Gå til innhold
Hundesonen.no

Idemyldring, "liten" hund som tåler vinter


Raksha
 Share

Recommended Posts

Jeg har begrenset kjennskap til rasen egentlig, så jeg har ikke noe særlig grunnlag å basere svarene mine på. Men ei i familien som har lagotto (og et drøss andre raser) sier det er mye pelsstell. Men hun stiller ut - mulig det er forskjell sånn. Hvis det stemmer at de er sånn du sier ville jeg tatt en kikk om jeg var rak. Ulempen med lagotto er nok begrenset utbredelse og informasjon rundt omkring.

Jeg har aldri lest med opp på rasen selv så jeg sier også kun det disse sier og har undersøkt selv. Ang pelsstell så stiller hun ene ut lagottoen sin noen ganger i året. Den skal jo bare ha passe lang pels, bades og lufttørke, ikke så mye styr.. Må jo klippes/barberes og sånn men det må jo alle pelsdyrene. Har ikke inntrykket av at hun børster så voldsomt mye eller noe sånt. Eneste ulempa med pelsen sånn hun ser det er barten - han kan ikke spise vom og hundemat for det blir sittende igjen og råtner :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Shetland sheepdog? tispene er jo ikke så store hvis du skal gå etter ideal malet som er 35,5 og hanner 37 +/- 2,5 cm.. Man får jo ofte sheltier som er litt på den større siden også..De er jo værbestan

Vastgøtaspets er jo søt da Og liten og hardfør

Enn ungarere da? Puli, Pumi og Mudi er jo alle i størrelsesgruppa di. Jeg vet helt ærlig ikke hvordan de er om vinteren, men når man tenker på at det blir 15-20 minus her om vinteren PLUSS at det er m

Kjenner en lagotto og WOW for en hund!! Like gammel som pumien min, vi møttes på kurs sammen. Min var helt vill og gærn, lagottoen var veldig rolig og grei, hadde en fantastisk kontakt med eier helt fra første kursdag og uansett hva vi skulle gjøre så skjønte han det kjempefort!! Digga den hunden jeg rett og slett. Eier stiller ikke ut da, men sier pelsstellet ikke er avskrekkende etter som jeg har skjønt, børsting med jevne mellomrom og klipping når det trengs (blir sikkert annerledes når man skal ha utstillingspels).

Jepp, det høres ut som lagottoene jeg kjenner. Rolig, avbalansert men jobber godt og er veldig førerorientert. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjent 4 border terrier opp igjennom, og alle de har hstt mye jaktinstinkt. Kun 1 kunne gå løs i skogen, de andre 3 tok for sg det de kom over av mus og fugler.

På lagotto skjønner jeg at det finnes variasjoner.

Jeg kjenner kun 3 stk, men 2 av de ville jeg ikke tatt i med ildtang en gang.... 1 av de er nå avlivet pga adferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raringer. Et av kriteriene er "ikke all verdens av pelsstell", og dere foreslår bichon-raser, lagotto, spanske vannhunder osv? Hvordan definererer vi "ikke all verdens av pelsstell", liksom? Og tåle vinterkulde? Vel, det kan hende de tåler kulde, men hunder med sånn type pels har det vel ikke spesielt ok uten klær når det er vått og kaldt ute?

Men siden vi tydeligvis ikke syns at pelsstell er viktig, hvorfor ikke mellompuddel? De skal være mellom 35 og 45 cm, men ligger som regel rundt 40 +- et par cm. Det er fullt mulig å få tak i mellompudler etter testa foreldre, stort sett i Sverige, men vi er et par stykker i Norge som også syns det er lurt :P Det viktigste man må passe på der, er HD. Det er mye HD på mellompuddel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper vi ender opp med løwchen uansett :lol: Men veldig mange fine forslag! Men pelstellet på endel skremmer meg. Løwchen er liten og kan holde den i utstillingsklipp i søleperioder og lang bak på vintern. Men den er liten, det er både pluss og minus. For jeg må inrømme at det frister å stille om vi får en liten trivelig sak, kanskje Ida syns utstilling er stas.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbelpost. Men det er ikke alltid at de (tispene) er under 50 cm som jeg skrev lenger under her. Tispene kan være mellom 42(?) og 52, og de aller fleste ligger opp under 50. Tispa mi er 50,5, og i ringen om dagen er hun liten i forhold til mange andre. I ett og samme kull kan du få mye forskjellig. Hvis du passer den jeg tror du passer så kan jeg si at søstra dens er 52 allerede, og derfor vil bli for stor. ;) Men ja, det er ulike linjer. Oppdretteren "min" har nok noen av de minste i Norge, og avler opp under idealhøyde på hhv. 46 og 54 cm. De har sterke kropper og haler, så jeg synes det er mye mer krevende å ha en portis i hus enn store, rolige raser sånn sett :P Halen veiver ned ting og de er generelt veldig klovnete = masse bevegelser også inne.Edit: Ift utgangspunktet ditt, rak. Löwchen - hvorfor ikke? Mange med portis har begge rasene. De er skikkelig tøffinger selv om de er små. Og ift det jeg er vant til (papillon) er de jo store! :P Naboens veier vel ca 7 kg.

Det var litt dumt skrevet av meg :-P jeg mente ikke at alle er under 50cm. Har selv møtt mange over 50, men at det finnes linjer som er større og mindre enn 50 cm ;-)

Du kjenner vell til den jeg passer :-) hun er vell 10 mnd eller noe rundt der nå. Kommer fra Alveseter.

Jeg er dødsforelska i portisen ;-) digger digger den! Men pelsen er uaktuelt for meg, og jeg vil ikke ha en portis uten portislooken... Dog vurderte jeg spansk vannhund for en del år siden. Jeg møtte tre stk, samt har vi hatt to stk i hundeklubben! Alle 5 hadde elendig gemytt :-/ usosiale og halvparten redd folk, miljøberørte og mye usikkerhet... Jeg krysset rasen av listen kjapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var litt dumt skrevet av meg :-P jeg mente ikke at alle er under 50cm. Har selv møtt mange over 50, men at det finnes linjer som er større og mindre enn 50 cm ;-)

Du kjenner vell til den jeg passer :-) hun er vell 10 mnd eller noe rundt der nå. Kommer fra Alveseter.

Jeg er dødsforelska i portisen ;-) digger digger den! Men pelsen er uaktuelt for meg, og jeg vil ikke ha en portis uten portislooken... Dog vurderte jeg spansk vannhund for en del år siden. Jeg møtte tre stk, samt har vi hatt to stk i hundeklubben! Alle 5 hadde elendig gemytt :-/ usosiale og halvparten redd folk, miljøberørte og mye usikkerhet... Jeg krysset rasen av listen kjapt.

Jepp. Hun er detter av en hann fra "min" oppdretter og jeg har god kontakt med oppdretter av hunden samt søsteren, Diva :) Er man nørd så er man nørd!

Pelsen ER virkelig noe å ta i betraktning ift portis - derfor jeg alltid sier noe om den. Å tro at det bare er enkelt å få den klippet ned er litt feil, da det og krever litt kompetanse (eller penger til frisør). Men de er ikke det samme uten pelsen, helt klart :D

Ang. de spanske - ja, det finnes mye dritt. Men man må kjøpe fra rette personer. Hun jeg kjenner har veldig trivelige hunder. Men lite avlsmateriale gjør det selvsagt vanskelig hvis det er overvekt av hunder med dritalt gemytt. Synd egentlig :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, vi skal ikke ha hund på noen år, så du har noen år på deg til å overbevise meg om at Shiba er tingen. :lol: Hadde jeg drømt om ny basenji, så hadde jeg nok reelt vurdet shiba til tross for erfaringene mine, basenjo oppi her på vinterstid er ikke spesielt brukbart.

Jeg trenger jo ikke hund som overnatter ute i 20 blå - men en hund som kan trives ute selv om det er 6-7 minus og blåser litt, som i dag. Litt altså. Hverken kasko eller hottie syns det er noe vær å være ute i mer enn akkurat ide de løper full spiker rundt. Når de er ferdig med nødvendighetene sine så vil de inn, helst i går.

Hoppe litt inn i tråden.

Hovedgrunnen til at vi fortsatt vurderer Shiba er fordi de jeg har passet har vært så innmari enkle , greie og gjennomført hyggelige hunder at vi var nesten litt i sjokk.

Jeg mener : A håndterte Kiyomi helt alene forbi en sint Riesen uten problemer. Yari var med absolutt overalt uten at vi noensinne opplevde stress, frykt eller skepsis. Alle som møtte de bikkjene vurderer nå Shiba :lol:

Jeg synes du beskrev en Shiba på første posten :P

Det eneste som gjør at vi nøler er krøllhalen , jaktlysten ( som jeg ikke opplevde som problematisk, men sambo er småallergisk mot bånd) og det relativt dårlige ryktet som får oss til å lure på om de to hundene var unikumer innen rasen. Og at de ikke tisser i hagen :aww:

Jeg har hatt mange raser i hus, men Shiba og Bedlington har vært de desidert enkleste.

Edit : så uhåndterlig opplevde vi Shibaen...

IMG_20130714_163458.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...