Gå til innhold
Hundesonen.no

Import av Amerikansk Shepalute / Alsatian.


gedde570
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Skal sjekke linken nå. Jeg har et par ideer for å sørge for at en slik atletisk maskin får den trimmen han trenger!

Og når det gjelder "mange måter å trimme hunden på", noen fortalte meg at det er mulig å lære hunden å løpe på tredemølle. Dette virker relativt som en simpel og egoistisk løsning, for en hund trenger vel jo å komme seg ut i frisk luft og kjenne på nye lukter? Jeg vet ikke, synest at ei tredemølle virker som et relativt dårlig alternativ, det er ikke noe jeg vil satse på med mindre noen kan bekrefte at hunden ikke har vondt av det. :huh:

Takk for forståelsen! :)

Nei, jeg hadde faktisk ikke tatt Lapsk Vallhund i betraktning overhodet før du sa det nå. Det var jo et meget flott alternativ, da. Noen som vet hva den heter på engelsk?

Holder ikke en tur så lenge den er lang nok, da? Jeg kommer hjem i 4 tida. Om vi da tar en tur på ca 1-2 timer, holder ikke det til neste dag? Og Lapsk Vallhund vet jeg ikke så mye om enda, skal gjøre litt research.

Nå er det vel liten vits å søke etter lapsk vallhund på engelsk vil jeg tro. Det er en finsk rase, gode eksemplarer av arten fås kjøpt i Norge, Sverige og Finland - ikke noe du behøver å dra lenger for å få fatt i.

Trivelig rase.

Når det gjelder tur og fysisk trim - så antar jeg at du mener at det burde holde med en hoved tur på 1-2 timer pr. dag i tillegg til små tisseturer? De må jo på do så du må jo regne med å lufte hunden før du går på jobb og også før du legger deg i tillegg til den ene turen. Men ellers så vil jeg si at 1-2 timers hovedtur om dagen burde holde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 168
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har lyst til å si litt om det å leve med en veldig selvstendig rase (som du trekker fram som noe positivt) som på individnivå er mer eller mindre domestisert: Det er ikke sånn at når du kommer h

Det virker som at du forsøker å finne minimumskravet en polarhund kan leve med, rent aktivitetsmessig. Da tror ikke du burde kjøpe deg en hund du må "strekke" deg til å kunne aktivisere nok. Kjøp deg

Vel - jeg er alltid skeptisk til en beskrivelse av raser som er så eksepsjonelt fantastiske - og man må huske på at disse rasebeskrivelsene oftest er et ØNSKE om hvordan rasen skal være - ikke en besk

Posted Images

Jeg vil påstå at husky er like rolige, om ikke roligere(på noen måter) enn ihvertfall eurasier og muligens FL, (litt avhengig av hva man får av individ der). Ja, de krever tur, men får de det så er de rimelig ukompliserte, lite stress og lite lyd.

Jeg er helt uenig med deg! Jeg synes SH'er flest er veldig vokale, jeg. Prating, småpiping, uling og i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt uenig med deg! Jeg synes SH'er flest er veldig vokale, jeg. Prating, småpiping, uling og i det hele tatt.

Vokale, ja, det er jeg enig i, men ikke som i gneldring, stress eller varsling. Det har ikke jeg opplevd ihvertfall. Prating blir for meg ikke et stressmoment da det gjerne kommer mest når det blir "fremkalt", når man leker eller koseprater sammen, ikke bare fordi, ikke noe som må trenes vekk for og få ha det stille i stuen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man er kreativ og kan tilby en polarhund variert fysisk aktivitet flere dager i uka tror jeg det skal gå fint. Selv har jeg to aktive malamuter som krever mye. Rasen valgte jeg fordi jeg selv er en aktiv person som vil ha hunder som kan være med på varierte friluftsaktiviteter.

Personlig syns jeg man skal kjøpe hund etter det aktivitetsnivået man har. Jeg hadde aldri anbefalt en malamute til noen som selv ikke er aktive eller har store ønsker om å bli det. Det er hunder som etter min mening fortjener og skal ha mye aktivitet, ikke bare gå etter et minimum av hva de trenger.

Det er utrolig mange som kommer bort til meg og ønsker seg en ulveliknende hund, og spør om hvordan mine er. Da sier jeg det som det er at jeg har to som blir utrolig kreative og destruktive i hundegården etter 1 rolig dag. Jeg har en som gnager i stykker husene om hun kjeder seg, begge graver og begge uler og skriker. Er de inne har de ikke ro i ræva om de ikke har fått aktivitet den dagen. Mine er fremdeles unge (en på 10 mnd og en på 2,5 år), men det viser ihvertfall at de om ikke annet er aktive unghunder. Regner med de roer seg med alderen begge to.

Aktiviteten mine får i løpet av en vanlig uke er ca sånn: 3 dager med sykkeltrening i raskt trav og galopp (ca. 10 -15 km mens mini enda er såpass ung), 2-3 dager med lengre tur på beina (2-3 timer) der hun eldste ofte går med kløv. VI har gjerne en dag i uka der det ikke skjer så mye, 1 time i bånd i skogen kanskje eller løping på jordene. I ferier er vi gjerne på ekstra lange turer over flere dager/uker. Har jeg dårlig tid en dag kan jeg fint slite ut eldsteman med å hive på en tung kjetting og trene korte styrke økter, eller ta en lengre tur på 2-4 km med en lettere kjetting (ca. 7 kg). Yngste er for ung til å trenes sånn, så hun blir bare med og får gjerne springe litt løs. Jeg kan også trene lydighetsøvelser med de, men de er ikke slitne før de går lei. Spor og matsøk gjør dem mer slitne, men de blir gjerne rastløse etter en stund.

Har de fått aktivitet er de verdens herligst og roligste kosebjørner! :)

Nå veit jeg at dette varierer veldig på linjer og hva de er vandt med. Mine er vandt med mye aktivitet og få rolige dager i strekk, så de blir urolige om de ikke får sitt. De er også begge fra aktive linjer som brukes mye.

Nå fikk du ihvertfall et lite innblikk i hvordan hverdagen til mine malamuter er. Og jeg kan legge til at mine driter i hvordan min form er.. :P Så det er ikke så morsomt å være syk, eller ende opp med forstuet ankel som jeg gjorde tidligere i høst. Da er det fint med gode venner som gjerne tar de med på tur.

Uansett, lykke til med valget! Du har valgt deg ut en spennede, aktiv og vakker hundetype! :heart:

Legget til et bilde av den av mine som veldig mange tror er en ulveblanding:

IMGP2125_zps637fe451.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vokale, ja, det er jeg enig i, men ikke som i gneldring, stress eller varsling. Det har ikke jeg opplevd ihvertfall. Prating blir for meg ikke et stressmoment da det gjerne kommer mest når det blir "fremkalt", når man leker eller koseprater sammen, ikke bare fordi, ikke noe som må trenes vekk for og få ha det stille i stuen.

Mye mulig jeg har vært uheldig, jeg har ikke utstrakt erfaring med SH, altså. Men pratinga jeg sikter til er ikke sånn "koseprat", men sånn "hipp-hipp-hipp-hipp" som øker i toneleie og er der hele tida fordi hunden ikke merker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye mulig jeg har vært uheldig, jeg har ikke utstrakt erfaring med SH, altså. Men pratinga jeg sikter til er ikke sånn "koseprat", men sånn "hipp-hipp-hipp-hipp" som øker i toneleie og er der hele tida fordi hunden ikke merker det.

:blink: Det hørtes bare utrolig merkelig(og ufattelig plagsomt) ut, min erfaring er stress/hyling typ når de står påselt og venter på og sette avgårde, prating når man tuller med dem, men da hverken pip eller hyl, bare litt bromling og gøyale lyder, og på div kennler rundt om har jeg fått med meg en og annen ulebølge(typ 10 sekunder også ferdig) som alle slenger seg på, feks rundt mat eller en og annen gangen bare fordi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt uenig med deg! Jeg synes SH'er flest er veldig vokale, jeg. Prating, småpiping, uling og i det hele tatt.

Hvor mye lyd det er i dem, det har mye med oppdragelse å gøre, samt at det er en viss arvbarhet på lyd. Vi bor i tettbygd strøk, hundene våre er stille. ok, de kan prate (woououou), men uling, bjeffing og piping er det ikke lov til, så det gjør de lite. Noen linjer har mer lyd enn andre, og er det mye lyd i foreldra, blir avkommet vanskeligere å trene til å være stille. Jeg skulle en gang overta en hund (voksen), men den var det for mye lyd i til at jeg kunne beholde den. Synd, det var en god hund, men av hensyn til naboer og meg selv så passet den ikke inn.

ed: møter du meg på løp eller trening, er det mye lyd i hundene før oppstart og i pauser, men hjemme? Lite.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er mye lyd i huskyene. Gubbelille ulte bare nå og da. Hundekjøreren jeg jobbet for, der var det litt bråk når det var foring eller trening, utover det så var det vel 1 hund som hadde mye å snakke om - av 17. Det var langt mindre lyd på polarhundene enn det var i andre kenneler jeg har jobbet i :)

Jeg foretrekker dog uling i nabolaget fremfor den bikkja nedpå feltet her som gauler til klokka er ett og to om natta :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ed: møter du meg på løp eller trening, er det mye lyd i hundene før oppstart og i pauser, men hjemme? Lite.

Hehe, det har jeg full forståelse for, altså. :D Og som jeg skreiv lengre opp, så er jeg helt åpen for at min begrensa erfaring med rasen hva gjelder lyd er uheldig og ikke representabel, men av "alle" de jeg har møtt som har måttet være rolige (altså ikke på tur eller i drag), så har det vært mye lyd, så det å trekke den fram som så innmari stille blir litt galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ganske grei erfaring med Alaska Husky. Får du rette individet for deg kan de være ganske så rolige og greie. Men de krever mosjon, så den biten må på plass. Mange er også greie med andre hunder. Men ikke alle kan gå løse pga jaktinnstinktet. Er du heldig kan du finne en som er ganske så ulvete i utseendet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det har jeg full forståelse for, altså. :D Og som jeg skreiv lengre opp, så er jeg helt åpen for at min begrensa erfaring med rasen hva gjelder lyd er uheldig og ikke representabel, men av "alle" de jeg har møtt som har måttet være rolige (altså ikke på tur eller i drag), så har det vært mye lyd, så det å trekke den fram som så innmari stille blir litt galt.

Jeg mener fortsatt at det er en stille rase. Det er ikke en rasegreie og stå og lage lyd uten grunn, selv om det kanskje finnes individer som er unntak, enten det er gener eller for lite/for mye av noe, hormoner eller andre grunner til at noen gjør det.

Edit: Jeg har vært borti mange både kennelhunder hos hundekjørere/oppdrettere og de som har et par stk ute til litt forskjellig bruk og de som har en eller to boende inne, som brukes som turhunder, ganske forskjellige bruksområder, hundehold og stressnivå, dog har ingen av de vært bråkete. Det er overaskende stille på en polarhundkennel med 20-30 hunder altså, selv med aktivitet i gården, masse folk, fremmede hunder osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Vet ikke om du har funnet ut av dette enda el om min mening vil komme til nytte. Men skader ikke prøve hjelpe selv om det er en god stund siden denne posten var aktiv. :ahappy:
Om du skal ha deg en Tamaskan vil jeg tro det er viktig med god trening helt fra starten. Jeg venter enda på min valp fra England så kan ikke gi deg noen andre tips en det jeg fikk høre av oppdretteren av denne rasen. Det jeg fikk høre er det samme du har lest deg opp om denne rasen, så ingen vits i å oppsummere. Men jeg får min valp den 27.aug. Så om du fremdeles ønsker info om denne rasen kan jeg gi deg oppdateringen på hvordan rasen utstråler seg for meg. Prisen på selve hunden er 1000GBP, pluss reise som ofte blir på 750GBP om du bestiller fra England. I tillegg må en nå ha rabiesvaksine, ormkur, microchip og pass. Tilsammen betalte jeg rundt 20.000kr. Du får også med avls papirer og blodprøve papirer fra deres lokale veterinær slik at du har papirer på at denne rasen ikke har ulv i seg. Gode oppdrettere tar seg som regel av alt dette for deg før valpen blir føyet over til Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om du har funnet ut av dette enda el om min mening vil komme til nytte. Men skader ikke prøve hjelpe selv om det er en god stund siden denne posten var aktiv. :ahappy:

Om du skal ha deg en Tamaskan vil jeg tro det er viktig med god trening helt fra starten. Jeg venter enda på min valp fra England så kan ikke gi deg noen andre tips en det jeg fikk høre av oppdretteren av denne rasen. Det jeg fikk høre er det samme du har lest deg opp om denne rasen, så ingen vits i å oppsummere. Men jeg får min valp den 27.aug. Så om du fremdeles ønsker info om denne rasen kan jeg gi deg oppdateringen på hvordan rasen utstråler seg for meg. Prisen på selve hunden er 1000GBP, pluss reise som ofte blir på 750GBP om du bestiller fra England. I tillegg må en nå ha rabiesvaksine, ormkur, microchip og pass. Tilsammen betalte jeg rundt 20.000kr. Du får også med avls papirer og blodprøve papirer fra deres lokale veterinær slik at du har papirer på at denne rasen ikke har ulv i seg. Gode oppdrettere tar seg som regel av alt dette for deg før valpen blir føyet over til Norge.

kommer denne valpen fra blustag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om du har funnet ut av dette enda el om min mening vil komme til nytte. Men skader ikke prøve hjelpe selv om det er en god stund siden denne posten var aktiv. :ahappy:

Om du skal ha deg en Tamaskan vil jeg tro det er viktig med god trening helt fra starten. Jeg venter enda på min valp fra England så kan ikke gi deg noen andre tips en det jeg fikk høre av oppdretteren av denne rasen. Det jeg fikk høre er det samme du har lest deg opp om denne rasen, så ingen vits i å oppsummere. Men jeg får min valp den 27.aug. Så om du fremdeles ønsker info om denne rasen kan jeg gi deg oppdateringen på hvordan rasen utstråler seg for meg. Prisen på selve hunden er 1000GBP, pluss reise som ofte blir på 750GBP om du bestiller fra England. I tillegg må en nå ha rabiesvaksine, ormkur, microchip og pass. Tilsammen betalte jeg rundt 20.000kr. Du får også med avls papirer og blodprøve papirer fra deres lokale veterinær slik at du har papirer på at denne rasen ikke har ulv i seg. Gode oppdrettere tar seg som regel av alt dette for deg før valpen blir føyet over til Norge.

Husk også at hunden nå (pga rabiesvaksina) ikke kan importeres før den er 3 mnd og 3 uker gammel (tidligst) noe som gir ny eier en uke på det meste, til å prege valpen før "vinduet" lukkes ved 4 mnd alder. Tiden frem til 4 mnd er veldig viktig for hvordan hunden blir resten av sitt liv, så om man ikke kan gjøre jobben selv er det veldig viktig å finne en oppdretter som både kan og vil ta den jobben for seg, og ikke minst en som gjør den jobben på en god måte (!).

Spesielt viktig vil jo dette være på litt spesielle hunder, dvs hunder som kan ha litt mer utfordringer ifht forskjellige ting(instinkter, kontakt, vokt etc) enn andre raser/typer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

kommer denne valpen fra blustag?

Jepp, denne valpen kom fra blustag! ;)

Husk også at hunden nå (pga rabiesvaksina) ikke kan importeres før den er 3 mnd og 3 uker gammel (tidligst) noe som gir ny eier en uke på det meste, til å prege valpen før "vinduet" lukkes ved 4 mnd alder. Tiden frem til 4 mnd er veldig viktig for hvordan hunden blir resten av sitt liv, så om man ikke kan gjøre jobben selv er det veldig viktig å finne en oppdretter som både kan og vil ta den jobben for seg, og ikke minst en som gjør den jobben på en god måte (!).

Spesielt viktig vil jo dette være på litt spesielle hunder, dvs hunder som kan ha litt mer utfordringer ifht forskjellige ting(instinkter, kontakt, vokt etc) enn andre raser/typer.

Godt skrevet! Og god informasjon.

Vi snakket mye med oppdretter, og ble informert hele veien. Så vi var meget heldige med at vi fant en så fantastisk oppdretter som blustag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare lest de første sidene, men jeg synes det er litt rart å anbefale husky til en som vil ha en hund som ikke krever noe særlig mosjon, fordi TS har en sykdom som gjør at hun er veldig utslitt etter jobb. Husky? Virkelig?

Man kan ende opp med en husky som takler det, men er det greit? Jeg synes en hund som er avlet for masse fysisk mosjon burde få det.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvit gjeterhund da? Det er en av drømmerasene mine, mye fordi den har det vakre arktiske polarulv/polarrevutseendet, MEN er førerorientert. Har inntrykk av at de er mildere enn schäfer og fungerer som regel godt som vanlige familiehunder (?). Tenkte når raser som husky og andre polarhunder er nevnt... For min del høres polarhundene mye mer krevende ut siden de krever så mye fysisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hvit gjeterhund (eller schæfer) krever egentlig like mye.

Min schæfer må ha sin dose hver dag. Det praktiske er at jeg kan "velge selv" om det er fysisk eller psykisk trening. Hun er fornøyd lell. Men hun må ha dosen sin, ellers går hun på veggene/blir ytterst kreativ. Får hun den treningen hun trenger, er hun nå (som 2 åring, valp var en helt annen sak) herlig å ha i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo en kjempegammel tråd, og jeg vet ikke om du er her inne og leser fremdeles TS - men isåfall vil jeg bare gi deg litt cred. Jeg synes det virker som du klarer å lese og ta til deg også de kritiske svarene uten å gå i forsvar, og at du virkelig ønsker å gjøre god research for å få et godt hundehold både for deg og hunden. Det er bra :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...