Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som sover i senga


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei voksen tispe og hun har sovet i senga mi ved hodet mitt. Fikk en valp og hun ligger også noen ganger i senga mi, men problemet er at hun vil alltid ligge ved hodet mitt og gjerne hodet sitt oppå hodeputa mi. Når valpen gjør dette får ikke den voksne tispa plass så da ligger hun heller ved beina mine. Det er valpen som bestemmer og det synes jeg er trist siden den voksne har jeg hatt lengst og bør være "sjefen".

Jeg sover i en enkelseng (120 cm i bredden) og det er trangt om plassen så jeg vurderer nå å kjøpe meg en dobbeltseng. Senger på 150 cm i bredden har felles undermadrass og felles overmadrass. Hvis jeg velger seng på 180 cm så er det to forskjellige undermadrasser og en felles overmadrass. Hvis jeg da ligger på tvers i seng med to enkle undermadrasser, kjenner jeg kanten på madrassen da? Eller er det overmadrassen som gjør at jeg ikke kjenner kanten? Er det ubehagelig?

Det hadde vært så kjekt om jeg kunne ligge på tvers, på langs, og overalt på dobbeltsenga uten å merke kanten siden da kan hundene ligge på forskjellige steder.

Hadde dere gått for dobbelmadrass på 150 cm. eller dobbelmadrass på 180 cm i bredden? Nå har jeg 120 cm men er de 30 cm. ekstra noe funksjon? I så fall ønsker jeg helst 180 cm i bredden. Ønsker helst den på 180 cm så vi for god plass både jeg som er så stor og hundene mine. Hvordan seng har dere andre som sover kun med hunder? Har dere problemer med at den ene hunden skal bestemme hvor den skal ligge hver gang og den samme hunden som da velger andreplassen i senga?

For min del er det jo valpen som velger plass og ikke den voksne hunden. Hadde det vært den voksne hunden så hadde det vært greit. Før valpen kom i hus så hadde den voksne hunden bare meg helt for seg selv i senga og kunne ligge akkurat hvor den ville.

Beklager for ett rotete innlegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at så lenge det ikke er noe problem for den voksne hunden, så spiller det vel ingen rolle hvor valpen velger å sove? :) Hos oss sover den yngste oppe ved hodet mitt, gjerne slik du beskriver med hodet på min pute så vi kan kose, mens den eldste ligger litt der hun vil. Jeg har dobbeltseng (usikker på om den er 150 eller 160) og hundene har sin side å sove på. Den eldste ligger stort sett nede ved beina mine, men jeg våkner ofte med begge to oppe ved meg om morran. Om Aiko hadde hatt voldsomt behov for å ligge tett inntil meg, så regner jeg med at hun hadde lagt seg der, jeg. Nå har vi en tredje tispe på besøk, og hun er det jeg som bestemmer hvor sover i senga, for her har Imouto (den yngste) litt følelser. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 180, men der er vi to mennesker og en hund på 14 kg. Nora ligger alltid i fotenden min. Jeg merker ikke at hun er der. 180 for en person og to hunder vil være enormt :P det er et hav liksom..

Sent from my iPhone using Tapatalk

180 er akkurat nok til ett menneske og en belger som begge to liker å breie seg :P

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 150 cm brei seng, men den er også slik delt i to underst, men madrassene over er jo hele og det er ikke antydning til å kjenne noen kanter i det hele tatt. Madrassen som dekker selve senga er sikkert 40 cm tykk, så det er ingen fare for å kjenne noe som helst :).

Jeg gikk også fra 120 til 150 cm da jeg flyttet hit jeg bor nå, og gud bedre hvilken forskjell de 30 cm utgjorde :). Nå har jeg plass til både meg selv og bikkjer - om de vil.... *er fortsatt litt fornærmet over at guttungen ikke vil dele seng med meg :aww:*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mjeh, jeg har sovet med to grander i 90cm seng jeg. Ble veldig varmt iom at vi sover så tett, men ellers gikk det fint. Jeg har nå 120 seng, men jeg og Zugo sov like tett som i mindre seng, så merka ikke noe forskjell sånn sett.

Men du, DET er for spesielt interesserte, altså! :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du, DET er for spesielt interesserte, altså! :D

Njæ, det kommer vel an på hvor urolig man sover? Jeg flytter meg særs lite når jeg sover (men jeg snorker no innmari til gjengjeld :P ), og bikkjene lærte at det måtte de også om de ville sove i senga, ellers falt de ut :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har 1.80 seng til meg og min Chihuahua, han ligger nemlig helst oppå meg, eller inntil meg, og vi har GOD plass. Det hender katten også er med, og jeg merker ikke at han er der engang. Jeg kan ligge i alle retninger, og i stjerneform hvis jeg og bikkja mi har lyst, og det er ikke noe problem med noen kant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du, DET er for spesielt interesserte, altså! :D

Nå er hundene mine ganske mye lettere/mindre enn to grander (2x30 kg vs. 2x60kg? :P), men to settere pluss meg i en 90-seng går helt fint og jeg tenker stadig at det jammen meg er plass til en til. :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 1.50 seng og føler at jeg sover i en monsterseng når det bare er lille meg.. Var veldig greit da mannebeinet sov over, men nå som verken han eller Ludvig sover i sengen min lenger er det veldig tomt.. Så vil tro 1.50 seng holder, men 1.80 er også herlig for de som har plass :lol:

Skal ha 2x2.20 den dagen jeg får stort soverrom.. Hadde jeg hatt det nå så hadde sengen akkurat fått plass i lenge og bredde for soverrommet er 2x2.20 hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 180 seng og det er egentlig god plass til både meg, sambo og whipsen. Men sambo ruller over meg om natta og whipsen tar både mer dyne og madrassplass enn man egentlig skulle tro gikk an for en sånn liten kropp... Så for min del kunne den gjerne vært enda større :sleep: Hilsen hun som både sovner og våkner helt på sengekanten hver natt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 120 seng og eldstemann sov i senga før yngste loppa kom. Han har egen seng i tillegg, og det har nå yngste også, så veksler de på hvor de vil sove bare de ikke vekker meg. Tar de min plass, måker jeg de ned uten en mine. Så de vet å ikke forstyrre, for plassen i senga betyr mye for dem.

Eldstemann sover gjerne ved hodet mitt innerst mot veggen, det er der han helst vil sove når han er i senga. Da yngste kom i hus så viste jeg henne hvor i senga hun fikk ligge. Nemlig ikke der hvor han ligger, for det er hans plass. (Han sier ikke fra, han blir bare lei seg han).
Loppa prøvde å ta plassen hans og herse selvsagt :P, og jeg måkte henne ned av senga. Etter gjentatte ganger forstod hun at det ikke var et alternativ, for da fikk hun faktisk ikke sove i senga i det hele tatt. Og siden har det bare gått seg til at de legger seg der det er plass uten at hun kommer og jager han bort. Hos meg må jeg følge litt med, ellers blir gutten min overkjørt og sånt driver vi ikke med her i huset.

Det funker fint det, for nå har jeg en kosepels på hver side av senga. Jeg kan kosemose pels uansett om jeg ligger på den ene eller andre siden, det er nok plass, og dyna er fri til meg. Når klokka ringer, kryper de tett inntil og så koser vi. Kelpisen, kooikeren og jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 90 seng, er ikke plass til noe mer her :/ men hadde ikke gjort noen forskjell, han ender opp under beina mine/beina mine ender opp utenfor sengen uansett... ikke snakk om å ha en millimeter avstand nei, her må det være kroppskontakt hele tiden. Jeg dør av varme, mens Casper ligger i timesvis under dyna uten å gi opp. Noen ganger legger jeg meg på gulvet, fordi der får jeg iallefall riktig temperatur og litt mer plass (neida).

Men.... ville ikke hatt det på noen annen måte da, selv om det høres sånn ut. Hvis Casper en sjelden gang starter natten i sin egen seng må jeg liksom spørre han om han er sikker på at han skal ligge der. Og det er han jo ikke, så da kommer han opp i min seng :P

Ah ja... hundesonen. Det eneste stedet man kan snakke om slikt uten å bli sett på som crazy doglady :banana-santa:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

180 seng her, der er det plass til 2 tobeinte og 3 (vi har hatt 4) firbeinte. Jeg ligger i skje med Tuva, Trym ligger som regel mellom beina mine og Vigdis ligger mellom C og meg oppe ved putene, C ligger som regel med hodet på nattbordet :lol: Alle har forresten som valper ligget oppå hodet mitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel 140 eller 150 seng. Og god plass til meg og jentene. Mesteparten av natta ligger de innerst, og bytter litt på hvem som ligger hvor.

Men når vi legger oss er det kosetid. Vida skal ligge ytterst da. På ryggen med beina over meg, på armen og med hodet på skuldra slik at panna hennes er inntil hodet mitt. Noomi ligger på andre siden, på putene der. Oftest med hodet på skuldra mi og kinnet mot mitt. :wub:

Ellers kan de gjøre som de vil på natta. Gå opp og ned, tråkke på meg, stå på meg etc. Jeg sover. Men en tasselyd feil, og jeg våkner. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers kan de gjøre som de vil på natta. Gå opp og ned, tråkke på meg, stå på meg etc. Jeg sover. Men en tasselyd feil, og jeg våkner. :P

Det er ingenting som gjør at jeg bråvåkner mer enn sleikelyder før brekke lydene kommer! De sleike/slafselydene tar man ikke feil av! C sover gjennom det, tilogmed det at de spyr reagerer ikke han på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingenting som gjør at jeg bråvåkner mer enn sleikelyder før brekke lydene kommer! De sleike/slafselydene tar man ikke feil av! C sover gjennom det, tilogmed det at de spyr reagerer ikke han på...

Det er litt merkelig, men uansett hvor godt jeg sover, så er jeg ute av senga på et nanosekund om en av hundene er i ferd med å spy :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...