Gå til innhold
Hundesonen.no

Utvikling av rasene


Zitka
 Share

Recommended Posts

Dette er vel noe som har blitt diskutert en del tidligere, særlig å sammenligne ekstrem varianter osv. Det er ikke ofte jeg klarer lengre å bli sjokkert, men jeg må innrømme; i kveld var kvelden ;)

Hunderaser utvikler seg både mot den ene og den andre retningen, spesielt når det gjelder ekstriørbiten.. Noen imot det bedre, mens andre imot det uforståelige.

Det jeg personlig synes er faktisk det mest skremmende er at folk som ønsker denne utviklingen imot det "uforståelige" (hvis jeg kan kalle det det), er at de beskytter seg selv ved å mene at rasestandarden er på deres side.. "Endelig kommer den gode gamle typen tilbake" osv.

En av rasene jeg personlig har fulgt med en del er rottweileren og dens utvikling. Og jeg skal innrømme at jeg liker ikke utviklingen..

La meg komme med et eksempel:

I følge rasestandarden skal en rottweiler se slik ut:

Og helhetsinntrykket beskrives som dette:

Middelsstor til stor, tettbygd, verken tung eller lett, ikke høybent eller luftig. Dens velbalanserte, tette og kraftige

skikkelse vitner om stor kraft, smidighet og utholdenhet.

Den såkalte gode gamle typen på rottweiler så slik ut:

403634_269871579732811_106566389_n.jpg

404644_269880189731950_2072089934_n.jpg

Dette bildet er fra 1940.

På de siste 40 årene, så har rasen utviklet seg slik - enkelt sagt:

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=eaD37Wd9nRg

Dette er vinnerne de siste 40 årene fra en hovedutstillingen for ADRK (raseklubben for rottweiler i Tyskland).

Man kan jo si at rasen har definitivt blitt grovere og noe mer lik den rottweileren vi kjenner i dag - uten at det nødvendigvis er noe feil..

Men nok om historie osv. Det som virkelig skremmer meg for tiden er folk som publiserer slike bilder:

1601501_662687607107728_449391022_n.jpg

Og disse, spesielt den til høyre, blir priset opp i skyene og uttalelser som "endelig den grove typen" osv kommer. I tillegg blir det sagt at så lenge rottisen har denne størrelsen, er det enkelt å få solgt valpene fordi det er det som er problemet på mange av kullene som finnes i dag og forklaringen på det trege markedet - nemlig at rottweilerene er for små og spinkle..

Er det virkelig dette som er realiteten for de aller fleste rasene nå i dag? Skal vi virkelig bare få frem mer og mer ekstreme typer? For jeg tipper at hvis jeg hadde satt meg like godt inn i andre raser, så ville vi få ganske mange flere eksempler på raser som følger samme trend.. Vil vi ikke ha hunder som ligner på en "vanlig" hund uten ekstreme kjennetegn?

Jeg personlig kan heller ikke forstå hvordan man kan snu denne trenden, med mindre dommerne virkelig slutter å sette opp disse hundene. Noe som blir svært vanskelig å la seg gjøre i praksis siden det vil alltid være noen dommere som mener at dette er den korrekte typen av rasen.. RAS vil jo bare være et skudd i mørket ettersom dette er noe markedet egentlig styrer mye av.. Og ikke minst at mange som avler nå i dag, holder seg faktisk utenfor raseklubbene..

Hvordan står det til med deres rase og hva gjør klubben for evt å forhindre en slik overdreven ekstreme type?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er intressant det der, og jeg må si at det var bare enkelte vinnere fra rundt 2000 som virket noe tyngre og grovere. Men ikke så ekstremt som enkelte jeg har sett selv innen rasen også.

Også på AK er det da den grove som er den "gamle" typen, noe som er spesiellt ettersom før finner svært få bilder av hunder som er så tunge, grove og utrente som den så kaldte "gamle" typen i "gamle dager" :P Jeg har alltid lurt på når gamle dager var?

Alt av gjeterhunder har jeg inntrykk av skal ha mer beinstamme, rettere underlinjer, daffere kropp, grovere hoder, størrebevegelser (som lager både overtråkk og bakspark, hvor effektivt er det liksom?)

1526510_10202208757592887_611446178_n.jp

1551528_10202208757152876_2058086199_n.j

1525316_10202208754312805_1962417827_n.j

1506867_10202208753832793_1609963219_n.j

De over er 1930-1940

Dette er 1970

ballure_punneralla02.png

nymagee_oongarra02b.png

2010 (ung tispe forøvrig)

58833_749.jpg

Når er stoppet på vellytviklet bryst? Når har hunder for mye vinkler? Hvor rett skal en underlinje bli?

1525250_10152067810619536_1722302885_n.j

Det er bare litt til, og litt til og litt til og tilslutt så sitter man der med en bamse av en hund som ikke helt ser ut til å være villig til å hoppe over gjerder..

Forhindre det er jo ved å sette brukskrav, men da kan man ikke ha de minimale kravene som min tibetanske spaniel også kom igjennom. :P

Og dommer opplæring, men da må man jo har hele raseklubben med. Og ved å sette krav til hvilken dommere som skal brukes på utstilling i Norge fra raseklubben. Vil tro det er de første stegene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge ytterlighetene på rottweiler er nesten like ille synes jeg, både de som lages i "fuglehundfasong" for å få en "wannabe malle", og de som ser ut som mastiff, med veldig kort snute og med en så ekstrem stopp at de er missdannet.

En rottweiler skal være en kraftig hund, men ikke så ekstrem som mange er i dag. Det er trist når en rase utvikler seg mot det ekstreme, og faren er at rottweileren blir helt ødelagt. Bruksegenskapene blir avlet bort, og tilbake står det igjen en "selskapshund" uten drifter, med et eksteriør langt fra standarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir mer og mer overbevist om at bruk til en viss grad er en nødvendig del av hundens utvikling, hvis hunderasen skal forholdes sunn og funksjonell. Jeg er redd selv i utgangspunktet funksjonelle mynder kommer til å bli ødelagt i løpet av et par tiår til med avl rettet mot utstilling og at hundene skal fungere som "familiehunder".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir mer og mer overbevist om at bruk til en viss grad er en nødvendig del av hundens utvikling, hvis hunderasen skal forholdes sunn og funksjonell. Jeg er redd selv i utgangspunktet funksjonelle mynder kommer til å bli ødelagt i løpet av et par tiår til med avl rettet mot utstilling og at hundene skal fungere som "familiehunder".

Det er jeg helt enig i, og man ser den utviklingen godt på veldig mange raser. Med en gang det avles kun mot utstilling, uten noe vekt på bruksegenskaper av noe slag, så går det mot det ekstreme. Opprinnelige jakthunder ender med en pels langt mer en normalt, brede hunder blir enda bredere, vinklede hunder blir enda mer vinklet, lange hunder enda lengre, osv...

Mange oppdrettere er i mot brukskrav på sin egen rase, for da vil det kreve at de legger innsats i å meritterte og bruke hundene sine.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel for lengst frontet mitt syn angående utviklingen av rasen Siberian Husky. Den er trist. Oppdrettere selger valper og reklamerer med at "de er aldri brukt som trekkhunder". Ekstreme hunder vinner mye på utstilling, med trekk som ikke er funksjonelle for en arbeidende trekkhund. På den andre siden (racing) får en ekstremavl med hunder som har dårlig pels og for lange bein.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er for enkelt å skylde på utstilling jeg altså. Rottweileren har vel brukskrav for å få championatet, foreldrene skal ha bestått funksjonsanalyse (eller lignende) for å kunne brukes i avl, de gjør i det minste noe for at de skal fortsette å være brukshunder. Mennesker har avlet på ekstreme trekk, odde trekk og uvanlige trekk siden lenge før vi begynte å konkurrere om hvordan de skulle se ut, det er derfor vi har raser som spenner fra 2 kg til 100 kg, fra pels som alltid vokser til ingen pels i det hele tatt.

Problemet i dag er vel mer at alle skal kunne kjøpe seg alt. Rottweiler var en rase forbeholdt spesielt interesserte en gang, det samme var siberian husky og sikkert 95 % av alle raser, man kjøpte seg hund etter hva man skulle bruke den til, fremfor å avle hund som ikke kan brukes i det hele tatt. Det er bare å se på sonen her det, det er jo ingen begrensninger omtrent på hva slags raser som anbefales, nesten uavhengig av hva for slags hundehold man skriver man vil ha - og prøv å si at en rase kanskje ikke duger til det eller det bruket, så er det alltids noen som kan hoste opp at de kjenner en dachs som har blitt LP-champion eller en puddel som gjeter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er for enkelt å skylde på utstilling jeg altså. Rottweileren har vel brukskrav for å få championatet, foreldrene skal ha bestått funksjonsanalyse (eller lignende) for å kunne brukes i avl, de gjør i det minste noe for at de skal fortsette å være brukshunder. Mennesker har avlet på ekstreme trekk, odde trekk og uvanlige trekk siden lenge før vi begynte å konkurrere om hvordan de skulle se ut, det er derfor vi har raser som spenner fra 2 kg til 100 kg, fra pels som alltid vokser til ingen pels i det hele tatt.

Problemet i dag er vel mer at alle skal kunne kjøpe seg alt. Rottweiler var en rase forbeholdt spesielt interesserte en gang, det samme var siberian husky og sikkert 95 % av alle raser, man kjøpte seg hund etter hva man skulle bruke den til, fremfor å avle hund som ikke kan brukes i det hele tatt. Det er bare å se på sonen her det, det er jo ingen begrensninger omtrent på hva slags raser som anbefales, nesten uavhengig av hva for slags hundehold man skriver man vil ha - og prøv å si at en rase kanskje ikke duger til det eller det bruket, så er det alltids noen som kan hoste opp at de kjenner en dachs som har blitt LP-champion eller en puddel som gjeter.

Til en viss grad riktig, men det må også med: 1) de aller fleste hunderaser i dag oppstod på slutten av 1800-tallet, samtidig med moderne tenkning om avl og samtidig med hundeutstillingenes opptreden, 2) det har siden hundeutstilling oppstod alltid vært en viss kritisk linje imot hundeutstilling, og vært folk som mente allerede da å se negative konsekvenser av hundeutstilling, og 3) før midten av 1700-tallet/starten av 1800-tallet hadde man ikke kontrollert avl i samme grad som i dag, og de fleste "raser" var landraser som delvis ynglet uten menneskenes kontroll. Altså, problemet med ekstremavl oppstår med moderne tenkning om avl og med hundeutstilling. Før den tid har du "ekstreme" typer (for eksempel vokterhunder) som er ekstreme av en grunn: hundens bruksområde. Samtidig var det mer variasjon innad i rasene, slik det er den dag i dag med mer "primitive" raser og hundetyper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo bare si at jeg ikke synes jeg ser så fryktelig mye ekstreme rottiser. Mens begge mine raser finnes det en del "overdrevne" individer av. Sankten har fått noe mer rynker, kortere neser og mer hud, sånn jevnt over. Schæferen tror jeg ikke jeg trenger å si så mye om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det rottisbildet la jeg selv merke til. og ser på det dom ekstremt :/ Rottweileren blir bare mer å mer massiv, pannen og hodet begynner å bli utrooolig voldsomt på enkelte. Såpass at jeg sjeldent ser en fin rottweiler hannhund, hodet er rett og slett for voldsont og grovt. Og hvor er alle disse rynkene og huden nyttig? Hvor nyttig er det for rasen som brukshund med denne utviklingen??? Synd at det er blitt slik...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir nok litt OT, men ble veldig nysgjerrig på rottisene. Finner bare en raseklubb, og det er ikke mange oppdretterne på listen deres. Er det mange oppdrettere som ikke er "organisert" i raseklubben? Noen som vet grunnen til det? Synes ikke avlskriteriene var avskrekkende.

Edit: Ser nå at det koster 500 kr i året å stå oppført på nettsiden.

Endret av Ingridhw
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir nok litt OT, men ble veldig nysgjerrig på rottisene. Finner bare en raseklubb, og det er ikke mange oppdretterne på listen deres. Er det mange oppdrettere som ikke er "organisert" i raseklubben? Noen som vet grunnen til det? Synes ikke avlskriteriene var avskrekkende.

Edit: Ser nå at det koster 500 kr i året å stå oppført på nettsiden.

Oppdretterne som er på raseklubbens side har betalt for å ha link der, de følger ikke nødvendigvis avlskriteriene. Jeg syns heller ikke at kriteriene er avskrekkende, men det er dessverre veldig få oppdrettere som følger de :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det grusomme mastiffliknende rottisbildet så jeg på fb, og hoppet i stolen. Noe så j......! Rottweilere skal iflg. standarden ha stram hodehud, kn lette rynker i pannen når hunden er oppmerksom, kan aksepteres. Den skal også ha gode, men ikke overdrevne vinkler. Nå ser vi mer og mer "schæfervinkler", også på rottisene. Skulle likt å vite hvilken filosofi som ligger bak mye av rottisoppdrettet i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til en viss grad riktig, men det må også med: 1) de aller fleste hunderaser i dag oppstod på slutten av 1800-tallet, samtidig med moderne tenkning om avl og samtidig med hundeutstillingenes opptreden, 2) det har siden hundeutstilling oppstod alltid vært en viss kritisk linje imot hundeutstilling, og vært folk som mente allerede da å se negative konsekvenser av hundeutstilling, og 3) før midten av 1700-tallet/starten av 1800-tallet hadde man ikke kontrollert avl i samme grad som i dag, og de fleste "raser" var landraser som delvis ynglet uten menneskenes kontroll. Altså, problemet med ekstremavl oppstår med moderne tenkning om avl og med hundeutstilling. Før den tid har du "ekstreme" typer (for eksempel vokterhunder) som er ekstreme av en grunn: hundens bruksområde. Samtidig var det mer variasjon innad i rasene, slik det er den dag i dag med mer "primitive" raser og hundetyper.

Ja og nei. Jeg orker ikke å leite opp linker nå, men jeg er forholdsvis sikker på at raser som f.eks mops, cavalier, kineser o.l. er eldre enn fra 1700-tallet, mopselignende hunder ble vel innført fra Kina til Storbrittania en gang på 1500-tallet, så mennesket har avlet på ekstremiteter siden før utstilling kom inn i bildet.

Jeg sier ikke at utstilling er helt uten skyld, men bildet er nok litt mer nyansert enn som så at utstilling er roten til alt ondt når det kommer til ekstreme eksteriør. De har kanskje blitt mer ekstreme, men det er fortsatt noe vi mennesker klarer å gjøre helt uten at vi må konkurrere om hvordan de skal se ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg sier ikke at utstilling er helt uten skyld, men bildet er nok litt mer nyansert enn som så at utstilling er roten til alt ondt når det kommer til ekstreme eksteriør. De har kanskje blitt mer ekstreme, men det er fortsatt noe vi mennesker klarer å gjøre helt uten at vi må konkurrere om hvordan de skal se ut :)

Menneskets elsk for det ekstreme og behovet for å skulle skille seg ut (via hunden) er skyld i avl på ekstremt eksteriør. Utstilling er bare en arena hvor man kan fremelske alt dette syklige sammen :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menneskets elsk for det ekstreme og behovet for å skulle skille seg ut (via hunden) er skyld i avl på ekstremt eksteriør. Utstilling er bare en arena hvor man kan fremelske alt dette syklige sammen :hmm:

Ja, det er vel omtrent det jeg prøvde å si :) Men det hender det blir fremelsket trekk som strengt tatt ikke burde vært et pluss på utstilling, ikke sant, sånn som belgeren som er så steil og trang i fronten blitt at det ser ut som at begge forbeina kommer ut av samme hullet og hodet er skrudd direkte på skuldrene, og de beveger seg så hakkete at man begynner å tenke på sykmaskiner. Det er noe av det samme på pudlene, de er ikke helt trillebår enda som belgeren er, men man har mye dårlige fronter der og (der står det dog i rasebeskrivelsen at det er feil med flytende og lange bevegelser, om jeg ikke husker helt feil - det gjør det ikke på belgeren). Det er hverken pent eller praktisk og det er helt klart ikke sunt, så hvorfor avler vi frem sånne hunder?

Jeg hadde forøvrig forstått argumentene om at utstilling var roten til alt ondt hvis det var sånn at reint bruksavla hunder var bedre eksteriørt, men de er jo ikke nødvendigvis det. Hverken BC eller Alaska husky eller working kelpie er noen strålende eksempler på godt eksteriør, og der er ikke utstilling en faktor (annet enn unntaksvis på BC'en nå).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweiler har nettopp fått brukskrav for certet, så de aller fleste Champions pr. i dag har blitt det uten bruksmeritter, og man kan jo håpe at fokuset i avlen blir bedre etterhvert nå. FA er et krav som Norsk Rottweilerklubb har, ikke NKK, og veldig mange oppdrettere avler utenfor raseklubbens anbefalinger. Kullene blir jo registrert uansett, og selges ukritisk til alle som vil ha. Det er det største problemet for rasen, at oppdrettere ukritisk anbefaler og selger hunder som rene familiehunder. Rottweiler er en rase med naturlig mye dominans og en stor porsjon egenvilje, de er ikke en ren selskapshund som ikke blir brukt.

De helt ekstreme rottweilerne er det ikke så mange av her heldigvis, men det finnes desto flere av de som det har blitt avlet bort mye av bruksegenskapene på, så de skal "tilpasses" familiehundkravet. Resultatet er ofte individer som hverken er fugl eller fisk :-(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes framsiden til den Am. bostonklubben har en meget interessant slideshow på sin første side: http://bostonterrierclubofamerica.org/

Sånn apropos hvor "fæl" avelen har vært på 1900 tallet. Der ser man hunder fra 20-/30-tallet som kunne stilt ut i dag uten å skille seg særlig ut (dog er størrelse vanskelig å se, da). BIS-vinneren (Westminster?) 1939 ser absolutt ut som en boston som vi kjenner dem i dag, i alle fall.

Bearded collien har blitt veeeldig annerledes. Men oppdrettere som har holdt på siden de første beardisene ble reg. etter krigen sier at det hovedsakelig er pelsen som har endret seg. Dette også pga stell, pelsene blir tatt bedre vare på, de får bedre fôr, og man har såklart valgt ut hunder med større pels for avl enn de som ser ut som skabbete piperensere.

Når man da ser på gamle bilder av "working" beardies, så er de rimelig korthårede, ja. Men da må man også ta i betraktning at de faktisk også ble klippet sammen med sauene en gang i året. Under all pelsen er det en helt "normal" hund uten noen overdrivelse av noe som helst - selv i dag. Det ser man jo ikke så lett før man klipper dem ned, såklart...

Så nei, mine to raser har ikke endret seg noe sånn ekstremt de siste 100 årene - men litt.

Andre er jo knapt gjenkjennelige!

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo noen som begynner avle på det ekstreme, og det er oppdrettere. At de blir blind for å vinne enten ene eller andre veien på utseende eller bruks (det fins de som er for ekstreme på bruksfronten også når det kommer til drifter) er noe oppdretteren velger avle videre på og dobble o.l.

Utviklingen av raser er det oppdretterene som står for først og fremms. Og ikke all utvikling er nødvendigvis til det værre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reinavla bruksvarianter er ekstreme like ofte som "show"hunder, dog må jeg si at det blir på en litt annen måte og at jeg i de fleste tilfeller hadde valgt en litt "stygg" bruksvariant fremfor et missforster med løs hud, bredde som ei låvedør eller pusteproblemer pga trang nese, dog skjønner ikke jeg at det skal være så vanskelig og ha to tanker i hodet på en gang. Det burde vell i aller høyeste grad være mulig og avle hunder som både er godt konstruert og er dugelige i arbeid (om det er snakk om bruks/arbeidshunder), små forskjeller vil det jo være og den perfekte hunden finnes ikke, men noe i nærheten der burde være fult mulig.

Men med mennesker som stikker hodet i jorden, som har såre tær, som setter ære over empati og sunn fornuft, vell da blir det vanskelig. Personlig synes jeg det er alt for lite krav ute og går. Jeg tror alle hadde tjent på strengere krav og grenser for og få lov til og registrere rasehunder, om så det betyr at noen raser blir mindre tallrike enn det er i dag. Alle hunder trenger ikke og være for alle. Og større fokus på konstruksjon, fysisk og mental helse og bruksegenskaper (for de som behøver og ha det), er noe alle er tjent på, også selskaps og familiehunder.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo noen som begynner avle på det ekstreme, og det er oppdrettere. At de blir blind for å vinne enten ene eller andre veien på utseende eller bruks (det fins de som er for ekstreme på bruksfronten også når det kommer til drifter) er noe oppdretteren velger avle videre på og dobble o.l.

Utviklingen av raser er det oppdretterene som står for først og fremms. Og ikke all utvikling er nødvendigvis til det værre?

Jo, absolutt er det oppdretterene som produserer hundene, men markedet er også med på å bestemme hva slags hunder som produseres. Oppdrettere produserer ikke hunder de ikke får solgt, da holder de ikke på lenge. Om valpekjøpere krever hunder som ser ut som ditt, eller er utstillingsmerittert - og for å merittere så kreves det ekstra schwung for å skille vinneren fra den litt kjedeligere og mer moderate (og her kommer dommerens makt inn, de er ikke passive deltakere i raseutvikling) - så er det den retningen oppdrettere vil trekke. Og det vil forskyve synet til de som foretrekker mer moderate hunder også tror jeg, når trenden blir mer ekstrem. For det gjør noe med normalsynet, når det er det vi blir vant med å se.

Så problemet er sammensatt. Obviously. Det er flere ingredienser i gryta. Oppdrettere, valpekjøpere, avlskriteriene (om det nå er er smakk om utstilling eller bruks, ensidig avl er uheldig uavhengig av arena), dommere, alle er med på å skape en utvikling uansett retning den går i. Ting er sjelden enkelt.

Det som er positivt er at vi snakker om det. Blir mer bevisste. I kunnskap ligger makt.

Edit; Når det kommer til utstilling så lurer jeg på om konkurranseaspektet gjør mer skade enn gang. Noen tanker rundt det?

Jeg er ikke under noen illusjon om at det noen gang kommer til å bli fjernet altså, jeg tror appellen til mange ligger akkurat der, og det må være greit. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari Utstilling og konkurranseaspekt, min mening er som du sier, at det er negativt. Ihvertfall så lenge utstilling er et avlsverktøy og kvalitetsbevis i så stor grad som det er i dag.

Kan forøvrig ikke få sagt det ofte nok. Hurra for oppdrettere som avler det de vil, det de mener er riktig og bra, uavhengig av hva som vinner på utstilling eller hva som er trend atm, forutsatt at man mener at det er galt så klart. De som går sin egen vei og som avler for rasens beste, ikke utelukkende for og få solgt flest mulig valper eller vinne en rosett. De som tørr og stå på sitt, selv når raseklubb og rasemiljø ser ned på dem og gjør livet surt for dem som ikke følger strømmen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, absolutt er det oppdretterene som produserer hundene, men markedet er også med på å bestemme hva slags hunder som produseres. Oppdrettere produserer ikke hunder de ikke får solgt, da holder de ikke på lenge. Om valpekjøpere krever hunder som ser ut som ditt, eller er utstillingsmerittert - og for å merittere så kreves det ekstra schwung for å skille vinneren fra den litt kjedeligere og mer moderate (og her kommer dommerens makt inn, de er ikke passive deltakere i raseutvikling) - så er det den retningen oppdrettere vil trekke. Og det vil forskyve synet til de som foretrekker mer moderate hunder også tror jeg, når trenden blir mer ekstrem. For det gjør noe med normalsynet, når det er det vi blir vant med å se.

Nå vet jeg ikke hvordan det er i andre raser, men i min rase er det faktisk svært få valpekjøpere som har noe som helst bevisst forhold til om hundens foreldre er merittert eller ikke (det være seg utstilling eller på andre områder). Derfor har ikke utstilling så stor betydning for salg av valper og etterspørsel. MEN - nå har ikke jeg en rase som er så veldig etterspurt heller, da... den er vel mer for spesielt interesserte og apellerer ikke til så mange :).

Edit; Når det kommer til utstilling så lurer jeg på om konkurranseaspektet gjør mer skade enn gang. Noen tanker rundt det?

Jeg er ikke under noen illusjon om at det noen gang kommer til å bli fjernet altså, jeg tror appellen til mange ligger akkurat der, og det må være greit. :)

Selvsagt gjør det det :). Når du innfører konkurranse, så er det utrolig hva folk gjør for å vinne, og selvsagt vil man avle på det som er mer av det man vil ha mye av - for mye vil ha mer *ler*. Eller noe sånt. Man ser det jo innen for bruks/jakt etc også - mange oppdrettere som "tror" de er bruksoppdrettere kombinerer de mest ekstreme hundene for å få enda bedre hunder - uten tanke på at det kan være lurt å balansere egenskapene og tenke at man TRENGER kanskje ikke det mest ekstreme.

Jeg har vel spurt før, men nevner det igjen: når er nok nok? Når har man NOK vinkler, når har man NOK pels, når har man NOK jaktlyst, når har man NOK trekklyst etc etc. Har man noen gang tenkt å gi seg med å bli bedre liksom? :).

Men jeg innrømmer det jo glatt... Utstilling er for meg kun et konkurranseaspekt som jeg av en eller annen irrasjonell grunn har falt for. Joda, man kan sikkert forsvare utstilling med at det er et avlsverktøy, og det skal det jo helst være, men da er det gjennom kvalitetsbedømmelsen og ikke konkurranseklassene. Å vinne konkurransen er jo egentlig mest en bonus for å ha en god hund som er bedre enn de andre liksom :).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, man kan sikkert forsvare utstilling med at det er et avlsverktøy, og det skal det jo helst være, men da er det gjennom kvalitetsbedømmelsen og ikke konkurranseklassene. Å vinne konkurransen er jo egentlig mest en bonus for å ha en god hund som er bedre enn de andre liksom :).

Det der er en setning jeg syns skal huskes på, mye. Guri så mye jeg har prøvd å si det selv. Jeg har i og for seg ikke noe i mot konkurransedelen, det er dritartig å gjøre det bra og jeg syns jo det er gøy selv, men tror at utstilling som avlsverktøy hadde fungert best uten faktisk. Kanskje man i likhet med BIG og BIS kunne latt være å registrere alt etter CK ellernoe :P

Jeg er heller ikke der at jeg syns at utstilling er roten til alt ondt med raseavl, jeg har en rase hvor jeg i det store og hele syns at utstilling fungerer til dels som det skal, i forhold til å premiere sunne og funksjonelle hunder, men at problemet med endel av det ekstreme er en faktor av mye som flere over har skrevet.

Edit: veldig rotete post, sorry! er trøtt. Skal legge meg og komme sterkere tilbake i morgen :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...