Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergivennlig treningskamerat


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en venninne som ønsker seg en hund. Broren hennes er veldig allergisk, så hun ønsker en allergivennlig rase. Dette skal de selvfølgelig teste ut før de skaffer seg hund :) Det blir hennes første hund

- Stor hund

- Trenes til lydighet og agility

- Den skal være med på joggeturer, fjellturer i snø og på landet

- Lite bjeffing

- Alt av pelsstell går fint

Foreløpig heller hun mot storpuddel, men finnes det noen andre allergivennlige, store hunderaser som er lett å motivere i trening og som ikke bjeffer mye?

Skrevet

Portugisisk vannhund? Er vel mellomstor da..

Tenkte litt på portis, men er de så veldig lett å trene?

Lurer på om Airdale terriere regnes som allergivennlige?

Samme som over, er de noe lett å trene?

Skrevet

Tenkte litt på portis, men er de så veldig lett å trene?

En portis er nok ikke noe mindre lettlært enn en puddel. Men mange portiser er litt "mer" enn puddel slik min erfaring tilsier i alle fall. De er veldig tjohei og hoppsansa og sånt. De er jo smarte som fy, men jobber ikke nødvendig vis for hva som helst. Men om man jobber skikkelig får man en portis opp i elite lydighet også, liksom.

Jeg tror storpuddel er et bedre alternativ, da jeg anser den som litt mer ukomplisert og kanskje hakket mer "nybegynnervennlig" enn en portis. For all del -jeg hadde jo portis som første hund selv. Men hun er en ganske stri hund på sine eldre dager. Hun tester gjerne grenser og gjør helst som hun vil. :P Så om puddelen er litt mindre egen så er jo det en fordel i trening. Du finner de portisene som er dritbra treningshunder, f.eks. Zira til Silje_M_H. Men hun er litt atypisk med sin enorme arbeidsvilje og sinnsyke kapasitet. De fleste krever mer motivasjon enn henne.Dessuten er portis vanskelig å få tak i om dagen, lange ventelister. Ennå vanseligere er det å få kjøpt der hundene brukes til noe, ikke bare utstilling.

Puddel er også hakket større. I alle fall høyere, om ikke vekta er så ulik. Men ofte er en puddeltispe på størrelse med en portishannhund i mankehøyde.

Ellers er det jo begrenset hva man kan velge i av allergivennlige, store hunder. Puddel er et solid forslag synes jeg i alle fall. Airdale er vel ikke akkurat kjent for å være spesielt enkle å trene. Du har jo f.eks. riesen, som ogspå for noen er allergivennlig. Men de kan igjen vøre ganske heftige for en nybegynner..

  • Like 1
Skrevet

De skal være det, ja :)

Irsk vannspaniel er en veldig spennende rase! Har snust på dem selv. Og er de som spanieler flest bør de jo være ganske så trenbare. Bor et par stk i Ås som jeg har møtt på tur. De er veldig livlige, men ser ut til at eieren bruker dem til lydighet eller noe. De er alltid under full kontroll i alle fall :P men det er min lille erfaring. Hehe.

  • Like 1
Skrevet

Har ingen erfaring med airdale og allergi. Men de jeg har hilst på har hatt en mye mer "fettete" pels en alt jeg kjenner av pudler/vannhunder/bedlingtoner, og jeg tipper at f.eks broren min (som tåler puddelaktig pels) hadde reagert på dem.

Skrevet

Jeg tror venninnen din ( og broren) bør oppsøke noen med de aktuelle rasene. Da får hun både testet allergi og møtt noen. Jeg har portis og naboen min har kongepuddel, men det danner vel ikke det store grunnlaget for anbefalinger. Personlig synes jeg portis virker mer robust, og har lettere pels enn puddel. Min er ikke hyper og motiveres lett med mat:). Ta gjerne kontakt med raseklubben hvis du vil møte noen individer der du bor. De fleste vil nok mer enn gjerne vise fram sin portis. Og jeg har enda ikke møtt noen allergikere som har reagert på min:)

Skrevet

Tenkte litt på portis, men er de så veldig lett å trene?

Samme som over, er de noe lett å trene?

Vet ikke hvordan rasen er her til lands, men de brukes som politihunder fortsatt, ett eller annet sted, hehe :P Spørs vel hva som er ambisjonene, men den blir nok for stor til agility for å kunne hevde seg der. Hadde vært interessant å vite hvordan de er. Har ikke møtt airdale live siden jeg var barn og en mann som hadde hytte i nærheten av oss hadde to stykker. De var gamle og trivelige, gikk løs med ham hele tiden, trakk ham på ski og var med til fjells.

Kjenner bedre til dens "lillebror" whelsh. De er ganske kule! Rart de ikke er mer populære. Pene å se på, hendig størrelse, trenbar og godt gemytt.

Skrevet

Airedalen regnes nok ikke som allergivennlig nei. De er med på trening, men går ofte fort lei. Det er i hvert fall min erfaring med hun som jeg hadde. Men det er verdens herligste rase da! :wub:

Skrevet

Jeg tror venninnen din ( og broren) bør oppsøke noen med de aktuelle rasene. Da får hun både testet allergi og møtt noen. Jeg har portis og naboen min har kongepuddel, men det danner vel ikke det store grunnlaget for anbefalinger. Personlig synes jeg portis virker mer robust, og har lettere pels enn puddel. Min er ikke hyper og motiveres lett med mat:). Ta gjerne kontakt med raseklubben hvis du vil møte noen individer der du bor. De fleste vil nok mer enn gjerne vise fram sin portis. Og jeg har enda ikke møtt noen allergikere som har reagert på min:)

Vel - jeg har portis. Og min far er minst like allergisk mot den som han er mot min papillon. Så det finnes så absolutt folk som reagerer på portis også. Uansett hvilken rase man lander på er det viktig å teste seg med både valper og voksne hunder, gjerne fler enn en og hunder som ikke bor i samme husstand. Bare sånn for å ha sagt det. Det er en stor misforståelse at pudler og vannhunder er noe "alle tåler i alle fall. Og mange reagerer mer på valper enn på voksne.

Feelingen min sier meg uansett at puddel er mer riktig i denne tråden altså :P Men test allergien først - uansett!

Og ja - jeg er megasær og vil jo egentlig ikke at noen andre enn meg skal ha portis. Men det er bare fordi jeg tviholder på favorittrasen min :P

  • Like 2
Skrevet

Min far hadde tre pudler før han fikk seg portis, han var i utgangspunktet allergisk, men kjente ingen ting i alle årene han hadde puddel. Når Asteriqz kom i hus begynte han å reagere svakt, gikk på medisin som fjernet de små plagene. Vi kjøpte han av gamle venner som er oppdrettere i Sverige, så vi brukte å være der en uke om sommeren, selv med 6 hunder og et valpekull under samme tak så reagerte ikke pappa der. Asteriqz ble omplassert 5-6 år seinere ettersom allergien ble uhåndterlig, da etter hunden hadde bodd sammen med mamma og meg en god stund slik at pappa skulle få slippe plagene.

Det skal sies at pappa nå har bodd sammen med papillon i ett år før den døde nylig og en kelpiemix enda lengre som flyttet inn med min stemor, ingen av disse reagerer han på. Derimot kan han ikke bo med min Bonnie (puddelmix) over lengre perioder, spesielt ikke om vi er mye ute og kommer inn med fuktig hund, eller bading. Men border collien går fint...

Asteriqz er en absolutt herlig hund, men myye hund ifht pudlene jeg har bodd sammen med. Han er en av dem med mye arbeidsvilje og endeløøøs energi, selv i en alder av 10 år. Han konkurrerte vell i LP3 en stund(?). Allergi er en mystisk gåte, værtfall ifht hund! Ønsker dem lykke til! :)

  • Like 1
Skrevet

Typisk portis er å være svært energisk selv i godt voksen alder. De blir aldri skikkelig voksne. Klovner av rang og derfor en håndfull. Det er mye hopp og sprett og kjærleik i til dels ukontrollerte former :P

Men ja - egentlig fint å høre at andre har erfaring med at portis er noe en kan reagere på bare for å avkrefte at de er "allergifri", som noen dessverre sier villedende om både dem og andre raser.

Skrevet

Og ja - jeg er megasær og vil jo egentlig ikke at noen andre enn meg skal ha portis. Men det er bare fordi jeg tviholder på favorittrasen min :P

Forstår ikke hvorfor du er så "gniten" på rasen din Maria. Slapp av, så lenge vi må ha løveklipp på utstilling kommer ikke "alle" til å ville ha portis. Jeg vet noen allergikere reagerer, men veldig ofte går det fint.

  • Like 2
Skrevet
Forstår ikke hvorfor du er så "gniten" på rasen din Maria. Slapp av, så lenge vi må ha løveklipp på utstilling kommer ikke "alle" til å ville ha portis. Jeg vet noen allergikere reagerer, men veldig ofte går det fint.
Edit. Svart deg på PM. Og du- hvorfor så opptatt av hva jeg synes? Hvis du mener portis er hunden for TS må du da vitterlig få mene det. Men jeg underskriver ikke nødvendig vis anbefalingene andre kommer med. Det er jo sånn det er - folk er ulike. :) En ting til! Idealhøyden for en portistispe er 46 cm og ca 16-17 kg. Stor hund er det i alle fall ikke :)
Skrevet

Evt lagotto? Kanskje litt liten?

Ja, tenker det kanskje blir litt lite, ja.

Jeg tror venninnen din ( og broren) bør oppsøke noen med de aktuelle rasene. Da får hun både testet allergi og møtt noen. Jeg har portis og naboen min har kongepuddel, men det danner vel ikke det store grunnlaget for anbefalinger. Personlig synes jeg portis virker mer robust, og har lettere pels enn puddel. Min er ikke hyper og motiveres lett med mat:). Ta gjerne kontakt med raseklubben hvis du vil møte noen individer der du bor. De fleste vil nok mer enn gjerne vise fram sin portis. Og jeg har enda ikke møtt noen allergikere som har reagert på min:)

Som sagt i første posten, så skal de så klart teste allergien :)

Takk for svar alle! Jeg har foreslått at hun sjekker ut Irsk vannspaniel og Portugisisk vannhund :) Men jeg heller nok mest mot storpuddel for henne, og jeg tror hun selv gjør det også, men det er jo artig å sjekke ut litt andre raser :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...