Gå til innhold
Hundesonen.no

Ymselyms! Vorsteh- oppdatering s.12


Kaja
 Share

Recommended Posts

Ymsegutt haltet stygt da han sto opp idag, og tanker som AD osv farer igjennom hodet mitt. Jeg klemmer og drar og klyper og han bare logrer. Så ser på potene og han har et kutt gjemt i pelsen. Puuh! Gikk over potene med en gang han kom hjem i går, men dette var ikke lett å se, jeg kjente det før jeg så det. Han har generelt bra poter, men det ser ut som han har kuttet seg på en stein.
Idag blir det på apoteket å kjøpe salve og på dyrebutikken og hamstre potesokker.

Dagens skremsel :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • Svar 290
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I går kveld hentet jeg han Skal være her til mandag ettermiddag så da har vi noen dager å bli kjent. Om jeg nå skulle like det jeg ble kjent med så skriver vi kontrakt i morgen. Hittil virker det vel

Huhei så lite oppdateringer!  Kua bor fortiden hos min bror.  Jeg og Ymse koser oss på fjellet!   

Posted Images

Fininger! Kult å høre at ungsauen begynner å skjønne hva som gjelder. :)

Jeg trodde jeg hadde oppdatert denne tråden på jaktfronten, men jeg hadde vist ikke det :o Ikke bare fungerer ungsauen, han er gruelig flink faktisk :D

Det er skutt 2 storfugl (en tiur, en røy), to ryper og en rugde for flinkingen. Han søker veldig bra, stødig i stand, rolig i oppflukt og apporterer som en gud. Man kan faktisk ikke forvente mer! Jeg gleder meg til jaktprøver for å si det sånn. Det er ikke så mye fugl her, og det er ikke alltid man treffer heller men :P Storfuglen er en skikkelig luring, og kan løpe langt på bakken. Han beholder roen og går rolig etter, stopper, venter på oss før han foter videre.

Litt smågrums er det jo innimellom, men jeg hadde forventet mye mer "startproblemer". Han er et naturtalent :wub:

10699306_10152487762948940_1625078665_n.

1016847_10154728883065311_65145510700596

1969138_10154641043785311_87844477196175

10593038_10154705083015311_2668504345568

10711028_10154628813730311_5548840831715

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlig :D

Er det mye trening som må til for å få den adferden eller kommer den naturlig, også er det heller ting som sitt (RIOS) og apport som må trenes inn? :)

Jeg skal ikke påberope meg noe stor erfaring med dette, men stand og søk kommer gjerne naturlig. Rios må læres inn og er vist ikke alltid så lett som på Ymse (har jeg hørt :lol:) Apport må også læres inn, men jeg tror det er veldig individuell "villighet". Ymse apporterer alt og er veldig lystapportør, mens andre nekter å ta i fugl. Noen hunder er redde for å apportere halvdau fugl, det er ikke ymse *kremt*. Rios er vel noe av det vanskeligste å lære dem. Også må man gjerne lære det igjen når de våkner skikkelig. Ymse har gått fra å smelle stumpen i bakken av seg selv til å nå måtte "brøles" til. Jobber oss sakte med sikkert tilbake til smellsitten, men det er ikke lett med supergira hund nei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noob her, hva er Rios? :P

Han er virkelig pen han der Ymse. :D Er noe med disse jaktbikkjene altså, elsker det kraftige gode hodet på dem!

Rios står for Ro i oppflukt (når fuglen flyr) :) Da skal hunden sette seg ned for å ikke være i veien for skudd.

Takk! Og helt enig :wub: Han har et veldig flott hode, gleder meg til å stille han ut snart!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie Rios er som regel det vanskeligste å lære hunden. Jeg sammenligner det ofte med å ha hunder som liker å jage katter, se en katt, si ja og la den løpe 5-10 meter katten og deretter rop sitt. Det sier noe om hvor vanskelig det kan være.

Noen hunder er lettere lære dette enn andre, det henger som regel sammen med hvordan hunden oppfatter oppflukten. Noen hunder opplever det at fuglene flyr som straff og blir dermed mer forsiktig neste gang, mens andre igjen blir mer trigget av jakten. Flest hunder er i siste kategori. Noen hunder er lettere å dressere en andre også.

Søk og stand er instinkter som ligger i hunden. Til en viss grad kan fører fremme disse, men det må ligge latent i hunden også. Søk er også en trening, de skal kunne søke i motvind, medvind og sidevind. De må lære hvor nærme fuglene de kan gå, vite om fuglen er der eller nettopp flydd, følge opp fugler som løper på bakken etc. Det krever erfaring og trening.

Synes Ymse høres veldig bra ut og virker som dere er i veldig godt spor. Blir moro å følge dere fremover. Virker jo som dette går veien. Hvor gammel er han nå? Er han i UK gjennom vinteren eller bikker han over i AK nå? Lio blir 2 i januar, så da er vi i AK også

Han har et stykke igjen på å være rolig, etter å ha løpt en del etter nå i høst (jo mer de får løpt etter, jo verre å endre denne adferden).

Har du stilt han på noen utstilling enda? Skal du? Skal han stilles på Lillehammer 23 nov? Jeg har meldt på Amigo, om han ikke får siste certet på D4A.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

Har du stilt han på noen utstilling enda? Skal du? Skal han stilles på Lillehammer 23 nov? Jeg har meldt på Amigo, om han ikke får siste certet på D4A.

Har ikke fått stilt noe enda, jeg er egentlig ganske lei utstilling, hehe. Men har tenkt å stille han i Lillehammer ja :D Håper dere kommer dit! Ymse er UK helt fram til juni :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke fått stilt noe enda, jeg er egentlig ganske lei utstilling, hehe. Men har tenkt å stille han i Lillehammer ja :D Håper dere kommer dit! Ymse er UK helt fram til juni :)

Da ses vi kanskje der :)

Så deilig at han er i UK hele vintern, det høres ut som det kan bli premie på dere :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg må bare ta steget å tørre å melde på prøve :P

Ikke noe å være redd for

Rypejentene skal ha trening og uformelt klubbmesterskap 1-2 november på Hamar. Da får du trening rettet mot jaktprøve og det er overhode ikke skummelt :P Så har du muligheten er det en kjempe bra helg, billig er det også (325kr for to dagers trening).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe å være redd for

Rypejentene skal ha trening og uformelt klubbmesterskap 1-2 november på Hamar. Da får du trening rettet mot jaktprøve og det er overhode ikke skummelt :P Så har du muligheten er det en kjempe bra helg, billig er det også (325kr for to dagers trening).

Ja jeg så mailen og vurderer det, må bare se at det passer inn med alt annet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Livet tar rare vendinger innimellom og mye har skjedd i hundenes liv siden sist. Kanskje mest i mitt, og mangelen på oppdateringer henger sammen med enorm tidsmangel :P

Vi har flyttet på fjellet og stortrives! Ymse er med på jobb hver dag og syns det er supertrivelig med alle menneskene. Kua slipper å møte de :lol: Sånn bortsett fra det har vi ikke gjort noe spennende på hundefronten, men nå har vi hvertfall stort hus og hundegård :)

Ymse koser seg på Vardåsen

22490_10155532048355311_6036576790276511

Noen nyter sola ^^

11128655_10155443759045311_1152384733803

Favorittplassen i nye huset

11062420_10155424450315311_5823127624554

Mye turer i fjellet, vi bor veldig fint til for å si det mildt.

10636279_10155386724730311_8385632964820

1604898_10155386724595311_76719437977551

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...