jeg har fått, er å spise godt før man skal bort og ikke vet hva man får, eller hvor mye mat man kan spise.

Men jeg spiser ikke for å være høflig dersom jeg får servert kjøtt eller fisk eksempel. For det første tåler kroppen min det veldig dårlig fra før av, i tillegg til at den nå garantet vil reagere kraftig på det. Og jeg foretrekker å takke nei, i stede for å være avhengig av medisiner (som jeg heller ikke tåler, jeg blir superdårlig av de etter en uke, men kan ta de en dag eller to). Og jeg foretrekker å holde meg friskest mulig og med minst mulig smerter og problemer, enn å takke ja til alt mulig mat. :P For noen er dette også kresenhet og særhet i kostholdet, særlig når man trekker inn etikk også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg borte så spiser jeg det jeg får, for det var på en måte det tvangsforingen hjemme handlet om, folkeskikk ;) Er det noe jeg absolutt ikke liker, så spiser jeg det rundt og beklager at jeg ikke liker f.eks asparges, men passer på å rose resten av maten. I store selskap så er ikke så mange jeg sårer ved å ikke spise enkelte deler av retten, annet enn kokken og h*n kjenner jeg ikke neppe personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at det er to helt forskjellige ting å "ikke tåle en del av mat" og det å "ikke like en del mat".

Hvis jeg får besøk av noen med matallergier så spør jeg mye for å finne ut hva den personen tåler og ikke tåler sånn at jeg kan servere noe hyggelig uten at noen blir alvorlig syk. Jeg har mange i familien og mange venner som sliter med matallergier som jeg velger å ta veldig hensyn til når de kommer på besøk. Da med at jeg lager noe alle rundt bordet kan spise.

Dette kan også gjelde hvis folk ikke spiser kjøtt,svin eller andre ting fordi de er kresne, vegetarianer, eller har en tro som gjør at det er noe de ikke kan spise.

Det er få ting som gjør meg så trist som når barn i barnehagen (og skolen) ikke får noe lignende som de andre barna fordi de vokse ikke gidder å ordne noe for den som har allergier.

Så kommer man på besøk til meg så er det alltid noen alle kan spise så lenge jeg får beskjed om det på forhånd (og det forventer jeg at folk gjør hvis de har litt "spesielle" matvaner)

Måtte bare :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...