Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke betalingsavtaler er vanlig ved parring?


Ulldotten
 Share

Recommended Posts

Vi vurderer å prøve å få et kull på dvergpuddeltispa vår om ca ett års tid, men det blir vårt første, så har noen spørsmål :-) (hun er avlsgodkjent etter puddelklubbens krav)

Noen som vet hvilke betalingsordninger som er vanlige? Er ikke uvanlig at det kan bli små kull på disse, og jeg har inntrykk av at det første kullet ofte ikke er det aller største?

Vi har lyst til å beholde en valp, dersom det blir en tispe.

Hvordan blir betalingen dersom det feks blir bare èn valp, må vi betale for spranget pluss prisen for en valp da og, eller er det sånn at man betaler etter hvor mange valper det blir?

Vi må antagelig reise et godt stykke for å finne en bra hannhund. Hvor lenge bør vi beregne å bli værende for å få optimalt resultat av parringen(e)? Er det uheldig med tanke på ev. drektighet at tispa reiser med fly kort tid etter parring? (hun er ikke vant med å fly)

Håper noen orker å svare en uvitende sjel ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg kjenner til opererer med en pris for spranget f.eks 2000,- og så rundt 10% (noen har fastpris uavhengig av hva valpene selges for) av salgsprisen pr levende valp etter et visst antall dager. Gratis omparring dersom tispa går tom.

Så, dersom avtalen deres er 10% av salgssummen, og tispa kun får én valp (uavhengig om dere skal beholde den eller ikke), så vil dere betale 2000,- for spranget og 1500,- for valpen (dersom dere avtaler 10% av salgssum og denne er 15000,-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt 10 % av valpepris for spranget og 10% pr levende valp ved 6 uker. For et av kullene fikk jeg betaling pr valp etter 8 uker. Til sammen har jeg vel fått sånn ca litt under prisen av en valp. Da har jeg også i kontrakten gratis omparing hvis tispa går tom. Vet også at hos noen raser er det flere som har gratis omparing v kun en valp også... Men vet ikke om de da allikevel betaler hannhundeier for den valpen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått flere svar om parringsavgiften, så jeg tenkte å svare på det med opphold og reise.

Tisper står på forskjellige tidspunkt i løpetiden, altså at en ikke kan sammenligne to tisper for å finne ut når hun skal parres, og hun kan stå til ulik tid på forskjellige løpetider. Det er derfor mange tar progesteronprøver for å vite når de skal dra. Det er en blodprøve de for eksempel tar hos veterinærhøyskolen (jeg vet ikke hvor du bor), hvor du får svar samme dag. Progesteronet er et hormon som sier noe om når forventet eggløsning er, og derfor når en bør parre. Om en parrer på helt optimalt tidspunkt, holder det med en parring. En tispe kan stå i flere dager, og dermed la seg parre over tid, men sæden lever også opptil 48 timer i tispa før befruktning, så derfor har en slingringsrom å gå på i forhold til å treffe rett progesteronnivå.

Det anbefales minst mulig stress rundt parring for å øke sjansen for befruktning - om det er mye unødvendig stress i tispekroppen, kan det gjøre at biologien tror det er ugunstig å bli drektig, og rett og slett støter sæden fra seg. Hva en kan og ikke kan gjøre, kommer derfor helt an på tispa og hva hun tåler og hva slags mentalitet hun har. Nå skal ikke tispa legges på dynpute med silketrekk, men det er noen ting jeg personlig ikke gjør med nyparrede tisper. Å fly til og fra hannhunden for parring kan gå finfint, der må du avgjøre om tispa vil fikse det eller ei - dvergpuddel er kanskje liten nok til at du får henne i kabinen?

Da jeg fløy til hannhund for parring, booket jeg billetter etter å ha tatt progesteronprøve, og beregnet god tid - progesteronstigningen kan gå noe saktere enn forventet, slik at tispa står senere, og da er det dumt å ha returbillett for tidlig. Jo bedre tid en har, jo mindre stress og bedre forhold for alle parter. Skal jeg fly for parring, regner jeg det heller som en miniferie, og roer helt ned.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min hannhund ble brukt så fikk jeg 2000 for spranger og 10000 når valpene var 4-5 uker :-) Totalt tilsvarte dette prisen av en valp! I kontrakten hadde jeg med en gratis omparring hvis tispa gikk tom. Og samtidig spesifisert at om det ble 3 valper eller mindre så var det 10% per levende valp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått flere svar om parringsavgiften, så jeg tenkte å svare på det med opphold og reise.

Tisper står på forskjellige tidspunkt i løpetiden, altså at en ikke kan sammenligne to tisper for å finne ut når hun skal parres, og hun kan stå til ulik tid på forskjellige løpetider. Det er derfor mange tar progesteronprøver for å vite når de skal dra. Det er en blodprøve de for eksempel tar hos veterinærhøyskolen (jeg vet ikke hvor du bor), hvor du får svar samme dag. Progesteronet er et hormon som sier noe om når forventet eggløsning er, og derfor når en bør parre. Om en parrer på helt optimalt tidspunkt, holder det med en parring. En tispe kan stå i flere dager, og dermed la seg parre over tid, men sæden lever også opptil 48 timer i tispa før befruktning, så derfor har en slingringsrom å gå på i forhold til å treffe rett progesteronnivå.

Det anbefales minst mulig stress rundt parring for å øke sjansen for befruktning - om det er mye unødvendig stress i tispekroppen, kan det gjøre at biologien tror det er ugunstig å bli drektig, og rett og slett støter sæden fra seg. Hva en kan og ikke kan gjøre, kommer derfor helt an på tispa og hva hun tåler og hva slags mentalitet hun har. Nå skal ikke tispa legges på dynpute med silketrekk, men det er noen ting jeg personlig ikke gjør med nyparrede tisper. Å fly til og fra hannhunden for parring kan gå finfint, der må du avgjøre om tispa vil fikse det eller ei - dvergpuddel er kanskje liten nok til at du får henne i kabinen?

Da jeg fløy til hannhund for parring, booket jeg billetter etter å ha tatt progesteronprøve, og beregnet god tid - progesteronstigningen kan gå noe saktere enn forventet, slik at tispa står senere, og da er det dumt å ha returbillett for tidlig. Jo bedre tid en har, jo mindre stress og bedre forhold for alle parter. Skal jeg fly for parring, regner jeg det heller som en miniferie, og roer helt ned.

Takk for utfyllende svar om parring.

Vi bor ikke i nærheten av veterinærhøyskolen, nei, så da det er vel utstryking som blir aktuelt?

Tror nok det skal gå greit å ha henne i kabinen, fløy med henne da hun var 4 mnd, og det gikk fint. Hun stresset litt, men ikke veldig mye ;-)

Vi vurderer jo også hannhunder i Sverige, da blir det en lang kjøretur i stedet, det vet jeg i alle fall at hun takler fint.

Ja, vi ser for oss at det blir en miniferie, når vi først må reise langt for parring så skal ikke tiden bli for knapp. Mye som skal klaffe ;-)

Har lest at mange anbefaler to parringer med et par dagers mellomrom, er det vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min hannhund ble brukt så fikk jeg 2000 for spranger og 10000 når valpene var 4-5 uker :-) Totalt tilsvarte dette prisen av en valp! I kontrakten hadde jeg med en gratis omparring hvis tispa gikk tom. Og samtidig spesifisert at om det ble 3 valper eller mindre så var det 10% per levende valp...

Det hørtes ut som en grei kontrakt, har jo lurt litt på hvordan det kan bli dersom det blir svært få valper. (på min rase er vel 1 valp å regne som svært få :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar om parring.

Vi bor ikke i nærheten av veterinærhøyskolen, nei, så da det er vel utstryking som blir aktuelt?

Tror nok det skal gå greit å ha henne i kabinen, fløy med henne da hun var 4 mnd, og det gikk fint. Hun stresset litt, men ikke veldig mye ;-)

Vi vurderer jo også hannhunder i Sverige, da blir det en lang kjøretur i stedet, det vet jeg i alle fall at hun takler fint.

Ja, vi ser for oss at det blir en miniferie, når vi først må reise langt for parring så skal ikke tiden bli for knapp. Mye som skal klaffe ;-)

Har lest at mange anbefaler to parringer med et par dagers mellomrom, er det vanlig?

Jeg har erfart at utstryket kan si noe helt annet enn progesteronet, så en kan bli lurt.

Jeg ville sjekket om du kan få tatt progesteronprøve i nærheten, jeg vet at en klinikk i Bergen nettopp begynte å tilby den tjenesten (igjen, jeg vet ikke hvor i landet du bor), og jeg vet om klinikker som tar blodprøve og sender til veterinærhøyskolen for analyse. Da får du svaret dagen etter, så en må beregne inn den tidsforsinkelsen.

Det er ikke uvanlig å ta to parringer med en dags mellomrom - som sagt lever sæden ganske lenge, så derfor trenger en ikke fem parringer om dagen for å øke sjansen for befruktning. Én parring holder om en vet at det er rett tidspunkt, men har en mulighet er det mange som går for flere parringer.

En merker jo gjerne på tispe og hannhund også, om det er for tidlig eller for sent, så om en er i tvil kan en god hannhund fortelle deg en del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen flere klinikker hvor en kan ta blodprøve og få svar med en gang, så undersøk med veterinærklinikkene der du bor :) Eksempelvis Heimdal i Trondheim. I tillegg er det flere som kan sende prøven til nærmeste klinikk som har mulighet til å sjekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakthundene er muligens de eneste som er igjen med å ha parringsavgiften = prisen for en valp

Så når en av våre hannhunder benyttes får vi 12-14.000kr uavhengig av hvor mange valper det blir. Men igjen, tror det bare er jakthundene som bruker denne modellen.

Lykke til

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jakthundene er muligens de eneste som er igjen med å ha parringsavgiften = prisen for en valp

Så når en av våre hannhunder benyttes får vi 12-14.000kr uavhengig av hvor mange valper det blir. Men igjen, tror det bare er jakthundene som bruker denne modellen.

Lykke til

Vanlig blandt gjeterhunder også :-) men prisen er betraktelig lavere da 8000-10000 kr.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen flere klinikker hvor en kan ta blodprøve og få svar med en gang, så undersøk med veterinærklinikkene der du bor :) Eksempelvis Heimdal i Trondheim. I tillegg er det flere som kan sende prøven til nærmeste klinikk som har mulighet til å sjekke.

Har de begynt med prog-prøver der altså? Trodde ingen klinikker i Trheim hadde det jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfart at utstryket kan si noe helt annet enn progesteronet, så en kan bli lurt.

Jeg ville sjekket om du kan få tatt progesteronprøve i nærheten, jeg vet at en klinikk i Bergen nettopp begynte å tilby den tjenesten (igjen, jeg vet ikke hvor i landet du bor), og jeg vet om klinikker som tar blodprøve og sender til veterinærhøyskolen for analyse. Da får du svaret dagen etter, så en må beregne inn den tidsforsinkelsen.

Det er ikke uvanlig å ta to parringer med en dags mellomrom - som sagt lever sæden ganske lenge, så derfor trenger en ikke fem parringer om dagen for å øke sjansen for befruktning. Én parring holder om en vet at det er rett tidspunkt, men har en mulighet er det mange som går for flere parringer.

En merker jo gjerne på tispe og hannhund også, om det er for tidlig eller for sent, så om en er i tvil kan en god hannhund fortelle deg en del.

Vi bor i Tromsø :-) Skal sjekke med vet her hva de kan tilby.

Hvor lang tid i forveien kan man få et noenlunde sikkert svar med blodprøve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal parre på neste løpetid,og avtalen jeg har med hannhundeier er en bedekningsavgift og en sum pr valp ved x antall uker. Ved færre enn x antall valper får jeg gratis omparring. Ved stort kull får hannhundeier inntil prisen av en valp totalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På beardiser tror jeg det vanligste er ca 1500,- for parringen og så det samme pr valp. Synes det er helt greit at det er proposjonalt med antall valper i kullet.

På beardisen har de vel et kullgjennomsnitt på ca 6 valper, og da vil hannhundeieren få 10.500,- for et kull på 6 valper - og da er man ganske nært valpeprisen. Får man fler valper, får hannhundeieren mer - men det gjør jo såklart tispeeieren også når valpene er solgt.

På boston vet jeg ikke hva som er vanlig, men jeg betalte i alle fall 2000,- for parring og det samme for valpen min (kom jo bare èn). Hadde vært kjempekjipt hvis hannhundeieren skulle ha en full valpepris for parringen (18-20.000,-) for den ene valpen jeg fikk, da... Selv om man kanskje hadde fått en omparring, så er det jo ikke sikkert at man vil gjøre samme kombinasjon en gang til?

Så jeg synes det er absolutt mest 'fair' med en gradert pris på dette.Skal låne bort den ene hannen min nå ganske snart - håper på rekordstort kull, såklart.. LOL

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos det SusanneL sier om samme kombinasjon to ganger, så får jeg gratis omparring med hannhunden jeg brukte i sommer, siden tispa gikk tom - men jeg kan bruke ham på en annen tispe om jeg vil. Hvilket er helt suverent, for jeg elsker den hannhunden, så da er planen å forsøke ham på annen tispe senere, siden hun som gikk tom nå er pensjonert fra avl.

På den annen side så var det ikke parringsavgiften som var hovedutgiften i sommer, når en skal kjøre til og fra Danmark, overnatte fem netter, ta progesteronprøve og senere ultralyd, også videre, også videre. Så jeg bruker ham om igjen fordi jeg vil ha valper fra ham, og ikke fordi det blir et billig kull, hehehehe.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...