Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du valgt hannhund eller tispe?


Recommended Posts

Skrevet

Spørsmålet står vell i overskriften men skriver det på nytt sånn i tilfelle.

Hvorfor har du valgt å ha en hannhund eller tispe?

Kan begynne med meg selv. Det var helt samme for meg hvilket kjønn fordi jeg synes de er fine uansett men jeg valgte å ha tisper av den enkle grunn at jeg digger fargene rosa og lilla. Hehe. Må ha rosa halsbånd og rosa/lilla kobbel/leiebånd på hundene mine og da må de jo være tisper. :)

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og han oppfyller alle dine tanker om hannhunder :lol: Jeg digger ham for det .

Tispe for meg. Ingen markering på seg selv og omgivelsene, ingen røde raketter som photobomber, men aller viktigst, mer mage å klø på

Tispe. Jeg snakker tispsk. Nå har jeg en av hver og ingen av dem slafser seg nedentil. Ikke i løpetiden, heller. Men jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu

Skrevet

Har hannhunder fordi jeg ikke vil ha løpetid :Pissed: Også føler jeg meg som et hannhund-menneske, vet ikke helt hvorfor og det kan ikke forklares :lol: Også synes jeg det er ekkelt når tispene driver å vasker seg i dåsa- den lyden synes jeg er så fæl! Da er det bedre at de vasker ballene istedet :banana-santa:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har stort sett hatt mest med tisper å gjøre. Nå har jeg min første hannhund og han blir nok ikke den siste. Jeg liker best hannhunder fordi de er mer stabil i humøret, større og kraftigere og fordi jeg vil ikke ha løpetiden 2-3 ganger i året. Så kan jeg heller fint leve med at han ikke liker alle hunder av samme kjønn. Det er ikke noe stort problem i hverdagen egentlig.

  • Like 1
Skrevet

Haha, har ikke noe godt svar! Jeg bare er et tispemenneske (I'm a goddamn bitch! :twisted: ). Kanskje litt redd for å få "løpetid hele året"? Vi har hatt hannhund hele min oppvekst, og vi har jo hannhunder i spannet nå som jeg digger, men jeg tiltrekkes tispene mye mer av en eller annen grunn jeg ikke helt vet selv.

Edit: Jeg likte hopper bedre også når jeg drev med hest. Eide først en vallak, så ei hoppe. Hoppa var den som fikk den mest spesielle plassen i hjertet mitt, og slik var det stort sett med alle hestene jeg var borti. Hoppene var bestestestest.

Skrevet

Har hannhund fordi det er det jeg er vant med (har aldri hatt tispe), og jeg liker dem litt bedre, rett og slett. Både utseendemessig og mentalt. Hannhunder er gullegode :wub:

Men vil nok prøve meg på en tispe en dag altså, er ikke så kategorisk lenger, og synes det finnes mange vakre dalmatinertisper, nå vet jeg jo hvor jeg skal gå for å få det jeg vil ha. Men jeg tror nok jeg er og blir en hannhundperson, er bare noe ved dem.

Skrevet

Jeg har også trodd jeg var ett hannkjønn menneske, men når jeg sitter her å tenker over de dyra jeg har hatt, så har jeg faktisk hatt det mest moro med hopper og tisper. De jeg har holdt på med har hatt humor og stor personlighet. Gutta har vært staslige og flotte, men det er noe med den styrken jeg aldri helt har klart å bli komfortabel med. Hvilket jeg først etter 23 år har skjønt. Bittelitt tungt for det :P Så fremover blir det faktisk tisper her i huset, helt ukomplisert. Gubben får aldri mer bestemme kjønn! Skjønner ikke hva alle sier om at tisper er noe herk.

  • Like 1
Skrevet

Vanskelig å drive oppdrett selv med hannhunder syns jeg. Så jeg har tisper :P

Om jeg bare skulle hatt en ren konkurranse hund så hadde ikke kjønn spilt noen rolle, mer individ.

Skrevet

Har hatt hannhunder og tisper. Sist så var ejg åpen på hva jeg skule ha og fant et intressant kull men der var det bare hanenr igjen

Skrevet

Jeg skulle jo ha grå tispe da jeg endte opp med en brun hanne, så det lå ikke så mye tanke bak at det ble slik den gangen. Carlisha "datt" jo liksom bare inn her, uplanlagt. At det har blitt som det har blitt, har bare vært tilfeldig.

Skrevet

Har alltid tenkt at jeg har vært et "hannhund-menneske", og liker hundene litt store, kraftige og majestetiske på en måte. Men stilte meg åpen til kjønn da kullet ble født, og så ble det til at vi fikk en tispe. Er veldig fornøyd med det nå, da jeg ser nå i ettertid at en større og sterkere hund kanskje hadde blitt litt i meste laget for meg som fullstendig uerfaren hundeeier :P Så får vi se hva fremtiden bringer. Veldig sikker på at flokken blir utvidet, og har en følelse at det blir flere tisper. Men har litt lyst å prøve meg som hannhundeier også :P

Skrevet

liker tisper best. har flest tisper. ingen krangling eller problemer med det. klart er hanhundene større og sterkere men jeg foretrekker likevel tisper

Skrevet

Samme for meg egentlig, det har vært litt tilfeldig hva slags kjønn det har vært her. Nå har jeg 2 tisper og 1 hannhund, neste hund blir mest sannsynlig en hannhund :)

At jeg har/har hatt flere tisper er pga det at jeg hadde lyst til å avle, og at den rasen jeg har nå så annbefaler man ikke at man har 2 hann Staffer sammen. Men siden Trym er Trym og neste rase mest sannsynlig blir en litt mer "godslig" rase så går vi nok for hannhund. De er jo staseligere :)

Skrevet

Mine to forrige hunder har vært tisper, så nå var jeg klar for å prøve meg på en hann. Var også greit å slippe løpetiden, tenkte jeg.

Hvilket kjønn neste hund blir vil hovedsaklig avgjøres på bakgrunn av at jeg har en hann i dag, og må se på hva som er mest praktisk. Skulle jeg ikke tatt hensyn til det, så tror jeg neste hund ville blitt hann fordi jeg synes de er mer staselige og mer ukompliserte. Men har heller ingen problemer med å få meg ei tispe igjen, så det betyr ikke så veldig mye.

Skrevet

Som mange andre har presisert her.. Løpetida er no-go for min del! Og den sleikelyden i dåsa.. helt enig, @roxie88!! Haha, har alltid tenkt at det bare er meg som henger meg opp i det der..

Jeg har den erfaringa at tisper er mer sære enn hannbikkjene er..? Litt vanskelig å sette fingeren på det, men føler at hannhunder er mer ærlige i hva de mener, enn tispene som kanskje kan være mer slue?
Har for tida ikke min egen hund, men når jeg får skal jeg ha hannhund. Vil ha en kompis, ikke ei venninne :P

  • Like 1
Skrevet

Har hann nå, og er veldig fornøyd med det. Husker jeg var veldig i tvil, og fikk mange gode svar her inne i februar:-) Kan ikke uttale meg om hvordan det blir meud voksen hann, men super som valp og unghund til nå.

Skulle gjerne linket til tråden i februar, men vet ikke hvordan-:(

Skrevet

:lol: Jeg har hannhund da jeg rett og slett er drittlei tisper.. Alle labradorene vi har hatt har vært tisper, men jeg har alltid likt hannene bedre (og prøvd å mast meg til å beholde hann istedenfor tispen i ene kullet vi hadde, men nei..) og er ganske sikker på at ingen tisper kommer til å flytte inn her på fast basis med mindre det bare er "den rette" eller annet uforutsett hender. Jeg merker også at jeg trives igrunn best med hanndyr av alle slag - hest, sauen (lille Åge min) og katter.

Men tar meg i å kalle Ludvig for lille snuppa mi da.. :teehe:

Skrevet

Jeg er en hannhund-person :-P Synes de er flottere, mer staselige og min erfaring et mer stabilt humør. Hehe! De fleste i familien har hannhund så da var det også litt avgjørende og jeg er oppvokst med hannhunder. Aldri hatt tispe :-)

Jeg gidder ikke løpetid :-P Synes det er ganske æææææsj!! Og har litt dårlig erfaring med sære tisper. Hannhundene er liksom så ukompliserte! hehe

Skrevet

Og den sleikelyden i dåsa.. helt enig, @roxie88! Haha, har alltid tenkt at det bare er meg som henger meg opp i det der..

Det irriterte meg også, men det er ingen forskjell på kjønnene der. Sleikelyder på stellet er ikke særlig bedre å høre på. :P

Skrevet

Den første var egentlig tilfeldig på kjønn. Hadde lyst på tispe, men så ble det kun født hannhunder i kullet, og siden jeg ikke hadde noen god grunn på hvorfor jeg ville ha tispe så ble det hannhund (og glad er jeg for det!!). Hun nr. to skulle også egentlig bli tispe, men nå fordi jeg hadde lyst til å kanskje muligens en gang i framtiden starte oppdrett. MEN her slo fornuften inn og jeg innså at det kom til å bli komplisert å holde de adskilt i løpetiden i studioleilighet.. så da ble det jammen en hannhund der også (og glad er jeg for det!)

Skrevet

Som mange andre har presisert her.. Løpetida er no-go for min del! Og den sleikelyden i dåsa.. helt enig, @roxie88! Haha, har alltid tenkt at det bare er meg som henger meg opp i det der..

Som om hannhundene er noe bedre der :thumbsdown2:

  • Like 3
Skrevet

Som om hannhundene er noe bedre der :thumbsdown2:

Jeg synes de er verre, faktisk. Ozu kommer glad hoppende opp i sofaen for å få kos og lek fra meg. Og etter et kort øyeblikk med nærhet og kos hvor jeg blir litt sånn :wub: i gutten, så benytter han anledningen til å snu seg rundt og slafse skikkelig. Da blir jeg litt sånn. :getlost:

Tispa mi gjorde aldri det.

Skrevet

Det irriterte meg også, men det er ingen forskjell på kjønnene der. Sleikelyder på stellet er ikke særlig bedre å høre på. :P

Som om hannhundene er noe bedre der :thumbsdown2:

Haha! Kanskje ikke..? Hannbikkjene sleiker seg ihvertfall bare en liten periode (ihvertfall de jeg har vært borti), mens tispene kan gå banas nedi der! Bor for tida med ei som har ei tibbe-tispe. Noen ganger når ho begynner, tenker jeg bare "herregud, er det virkelig mer å sleike vekk der nede nå?? Det har gått FEM MINUTTER!!"

Men er enig dere; sleikelyder okke som, er lite delikat!

Skrevet

Jeg har tisper fordi jeg synes det er dritekkelt med hannhunder som pisser på forbeina sine. Og siden jeg har en rase med mye pels er hannhund totalt uaktuelt. Da får det blir tisper, ustabilt humør og løpetid, heller det enn mage- og frambeinsdusj fem ganger daglig :P

Det er sikkert ikke alle hannhunder som treffer frembeina, men jeg har ikke tenkt å teste det ut :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...