Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du valgt hannhund eller tispe?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg valgte tispe fordi jeg ble rådet til det siden jeg var nybegynner og tispene er enklere enn hannene hos dobermann. Så da ble det tispe og trivdes bra med det. Når jeg skulle få greyhound ville jeg ha en til tispe, siden vi hadde tispe fra før, men den tispen vi skulle ha i kullet ville de ikke selge pga beinbrudd, så det eneste som var igjen da var en hannhund og da måtte vi bestemme oss for om vi ville prøve det. Jeg var skeptisk med tanke på at vi hadde tispe fra før, men etter tenketid så sa vi ja til hannhund. Det har også gått kjempefint, men stress under løpetid (de 2 vi fikk oppleve). Alt i alt irriterer jeg meg mest over hannhundadferden som lukting og skvetting overalt, men har inntrykk av at hannene blir ganske så medgjørlige og diltete når de først har akseptert deg som leder. Når vi skulle ha valp igjen ville vi ha en ny tispe, pga jeg trives best med det. Men da vi fikk beskjed om at det kanskje kunne bli en til hanne, slo vi oss til rette med at det hadde gått bra å ha to hannen sammen også og at jeg kunne leve med disse hannhund-greiene :P

Men det ble en tispe til oss, og nå er vi tilbake der igjen. Jeg ser for meg at det kommer til å bli bare tisper fremover, men som en alene hund kan jeg nok godt godta en ny hanne en gang. Greyhoundhannene er bare imponerende og sterke, mens greyhound tispene er utrolig søte og nusselige! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og han oppfyller alle dine tanker om hannhunder :lol: Jeg digger ham for det .

Tispe for meg. Ingen markering på seg selv og omgivelsene, ingen røde raketter som photobomber, men aller viktigst, mer mage å klø på

Tispe. Jeg snakker tispsk. Nå har jeg en av hver og ingen av dem slafser seg nedentil. Ikke i løpetiden, heller. Men jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu

Jeg foretrekker tisper. Av de jeg har hatt har jeg kun hatt en med labilt humør. De andre har alle vært stabile i humøret, bare litt mer sutrete akkurat under løpetid. Jeg blir fryktelig irritert når hannhunder lar seg distrahere av tisper og absolutt SKAL snuse på gule flekker….For ikke å snakke om at enkelte slutter å spise og drikke pga løpetisper. Nå har jeg hatt rimelig STA hannhunder da, så mulig mitt syn på hannhunder er noe preget av dem.

Mulig jeg kommer til å supplere med en hannhund etterhvert, for å få litt "balanse" i tispeflokken her. Men flertallet blir nok tisper okke som.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid definert meg som tispemenneske (iallefall siden min første briard kom i hus), men alle mine skrekkscenarier ang hannhunder ble gjort til skamme da jeg fikk Willy i hus. OK - han ER hannhund, han lukter hannhund, han liker damer, han sitter fast i enkelte flekker, han pisser når han kan - men han er så inderlig liksom, han er staselig, han er arbeidsom, han er stolt og sta, han er alltid glad, han er entusiastisk .... han er egentlig alt det mine tidligere tisper ikke har vært - og jeg elsker det :).

Nå skal jeg likevel ha tispe igjen når jeg nå får ny valp, men det er faktisk mest pga at jeg er redd for at to hannhunder i hus kan bety trøbbel - sjansen for at det går bedre med en av hvert kjønn er jo mye større, og jeg kan ikke ha et hundehold der hundene ikke går sammen. Jeg har også en hund som er mye hund, jeg tror ikke jeg greier å håndtere to slike, dermed er tispe antakelig et bedre valg på det området også. Litt mindre i størrelse, litt mindre intens - og kanskje med litt større evne til å konsentrere seg... :aww:.

.... også skjønner jeg ikke helt denne "angsten" folk har for løpetid? Hva er greia liksom? De blør litt? So what? :icon_confused:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid definert meg som tispemenneske (iallefall siden min første briard kom i hus), men alle mine skrekkscenarier ang hannhunder ble gjort til skamme da jeg fikk Willy i hus. OK - han ER hannhund, han lukter hannhund, han liker damer, han sitter fast i enkelte flekker, han pisser når han kan - men han er så inderlig liksom, han er staselig, han er arbeidsom, han er stolt og sta, han er alltid glad, han er entusiastisk ... han er egentlig alt det mine tidligere tisper ikke har vært - og jeg elsker det :).

Nå skal jeg likevel ha tispe igjen når jeg nå får ny valp, men det er faktisk mest pga at jeg er redd for at to hannhunder i hus kan bety trøbbel - sjansen for at det går bedre med en av hvert kjønn er jo mye større, og jeg kan ikke ha et hundehold der hundene ikke går sammen. Jeg har også en hund som er mye hund, jeg tror ikke jeg greier å håndtere to slike, dermed er tispe antakelig et bedre valg på det området også. Litt mindre i størrelse, litt mindre intens - og kanskje med litt større evne til å konsentrere seg... :aww:.

... også skjønner jeg ikke helt denne "angsten" folk har for løpetid? Hva er greia liksom? De blør litt? So what? :icon_confused:

Det er ikke det at de blør jeg har problemer med, i så måte. Men jeg har vært borti tisper som blir skikkelige bitcher under løpetiden (min forrige hund var sånn innimellom, før hun ble sterilisert) pluss at jeg ikke orker den der slafsingen og slikkingen der bak i tide og utide.... :P

Men vi er alle forskjellige, jeg for min del har ikke lyst på tispe med det første i hvert fall... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... også skjønner jeg ikke helt denne "angsten" folk har for løpetid? Hva er greia liksom? De blør litt? So what? :icon_confused:

Hva slags herlige tisper har du hatt? Frk. bernertryne splætter blod oppetter veggene og sulter seg ned 5kg fordi hun tror maten er valper...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde jeg var hannhund-menneske og hadde bare hannhunder frem til jeg fikk Dronningen, som var ei skikkelig tispe og har ikke hatt en hund jeg har følt meg så på nett med som henne. Har etter det hatt bare tisper fordi det er enklest i forhold til løpetid og oppdrett, men er ikke fremmed for å hanne igjen selv om bare tanken på piping og sturing og grising under løpetid irriterer meg :P

Tror ikke jeg er hverken tispe- eller hannhund-menneske, men jeg syns det er enklere med tispenes løpetid to ganger i året (Nora har ikke det engang) fremfor hannhundenes helårsløpetid. Nitidig vasking av kjønnsorganer har både tisper og hanner, og det er irriterende samme hvor det sitter hen :P Jeg syns også at pubertale tisper er lettere å ha med å gjøre enn pubertale hannhunder.

Planen er å beholde den valpen jeg liker best når vi har krøllebølle-valper til sommeren, men for all enkelhets skyld så håper jeg at den valpen jeg liker best er ei tispe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hatt begge deler, men har definitiv best kjemi med tisper. Det var uutholdelig å sitte med to hanner i hus og ingen tisper etter at jeg mista kahlo. Fikk totten i hus og jeg fikk ro i sjela igjen av en eller annen merkelig grunn. Når gutta her har gått bort, så blir det bare tisper i hus. Er på min 4 tispe og har hanhund nr 2 og 3.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har vært borti tisper som blir skikkelige bitcher under løpetiden (min forrige hund var sånn innimellom, før hun ble sterilisert) pluss at jeg ikke orker den der slafsingen og slikkingen der bak i tide og utide.... :P

Som andre sier - hannhunder slafser og sleiker, de også liksom...

Hva slags herlige tisper har du hatt? Frk. bernertryne splætter blod oppetter veggene og sulter seg ned 5kg fordi hun tror maten er valper...

Helt normale tisper, tror jeg :). Ikke mye blod her i huset, og det som har kommet har de selv vasket opp etter seg, stort sett :). Ikke har de hatt løpetid så ofte heller - sånn ca 9 mnd mellom hver løpetid :).

men er ikke fremmed for å hanne igjen selv om bare tanken på piping og sturing og grising under løpetid irriterer meg :P

Det var noe av det som ikke tiltalte meg heller, men heldigvis har det ikke blitt sånn her i huset :). Willy piper ikke, han spiser som vanlig - og maser ikke spesielt - selv med høyløpsk tispe i hus (*krysser fingrene for at det fortsetter slik også med neste tispe :D*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre sier - hannhunder slafser og sleiker, de også liksom...

Det vet jeg. Men jeg har mine grunner til at jeg ikke vil ha tispe.... :P

Og min hannhund er også sånn som IKKE slutter å spise og sutrer i timesvis hvis han har vært i nærheten av en tispe med løpetid. Og det er jeg jaggu glad for :D Jeg hadde blitt gæærn hvis jeg skulle hatt en hannhund som sutret og sultestreiket i timer/dager p.g.a løpetid :) Jeg takler ikke sånn sutring.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Me har hannar, sambuar ville helst ha hann, han innbiller seg at tisper har meir issues. Eg slipper gjerne løpetid, så det er greit med hann for meg. Ser dog ikkje vekk frå at den neste blir tispe, landar nok på omplasseringshund att og persomlegdom vert viktigare enn kjønn, så lenge me klarar løpetidsstyret utan uhell. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispe fordi jeg håpet på å kunne få et kull på henne (gjelder begge tispene). Desverre ble det aldri noe av pga in med svak HD og ei med AA/skuddredsel. Hannhund fordi jeg ville ha akkurat DEN hunden :) Neste gang blir det tispe av flere grunner, men føler jeg har bedre kjemi med tisper, de lukter mindre og de kan få valper (først og fremst på grunn av dette da).

Løpetid går så stille forbi at jeg ikke merker det en gang. Ingen flekker, ingen atferdsendringer, nada! Hannhunden logrer litt mer, men ellers er han ikke påvirket av løpetid han heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...svarte tidligere (jeg foretrekker tisper) men vil legge til: hanhunder har løpetid hele året de. tispene har kun løpetid en eller to ganger i året (fire av mine løper en gang i året. praktisk, men stort sett legger de løpetida til løpssesongen. det går likevel greit). Alle våre tisper jobber bra som trekkhunder under løpetida, lederhundene kan brukes foran selv om de er høyløpske.

Tror egentlig siberians er greie uansett kjønn jeg. hannhundene vi har hatt har bare brydd seg om høyløpske tisper, men har jobbet bra i spann likevel- jeg har tilogmed kjørt løp med tispe på dag 10 i løpetida ved siden av hanhund i spannet, uten noe problem... :) MEN jeg måtte passe på i pauser og la dem vite at jeg fulgte med... høflig hanhund det der ;) )

jeg tror en får det en avler på jeg. avler man på hormontroll, tisper eller hanner, så lager man flere hormontroll... tror det der er undervurdert av mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten hund - hann

Stor hund - tispe

Nå har jeg det akkurat sånn og jeg valgte tispe da jeg skulle ha Flat fordi jeg synes hannene blir så fryktelig store og med tispe kan jeg jo bruke rosa utstyr :wub:

Cavalieren min er hann og det liker jeg godt når det er litt mindre raser fordi da blir de litt større når de er hanner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...