Hilser du på folk du møter på tur?

[Bård]

Det er veldig typisk norsk å ikke gjøre det, iallefall! Jeg prøver å være "flink" til å si hei til de jeg møter på - iallefall når jeg er utenfor allfarvei. Som regel er det jeg som hilser først, og da får man ofte et litt stresset "hei" tilbake, da vedkommende ikke hadde tanker om å hilse på meg. Og så er det forskjellige grader av allfarvei; er det en relativt trafikkert sti eller skogsvei så hilser ikke folk like hyppig, men dersom man møter noen på en øde fjelltopp så er man plutselig tilbake på hilsern. Kanskje det er litt sånn "hei, vi er begge friluftmennesker og derfor skal vi hilse" - litt sånn det er med motorsykkelister og trailersjåffører.

Dette med hilsing på kjente og ukjente er egentlig ganske rart, og litt situasjonspreget. Er man for eksempel på butikken, og møter noen kjente så hilser man første gangen. Men dersom man møter på samme person flere ganger i samme handlerunde blir det litt merkelig (men kanskje dette bare gjelder meg?)

Og så har vi de vi er på hils med i syden (eller på ferie da). Kanskje en bekjent av en bekjent av en bekjent, eller naboen syv hus nedenfor, eller en som gikk på samme barneskole som deg og da gjerne i ett par steg over eller under din klasse. Folk som man aldri hadde hilst på dersom man hadde sett de på butikken, kan man plutslig hilse på og til og med slå av en prat med dersom man møter de på ferie (kanskje helst utenfor norges grenser.)

Tilbake til tittelen; dama er IKKE en utpreget hilser på tur, og blir nesten litt flau over at jeg skal si hei til alle vi møter på. Jeg hilser ikke alltid; hvis jeg går tur med to hunder alene er det som oftest nok å tenke på når vi skal passere noen på en smal skogssti.

Hva gjør du når du møter på folk på tur, og hva er ditt inntrykk av hilseetiketten blant det norske folk?

[Hermes]

På tur i fjellet har jeg hatt lange samtaler om de merkeligste tema med folk jeg aldri før har sett og aldri har sett siden.... hele livshistorier blir gjerne lagt ut i det vide og det breie. Til naboene her og i skauen like ved blir det med et høflig nikk eller et "hei". Aner ikke hvorfor det er slik.

[puddellover]

Jeg sier alltid hei, og får ofte en hyggelig/morsom kommentar eller et hei Det blir liksom litt rart å ignorere de du går forbi totalt, og da er et hei alltid hyggelig uansett om jeg går tur med eller uten hund!

[Guest Belgerpia]

Jeg sier hei - av og til utveksles meninger om vær og vind og skogen i seg selv..

[Aslan]

Jeg gjør det ikke hver gang alltid, men jeg gjør det ofte, og er oppvokst med at det gjør man

[Eska]

Ute på landet hvor vi treffer lite folk - hei. I skauen - hei/snakk. På tur langs veien i Bergen treffer vi ofte mange folk så da blir det ikke noe av.

[Annik]

Etter en del år i butikk, så hilser jeg stadigvekk på fremmede overalt. Det holder lenge at de gir meg et kort blikk, så får de automatisk et smil og et kanskje i overkant hyggelig "Hei!"

[Stine]

Sier hei til alle vi møter Noen slår vi av en prat med og.

[Annegru]

Sier ikke hei til folk når vi er på tur i nabolaget, bortsett fra om vi treffer noen vi ofte treffer, gjerne folk som lufter hundene sine på de samme rutene som oss. Men i skogen og på fjellet hilser vi så og si alltid på folk vi møter, og slår gjerne av en prat om det passer seg sånn. Det er en del utenlandske skiturister ved hytta vår, de skal helt sikkert som regel bare stå på ski i alpinanlegget, men i blant forviller de seg uti langtennsløypene forbi hytta vår, og det er tydelig at de har lest i turistguiden sin at nordmenn hilser på tur, for de hilser av hjertens lyst med et gebrokkent "hei" og store smil. Synes det er hyggelig, jeg. Her i romjulen møtte vi på en danske som hadde tryna og lå og kavet i snøen, da vi passerte, lyste han opp og sa hei. Spurte om han ville ha hjelp til å komme seg opp, men han ville klare seg selv

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Troika-09]

Hilser som regel eller gir et smil og et nikk i skogen/marka/fjellet, får som regel det samme tilbake. Men om hundene krever oppmerksomhet (de kan bli litt ivrige på mennesker) da er det ikke alltid jeg får hilst

[*Marianne*]

Sier hei, men stort sett ikke noe mer hvis ikke det er noe som faller seg som passende å snakke om;) På tur på fjellet er det oftere at det blir en samtale ut av det...

[Bikipile]

Sier alltid hei (alternativt: hilser når vi er på sjøen)

[Tabris]

Sjelden jeg hilser. Men så går jeg ikke så mye i høye fjell heller. Treffer jeg noen i skogen så blir det kanskje et lite anerkjennende nikk eller smil, men ikke så mye mer enn det.

[Siri]

Det kommer nok litt an på hvor vi går tur, men som regel har jeg i det minste alltid et smil og nikk på lur, gjerne et hei og av og til blir det samtaler ut av det .

[LinL]

Jeg sier hei til stort sett alle jeg møter på, i nabolaget, på vegen, fjellet eller skogen I tillegg er jeg håpløs, jeg smiler til alle biler som passerer meg når jeg er ute å går. Vet ikke helt hvorfor, og jeg ser aldri de som sitter inne i bilen men de ser jo meg godt så da får de et langt smil Men så jeg er "litt" miljøskadet da, gjennom familie (vokst opp i en typisk "helse og sosial familie" hvor nesten alle er utdannet/jobber innenfor HS) og utdanning. Veldig opptatt av at andre skal føle at de blir sett, så har jobbet mye med meg selv ang det å si hei til fremmede. Nå er det blitt en så naturlig del av meg at jeg ikke synes det er litt flaut engang Men jeg blir alltid overrasket når fremmede rekker å si hei til meg først, da blir jeg litt sånn "eh, står det noen andre bak meg nå, eller var det meg? :p", før jeg kaster utav meg et Hei tilbake

[Djervekvinnen]

Jeg sier Hei til alle jeg møter. Eller et nikk med et smil.

Eneste er når jeg er i byen med masse folk rundt meg, da sier jeg ingenting og blir mer i min egen verden.

[Ane]

Sier hei til folk vi møter på tur på skogen/fjellet Også eventuelt en kommentar om det er sau rundt neste sving ol. om de har hund.

Når vi kjører med bikkjene på grusveier hjemme så sier jeg ifra til andre om det kommer hester bak ol. til de med hund

I syden/andre steder borte ville jeg sagt hei til de fleste jeg kjenner/har vært med via via. Hjemme sier jeg bare hei til de jeg kjenner godt eller de som sier hei til meg

Sent from my iPhone using Tapatalk

[SiriEveline]

Her er det mye hei i nabolaget, skikkelig koselig. Særlig utpreget blant hundeeiere (og vi er en god del).

På tur kan man fint slå følge et lite stykke om man skal samme vei, kjempekoselig!

Vil jeg gå tur alene for meg selv går jeg bare inn på småstier så er den saken løst.

Men jeg har også forundret meg over hvordan skille det er på å gå i nabolaget, byen, kontra marka.

Dog forstår jeg det også, tenk om man skulle hilse på ALLE idet man går nedover Karl Johan, eller inne på matbutikken mellom 16-17 (plutselig tok det en time istedenfor liksom).

[Synnikken]

Jeg hilser på ca 75% av folk vi møter på tur. de resterende 25% er folk som tydelig viser med kroppsspråk at de ikke er interessert. De fleste flirer litt der jeg kommer tuslende med fire mopser som leker trekkhunder og likevel har jeg alle bånd i en hånd og enser ikke gærningene mine engang. Verre de gangene Boris plutselig finner ut at akkurat DEN av sånn 3000 biler som kjører forbi her hver dag skal spises.. Da blir det kaos! Og forhåpentligvis en god latter for de passerende.

[Lica]

Jeg hilser sjelden på folk når jeg er ute. Møter jeg blikket deres når jeg går, blir det som oftest et lite smil eller et hei, men jeg søker ikke blikkontakt for å hilse

Ellers slår jeg som regel alltid av en prat med fremmede om de kommer bort først, det er jo bare hyggelig Senest forrige uke ble jeg til og med invitert med ut på date Tanken var fin den, men han kunne vært bestefaren min!

[Bananen]

Det kommer nok litt an på hvor vi går tur, men som regel har jeg i det minste alltid et smil og nikk på lur, gjerne et hei og av og til blir det samtaler ut av det .

Samme her.

[Khela]

I hjembygda gjør jeg alltid det - selvfølgelig fordi jeg kjenner alle jeg møter. Nå som jeg har flytta så vet jeg ikke om det vil komme naturlig, men jeg tenker å i allefall forsøke

[Guest Gråtass]

Sier alltid hei, slår av en prat om det faller seg naturlig.

[ToneS]

Hilser nesten alltid når vi er ute på tur i skog og mark. Hvis vi går gjennom byen f.eks. er det sjeldent jeg hilser, hvis man gjør det blir det veldig mye "hei" i løpet av en liten gåtur

[SandyEyeCandy]

Jeg hilser! Kommer fra et lite sted og er oppvokst med å hilse på alle jeg møter (spesielt voksne, barn skulle være høflige!) også på fortauet. I tillegg har jeg to veldig sosiale hunder som folk gjerne vil snakke litt med og om når vi treffer på folk litt sånn utenom i nabolaget.

Jeg elsker hvordan en kan treffe på helt tilfeldige mennesker og noen minutter seinere kjenne til en hel del av dem, og kanskje forstå litt mer av verden. (Jeg er ganske lysende på å komme forbi pjatt og til kjernen av ting ganske fort, om jeg får si det sjøl).