Gå til innhold
Hundesonen.no

Import av Amerikansk Shepalute / Alsatian.


gedde570
 Share

Recommended Posts

  • Svar 168
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har lyst til å si litt om det å leve med en veldig selvstendig rase (som du trekker fram som noe positivt) som på individnivå er mer eller mindre domestisert: Det er ikke sånn at når du kommer h

Det virker som at du forsøker å finne minimumskravet en polarhund kan leve med, rent aktivitetsmessig. Da tror ikke du burde kjøpe deg en hund du må "strekke" deg til å kunne aktivisere nok. Kjøp deg

Vel - jeg er alltid skeptisk til en beskrivelse av raser som er så eksepsjonelt fantastiske - og man må huske på at disse rasebeskrivelsene oftest er et ØNSKE om hvordan rasen skal være - ikke en besk

Posted Images

Neivel. Jeg har allerede konstatert at jeg ikke er noen hundeekspert. Det er der jeg finner de rasene jeg leter etter, enkelt og greit.

God raseinfo finner du blant annet på nkk.no (for raser godkjente av den internasjonale raseorganisasjonen FCI) og raseklubbene. De aller fleste anerkjente raser (og blandinger...) har raseklubber som bør kunne komme med god informasjon om rasens historie, bakgrunn, opprinnelige egenskaper, hvordan det er å leve med en slik hund. Mange raseklubber i Norge har organiserte treff og arrangement der du kan møte hunder av den rasen. De vil også kunne tipse deg om aktuelle kull og oppdrettere når den tid kommer.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En husky virker egentlig som det mest realistiske alternativet. Hva er forskjellen på Alaska Husky og Sibirisk?

Og de har jo kanskje de råeste øynene noensinne, da :)

Hovedforskjellen er at Siberian husky er renraset, registrert rase med stamtavle, mens Alaska husky er blanding, hva den er blanding av og hvor mye varierer litt(det samme gjør da også utseende, str og aktivitetsnivå), kan inneholde malamute, fuglehund, greyhound, grønnlandshund og siberian husky, dog er det i mange tilfeller mange generasjoner siden det ble blandet sammen, også har de avlet videre på det igjen så man vet som regel ganske godt hva man får, samt at det er mange forskjellige linjer og typer og det burde være passe enkelt og styre unna de som er mest aktive og de som evt er litt skarpere i gemyttet. Dog bør du være litt obs på at ikke alt som kalles Alaska husky er seriøst, flere som bare blander to tilfeldige hunder enten det er 2 Alaska huskyer eller det er en polarhund/polarhund blanding/fuglehund sak og kaller det alaska husky, men det er et stort miljø med mange flinke folk og fult mulig og navigere seg frem til noe som passer ditt nivå.

Siberian vil jo være mye mer homogen utseendemessig, og kanskje generelt noe roligere/mer avbalanserte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God raseinfo finner du blant annet på nkk.no (for raser godkjente av den internasjonale raseorganisasjonen FCI) og raseklubbene. De aller fleste anerkjente raser (og blandinger...) har raseklubber som bør kunne komme med god informasjon om rasens historie, bakgrunn, opprinnelige egenskaper, hvordan det er å leve med en slik hund. Mange raseklubber i Norge har organiserte treff og arrangement der du kan møte hunder av den rasen. De vil også kunne tipse deg om aktuelle kull og oppdrettere når den tid kommer.

Takker så mye.

@Ninja, hvordan er det å eie en Sibirisk Husky, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får du råd, på råd, på råd av mange erfarne og dyktige hundemennesker. Men det virker litt som om du bare hopper over alt sammen, fordi du har lest noe på en internettside som du har bestemt deg for skal være riktig. En nettside flere sier at man skal ta med en klype salt, fordi at mye av informasjonen der stemmer overhode ikke.

Er det noe annet med denne rasen du har falt for enn drømmen om å eie en Dire Wolf fordi du har lest om de i en bok? At du ønsker at denne hunden skal passe inn i livet ditt, og passe til alle dine drømmer, bare fordi du skal kunne eie din egen "Ghost"? Det du sier at du ønsker av en hund, får jeg ikke til å passe inn med mulige mentale egenskaper om denne drømmerasen din akkruat.

Hvordan skal du bli kjent med rasen tenkte du? Sitte å lese på nettet, eller ta flere turer over dammen for å bli kjent med rasen? Eller bare kjøpe mer eller mindre første og beste valp du kommer over, der en oppdretter lover at du skal få den "ulven" du drømmer om?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest svarene i dette innlegget, så fullt mulig dette er nevnt fra før... Men hva med Shiloh Shepherd da... Der er det jo valper til salgs i norge nå.... Og det er jo en rase som høres ca på linje ut med den du nevner i startinnlegget. Uten at jeg trenger utdype det mer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Det som jeg leser på Dogbreedinfo er jo reneste solskinnshistorien :) Men leser man at rasen er en mix av schäferhund og Malamute ser det vel litt mindre lystelig ut. Jeg foreslår at du sjekker f eks helsestatus på begge rasene for mye av helsen er arvelig og overført til American Alsatian som vel egentlig er et "fakenavn"? Gemyttet til en blanding med schäfer og malamute - individuelle forskjeller osv.

Ærlig talt så forstår jeg ikke hvorfor du avviser kjente raser eller raseblandinger (som f eks Alaska Husky) til fordel for en relativt ny og ukjent blandingshund som det i beste fall finns bare noen få av i Skandinavia eller Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS; hva kan DU gi hunden da? Hva kan du tilby av aktivisering f.eks?

Hva ønsker du av en hund, annet enn at den skal ligne på en ulv? Hvilke egenskaper bør den ha, og hvilke vil du ikke ha? Hvordan hundehold har du i dag, og hva ser du for deg med den nye hunden?

Hvis du ikke har tenkt over disse tingene, er det jo der du må begynne. Både for deg og for hunden sin del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får du råd, på råd, på råd av mange erfarne og dyktige hundemennesker. Men det virker litt som om du bare hopper over alt sammen, fordi du har lest noe på en internettside som du har bestemt deg for skal være riktig. En nettside flere sier at man skal ta med en klype salt, fordi at mye av informasjonen der stemmer overhode ikke.

Er det noe annet med denne rasen du har falt for enn drømmen om å eie en Dire Wolf fordi du har lest om de i en bok? At du ønsker at denne hunden skal passe inn i livet ditt, og passe til alle dine drømmer, bare fordi du skal kunne eie din egen "Ghost"? Det du sier at du ønsker av en hund, får jeg ikke til å passe inn med mulige mentale egenskaper om denne drømmerasen din akkruat.

Hvordan skal du bli kjent med rasen tenkte du? Sitte å lese på nettet, eller ta flere turer over dammen for å bli kjent med rasen? Eller bare kjøpe mer eller mindre første og beste valp du kommer over, der en oppdretter lover at du skal få den "ulven" du drømmer om?

Er det nødvendig å være så spydig? Irriterer det deg at jeg sitter her og spør etter en hjelp til å finne en hund jeg har lyst på?
Du tar feil. Jeg har til og med redigert innlegget og sier nå at jeg ønsker flere alternativ til raser. Jeg spør spørsmål på spørsmål om hvordan de forskjellige rasene er. Jeg søker på internett til fingrene mine blør. Jeg takker og setter pris på hvert eneste svar jeg får. Det virker mer som du har hoppet over det jeg har sagt. Jeg har gitt meg på den hunden jeg originalt started denne tråden for. Mitt originale spørsmål var hvor mye kostnadane ville potensielt bli for å importere en slik hund fra USA. Det var alt.
Og ja, det skal jeg love deg. Kall meg barnslig eller nerd, en egen "Ghost" er det jeg vil ha. Det er det jeg trenger hjelp for å finne. Det er derfor denne tråden eksisterer.
"Eller bare kjøpe mer eller mindre første og beste valp du kommer over, der en oppdretter lover at du skal få den "ulven" du drømmer om?"
Det er akkurat hva denne tråden handler om nå. Jeg ser etter tips om raser og oppdrettere som er til å stole på. Glem det første innlegget jeg skrev.
Jeg eier en veldig godt dressert hund selv. Du trenger ikke å snakke som om at jeg er et barn som sitter i et basseng av min egen ignoranse og griner over at jeg skal ha den perfekte vintervargen mens jeg trykker knyttneven så langt inn i øra at selv ikke Khal Drogo hadde klart å dra den ut.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS; hva kan DU gi hunden da? Hva kan du tilby av aktivisering f.eks?

Hva ønsker du av en hund, annet enn at den skal ligne på en ulv? Hvilke egenskaper bør den ha, og hvilke vil du ikke ha? Hvordan hundehold har du i dag, og hva ser du for deg med den nye hunden?

Hvis du ikke har tenkt over disse tingene, er det jo der du må begynne. Både for deg og for hunden sin del.

Jeg kan tilby akkurat det jeg tilbyr hunden min nå. Et fint og kjærlig liv.

Jeg har sagt at jeg sliter med alvorlig sykdom. En rolig hund var det jeg oppfattet Alsatianen for å være, en som rett og slett ikke er stressende. Jeg er ingen hundeekspert. Jeg lurer på hva slags spisshund som kan passe for meg. Jeg går gjennom de fleste rasene på nettet, mens jeg skjekker her etter alternativ og tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg tror nok gedde570 at de fleste letter litt på øyelokket når du jakter på hunder etter utseende og ikke etter bruk. Spesielt når det gjelder blandingshunder som knapt noen har hørt om tidligere og som man tildels må til Langtvekkistan for å få tak i :) Det er ikke noe vondt ment med det. For de fleste her inne har selvfølgelig rase eller blanding noe å si, men helst tenker man på helse og mentalitet og slike saker som betyr noe. Alle ønsker selvsagt en pen hund, men det er ikke allltid at skjønnhet og helse/lynne er forenelig. Og da velger de fleste av oss helse og lynne som førstefaktorer.

Ukjente blandinger med ulvelikt utseende er sikkert morsomt å eie for noen, men det kan også være en ulempe. I hundeloven står at hunder som ligner ulv og med innslag av ulv - uansett grad av innblanding - er forbudt å eie i Norge. Hvordan skal du med din ulvelike blandingshund uten stamtavle bevise at akkurat denne hunden ikke har det minste av ulv i seg når den på alle mulige andre måter ligner en ulv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil nok si at hundene som Husky, Scheafer osv. vil nok passe deg. Men du må huske at noen hunder følger ikke opp i rasestandaren. Det vil si at kanskje en Husky ikke liker og arbeide som de fleste andre huskyer? Derfor, når du velger en valp må du passe på en som passer deg. Som f.eks hvis du ser en valp, som er litt rolig av seg i forhold til de andre eller en som gjør som de andre bare at de gjør det på en "rolig" måte kan da kanskje passe deg pga sykdommen?

Forskjellen mellom Alaskan og Siberian Husky er at Alaskan Husky regnes egentlig ikke som en ekte Husky. De sies at den er blanding av noen mynder(?), spisshundrr ol. Også mener jeg at Siberian har tykkere pels enn Alaskan, som vil si at den kan røyte mere. Ettersom pelstellet og røytingen kan være et problem, tror jeg at en Alaskan Husky ville passe deg bedre. Og hvem jeg har lest riktig på Finn.no er Alaskan billigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan tilby akkurat det jeg tilbyr hunden min nå. Et fint og kjærlig liv.

Jeg har sagt at jeg sliter med alvorlig sykdom. En rolig hund var det jeg oppfattet Alsatianen for å være, en som rett og slett ikke er stressende. Jeg er ingen hundeekspert. Jeg lurer på hva slags spisshund som kan passe for meg. Jeg går gjennom de fleste rasene på nettet, mens jeg skjekker her etter alternativ og tips.

Jeg ser ut i fra svaret ditt at du kanskje oppfattet innlegget mitt som surt eller spydig eller noe i den duren, men det var ikke min intensjon. Jeg er oppriktig intr i svar, og det er relevante spm å få svar på for å hjelpe deg å finne en rase som kan passe deg. Et fint og kjærlig liv er veldig lite konkret, og hjelper ikke særlig mtp å finne ut hvilke raser som kan passe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du har en sykdom og trenger at hunden ikke skal stresse deg opp når du kommer hjem, tror jeg egentlig du burde være fair mot deg selv og finne en hund som du lett kan finne info om og som du kan få møte i virkeligheten så du får noe som vil være ett lyspunkt når sykdommen er røff, isteden for ett potensielt "uff, må vel hjem til det gærne bikkjeskinnet igjen.."

Sibbe har enormt pelsstell, i alle fall om du søker "Before you get an Siberian Husky, watch this" videoer, samtlige er timelapse videoer av eiere som børster hundene sine :P Men Alaskan Husky, om du finner valp fra rette linjen kan jo være ett bedre alternativ som flere andre nevner :)

Hvorfor er det ikke nok å se på hundene på seriene egentlig, det lurer jeg alltid på når noen vil ha hund som de ser i en tv serie/fim de liker godt? Med mindre du kjøper akkurat den hunden, så får du jo ikke den du ser på tv skjermen, som ofte faktisk er flere hunder som spiller den samme. Og selv om du skulle få til å kjøpe den hunden, så er det jo bare en hund, som kan triks som gjør den gunstig som hunde skuespiller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg legger godvilja til, gjerne med litt alkohol i blodet og akkurat ferdig med å se game of thrones, syns jeg min hvite gjeterhund ligner litt på en ulv!

Angående avlivning av hunder som ser ut som en ulovlig rase, så er det jo noe på gang på face'ern nå om en bulldogblanding som skal avlives fordi den ser ut som en amstaff. Der har ikke eier bevis på at det ikke er ulovlig, og da kommer man ikke noen vei.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også mener jeg at Siberian har tykkere pels enn Alaskan, som vil si at den kan røyte mere.

Individuelle forskjeller. I vår kennel har vi hunder med relativt tynn pels (fortsatt god nok til å bo ute i isolert hus fylt med halm riktignok), også har vi hunder som er like godt pelsa som siberians.

Fuglehunder, polarraser og mynder går igjen i AH. Hvor mye en hund har av hver type kommer an på hvilken gren innenfor hundekjøring den (eller linjene) er avlet for: Sprint/kortdistanse, mellomdistanse, langdistanse. Jeg ville ikke valgt linjer med mye fuglehund om jeg ikke var veldig aktiv eller kunne gi hunden mye fysisk mosjon - duracellkaniner de luxe. De fleste AH er veldig aktive, kommer også an på linjer og mål for avlen.

Dessverre er det litt ymse helseproblemer, dette er en følge av at det er en del "linjeavl" som de så fint kaller det, altså innavl, sjeldent testes for div. sykdommer osv, og ukritisk avl. Dette gjelder definitivt ikke alle, men dessverre litt for mange. Selv om vi ikke har noe annet register enn stamtavla.no som alle kan redigere på, så er det en grei start for å undersøke litt og deretter rett og slett prate med mange. Både de som driver med stor kennel og de som har et fåtall innehunder eller noe f.eks. Og jo det er forskjell på å ha 15-20 hunder ute i gård og å ha en innehund, men de aller fleste som har så mange huskyer kjenner faktisk hvert individ og dets linjer veldig godt.

At AH er billigere er jo ikke rart siden det fødes enormt mange valper og at det er en blanding.

AH er "rasen" i mitt hjerte, nettopp pga store individuelle forskjeller i både utseende og personlighet - men det aller fleste har en fellesnevner ved at de er gullegode, menneskekjære fjolletryner :wub: Jeg elsker hele gjengen vi har, hver og en pga forskjellige ting :wub: Innen AH kan du i grunn få det meste, men jeg ville vært veldig obs på både helse, aktivitetsnivå og generell type. Man kan møte på en del tull og dritt altså. Men sånn jevnt over vil jeg påstå at AH er noen herlige dyr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MissHeike sibbe har ikke mye pelsstell, en sibbe har knapt noe pelsstell over hodet, dog kan det være greit og børste i røytetiden for og bli raskere ferdig og for og begrense mengden hår som detter av inne (selv om det blir litt av det uansett). Tipper du har sett på videoer av ihugga utstillere som børster nøye før utstilling for og fluffe opp pelsen mest mulig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tamaskan, Utonagan og andre wolf-look-alikes er vel ingen rase men blandingshunder med diverse bakgrunn. Jeg tror neppe at de kan sies å være mindre krevende enn andre ulvelignende blandinger av ukjent opphav?

Jeg tenkte mer i sammenligning med saarlos og tjekkisk ulvehund. Det er ikke ulv i tamaskan, selv om den ser slik ut, og har derfor et mildere og lettere gemytt enn de ekte ulvehybridene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg tenkte mer i sammenligning med saarlos og tjekkisk ulvehund. Det er ikke ulv i tamaskan, selv om den ser slik ut, og har derfor et mildere og lettere gemytt enn de ekte ulvehybridene.

Dersom du mener at saarloos og tsjekkoslovakisk ulvehund (det er ingenting som heter tsjekkisk) er "ekte ulvehybrider" kommer jeg aldri til å diskutere med deg mer :twisted: . Hva som "er" i tamaskan og utonagan og andre wolf look alikes er høyst diskutabelt og personlig vil jeg ikke gå god for at tamaskan eller andre lignende bastarder er "mildere" enn andre hunder som de av utseende kan sammenlignes med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du mener at saarloos og tsjekkoslovakisk ulvehund (det er ingenting som heter tsjekkisk) er "ekte ulvehybrider" kommer jeg aldri til å diskutere med deg mer :twisted: .

Eh, ok. Neivel. Ellers var tjekkisk en forkortelse på samme måte som "malle".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...