Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite vaner man lager i hundelivet!


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kaster matrester ned på gulvet Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss: Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do. Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt. Gjett hvem som storme

Haha morsom tråd!

Jeg hadde en hund som alltid lå under bordet når jeg spiste. Derfor når jeg mister mat på gulvet mens jeg spiser ved et bord plukker jeg det ikke opp!! Verken hjemme eller hos venner, tar meg selv på det flere ganger!

Du tuller litt med oss nå, ikke sant? Du mener ikke dette helt bokstavelig. :x:ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en skikkelig sær og rar uvane. Gjett hvem som kun går inn i buret om jeg står på høyre side av bilen. Står jeg på venstre, blir det nesten umulig å hoppe inn. Jepp, Asti, lille store rare Astimannen min. Jeg aner virkelig ikke hvordan han har fått deg for seg. Han kommer å gir meg matskåla ca kl 22 hver kveld. Reagerer jeg ikke, får jeg den i hodet, reagerer jeg ikke da heller buser han på meg. Jeg har sluttet å ikke reagere etter å fått den pent i fanget. For å matskål i hodet er vondt...

Nix stamper med foten ved verandadøra når hun må ut. Boffer hun ute så kommer hun ilende til døren rett etterpå *ler* "Ups jeg glemte meg, forte meg inn før jeg blir ropt på"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gira har funnet en utrolig plagsom måte å få oppmerksomhet på, eller få oss mer engasjert i leken. Hun tar ballen/leken sin og dytter den under sofan, slipper den bak/mellom sofan, graver den ned mellom putene i sofaen osv. Når hun har fått den slik at hun ikke får tak i den graver hun litt, slik at vi må hjelpe henne å få den frem. Hvis ikke graver hun helt til vi gjør det.

Forøvrig er hun sta og bestemt, tar ikke et nei for et nei. Hun forstår hva det betyr, og slutter med det hun gjør. Meen, hun blir "sur" og bjeffer tilbake. Hehe, men vi ler bare, tar det ikke så tungt :P

Og hun er motsatt av hva mange beskriver her i forhold til kjøleskap. Går vi i kjøleskapet for så å snakke til henne, springer hun og gjemmer seg. For i kjøleskapet er nemlig øredråpene som blir brukt ved ørebetennelse. Generelt sett er hun veldig kjapp med å gjemme seg om vi er på kjøkkenet, hvor øredryppingen vanligvis foregår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Micro å løpe på kjøkkenet/til kjøleskapet når jeg sa "Hva vil du ha? Må vise". Han tok dette kjapt, og hver gang han ville ha noe godt, satte han seg foran meg og stirret på meg. Til å begynne med trodde jeg han ville sitte på fanget, men når jeg bøyde meg mot ham så spratt han vekk :P Dersom jeg prøvde å overse han begynte han å sutre, og sånn kunne han holde på i det uendelige. Det eneste som funket var å spørre han hva han ville ha, og når han fikk noe godt var han fornøyd og kunne slappe av igjen. Etterhvert gjorde han det også med de andre i familien og venner som var på besøk :)

http://www.youtube.com/watch?v=tWpEpJHdlNU

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gira har funnet en utrolig plagsom måte å få oppmerksomhet på, eller få oss mer engasjert i leken. Hun tar ballen/leken sin og dytter den under sofan, slipper den bak/mellom sofan, graver den ned mellom putene i sofaen osv. Når hun har fått den slik at hun ikke får tak i den graver hun litt, slik at vi må hjelpe henne å få den frem. Hvis ikke graver hun helt til vi gjør det.

Forøvrig er hun sta og bestemt, tar ikke et nei for et nei. Hun forstår hva det betyr, og slutter med det hun gjør. Meen, hun blir "sur" og bjeffer tilbake. Hehe, men vi ler bare, tar det ikke så tungt :P

Og hun er motsatt av hva mange beskriver her i forhold til kjøleskap. Går vi i kjøleskapet for så å snakke til henne, springer hun og gjemmer seg. For i kjøleskapet er nemlig øredråpene som blir brukt ved ørebetennelse. Generelt sett er hun veldig kjapp med å gjemme seg om vi er på kjøkkenet, hvor øredryppingen vanligvis foregår.

Haha mine foreldres toller gjør det samme, hun dytter ballen sin under sofan eller under en kommode, også begynner hun å klynke/smiske om å få hjelp til å få den fram igjen :P Er helt rart å se på, for man ser tydelig at hun dytter den utenfor rekkevidde med vilje!:P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha mine foreldres toller gjør det samme, hun dytter ballen sin under sofan eller under en kommode, også begynner hun å klynke/smiske om å få hjelp til å få den fram igjen :P Er helt rart å se på, for man ser tydelig at hun dytter den utenfor rekkevidde med vilje! :P

Aska gjør det også! Men bare hjemme i stuen hos mamma og pappa, da dytter hun under sofaen der!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Micro å løpe på kjøkkenet/til kjøleskapet når jeg sa "Hva vil du ha? Må vise". Han tok dette kjapt, og hver gang han ville ha noe godt, satte han seg foran meg og stirret på meg. Til å begynne med trodde jeg han ville sitte på fanget, men når jeg bøyde meg mot ham så spratt han vekk :P Dersom jeg prøvde å overse han begynte han å sutre, og sånn kunne han holde på i det uendelige. Det eneste som funket var å spørre han hva han ville ha, og når han fikk noe godt var han fornøyd og kunne slappe av igjen. Etterhvert gjorde han det også med de andre i familien og venner som var på besøk :)

http://www.youtube.com/watch?v=tWpEpJHdlNU

:wub:

Så søte de er! Isac gjør nesten det samme, han sitter og ser på meg helt til jeg spør hva han vil. Det vil si, jeg må spørre konkret hva han vil. Og da svarer han enten med å gjøre ingenting hvis det er feil eller slikke seg på nesa, logre og reise seg hvis det er riktig. Spør først om han vil ha kos, så om han er sulten og til slutt om han må ut på tur. Det ene trumfer det neste, så hvis jeg spør om tur med en gang sier han jatakk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund hadde tidvis en del diva-nykker. Hun kunne klage høylytt hvis det lå en ball/leke på sengen hennes oppe i stuen og hun var der alene (hvis vi f.eks var nede). Vi måtte da forstå at hun ikke kunne legge seg der, så lenge det lå noe i sengen hennes. Det falt henne ikke inn at hun kunne ta vekk leken selv, hun ville at VI skulle gjøre det.... :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den rareste vanen var noe jeg la meg til - ikke for hundenes del, men for en katt.

Jeg husker nemlig spesielt en vane jeg la meg til da jeg hadde katt i noen år...:- ) For at katten ikke skulle følge etter meg inn i visse rom (soverommet og do f.eks), eller ut når jeg ville hun skulle være inne, fikk jeg for vane å åpne dører litt spesielt. Jeg åpnet dører bare såvidt på gløtt, sette foten raskt i sprekken og så skvise meg selv gjennom den smale åpningen i døra, mens beinet blokkerte for pus. Så når kroppen var igjennom, fjernet jeg beinet/foten og slamret døra lynraskt igjen så ikke pus skulle rekke og smette gjennom etter meg. Det må ha sett ganske pussig ut for folk.... :P

Aner ikke hvor lenge jeg holdt på med den vanen der, lenge etter at pusen måtte avlives pga sykdom. Men jeg grep meg selv i det stadig vekk, og kunne tenke "Hvorfor i alle dager bare ÅPNER jeg ikke den døra skikkelig og bare går gjennom som normale folk!?" Men den vanen satt i lenge gitt.... ! Det var en befrielse den dagen jeg innså at katten var død for lenge siden, og jeg endelig ble kvitt vanen og kunne bruke dører normalt, hehe :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det skjæres agurk, skal hundene ha hver sin skive. Det er yummi. Det samme med ost. Skal noen ha gulost her i huset, skal hundene ha hver sin skive. Og de skal slikke de lokkene på rømmebeger o.l. som taes av. Nå skal ikke Noomi ha melkeprodukter, og i stede for å nekte de å få slike ting sånn at de blir lei seg, så er det ikke lov å spise slikt her i huset. :icon_redface:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammelt hus og bad med badedør uten lås og bo alene.

Jentene mine dytter opp badedøren for man får aldri kneppet den helt igjen siste hakket. Blaze hun liker ha kontroll på hvor jeg er så hun bare MÅ åpne den og titte inn for å se at jeg faktisk er på do også går hun å legger seg igjen. Jeg bryr meg ikke, men det er gjester som ikke har syntes det er like kult at Blaze skal sjekke om de er på do eller ikke :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har vi selvsagt den litt pinlige påminnelsen fra hundene om at vi kanskje bruker litt for mye tid foran en skjerm...

Med min forrige hund så jeg mer tv enn jeg gjør i dag. Så hver gang jeg tok fjernkontrollen og skrudde av tv'en, så spratt hun opp og forventet tur.

Jeg ser ikke mye tv lenger, men sitter heller en del med laptopen. Så når jeg klapper sammen laptopen, da spretter Ozu opp og forventer tur...

:icon_redface:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eine kommet løpende hver gang han hører posen til hvitosten blir raslet med. Ikke når kjøleskapet blir åpnet eller andre ting taes ut, kun når hvitosten taes ut. Da kommer også katta løpende også får de hver sin bit hvitost :ahappy:

Ellers har Eine lært oss til å åpne badedøra for ham. Han mener det er hans rom og elsker å ligge der inne. Er døra lukket, står han utenfor og piper eller sukker til vi åpner den. Han kan også stille seg stor og brei midt i gangen sånn at det ikke går an å gå forbi ham og han flytter seg meeeget langsomt om vi prøver å komme forbi. Vil jo inn på badet, nemlig! Når han går ut derfra, dytter han opp døra sånn at den blir stående på vidt gap. Så badedøra står bestandig halvåpen eller på vidt gap hos oss. Vi bor i ei lita leilighet, så ser rett inn på badet fra stua. Skikkelig trivelig...

JA, og de gangene jeg går langs veien bortenfor oss, så går vi forbi der hvor Aymee bor og da skal Eine bestandig over veien og dit. Jeg godsnakker med ham og "trøster" ham for at han ikke får hilse på sin kjære Delta akkurat nå, noe som nok ikke akkurat gjør forventningene til stedet mindre.

EDIT: La til noe.

Endret av Poter
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Micro å løpe på kjøkkenet/til kjøleskapet når jeg sa "Hva vil du ha? Må vise". Han tok dette kjapt, og hver gang han ville ha noe godt, satte han seg foran meg og stirret på meg. Til å begynne med trodde jeg han ville sitte på fanget, men når jeg bøyde meg mot ham så spratt han vekk :P Dersom jeg prøvde å overse han begynte han å sutre, og sånn kunne han holde på i det uendelige. Det eneste som funket var å spørre han hva han ville ha, og når han fikk noe godt var han fornøyd og kunne slappe av igjen. Etterhvert gjorde han det også med de andre i familien og venner som var på besøk :)
:wub:
Åh, herre Gud. Micro og Lily altså :wub: Nå kjenner jeg at vi savner dere litt, du og Lily. :) Haha. Kom på en ting til. Når jeg skreller gulrot skreller jeg like gjerne rett på gulvet. Mini er nemlig egentlig en kanin. Gulrotskrell er det beste hun veit om. Hun blir helt tullete av det. Danser!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund må ha varmt vann i varmeflaska si, som blir lagt i senga hennes når vi legger oss. Også må hun selvfølgelig pakkes inn i dyna si når vi legger oss(jepp, har kjøpt en dyne og dynetrekk til ho i babybutikken). Hvis hun ikke får varmeflaske så står hun opp og furter... :icon_redface: Hun har funnet ut hvordan hun skal komme seg under dyna uten hjelp da, så det er vel ikke en vane som jeg må gjøre lenger.. :)

Det har vi seriøst vurdert her også. Felix (whippeten) er en frysepinn og skal ha det varmest mulig. Han har enda ikke greid å lære seg å få dyna/teppet over seg selv, så her vekkes vi av sutring når teppet har sklidd av...

Stenge seg selv inne på soverommet med kompostgrind, fordi man har laget regel om å ikke ha hund på soverommet, noe hunden ikke forstår (og ikke vil lære). Åpne dører, enkelt, men hoppe over kompostgrinder, ikke enkelt. Så frem med kompostgrinden når vi skal legge oss om kvelden!

Er det er whippet-fenomen? Felix nekter å lære han også og prøver enda å snike seg opp i senga til tider. Han har blitt bedre, men han vekker oss ofte..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, frk. fjong nekter å drikke av stillestående skål-vann. Er det et eneste støvfnugg i skåla, venter hun til vi går ut og da kan hun sutte på hageslangen, drikke fra bekken til naboen, eller en søledam. En eller annen gang begynte hun å hoppe opp og forsyne seg i springen, så hun har fått lov til å drikke av den ene. :innocent:

Kult på besøk når hun fnyser av vannskåla pappa tilbyr henne, og går og setter seg på badet og venter.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, frk. fjong nekter å drikke av stillestående skål-vann. Er det et eneste støvfnugg i skåla, venter hun til vi går ut og da kan hun sutte på hageslangen, drikke fra bekken til naboen, eller en søledam. En eller annen gang begynte hun å hoppe opp og forsyne seg i springen, så hun har fått lov til å drikke av den ene. :innocent:

Kult på besøk når hun fnyser av vannskåla pappa tilbyr henne, og går og setter seg på badet og venter.

Nirm drakk kun av vasken på badet. Han kunne ikke drikke av koppen overhode. Veldig praktisk da vi skulle måle vanninntaket hans, og måtte komme dagen etter og si til dyrlegen at det var umulig... Han hadde jo drukket når han ble ekstremt tørst, men det var jo ikke det vi var ute etter å finne ut. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søte de er! Isac gjør nesten det samme, han sitter og ser på meg helt til jeg spør hva han vil. Det vil si, jeg må spørre konkret hva han vil. Og da svarer han enten med å gjøre ingenting hvis det er feil eller slikke seg på nesa, logre og reise seg hvis det er riktig. Spør først om han vil ha kos, så om han er sulten og til slutt om han må ut på tur. Det ene trumfer det neste, så hvis jeg spør om tur med en gang sier han jatakk! :)

Haha, de er så rare, men så sjarmerende disse hundene :wub:

Åh, herre Gud. Micro og Lily altså :wub: Nå kjenner jeg at vi savner dere litt, du og Lily. :) Haha. Kom på en ting til. Når jeg skreller gulrot skreller jeg like gjerne rett på gulvet. Mini er nemlig egentlig en kanin. Gulrotskrell er det beste hun veit om. Hun blir helt tullete av det. Danser!

Hehe, Lily forstår ikke hva som foregår, men løper etter Micro bare for gøy :P Savner dere også gitt, og jeg tror Lily savner bestekompisen Leja også. Hun er hjemme hos mor og far for tiden, og der har hun ingen å leke med :P hehe

Åh, frk. fjong nekter å drikke av stillestående skål-vann. Er det et eneste støvfnugg i skåla, venter hun til vi går ut og da kan hun sutte på hageslangen, drikke fra bekken til naboen, eller en søledam. En eller annen gang begynte hun å hoppe opp og forsyne seg i springen, så hun har fått lov til å drikke av den ene. :innocent:

Kult på besøk når hun fnyser av vannskåla pappa tilbyr henne, og går og setter seg på badet og venter.

Hehe, kom på noe lignende med Micro :P Han drakk lite vann fra vannskålen, så vi var litt redde for at han fikk i seg for lite væske. Vi begynte derfor å tilby han vann fra glass. Han drakk mye mer da, så han fikk sitt eget glass som stod inne på bordet i stuen. Etter dette så nektet han å drikke fra vannskål, og han ville helst ha helt "ferskt" vann. Dersom noen av de andre hundene hadde drukket av glasset, så ville ikke han drikke av det :P Kan jo ikke drikke andre sitt "bunnsikkel"" må vite :P Det er litt forskjellsbehandling av hundene i hjemmet da. Nå har også Lily vannglass som hun drikker fra, men buhundene må bruke vannskål :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De store forventningene til at hunden får dessert etter middagen sin klarer jeg absolutt ikke å skuffe. Straks matskåla er tømt, viser hunden at den virkelig gleder seg til desserten sin på de skjønneste vis :wub: Jeg har ikke hjerte til å slutte med det, og hunden har derfor sikret seg de deiligste hunde-desserter for resten av sitt liv :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har vi selvsagt den litt pinlige påminnelsen fra hundene om at vi kanskje bruker litt for mye tid foran en skjerm...

Med min forrige hund så jeg mer tv enn jeg gjør i dag. Så hver gang jeg tok fjernkontrollen og skrudde av tv'en, så spratt hun opp og forventet tur.

Jeg ser ikke mye tv lenger, men sitter heller en del med laptopen. Så når jeg klapper sammen laptopen, da spretter Ozu opp og forventer tur...

:icon_redface:

:lol: Alt jeg har glemt... Kahlo var også slik, men hun tok saken i egne labber hun da hun var på sitt mest tenåringsdrittbikkjestadie og tok løpefart og støta i laptoplokket så det smalt igjen over fingra mine. :aww:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frysne hunder = dekken/genser/dress e.l. som ikke kan dette av :) Varga får også på seg dekken på soverommet om vinteren, når det er kaldt, ellers fryser hun på morgenen (om hun ikke ligger i sengen).

Ingen teite vaner her, tror jeg.. Sånt synes jeg er utrolig irriterende og det er vell derfor det ikke blir noen heller. Jeg kan godt skjemme bort, men faste vaner/uvaner, nei det gidder jeg ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tar av meg brillene og legger de på bordet, spretter begge hundene opp her og forventer mat eller tur. Jeg trenger ikke engang å skru av pc'en jeg.. Og siden jeg bare bruker briller når jeg leser (bok eller på pc'en), så legger jeg fra meg brillene en del ganger i løpet av en dag. Teite kjøtere :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...