Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite vaner man lager i hundelivet!


Recommended Posts

Skrevet

Haha morsom tråd!

Jeg hadde en hund som alltid lå under bordet når jeg spiste. Derfor når jeg mister mat på gulvet mens jeg spiser ved et bord plukker jeg det ikke opp!!! Verken hjemme eller hos venner, tar meg selv på det flere ganger!

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kaster matrester ned på gulvet Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss: Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do. Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt. Gjett hvem som storme

Skrevet

Kom på en skikkelig sær og rar uvane. Gjett hvem som kun går inn i buret om jeg står på høyre side av bilen. Står jeg på venstre, blir det nesten umulig å hoppe inn. Jepp, Asti, lille store rare Astimannen min. Jeg aner virkelig ikke hvordan han har fått deg for seg. Han kommer å gir meg matskåla ca kl 22 hver kveld. Reagerer jeg ikke, får jeg den i hodet, reagerer jeg ikke da heller buser han på meg. Jeg har sluttet å ikke reagere etter å fått den pent i fanget. For å matskål i hodet er vondt...

Nix stamper med foten ved verandadøra når hun må ut. Boffer hun ute så kommer hun ilende til døren rett etterpå *ler* "Ups jeg glemte meg, forte meg inn før jeg blir ropt på"

Skrevet

Gira har funnet en utrolig plagsom måte å få oppmerksomhet på, eller få oss mer engasjert i leken. Hun tar ballen/leken sin og dytter den under sofan, slipper den bak/mellom sofan, graver den ned mellom putene i sofaen osv. Når hun har fått den slik at hun ikke får tak i den graver hun litt, slik at vi må hjelpe henne å få den frem. Hvis ikke graver hun helt til vi gjør det.

Forøvrig er hun sta og bestemt, tar ikke et nei for et nei. Hun forstår hva det betyr, og slutter med det hun gjør. Meen, hun blir "sur" og bjeffer tilbake. Hehe, men vi ler bare, tar det ikke så tungt :P

Og hun er motsatt av hva mange beskriver her i forhold til kjøleskap. Går vi i kjøleskapet for så å snakke til henne, springer hun og gjemmer seg. For i kjøleskapet er nemlig øredråpene som blir brukt ved ørebetennelse. Generelt sett er hun veldig kjapp med å gjemme seg om vi er på kjøkkenet, hvor øredryppingen vanligvis foregår.

Skrevet

Jeg lærte Micro å løpe på kjøkkenet/til kjøleskapet når jeg sa "Hva vil du ha? Må vise". Han tok dette kjapt, og hver gang han ville ha noe godt, satte han seg foran meg og stirret på meg. Til å begynne med trodde jeg han ville sitte på fanget, men når jeg bøyde meg mot ham så spratt han vekk :P Dersom jeg prøvde å overse han begynte han å sutre, og sånn kunne han holde på i det uendelige. Det eneste som funket var å spørre han hva han ville ha, og når han fikk noe godt var han fornøyd og kunne slappe av igjen. Etterhvert gjorde han det også med de andre i familien og venner som var på besøk :)

http://www.youtube.com/watch?v=tWpEpJHdlNU

:wub:

Skrevet

Gira har funnet en utrolig plagsom måte å få oppmerksomhet på, eller få oss mer engasjert i leken. Hun tar ballen/leken sin og dytter den under sofan, slipper den bak/mellom sofan, graver den ned mellom putene i sofaen osv. Når hun har fått den slik at hun ikke får tak i den graver hun litt, slik at vi må hjelpe henne å få den frem. Hvis ikke graver hun helt til vi gjør det.

Forøvrig er hun sta og bestemt, tar ikke et nei for et nei. Hun forstår hva det betyr, og slutter med det hun gjør. Meen, hun blir "sur" og bjeffer tilbake. Hehe, men vi ler bare, tar det ikke så tungt :P

Og hun er motsatt av hva mange beskriver her i forhold til kjøleskap. Går vi i kjøleskapet for så å snakke til henne, springer hun og gjemmer seg. For i kjøleskapet er nemlig øredråpene som blir brukt ved ørebetennelse. Generelt sett er hun veldig kjapp med å gjemme seg om vi er på kjøkkenet, hvor øredryppingen vanligvis foregår.

Haha mine foreldres toller gjør det samme, hun dytter ballen sin under sofan eller under en kommode, også begynner hun å klynke/smiske om å få hjelp til å få den fram igjen :P Er helt rart å se på, for man ser tydelig at hun dytter den utenfor rekkevidde med vilje!:P

  • Like 2
Skrevet

Haha mine foreldres toller gjør det samme, hun dytter ballen sin under sofan eller under en kommode, også begynner hun å klynke/smiske om å få hjelp til å få den fram igjen :P Er helt rart å se på, for man ser tydelig at hun dytter den utenfor rekkevidde med vilje! :P

Aska gjør det også! Men bare hjemme i stuen hos mamma og pappa, da dytter hun under sofaen der!

  • Like 1
Skrevet

Jeg lærte Micro å løpe på kjøkkenet/til kjøleskapet når jeg sa "Hva vil du ha? Må vise". Han tok dette kjapt, og hver gang han ville ha noe godt, satte han seg foran meg og stirret på meg. Til å begynne med trodde jeg han ville sitte på fanget, men når jeg bøyde meg mot ham så spratt han vekk :P Dersom jeg prøvde å overse han begynte han å sutre, og sånn kunne han holde på i det uendelige. Det eneste som funket var å spørre han hva han ville ha, og når han fikk noe godt var han fornøyd og kunne slappe av igjen. Etterhvert gjorde han det også med de andre i familien og venner som var på besøk :)

http://www.youtube.com/watch?v=tWpEpJHdlNU

:wub:

Så søte de er! Isac gjør nesten det samme, han sitter og ser på meg helt til jeg spør hva han vil. Det vil si, jeg må spørre konkret hva han vil. Og da svarer han enten med å gjøre ingenting hvis det er feil eller slikke seg på nesa, logre og reise seg hvis det er riktig. Spør først om han vil ha kos, så om han er sulten og til slutt om han må ut på tur. Det ene trumfer det neste, så hvis jeg spør om tur med en gang sier han jatakk! :)

Skrevet

Min forrige hund hadde tidvis en del diva-nykker. Hun kunne klage høylytt hvis det lå en ball/leke på sengen hennes oppe i stuen og hun var der alene (hvis vi f.eks var nede). Vi måtte da forstå at hun ikke kunne legge seg der, så lenge det lå noe i sengen hennes. Det falt henne ikke inn at hun kunne ta vekk leken selv, hun ville at VI skulle gjøre det.... :lol:

  • Like 1
Skrevet

Den rareste vanen var noe jeg la meg til - ikke for hundenes del, men for en katt.

Jeg husker nemlig spesielt en vane jeg la meg til da jeg hadde katt i noen år...:- ) For at katten ikke skulle følge etter meg inn i visse rom (soverommet og do f.eks), eller ut når jeg ville hun skulle være inne, fikk jeg for vane å åpne dører litt spesielt. Jeg åpnet dører bare såvidt på gløtt, sette foten raskt i sprekken og så skvise meg selv gjennom den smale åpningen i døra, mens beinet blokkerte for pus. Så når kroppen var igjennom, fjernet jeg beinet/foten og slamret døra lynraskt igjen så ikke pus skulle rekke og smette gjennom etter meg. Det må ha sett ganske pussig ut for folk.... :P

Aner ikke hvor lenge jeg holdt på med den vanen der, lenge etter at pusen måtte avlives pga sykdom. Men jeg grep meg selv i det stadig vekk, og kunne tenke "Hvorfor i alle dager bare ÅPNER jeg ikke den døra skikkelig og bare går gjennom som normale folk!?" Men den vanen satt i lenge gitt.... ! Det var en befrielse den dagen jeg innså at katten var død for lenge siden, og jeg endelig ble kvitt vanen og kunne bruke dører normalt, hehe :D

  • Like 2
Skrevet

Tørr jeg spørre, hvorfor begynte dere med varmeflaske til en hund? :P

Korthåra pels og kald.. Hun vil gjerne sove i senga men får ikke lov av samboer :) Så da må hun få litt falsk kroppsvarme :P

Skrevet

Når det skjæres agurk, skal hundene ha hver sin skive. Det er yummi. Det samme med ost. Skal noen ha gulost her i huset, skal hundene ha hver sin skive. Og de skal slikke de lokkene på rømmebeger o.l. som taes av. Nå skal ikke Noomi ha melkeprodukter, og i stede for å nekte de å få slike ting sånn at de blir lei seg, så er det ikke lov å spise slikt her i huset. :icon_redface:

  • Like 3
Skrevet

Gammelt hus og bad med badedør uten lås og bo alene.

Jentene mine dytter opp badedøren for man får aldri kneppet den helt igjen siste hakket. Blaze hun liker ha kontroll på hvor jeg er så hun bare MÅ åpne den og titte inn for å se at jeg faktisk er på do også går hun å legger seg igjen. Jeg bryr meg ikke, men det er gjester som ikke har syntes det er like kult at Blaze skal sjekke om de er på do eller ikke :lol:

Skrevet

Også har vi selvsagt den litt pinlige påminnelsen fra hundene om at vi kanskje bruker litt for mye tid foran en skjerm...

Med min forrige hund så jeg mer tv enn jeg gjør i dag. Så hver gang jeg tok fjernkontrollen og skrudde av tv'en, så spratt hun opp og forventet tur.

Jeg ser ikke mye tv lenger, men sitter heller en del med laptopen. Så når jeg klapper sammen laptopen, da spretter Ozu opp og forventer tur...

:icon_redface:

  • Like 2
Skrevet (endret)

Eine kommet løpende hver gang han hører posen til hvitosten blir raslet med. Ikke når kjøleskapet blir åpnet eller andre ting taes ut, kun når hvitosten taes ut. Da kommer også katta løpende også får de hver sin bit hvitost :ahappy:

Ellers har Eine lært oss til å åpne badedøra for ham. Han mener det er hans rom og elsker å ligge der inne. Er døra lukket, står han utenfor og piper eller sukker til vi åpner den. Han kan også stille seg stor og brei midt i gangen sånn at det ikke går an å gå forbi ham og han flytter seg meeeget langsomt om vi prøver å komme forbi. Vil jo inn på badet, nemlig! Når han går ut derfra, dytter han opp døra sånn at den blir stående på vidt gap. Så badedøra står bestandig halvåpen eller på vidt gap hos oss. Vi bor i ei lita leilighet, så ser rett inn på badet fra stua. Skikkelig trivelig...

JA, og de gangene jeg går langs veien bortenfor oss, så går vi forbi der hvor Aymee bor og da skal Eine bestandig over veien og dit. Jeg godsnakker med ham og "trøster" ham for at han ikke får hilse på sin kjære Delta akkurat nå, noe som nok ikke akkurat gjør forventningene til stedet mindre.

EDIT: La til noe.

Endret av Poter
  • Like 1
Skrevet
Jeg lærte Micro å løpe på kjøkkenet/til kjøleskapet når jeg sa "Hva vil du ha? Må vise". Han tok dette kjapt, og hver gang han ville ha noe godt, satte han seg foran meg og stirret på meg. Til å begynne med trodde jeg han ville sitte på fanget, men når jeg bøyde meg mot ham så spratt han vekk :P Dersom jeg prøvde å overse han begynte han å sutre, og sånn kunne han holde på i det uendelige. Det eneste som funket var å spørre han hva han ville ha, og når han fikk noe godt var han fornøyd og kunne slappe av igjen. Etterhvert gjorde han det også med de andre i familien og venner som var på besøk :)
:wub:
Åh, herre Gud. Micro og Lily altså :wub: Nå kjenner jeg at vi savner dere litt, du og Lily. :) Haha. Kom på en ting til. Når jeg skreller gulrot skreller jeg like gjerne rett på gulvet. Mini er nemlig egentlig en kanin. Gulrotskrell er det beste hun veit om. Hun blir helt tullete av det. Danser!
Skrevet

Min hund må ha varmt vann i varmeflaska si, som blir lagt i senga hennes når vi legger oss. Også må hun selvfølgelig pakkes inn i dyna si når vi legger oss(jepp, har kjøpt en dyne og dynetrekk til ho i babybutikken). Hvis hun ikke får varmeflaske så står hun opp og furter... :icon_redface: Hun har funnet ut hvordan hun skal komme seg under dyna uten hjelp da, så det er vel ikke en vane som jeg må gjøre lenger.. :)

Det har vi seriøst vurdert her også. Felix (whippeten) er en frysepinn og skal ha det varmest mulig. Han har enda ikke greid å lære seg å få dyna/teppet over seg selv, så her vekkes vi av sutring når teppet har sklidd av...

Stenge seg selv inne på soverommet med kompostgrind, fordi man har laget regel om å ikke ha hund på soverommet, noe hunden ikke forstår (og ikke vil lære). Åpne dører, enkelt, men hoppe over kompostgrinder, ikke enkelt. Så frem med kompostgrinden når vi skal legge oss om kvelden!

Er det er whippet-fenomen? Felix nekter å lære han også og prøver enda å snike seg opp i senga til tider. Han har blitt bedre, men han vekker oss ofte..

  • Like 1
Skrevet

Er det er whippet-fenomen? Felix nekter å lære han også og prøver enda å snike seg opp i senga til tider. Han har blitt bedre, men han vekker oss ofte..

Det er whippeten som er "problemet" her ja :D

  • Like 2
Skrevet

Åh, frk. fjong nekter å drikke av stillestående skål-vann. Er det et eneste støvfnugg i skåla, venter hun til vi går ut og da kan hun sutte på hageslangen, drikke fra bekken til naboen, eller en søledam. En eller annen gang begynte hun å hoppe opp og forsyne seg i springen, så hun har fått lov til å drikke av den ene. :innocent:

Kult på besøk når hun fnyser av vannskåla pappa tilbyr henne, og går og setter seg på badet og venter.

  • Like 6
Skrevet

Åh, frk. fjong nekter å drikke av stillestående skål-vann. Er det et eneste støvfnugg i skåla, venter hun til vi går ut og da kan hun sutte på hageslangen, drikke fra bekken til naboen, eller en søledam. En eller annen gang begynte hun å hoppe opp og forsyne seg i springen, så hun har fått lov til å drikke av den ene. :innocent:

Kult på besøk når hun fnyser av vannskåla pappa tilbyr henne, og går og setter seg på badet og venter.

Nirm drakk kun av vasken på badet. Han kunne ikke drikke av koppen overhode. Veldig praktisk da vi skulle måle vanninntaket hans, og måtte komme dagen etter og si til dyrlegen at det var umulig... Han hadde jo drukket når han ble ekstremt tørst, men det var jo ikke det vi var ute etter å finne ut. :P

Skrevet

Så søte de er! Isac gjør nesten det samme, han sitter og ser på meg helt til jeg spør hva han vil. Det vil si, jeg må spørre konkret hva han vil. Og da svarer han enten med å gjøre ingenting hvis det er feil eller slikke seg på nesa, logre og reise seg hvis det er riktig. Spør først om han vil ha kos, så om han er sulten og til slutt om han må ut på tur. Det ene trumfer det neste, så hvis jeg spør om tur med en gang sier han jatakk! :)

Haha, de er så rare, men så sjarmerende disse hundene :wub:

Åh, herre Gud. Micro og Lily altså :wub: Nå kjenner jeg at vi savner dere litt, du og Lily. :) Haha. Kom på en ting til. Når jeg skreller gulrot skreller jeg like gjerne rett på gulvet. Mini er nemlig egentlig en kanin. Gulrotskrell er det beste hun veit om. Hun blir helt tullete av det. Danser!

Hehe, Lily forstår ikke hva som foregår, men løper etter Micro bare for gøy :P Savner dere også gitt, og jeg tror Lily savner bestekompisen Leja også. Hun er hjemme hos mor og far for tiden, og der har hun ingen å leke med :P hehe

Åh, frk. fjong nekter å drikke av stillestående skål-vann. Er det et eneste støvfnugg i skåla, venter hun til vi går ut og da kan hun sutte på hageslangen, drikke fra bekken til naboen, eller en søledam. En eller annen gang begynte hun å hoppe opp og forsyne seg i springen, så hun har fått lov til å drikke av den ene. :innocent:

Kult på besøk når hun fnyser av vannskåla pappa tilbyr henne, og går og setter seg på badet og venter.

Hehe, kom på noe lignende med Micro :P Han drakk lite vann fra vannskålen, så vi var litt redde for at han fikk i seg for lite væske. Vi begynte derfor å tilby han vann fra glass. Han drakk mye mer da, så han fikk sitt eget glass som stod inne på bordet i stuen. Etter dette så nektet han å drikke fra vannskål, og han ville helst ha helt "ferskt" vann. Dersom noen av de andre hundene hadde drukket av glasset, så ville ikke han drikke av det :P Kan jo ikke drikke andre sitt "bunnsikkel"" må vite :P Det er litt forskjellsbehandling av hundene i hjemmet da. Nå har også Lily vannglass som hun drikker fra, men buhundene må bruke vannskål :P

Skrevet

De store forventningene til at hunden får dessert etter middagen sin klarer jeg absolutt ikke å skuffe. Straks matskåla er tømt, viser hunden at den virkelig gleder seg til desserten sin på de skjønneste vis :wub: Jeg har ikke hjerte til å slutte med det, og hunden har derfor sikret seg de deiligste hunde-desserter for resten av sitt liv :icon_redface:

Skrevet

Også har vi selvsagt den litt pinlige påminnelsen fra hundene om at vi kanskje bruker litt for mye tid foran en skjerm...

Med min forrige hund så jeg mer tv enn jeg gjør i dag. Så hver gang jeg tok fjernkontrollen og skrudde av tv'en, så spratt hun opp og forventet tur.

Jeg ser ikke mye tv lenger, men sitter heller en del med laptopen. Så når jeg klapper sammen laptopen, da spretter Ozu opp og forventer tur...

:icon_redface:

:lol: Alt jeg har glemt... Kahlo var også slik, men hun tok saken i egne labber hun da hun var på sitt mest tenåringsdrittbikkjestadie og tok løpefart og støta i laptoplokket så det smalt igjen over fingra mine. :aww:

  • Like 4
Skrevet

Frysne hunder = dekken/genser/dress e.l. som ikke kan dette av :) Varga får også på seg dekken på soverommet om vinteren, når det er kaldt, ellers fryser hun på morgenen (om hun ikke ligger i sengen).

Ingen teite vaner her, tror jeg.. Sånt synes jeg er utrolig irriterende og det er vell derfor det ikke blir noen heller. Jeg kan godt skjemme bort, men faste vaner/uvaner, nei det gidder jeg ikke.

  • Like 1
Skrevet

Når jeg tar av meg brillene og legger de på bordet, spretter begge hundene opp her og forventer mat eller tur. Jeg trenger ikke engang å skru av pc'en jeg.. Og siden jeg bare bruker briller når jeg leser (bok eller på pc'en), så legger jeg fra meg brillene en del ganger i løpet av en dag. Teite kjøtere :aww:

Skrevet

Når jeg tar av meg brillene og legger de på bordet, spretter begge hundene opp her og forventer mat eller tur. Jeg trenger ikke engang å skru av pc'en jeg.. Og siden jeg bare bruker briller når jeg leser (bok eller på pc'en), så legger jeg fra meg brillene en del ganger i løpet av en dag. Teite kjøtere :aww:

Ja lykken blir like stor hver gang jeg legger fra meg bok eller mus! At jeg kanskje skal på do, er helt uinteressant. Problemet er jo på ett eller annet tidspunkt MÅ jeg jo ut med dem, så blir vel ikke en teit uvane. Dette er jo noe de har lært fra de var bittesmå. Sånn type pre-gå-ut-atferd fra meg er at jeg legger fra meg musa på bordet f.eks, eller brillene på bordet, vips har jeg to teite kjøtere i fjeset som brått ble bergensere på speed. Dette vil jeg tro at de aller fleste hundehjem, bortsett fra @Malamuten da :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...