Gå til innhold
Hundesonen.no

På det fjerde skal det skje? - Foenix er parret


SFX
 Share

Recommended Posts

  • Svar 152
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde tenkt til å ha litt is i magen og avvente til eventuelt etter ultralyd, men tisper som går tom er en del av oppdretterhverdagen, så får vi se hvor lenge denne tråden har livets rett. Etter a

Du må ha lest litt fort, for Foenix var to og et halvt år gammel i jula, og ble parret for første gang nå - men hennes mor har gått tom flere ganger. Jeg skal selvfølgelig prøve igjen - som jeg gjorde

Jeg må liksom innom denne tråden for å se om det er noen utvikling, det er kanskje bittelitt tidlig ennå?

Æsj, dette unnet jeg deg virkerlig ikke. Heldigvis får vel Bernere løpetid litt oftere enn basenjien?

Foenix hadde løpetid i januar for første gang, og nå i desember, så jeg har ikke håp om parring før i november igjen, kanskje...

Tusen takk for alle klemmer, gode ord og omtanke - jeg har lest alle sammen, og en stor klem tilbake til hver og en av dere. Jeg er så inderlig skuffet, og var ikke forberedt i det hele tatt, fordi jeg var 107 prosent sikker på at hun er drektig. Og jeg orker ikke tviholde på håp om feilaktig ultralyd, jeg må bare komme over dette. Det er vondt nok å bli skuffet én gang per kullforsøk, jeg kan ikke legge opp til nye skuffelser helt enda. Jeg har grått så sinnsykt mye i dag, det gjør så vondt og jeg klarer nesten ikke puste. Det føles som om jeg har mistet en hund, for jeg var så veldig klar for dette kullet og så trygg på at det ville komme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skyt meg nå, men iogm at hun løper så sjeldent: Er det mulig å "sette i gang" løpetida på tisper? Det gjøres jo når damer skal donere egg feks...

Ingen hagle her :)

Jeg har ikke hørt om kick-starting av løpetid - jeg har hørt om tilskudd for å øke fertiliteten, og jeg har hørt om fertilitetsutredninger. Men ikke noe som trigger syklusen.

Jeg er heller ikke spesielt fristet til å tukle med ei tispe som bare er to og et halvt år og aldri har vist noe som helst problem på det området - ingen infeksjoner, livmorbetennelse, unormale løpetider, etc. Selv om hun har løpt med lang avstand, anser jeg ikke det som unormalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hagle her :)

Jeg har ikke hørt om kick-starting av løpetid - jeg har hørt om tilskudd for å øke fertiliteten, og jeg har hørt om fertilitetsutredninger. Men ikke noe som trigger syklusen.

Jeg er heller ikke spesielt fristet til å tukle med ei tispe som bare er to og et halvt år og aldri har vist noe som helst problem på det området - ingen infeksjoner, livmorbetennelse, unormale løpetider, etc. Selv om hun har løpt med lang avstand, anser jeg ikke det som unormalt.

Enig, det er ikke unormalt med lang periode i mellom løpetider, det var mer en tanke fordi du jo har venta så lenge på et kull. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SFX,dette var kjipt, men hun ER ung. Kanskje det er enda bedre om hun blir drektig til høsten. Kan jeg spørre om noe? Jeg har ikke greie på det, men er det mulig å ha flere parringer? Tispa står jo gjerne bortimot en uke. Går det ikke an å bare kjøre på? :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hagle her :)

Jeg har ikke hørt om kick-starting av løpetid - jeg har hørt om tilskudd for å øke fertiliteten, og jeg har hørt om fertilitetsutredninger. Men ikke noe som trigger syklusen.

Jeg er heller ikke spesielt fristet til å tukle med ei tispe som bare er to og et halvt år og aldri har vist noe som helst problem på det området - ingen infeksjoner, livmorbetennelse, unormale løpetider, etc. Selv om hun har løpt med lang avstand, anser jeg ikke det som unormalt.

Bare siden du ikke har hørt om; http://hunden.no/artikkel.html?news.nid=7710 nå skal det sies at hunden.no er ikke det jeg anser som trygg kilde eller noe, men jeg vet om flere kull som har kommet til på denne måten og har snakket med fertilitetsavdelingen på NVHS om det også, han der borte mener det er helt trygt.

MEN det er veldig dyrt, og som du sier å tukle med det. Jeg var på nippet til å forsøke, men tok meg selv i det og sa at jeg må bare ha tålmodighet. Jeg har også en som er lang mellom løpetidene, typ engang i året, så derfor tenkte jeg kanskje å forsøke.. Men nei.

Kanskje vi begge kan ha valpetreff neste gang isteden? Sukk... (Ingen av oss lager tråd neste gang før vi vet helt sikkert at det er noen valper der!)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først av alt - stor stor klem til deg, dette er virkelig ufortjent å ****** å lese.

Så ett spørsmål. Mammaen hennes har gått tom tre ganger, hvordan har hennes slekt igjen vært i fertilitet? Bare en tanke som dukket opp hos meg, men forstår hvis du ikke vil svare altså.

KLEM! :icon_cry::icon_cry::icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, det er ikke unormalt med lang periode i mellom løpetider, det var mer en tanke fordi du jo har venta så lenge på et kull. :console:

Jeg har ventet lenge, men jeg tenker også at OM det er fertilitetsproblem på "linjene" mine, og det er arvelig, da får jeg heller starte på nytt med nye linjer.

Så må jeg skynde meg og legge til at jeg ikke anser Foenix som infertil av å gå tom en gang. Jeg er bare generelt en worst case-scenariotenker. Bortsett fra da jeg dro på UL i går, for da var jeg skråsikker på positivt resultat...

SFX,dette var kjipt, men hun ER ung. Kanskje det er enda bedre om hun blir drektig til høsten. Kan jeg spørre om noe? Jeg har ikke greie på det, men er det mulig å ha flere parringer? Tispa står jo gjerne bortimot en uke. Går det ikke an å bare kjøre på? :icon_redface:

Jada, flere parringer er mulig - og det fikk hun også. Noen tisper står i et kvarter og andre tisper står i ei uke.

Hun ble parret mandag og tirsdag. Siden sæden kan leve 48 timer eller mer i tispa, hoppet vi over onsdag. Og fordi hun hadde 42 i progesteron på mandag, som er ansett som perfekt parringstidspunkt, forsøkte vi ikke på torsdag fordi det da ut fra blodprøven ville være altfor sent.

X'en ble parret fire ganger da hun fikk tre valper, og de gangene hun gikk tom ble hun parret tre ganger på fire dager, parret tre ganger på tre dager og inseminert to ganger på tre dager. Om en har perfekt timing, holder det lenge med en parring, men jeg synes det er greit å dobbeltsikre seg i fall eggløsningen skjer senere enn forventet - og derfor tar jeg også progesteronprøve for å vite cirka optimalt parringstidspunkt.

Hun er ung, så vi kan prøve i hvert fall to ganger til om hun løper en gang i året, uten at hun blir for gammel førstegangsfødende.

Om hun bestemmer seg for å legge inn en halvårsløpetid skal ikke jeg protestere på det heller... Jeg synes 2.5 år er litt tidlig å parre, jeg synes de kan ha blitt tre år for å være litt mer voksne i hodet - men når hun har løpt kun årlig ville jeg ikke sløse bort denne løpetiden, og hun er åpenbart bra innbilt, for hun har blitt mer voksen og moden etter parringen - en av grunnen til at jeg var sikker på at hun var drektig.

Fordelen er at jeg vet hun er enkel å parre, så jeg kan tørre å reise med henne. Jeg vet ikke om jeg skal forsøke Arax igjen eller gå for en annen hannhund - jeg har ikke så himla mange kandidater på blokka, kresen som jeg er, og jeg vil fremdeles gjerne ha Foenix-Arax-valper. Men noen mener en ikke skal parre med samme hannhund andre gang om de går tom i fall det er kombinasjonen som ikke passer, at eggcellene ikke aksepterer sædcellene. Jeg har en hannhund i Danmark som X'en gikk tom med, som jeg også vil ha valp etter. Men jeg vil se an hvordan valpene han har i Danmark utvikler seg, for de var unge da X'en datet ham. Kanskje går jeg for en tredje hannhund. Kanskje kjøper jeg valp fra det kullet jeg nettopp oppdaget er unnfanget og sikler på. Kanskje jeg begynner å dyrke gulrøtter i vinduskarmen i stedet. Kanskje jeg bare må få unna 4. mars, som var terminen, før jeg kan tenke klart igjen.

Vi får se, jeg har antagelig god tid på å planlegge, og i mellomtiden kan jeg rydde bort alle bøkene om fødselskomplikasjoner fra nattbordet, lukke alle tab'ene med ting jeg skulle kjøpe online til valpekassa, informere potensielle valpekjøpere at hun gikk tom, fjerne henne fra valpeformidlingen for å slippe flere henvendelser, og finne ut hva pokker jeg skal gjøre med alle de ledige dagene jeg brått fikk i mars og april...

Bare siden du ikke har hørt om; http://hunden.no/artikkel.html?news.nid=7710 nå skal det sies at hunden.no er ikke det jeg anser som trygg kilde eller noe, men jeg vet om flere kull som har kommet til på denne måten og har snakket med fertilitetsavdelingen på NVHS om det også, han der borte mener det er helt trygt.

MEN det er veldig dyrt, og som du sier å tukle med det. Jeg var på nippet til å forsøke, men tok meg selv i det og sa at jeg må bare ha tålmodighet. Jeg har også en som er lang mellom løpetidene, typ engang i året, så derfor tenkte jeg kanskje å forsøke.. Men nei.

Kanskje vi begge kan ha valpetreff neste gang isteden? Sukk... (Ingen av oss lager tråd neste gang før vi vet helt sikkert at det er noen valper der!)

Interessant, men ikke for meg personlig, om du ser forskjellen.

Problemet, tror jeg, er jo at Foenix ble parret i ulykkesåret 2013. Jeg ville ha 2014-parring, men hun sto for tidlig, så det ble parring 30. og 31. desember. Det er fremdeles 2013 da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først av alt - stor stor klem til deg, dette er virkelig ufortjent å ****** å lese.

Så ett spørsmål. Mammaen hennes har gått tom tre ganger, hvordan har hennes slekt igjen vært i fertilitet? Bare en tanke som dukket opp hos meg, men forstår hvis du ikke vil svare altså.

KLEM! :icon_cry::icon_cry::icon_cry:

Tusen takk, Tatti!

X'ens mor fikk fem kull og 39 valper - og så vidt jeg vet gikk hun tom en eneste gang, og da mente oppdretter at hun var for sen også.

X'ens mormor fikk tre kull med 1, 12 og 5 valper - rimelig grei fertilitet der også.

X'ens oldemor gikk tom flere ganger, uten at jeg husker hvor mange, kanskje tre? Så fikk hun to kull på to og tre valper.

På tippoldemora vet jeg ikke annet enn det som står på DogWeb, da det er så langt tilbake at jeg ikke har sjekket fertilitet - for ja, jeg har tenkt på det når jeg har hatt så trøbbel med X'en.

X'en har en rekke halvsøsken på morssiden som er brukt i avl, og har fått normal kullstørrelse. X'en har to kullsøstre i Finland, begge er brukt i avl og har fått normal kullstørrelse. På den ene tispa ble bare et par valper registrert fordi resten døde av parvo veldig tidlig, men det har jo ikke med fertilitet å gjøre.

Trøsten får være at Hudson - broren til Foenix - har fått fem kull i Australia med normal eller stor kullstørrelse. Nå har de første valpene blitt røntget, og er fri. Kanskje jeg må ha en tispe etter Winter en dag? Winter er en sønn av Hudson, og når jeg ser bilde av ham er det som å se en mer maskulin versjon av X'en - det er nesten litt vondt, at hun kan ha barnebarn så lik seg selv, når det er åpenbart en meget utavlet kombinasjon. Mens jeg fikk aldri noe mer etter henne med de eksteriøre trekkene... Ikke for å disse Foenix, men hun er ikke akkurat veldig lik sin mor :) At hun er bedre eksteriørt er bare bra, men det er detaljer fra X'en jeg savner i henne, kanskje mer av emosjonelle enn rasjonelle årsaker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var så trist å lese :hug:

Faktisk smått provoserende hvordan kjøkkenoppdrettere og andre får det til, mens de som virkelig legger sjela i det møter veggen på nytt. Godt hun enda er ung, flere muligheter kommer. Fingrene krysset og stor klem til deg! :hug:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som HHC sier, hun er ung enda! (hvis hun har gått tom fire ganger, hvor gammel var hun da ved første paring? Blir ikke bernerene ganske sent voksne?)

Nå er jeg langt fra noen ekspert på avl, men hva med å vente et år eller halvannet og prøve igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var så trist å lese :hug:

Faktisk smått provoserende hvordan kjøkkenoppdrettere og andre får det til, mens de som virkelig legger sjela i det møter veggen på nytt. Godt hun enda er ung, flere muligheter kommer. Fingrene krysset og stor klem til deg! :hug:

Ikkesant! Det er utrolig urettferdig. Oppdrettere som legger enormt mye følelser, tid og penger i planleggingen blir straffet gang på gang, mens tisper som rømmer hjemmefra dag 5 i løpetiden får 13 valper med nabobikkja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som HHC sier, hun er ung enda! (hvis hun har gått tom fire ganger, hvor gammel var hun da ved første paring? Blir ikke bernerene ganske sent voksne?)

Nå er jeg langt fra noen ekspert på avl, men hva med å vente et år eller halvannet og prøve igjen?

Er vel Xen som har gått tom før :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som HHC sier, hun er ung enda! (hvis hun har gått tom fire ganger, hvor gammel var hun da ved første paring? Blir ikke bernerene ganske sent voksne?)

Nå er jeg langt fra noen ekspert på avl, men hva med å vente et år eller halvannet og prøve igjen?

Du må ha lest litt fort, for Foenix var to og et halvt år gammel i jula, og ble parret for første gang nå - men hennes mor har gått tom flere ganger. Jeg skal selvfølgelig prøve igjen - som jeg gjorde med X'en, hun ble forsøkt parret fem ganger, men nå har jeg gitt henne opp, også på grunn av alderen.

Selvfølgelig skal Foenix parres igjen på neste løpetid, men hittil har hun løpt med 11 måneders mellomrom, så det blir ikke med det første. Med mindre en mistenker sykdom på tispa, har det ikke noe for seg å vente et år eller halvannet, og med tanke på at hun løper så sjeldent vil jeg heller ikke sløse bort løpetidene og stå over neste. Hun vil da være tre og et halvt år som førstegangsfødende om hun tar seg neste gang, mens om jeg står over en løpetid er hun fire og et halvt år som førstegangsfødende, og det begynner å bli voksent. Så hun skal parres på neste løpetid. Men om hun da får et normalt kull, står jeg selvfølgelig over en løpetid, selv om hun bare løper en gang i året.

Etter å ha diskutert litt med folk, mistenker vi at jeg kan ha vært litt for sent ute, selv om vi fikk to enkle parringer fra meget villig tispe og hannhund. Progesteronet var på 42 på mandag morgen, og det var perfekt parringstidspunkt da, mente NVH. Men, hun har hatt en veldig kjapp stigning, og parringen skjedde 12 timer etter at blodprøven ble tatt, så hun kan faktisk ha vært forbi eggløsningen da, og hatt et mye høyere progesteron enn da blodprøven ble tatt. I en annen tråd her sier Belgerpia at optimalt parringstidspunkt er mellom 20 og 40. Vi vet at de cirka dobler progesteronet annenhver dag. Fredag var Foenix på 7, altså forventet 14 på søndag og 28 på tirsdag - og på fredag sa også NVH at de så for seg parring på tirsdag eller onsdag. Men så tar vi ny progesteronprøve på mandag for å sjekke at hun ikke stiger saktere enn anslått, som noen tisper gjør - og da er hun allerede som sagt på 42, og jeg hiver meg i bilen sørover. Så da vet jeg til neste gang, at det er en sjanse for at hun stiger veldig kjapt, hun lå jo et par dager foran estimeringen og "normalkurven", og det er mye i en parringssituasjon. Så neste gang drar jeg ned tidligere, og blir heller noen dager for mye for tidlig.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betryggende å få vite at jeg hadde lest feil! Stusset litt med det at hun hadde gått tom tre ganger før, i en alder av 2,5. Greit å parre i påfølgende løpetid når tispa går tom, men man måtte jo isåfall uansett begynt når hun var litt over året, og det var litt tidlig syntes jeg... :P

Men ja, om hun ikke får løpetid før om nesten et år igjen så har hun jo modnet mye på den tiden! Og da vet du litt mer om hvordan hun løpet også. Lykke til! *klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betryggende å få vite at jeg hadde lest feil! Stusset litt med det at hun hadde gått tom tre ganger før, i en alder av 2,5. Greit å parre i påfølgende løpetid når tispa går tom, men man måtte jo isåfall uansett begynt når hun var litt over året, og det var litt tidlig syntes jeg... :P

Men ja, om hun ikke får løpetid før om nesten et år igjen så har hun jo modnet mye på den tiden! Og da vet du litt mer om hvordan hun løpet også. Lykke til! *klem*

Hehehe, neida, Foenix har bare hatt to løpetider, den første da hun var nesten 19 måneder, så den er ikke akkurat overparret enda.

Jeg synes jo hun kan legge inn ei løpetid hver sjette måned, framfor denne syklusen, men jeg kommer ikke akkurat til å holde pusten mens jeg venter på ny løpetid.

Jeg foretrekker at de har fått bli nærmere tre år før jeg parrer - men jeg valgte å bare henne når hun "bare" var to og et halvt år både på grunn av løpetidssyklusen og fordi hun har bevist for meg at hun er en veldig fin og moden tispe med mye lek og moro i seg, som blir rolig og fornuftig når situasjonen tilsier det. Det skader neppe at hun blir enda eldre før hun får valper, men det hadde gått bra nå også.

Og tusen takk, jeg satser på at 2014 er et bedre år å parre tispe for meg enn 2013 - jeg hadde tre parringsrunder i 2013, og samtlige gikk tomme. Er det rart jeg stadig mener at jeg får forsterket min overtro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...