Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du valgt hannhund eller tispe?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg valgte tispe fordi jeg ble rådet til det siden jeg var nybegynner og tispene er enklere enn hannene hos dobermann. Så da ble det tispe og trivdes bra med det. Når jeg skulle få greyhound ville jeg ha en til tispe, siden vi hadde tispe fra før, men den tispen vi skulle ha i kullet ville de ikke selge pga beinbrudd, så det eneste som var igjen da var en hannhund og da måtte vi bestemme oss for om vi ville prøve det. Jeg var skeptisk med tanke på at vi hadde tispe fra før, men etter tenketid så sa vi ja til hannhund. Det har også gått kjempefint, men stress under løpetid (de 2 vi fikk oppleve). Alt i alt irriterer jeg meg mest over hannhundadferden som lukting og skvetting overalt, men har inntrykk av at hannene blir ganske så medgjørlige og diltete når de først har akseptert deg som leder. Når vi skulle ha valp igjen ville vi ha en ny tispe, pga jeg trives best med det. Men da vi fikk beskjed om at det kanskje kunne bli en til hanne, slo vi oss til rette med at det hadde gått bra å ha to hannen sammen også og at jeg kunne leve med disse hannhund-greiene :P

Men det ble en tispe til oss, og nå er vi tilbake der igjen. Jeg ser for meg at det kommer til å bli bare tisper fremover, men som en alene hund kan jeg nok godt godta en ny hanne en gang. Greyhoundhannene er bare imponerende og sterke, mens greyhound tispene er utrolig søte og nusselige! :)

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og han oppfyller alle dine tanker om hannhunder :lol: Jeg digger ham for det .

Tispe for meg. Ingen markering på seg selv og omgivelsene, ingen røde raketter som photobomber, men aller viktigst, mer mage å klø på

Tispe. Jeg snakker tispsk. Nå har jeg en av hver og ingen av dem slafser seg nedentil. Ikke i løpetiden, heller. Men jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu

Skrevet

Jeg foretrekker tisper. Av de jeg har hatt har jeg kun hatt en med labilt humør. De andre har alle vært stabile i humøret, bare litt mer sutrete akkurat under løpetid. Jeg blir fryktelig irritert når hannhunder lar seg distrahere av tisper og absolutt SKAL snuse på gule flekker….For ikke å snakke om at enkelte slutter å spise og drikke pga løpetisper. Nå har jeg hatt rimelig STA hannhunder da, så mulig mitt syn på hannhunder er noe preget av dem.

Mulig jeg kommer til å supplere med en hannhund etterhvert, for å få litt "balanse" i tispeflokken her. Men flertallet blir nok tisper okke som.

Skrevet

Tispe. Jeg snakker tispsk. Nå har jeg en av hver og ingen av dem slafser seg nedentil. Ikke i løpetiden, heller. Men jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu :ustol:

  • Like 4
Skrevet

Jeg trodde jeg var en hannhundsperson, men nå sitter jeg her med bare tisper og vurderer å starte oppdrett.. Jeg startet med hannhunder, helt til jeg ble "påtvingt" ei tispe, og nå har jeg tisper fordi jeg har tisper ifra før :P

Skrevet

Valgte hannhund fordi de er sterkere enn tisper. Min er trekkhund og greit med en som kan trekke litt tyngre da. Og fordi jeg ikke har noen særlig erfaring med tisper.

Skrevet

... også vil jeg ha tispe igjen, for jeg vil ha muligheten til å få et kull og starte lite oppdrett hvis ting passer seg slik. Må bare venne samboer til tanken først. :whistle:

Skrevet

Tispe. Jeg liker de bedre av en eller annen grunn, men synes også det er greiere. Slipper at andre brøleaper uten kontroll kommer og hopper på hunden min på tur, slipper pip og stress under løpetid, slipper markering i stor grad.

Skrevet

Jeg har alltid definert meg som tispemenneske (iallefall siden min første briard kom i hus), men alle mine skrekkscenarier ang hannhunder ble gjort til skamme da jeg fikk Willy i hus. OK - han ER hannhund, han lukter hannhund, han liker damer, han sitter fast i enkelte flekker, han pisser når han kan - men han er så inderlig liksom, han er staselig, han er arbeidsom, han er stolt og sta, han er alltid glad, han er entusiastisk .... han er egentlig alt det mine tidligere tisper ikke har vært - og jeg elsker det :).

Nå skal jeg likevel ha tispe igjen når jeg nå får ny valp, men det er faktisk mest pga at jeg er redd for at to hannhunder i hus kan bety trøbbel - sjansen for at det går bedre med en av hvert kjønn er jo mye større, og jeg kan ikke ha et hundehold der hundene ikke går sammen. Jeg har også en hund som er mye hund, jeg tror ikke jeg greier å håndtere to slike, dermed er tispe antakelig et bedre valg på det området også. Litt mindre i størrelse, litt mindre intens - og kanskje med litt større evne til å konsentrere seg... :aww:.

.... også skjønner jeg ikke helt denne "angsten" folk har for løpetid? Hva er greia liksom? De blør litt? So what? :icon_confused:

  • Like 2
Skrevet

Jeg har alltid definert meg som tispemenneske (iallefall siden min første briard kom i hus), men alle mine skrekkscenarier ang hannhunder ble gjort til skamme da jeg fikk Willy i hus. OK - han ER hannhund, han lukter hannhund, han liker damer, han sitter fast i enkelte flekker, han pisser når han kan - men han er så inderlig liksom, han er staselig, han er arbeidsom, han er stolt og sta, han er alltid glad, han er entusiastisk ... han er egentlig alt det mine tidligere tisper ikke har vært - og jeg elsker det :).

Nå skal jeg likevel ha tispe igjen når jeg nå får ny valp, men det er faktisk mest pga at jeg er redd for at to hannhunder i hus kan bety trøbbel - sjansen for at det går bedre med en av hvert kjønn er jo mye større, og jeg kan ikke ha et hundehold der hundene ikke går sammen. Jeg har også en hund som er mye hund, jeg tror ikke jeg greier å håndtere to slike, dermed er tispe antakelig et bedre valg på det området også. Litt mindre i størrelse, litt mindre intens - og kanskje med litt større evne til å konsentrere seg... :aww:.

... også skjønner jeg ikke helt denne "angsten" folk har for løpetid? Hva er greia liksom? De blør litt? So what? :icon_confused:

Det er ikke det at de blør jeg har problemer med, i så måte. Men jeg har vært borti tisper som blir skikkelige bitcher under løpetiden (min forrige hund var sånn innimellom, før hun ble sterilisert) pluss at jeg ikke orker den der slafsingen og slikkingen der bak i tide og utide.... :P

Men vi er alle forskjellige, jeg for min del har ikke lyst på tispe med det første i hvert fall... :)

Skrevet

... også skjønner jeg ikke helt denne "angsten" folk har for løpetid? Hva er greia liksom? De blør litt? So what? :icon_confused:

Hva slags herlige tisper har du hatt? Frk. bernertryne splætter blod oppetter veggene og sulter seg ned 5kg fordi hun tror maten er valper...

  • Like 1
Skrevet

Jeg trodde jeg var hannhund-menneske og hadde bare hannhunder frem til jeg fikk Dronningen, som var ei skikkelig tispe og har ikke hatt en hund jeg har følt meg så på nett med som henne. Har etter det hatt bare tisper fordi det er enklest i forhold til løpetid og oppdrett, men er ikke fremmed for å hanne igjen selv om bare tanken på piping og sturing og grising under løpetid irriterer meg :P

Tror ikke jeg er hverken tispe- eller hannhund-menneske, men jeg syns det er enklere med tispenes løpetid to ganger i året (Nora har ikke det engang) fremfor hannhundenes helårsløpetid. Nitidig vasking av kjønnsorganer har både tisper og hanner, og det er irriterende samme hvor det sitter hen :P Jeg syns også at pubertale tisper er lettere å ha med å gjøre enn pubertale hannhunder.

Planen er å beholde den valpen jeg liker best når vi har krøllebølle-valper til sommeren, men for all enkelhets skyld så håper jeg at den valpen jeg liker best er ei tispe :)

Skrevet

Hatt begge deler, men har definitiv best kjemi med tisper. Det var uutholdelig å sitte med to hanner i hus og ingen tisper etter at jeg mista kahlo. Fikk totten i hus og jeg fikk ro i sjela igjen av en eller annen merkelig grunn. Når gutta her har gått bort, så blir det bare tisper i hus. Er på min 4 tispe og har hanhund nr 2 og 3.

Skrevet

Men jeg har vært borti tisper som blir skikkelige bitcher under løpetiden (min forrige hund var sånn innimellom, før hun ble sterilisert) pluss at jeg ikke orker den der slafsingen og slikkingen der bak i tide og utide.... :P

Som andre sier - hannhunder slafser og sleiker, de også liksom...

Hva slags herlige tisper har du hatt? Frk. bernertryne splætter blod oppetter veggene og sulter seg ned 5kg fordi hun tror maten er valper...

Helt normale tisper, tror jeg :). Ikke mye blod her i huset, og det som har kommet har de selv vasket opp etter seg, stort sett :). Ikke har de hatt løpetid så ofte heller - sånn ca 9 mnd mellom hver løpetid :).

men er ikke fremmed for å hanne igjen selv om bare tanken på piping og sturing og grising under løpetid irriterer meg :P

Det var noe av det som ikke tiltalte meg heller, men heldigvis har det ikke blitt sånn her i huset :). Willy piper ikke, han spiser som vanlig - og maser ikke spesielt - selv med høyløpsk tispe i hus (*krysser fingrene for at det fortsetter slik også med neste tispe :D*).

Skrevet

Som andre sier - hannhunder slafser og sleiker, de også liksom...

Det vet jeg. Men jeg har mine grunner til at jeg ikke vil ha tispe.... :P

Og min hannhund er også sånn som IKKE slutter å spise og sutrer i timesvis hvis han har vært i nærheten av en tispe med løpetid. Og det er jeg jaggu glad for :D Jeg hadde blitt gæærn hvis jeg skulle hatt en hannhund som sutret og sultestreiket i timer/dager p.g.a løpetid :) Jeg takler ikke sånn sutring.... :P

Skrevet

Me har hannar, sambuar ville helst ha hann, han innbiller seg at tisper har meir issues. Eg slipper gjerne løpetid, så det er greit med hann for meg. Ser dog ikkje vekk frå at den neste blir tispe, landar nok på omplasseringshund att og persomlegdom vert viktigare enn kjønn, så lenge me klarar løpetidsstyret utan uhell. :)

Skrevet

Tispe fordi jeg håpet på å kunne få et kull på henne (gjelder begge tispene). Desverre ble det aldri noe av pga in med svak HD og ei med AA/skuddredsel. Hannhund fordi jeg ville ha akkurat DEN hunden :) Neste gang blir det tispe av flere grunner, men føler jeg har bedre kjemi med tisper, de lukter mindre og de kan få valper (først og fremst på grunn av dette da).

Løpetid går så stille forbi at jeg ikke merker det en gang. Ingen flekker, ingen atferdsendringer, nada! Hannhunden logrer litt mer, men ellers er han ikke påvirket av løpetid han heller.

Guest Klematis
Skrevet

Valgte hannhund fordi jeg ikke ville ha løpetid, og fordi jeg har en kastrert katt som er veldig interessert i damer med løpetid...

Skrevet

...svarte tidligere (jeg foretrekker tisper) men vil legge til: hanhunder har løpetid hele året de. tispene har kun løpetid en eller to ganger i året (fire av mine løper en gang i året. praktisk, men stort sett legger de løpetida til løpssesongen. det går likevel greit). Alle våre tisper jobber bra som trekkhunder under løpetida, lederhundene kan brukes foran selv om de er høyløpske.

Tror egentlig siberians er greie uansett kjønn jeg. hannhundene vi har hatt har bare brydd seg om høyløpske tisper, men har jobbet bra i spann likevel- jeg har tilogmed kjørt løp med tispe på dag 10 i løpetida ved siden av hanhund i spannet, uten noe problem... :) MEN jeg måtte passe på i pauser og la dem vite at jeg fulgte med... høflig hanhund det der ;) )

jeg tror en får det en avler på jeg. avler man på hormontroll, tisper eller hanner, så lager man flere hormontroll... tror det der er undervurdert av mange.

Skrevet

Liten hund - hann

Stor hund - tispe

Nå har jeg det akkurat sånn og jeg valgte tispe da jeg skulle ha Flat fordi jeg synes hannene blir så fryktelig store og med tispe kan jeg jo bruke rosa utstyr :wub:

Cavalieren min er hann og det liker jeg godt når det er litt mindre raser fordi da blir de litt større når de er hanner :)

Skrevet

Har hatt tisper før fordi mamma ville ha det :P Og så ballet det bare på seg siden familien "bare" hadde hatt tisper. Men da jeg og samboer skulle ha hund, ble det hannhund rett og slett fordi vi falt pladask for en i kullet, og det var tilfeldigvis en liten mannemann. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...