Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei voksen tispe og hun har sovet i senga mi ved hodet mitt. Fikk en valp og hun ligger også noen ganger i senga mi, men problemet er at hun vil alltid ligge ved hodet mitt og gjerne hodet sitt oppå hodeputa mi. Når valpen gjør dette får ikke den voksne tispa plass så da ligger hun heller ved beina mine. Det er valpen som bestemmer og det synes jeg er trist siden den voksne har jeg hatt lengst og bør være "sjefen".

Jeg sover i en enkelseng (120 cm i bredden) og det er trangt om plassen så jeg vurderer nå å kjøpe meg en dobbeltseng. Senger på 150 cm i bredden har felles undermadrass og felles overmadrass. Hvis jeg velger seng på 180 cm så er det to forskjellige undermadrasser og en felles overmadrass. Hvis jeg da ligger på tvers i seng med to enkle undermadrasser, kjenner jeg kanten på madrassen da? Eller er det overmadrassen som gjør at jeg ikke kjenner kanten? Er det ubehagelig?

Det hadde vært så kjekt om jeg kunne ligge på tvers, på langs, og overalt på dobbeltsenga uten å merke kanten siden da kan hundene ligge på forskjellige steder.

Hadde dere gått for dobbelmadrass på 150 cm. eller dobbelmadrass på 180 cm i bredden? Nå har jeg 120 cm men er de 30 cm. ekstra noe funksjon? I så fall ønsker jeg helst 180 cm i bredden. Ønsker helst den på 180 cm så vi for god plass både jeg som er så stor og hundene mine. Hvordan seng har dere andre som sover kun med hunder? Har dere problemer med at den ene hunden skal bestemme hvor den skal ligge hver gang og den samme hunden som da velger andreplassen i senga?

For min del er det jo valpen som velger plass og ikke den voksne hunden. Hadde det vært den voksne hunden så hadde det vært greit. Før valpen kom i hus så hadde den voksne hunden bare meg helt for seg selv i senga og kunne ligge akkurat hvor den ville.

Beklager for ett rotete innlegg.

Skrevet

Jeg tenker at så lenge det ikke er noe problem for den voksne hunden, så spiller det vel ingen rolle hvor valpen velger å sove? :) Hos oss sover den yngste oppe ved hodet mitt, gjerne slik du beskriver med hodet på min pute så vi kan kose, mens den eldste ligger litt der hun vil. Jeg har dobbeltseng (usikker på om den er 150 eller 160) og hundene har sin side å sove på. Den eldste ligger stort sett nede ved beina mine, men jeg våkner ofte med begge to oppe ved meg om morran. Om Aiko hadde hatt voldsomt behov for å ligge tett inntil meg, så regner jeg med at hun hadde lagt seg der, jeg. Nå har vi en tredje tispe på besøk, og hun er det jeg som bestemmer hvor sover i senga, for her har Imouto (den yngste) litt følelser. :P

Skrevet

Vi har 180, men der er vi to mennesker og en hund på 14 kg. Nora ligger alltid i fotenden min. Jeg merker ikke at hun er der. 180 for en person og to hunder vil være enormt :P det er et hav liksom..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Vi har 180, men der er vi to mennesker og en hund på 14 kg. Nora ligger alltid i fotenden min. Jeg merker ikke at hun er der. 180 for en person og to hunder vil være enormt :P det er et hav liksom..

Sent from my iPhone using Tapatalk

180 er akkurat nok til ett menneske og en belger som begge to liker å breie seg :P

  • Like 6
Skrevet

Jeg har 150 cm brei seng, men den er også slik delt i to underst, men madrassene over er jo hele og det er ikke antydning til å kjenne noen kanter i det hele tatt. Madrassen som dekker selve senga er sikkert 40 cm tykk, så det er ingen fare for å kjenne noe som helst :).

Jeg gikk også fra 120 til 150 cm da jeg flyttet hit jeg bor nå, og gud bedre hvilken forskjell de 30 cm utgjorde :). Nå har jeg plass til både meg selv og bikkjer - om de vil.... *er fortsatt litt fornærmet over at guttungen ikke vil dele seng med meg :aww:*

Skrevet

Mjeh, jeg har sovet med to grander i 90cm seng jeg. Ble veldig varmt iom at vi sover så tett, men ellers gikk det fint. Jeg har nå 120 seng, men jeg og Zugo sov like tett som i mindre seng, så merka ikke noe forskjell sånn sett.

Skrevet

Mjeh, jeg har sovet med to grander i 90cm seng jeg. Ble veldig varmt iom at vi sover så tett, men ellers gikk det fint. Jeg har nå 120 seng, men jeg og Zugo sov like tett som i mindre seng, så merka ikke noe forskjell sånn sett.

Men du, DET er for spesielt interesserte, altså! :D

  • Like 3
Skrevet

Men du, DET er for spesielt interesserte, altså! :D

Njæ, det kommer vel an på hvor urolig man sover? Jeg flytter meg særs lite når jeg sover (men jeg snorker no innmari til gjengjeld :P ), og bikkjene lærte at det måtte de også om de ville sove i senga, ellers falt de ut :lol:

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg har 1.80 seng til meg og min Chihuahua, han ligger nemlig helst oppå meg, eller inntil meg, og vi har GOD plass. Det hender katten også er med, og jeg merker ikke at han er der engang. Jeg kan ligge i alle retninger, og i stjerneform hvis jeg og bikkja mi har lyst, og det er ikke noe problem med noen kant.

Skrevet

Men du, DET er for spesielt interesserte, altså! :D

Nå er hundene mine ganske mye lettere/mindre enn to grander (2x30 kg vs. 2x60kg? :P), men to settere pluss meg i en 90-seng går helt fint og jeg tenker stadig at det jammen meg er plass til en til. :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

Syntes det ble trangt med en flatcouted retriever og en strihåret vorsteh i seng på 180 x 75

Skrevet

Jeg har 1.50 seng og føler at jeg sover i en monsterseng når det bare er lille meg.. Var veldig greit da mannebeinet sov over, men nå som verken han eller Ludvig sover i sengen min lenger er det veldig tomt.. Så vil tro 1.50 seng holder, men 1.80 er også herlig for de som har plass :lol:

Skal ha 2x2.20 den dagen jeg får stort soverrom.. Hadde jeg hatt det nå så hadde sengen akkurat fått plass i lenge og bredde for soverrommet er 2x2.20 hehe :)

Skrevet

Vi har 180 seng og det er egentlig god plass til både meg, sambo og whipsen. Men sambo ruller over meg om natta og whipsen tar både mer dyne og madrassplass enn man egentlig skulle tro gikk an for en sånn liten kropp... Så for min del kunne den gjerne vært enda større :sleep: Hilsen hun som både sovner og våkner helt på sengekanten hver natt

Skrevet

Jeg har 120 seng og eldstemann sov i senga før yngste loppa kom. Han har egen seng i tillegg, og det har nå yngste også, så veksler de på hvor de vil sove bare de ikke vekker meg. Tar de min plass, måker jeg de ned uten en mine. Så de vet å ikke forstyrre, for plassen i senga betyr mye for dem.

Eldstemann sover gjerne ved hodet mitt innerst mot veggen, det er der han helst vil sove når han er i senga. Da yngste kom i hus så viste jeg henne hvor i senga hun fikk ligge. Nemlig ikke der hvor han ligger, for det er hans plass. (Han sier ikke fra, han blir bare lei seg han).
Loppa prøvde å ta plassen hans og herse selvsagt :P, og jeg måkte henne ned av senga. Etter gjentatte ganger forstod hun at det ikke var et alternativ, for da fikk hun faktisk ikke sove i senga i det hele tatt. Og siden har det bare gått seg til at de legger seg der det er plass uten at hun kommer og jager han bort. Hos meg må jeg følge litt med, ellers blir gutten min overkjørt og sånt driver vi ikke med her i huset.

Det funker fint det, for nå har jeg en kosepels på hver side av senga. Jeg kan kosemose pels uansett om jeg ligger på den ene eller andre siden, det er nok plass, og dyna er fri til meg. Når klokka ringer, kryper de tett inntil og så koser vi. Kelpisen, kooikeren og jeg. :)

Skrevet

Vi har 180 cm seng, er alene ca halvparten av tiden, har alltid 3 til 4 hunder i sengen samme om han er hjemme eller ei. En sover i sengen med eldstebarnet og en hender går ut og legger seg i sofaen utenfor soverommet om det er trangt.

Skrevet

180 seng, jeg sover alltid i sprekken. Spiller ingen rolle hvor stor senga er, for alle tre skal sove inntil. I nye huset blir det 2 x 180 (skal jo ha flere hunder)siden av hverandre og ingen sprekk inntil kalde veggen, jeg gleder meg som en unge! :D

Skrevet

Jeg har 90 seng, er ikke plass til noe mer her :/ men hadde ikke gjort noen forskjell, han ender opp under beina mine/beina mine ender opp utenfor sengen uansett... ikke snakk om å ha en millimeter avstand nei, her må det være kroppskontakt hele tiden. Jeg dør av varme, mens Casper ligger i timesvis under dyna uten å gi opp. Noen ganger legger jeg meg på gulvet, fordi der får jeg iallefall riktig temperatur og litt mer plass (neida).

Men.... ville ikke hatt det på noen annen måte da, selv om det høres sånn ut. Hvis Casper en sjelden gang starter natten i sin egen seng må jeg liksom spørre han om han er sikker på at han skal ligge der. Og det er han jo ikke, så da kommer han opp i min seng :P

Ah ja... hundesonen. Det eneste stedet man kan snakke om slikt uten å bli sett på som crazy doglady :banana-santa:

Skrevet

180 seng her, der er det plass til 2 tobeinte og 3 (vi har hatt 4) firbeinte. Jeg ligger i skje med Tuva, Trym ligger som regel mellom beina mine og Vigdis ligger mellom C og meg oppe ved putene, C ligger som regel med hodet på nattbordet :lol: Alle har forresten som valper ligget oppå hodet mitt :)

Skrevet

Har vel 140 eller 150 seng. Og god plass til meg og jentene. Mesteparten av natta ligger de innerst, og bytter litt på hvem som ligger hvor.

Men når vi legger oss er det kosetid. Vida skal ligge ytterst da. På ryggen med beina over meg, på armen og med hodet på skuldra slik at panna hennes er inntil hodet mitt. Noomi ligger på andre siden, på putene der. Oftest med hodet på skuldra mi og kinnet mot mitt. :wub:

Ellers kan de gjøre som de vil på natta. Gå opp og ned, tråkke på meg, stå på meg etc. Jeg sover. Men en tasselyd feil, og jeg våkner. :P

Skrevet

Ellers kan de gjøre som de vil på natta. Gå opp og ned, tråkke på meg, stå på meg etc. Jeg sover. Men en tasselyd feil, og jeg våkner. :P

Det er ingenting som gjør at jeg bråvåkner mer enn sleikelyder før brekke lydene kommer! De sleike/slafselydene tar man ikke feil av! C sover gjennom det, tilogmed det at de spyr reagerer ikke han på...

Skrevet

Det er ingenting som gjør at jeg bråvåkner mer enn sleikelyder før brekke lydene kommer! De sleike/slafselydene tar man ikke feil av! C sover gjennom det, tilogmed det at de spyr reagerer ikke han på...

Det er litt merkelig, men uansett hvor godt jeg sover, så er jeg ute av senga på et nanosekund om en av hundene er i ferd med å spy :P

Skrevet

Det er litt merkelig, men uansett hvor godt jeg sover, så er jeg ute av senga på et nanosekund om en av hundene er i ferd med å spy :P

Samme her, jeg klarer alltid på en eller annen måte å sparke dem ut av senga :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...