Gå til innhold
Hundesonen.no

Settersprell i ulvekropp med arbeids- og trekkglede?


Recommended Posts

Skrevet

Omg... Enda en ny rase :P Den var fin og! Uff da!

Helt enig og jeg er med på FB siden dens hvor dem skriver på et språk jeg ikke forstår hihi

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det må vel være tidenes mest raseblinde kommentar :lol:

Skriver under på blue picardy spaniel bare fordi de er så fine som valper er venn med en oppdretter av de på facebook og de er jo så skjønne

Jeg tenkte egentlig Schäfer, men det går vel ut på helsebiten. Ellers er det jo virkelig en potet. Hovawart er jo også en fantastisk flott rase som vel egentlig fyller alle dine kriterier? Flatcoat, h

Skrevet

Korthåret collie falt meg inn - slik jeg har inntrykk av at de er passer de en rekke av kriteriene dine. @"Frk. Nesevis" (ok, mention funket ikke :( ) kan sikkert fortelle mer om hvordan de er i forhold til settere. :)

Men altså! Hvis det er setter du har lyst på så syns jeg ikke du skal kjøpe noe annet bare fordi det er det familien din har hatt i alle år. :P Noe av det positive med å velge setter er jo nettopp det at du vet hva du går til.

Skrevet

Setter!!

Og jeg skjønner heller ikke det at settere skal være så vimsete? Har vært med en god del settere i alle varianter i mange år, men har aldri tenkt på de som spesielt vimsete iforhold til andre hunder :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Min har en veldig ok pels, den faller av på gulvet og fester seg lite til klær og annet. Han er ganske tynnpelset, da. Tror ikke han har såå uvanlig pelstype :)

Mye mulig altså. Baserer uttalelsen min på de labbene jeg kjenner :)

Skrevet

Setter!

Og jeg skjønner heller ikke det at settere skal være så vimsete? Har vært med en god del settere i alle varianter i mange år, men har aldri tenkt på de som spesielt vimsete iforhold til andre hunder :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Tror den fort oppfattes som vimsete dersom man bare ser dem på søndagstur eller tissetur.

Jeg forstår hva folk mener, men jeg vet også at feks Iver hadde en mål og mening med å gå på kryss og tvers (han jaktet jo så langt han kom i båndet).

Altså det at de kan være litt inne i sin egen jaktboble kan oppfattes som noe vimsete.

Min erfaring med å gå fra fuglehund til kortis er ihvertfall et helt annet fokus på fører. Fuglisser jobber veldig selvstendig i henhold til fører, imens den lille erfaringen med kortis tilsier at han jobber litt mer avhengig av meg.

Typisk eksempel var tur med Chico og Tetris, sistnevnte løp rundt meg (ca 10-20m radius) og stadig helt innom. Chico var mer der ute på 100-200m ++ og hadde ikke behov for å komme innom så ofte (han vet jo nøyaktig hvor jeg er til enhver tid og justerer retning etter meg).

  • Like 1
Skrevet

Først og fremst: takk for alle innspill! Hyggelig med så mange svar. :) Litt treg til å komme tilbake til denne tråden, men har hatt noen hektiske dager. Har ikke fått quotet alle sammen, men har lest alle svarene, og notert meg raser bak øret som skal sjekkes ut.

Fikk med meg at weimaraner og vorsteh ble foreslått, men glemte å quote. Skal jeg ha fuglehund så må det bli setter altså. :D Men takk for forslaget. Vi hadde forøvrig korthåret vorsteh for en del år siden, men det ble med den ene.

Ellers så føler jeg meg litt teit/fordomsfull som sier dette, men jeg er ikke så veldig glad i retrievere. Annenhver hund (vel, nesten) jeg ser er en labrador, og jeg synes at de er stødige, trivelige og snille hunder, men ikke helt meg. Foruten at jeg føler at jeg må vaske hendene etter at jeg har klappet en fordi de er så fettete ( :P ), så synes jeg ofte at de er litt likegyldige på en måte? Vanskelig å forklare. Uansett, trivelige hunder, men jeg ønsker ikke en selv.

Blue picardy spaniel kjenner jeg ikke til, så den må jeg lese meg litt opp på. Er det noe særlig av dem i Norge? Pene er de i alle fall. Sånn i utgangspunktet så ville jeg valgt en engelsk springer etter jaktlinjer hvis jeg skulle hatt spaniel.

Skal lese litt om lapsk vallhund også. Selv om den er litt mindre enn hva jeg i utgangspunktet ser for meg, så er ikke størrelse et absolutt krav.

Jeg tenkte egentlig Schäfer, men det går vel ut på helsebiten. Ellers er det jo virkelig en potet. Hovawart er jo også en fantastisk flott rase som vel egentlig fyller alle dine kriterier? Flatcoat, hvis du liker det litt vimsete og energiske ved en setter så er jo faktisk flat'en omtrent en setter i retrieverkropp :)

Hovawart skal jeg kikke nærmere på.

Hehe, litt morsomt at du nevner flat. Jeg synes nemlig at de er litt, eh, "lyset er på men ingen er hjemme"? :lol:

*svare på schäfer lenger nede*

De kan stilles, og de er jo FCI-godkjent. Men vil jo tro at man finner noen som er litt mer dugenes på utstilling også enn andre jaktlabber.. Men hvis man er ute etter en utstillingsstjerne som vinner alt, så er kanskje ikke jaktlabbe tingen.. Spørs jo litt hvor man legger lista..

Det er jo kjekt med hunder som kan gjøre det bra når de først skal stilles, men utstilling kommer langt ned på listen over ting som er viktige for meg i en hund. Jeg formulerte kravet på den måten som jeg gjorde for å hinte til at det ikke nødvendigvis er en utstillingsstjerne jeg er ute etter. Ergo, en bruksvariant av en rase er helt ok. :)

Det tror jeg er individuelt. Jeg kjenner to stk og de er ordentlig vimsehuer. Den en heter til og med Vims :P


Jeg er litt opphengt i skotsk hjortehund for tiden jeg da. Litt usikker på hvor "trenbare" de er, men de passer jo inn i de fleste andre kriteriene :) Og så må jeg jo legge til at jeg har begrenset erfaring med dem, men erfaringen er hvertfall utelukkende positiv.

Skotske hjortehunder er fine, og hvis jeg ser litt bort fra noen av kravene fra listen og skal ha en slik type hund, så så står irsk ulvehund på toppen av listen. :ahappy:

Schæfer! Dekker alle kriterier på lista...

Vet du, da jeg laget denne tråden og skrev ned de ulike punktene, så tenkte jeg for meg selv "beskriver ikke jeg en schäferhund her da?". Vet at familien min ville synes at en schäfer hadde vært helt strålende i alle fall. Det er jo et pluss, hehe.

Er mange egenskaper jeg virkelig verdsetter ved schäferen, og den står på "kanskje-listen" allerede. Jeg er bare bittelitt redd for å få en hund med klippekort hos dermatologen etc. Men en trivelig, sunn og frisk schäfer? Ja takk.

Belgisk fårehund er heller ikke noe dumt forslag. Hvis jeg skal ha en "typisk" gruppe 1-hund, så tenker jeg på den som et alternativ til schäfer.

Takk igjen for forslag, dere gav meg noe å tenke på. :)

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Belgisk fårehund er heller ikke noe dumt forslag. Hvis jeg skal ha en "typisk" gruppe 1-hund, så tenker jeg på den som et alternativ til schäfer.

De to rasene er jo egentlig ganske like sånn egenskapmessig, men de er ganske forskjellige typer. Jeg tror hvem som er best av dem går mer på hvordan persontype man er. Belgern er litt kjappere i det meste, også i tankerekka. Enten elsker man det, eller så blir det bare frustrerende. Schäfern tenker først og så handler, teven tenker og handler samtidig. Schäfern er litt treigere i vendinga, men ikke på noen måte noe mindre gira og med og arbeidssom. Begge må du være nøye med linjer på, men belgern stiller nok litt sterkere når det kommer til helse da :/ Jeg tror begge kunne passet deg jeg :)

Skrevet

@ - du skulle møtt min Lunni og @Poter 's Eine, så hadde du møtt to labradorer som overhodet ikke var likegyldig eller kjedelige :P Men nok om det. Hvorfor har du ikke kommentert Hovawart da :( Hulk.

Skrevet

Jeg forsøkte å få lage en beskrivende tittel, men synes at det var en utfordring, hehe. I alle fall:

Rasevalg... Det evige spørsmålet. Etter oppfordring fra Ingvild så kommer nå min tråd, etter å ha tittet på andres tråder i flere år. Jeg er fremdeles usikker på hva jeg skal velge som min neste hund. Etter over 20 år med setter i hus er det kanskje på tide å prøve noe nytt? Har "alltid" tenkt at jeg skal velge noe annet enn setter neste gang, men så er jeg jo fryktelig glad i disse irske...

Kriterier(eller ønsker, som heller ikke er "set in stone", noe som kanskje er noe av problemet):

Størrelse, utseende og pelsstell:

  • I utgangspunktet så ønsker jeg en stor hund. I alle fall ikke interessert i miniatyrhund. Helst 60cm/30 kg ++. Har ikke noen øvre grense.
  • Kan tåle noe pelsstell, men selv om jeg synes at hunder som briard, bearded collie etc. er søte, så ønsker jeg ikke det selv.
  • Videre når det gjelder pelsstell så vet jeg ikke helt hvor begeistret jeg er for pels som f.eks. dalmatineren har med hår som setter seg over alt. Foretrekker heller "hybelkaninrøyting".
  • Vil helst ikke ha en hund hvor man blir fettete og må vaske hendene etter å ha tatt på den hvis det er mer enn 24 timer siden sist hunden fikk et bad.
  • Ikke spesielt begeistret for slev og sikkel så greit om jeg slipper å sitte med et håndkle på fanget hvis jeg skal klappe hunden.
  • Vil helst ikke ha en skikkelig frysepinne, men hunden må ikke nødvendigvis ha polarhundpels heller.

Helse:

  • Jeg vil som alle andre ha en frisk hund, så en rase med lite helseproblemer er ønskelig. Ikke spesielt keen på å ha en hund med allergi for å si det slik.

Gemytt og egenskaper:

  • Jeg synes at det er kjekt med snørekjøring og trekk, så det er et stort pluss om hunden trives med dette og liker å trekke.
  • Når det gjelder jaktinstinkt så er det jo greit om det ikke bobler over. Trives greit med instinktene til en fuglehund. Med hytte i saueland så er det praktisk om hunden ikke går berserk i saueflokken hvis det skjer et uhell og hunden kommer seg løs. Vil selvsagt ta forholdsregler, men...
  • Jeg trives godt med aktivitetsnivået til en fuglehund og liker meg på sykkeltur, fjelltur og løpetur, så en hund som krever mye mosjon går helt fint.
  • Radien til fuglehundene mine på tur trives jeg fint med, og vil helst ikke ha en hund som aldri kan gå løs.
  • Jeg synes at det er kjekt å trene LP, og det er ønskelig med en mer førerorientert hund som trives med dette og som jeg kan konkurrere med.
  • Jeg kan tenke meg å gå spor med hunden, i første omgang som aktivisering fremfor konkurranserettet.
  • Ønsker en FCI-godkjent rase slik at det i alle fall er mulig å ta den med på utstilling.
  • Jeg vil ha hannhund, og det er kjekt om rasen ikke har store problemer med hannhundaggresjon. Har to hannhunder i familien som den nye hunden vil ha mye kontakt med.
  • Jeg liker hunder som er glad i kontakt og kos. Som heller velger å ligge på fanget ditt(selv om de egentlig ikke får plass) enn å sove på sofaen i naborommet. Vil gjerne ha en hund som er glad i mennesker, men den trenger ikke nødvendigvis å kaste seg om halsen på alle den ser. Vil helst ha en hund som er lojal og knytter seg til "flokken", og som ikke er likegyldig til om det er jeg, naboen eller en innbruddstyv som kommer på besøk.
  • Barnevennlig. Har ikke barn selv, men får nok nevøer og nieser etter hvert.
  • Lyd: liker ikke gneldring, men dette er jo en treningssak og det er greit at hunden varsler når noen kommer osv.
  • Hunder som beskrives som "katteaktige" er neppe noe for meg.

Ops... Ser visst at jeg har nærmest skrevet stil her. :P

Håper at noen tar seg tid til å svare likevel. :)

Korthåret collie falt meg inn - slik jeg har inntrykk av at de er passer de en rekke av kriteriene dine. @"Frk. Nesevis" (ok, mention funket ikke :( ) kan sikkert fortelle mer om hvordan de er i forhold til settere. :)

Men altså! Hvis det er setter du har lyst på så syns jeg ikke du skal kjøpe noe annet bare fordi det er det familien din har hatt i alle år. :P Noe av det positive med å velge setter er jo nettopp det at du vet hva du går til.

De fyller nok en del av kriteriene og hvis man velger fra linjer som er av "amerikansk størrelse" kan man få hannhund på rundt 30 kg. Men de er nok ikke like trekk-glade og løpsglade som en setter er, selv om jeg lærte min forrige kortis å løpe på joggeturer med meg og å trekke, og jeg har sett videosnutter av kortiser som trekker pulk osv på vinteren.

Den største forskjellen er radiusen fra fører på tur. Der setteren har litt radius og kommer inn og melder regelmessig, der holder kortisen seg stort sett nær fører. En del liker nok det - jeg syns det er fint å kunne gå tur med løse hunder og slippe å tenke på at de "kan stikke av", men jeg vil ikke ha dem inni bena mine. SÅ der har jeg måttet jobbe litt med både forrige kortis og de to unghundene jeg har nå. Jeg vil helst -når de går løs - ha dem 1 −2 meter fra kroppen (mulig jeg er sær….men jeg liker ikke å snuble i hundene).

(Men skal man ha en som er som setteren på mange måter, men ikke setter, så tenkte jeg først på flat.)

Der er lite sykdom på rasen ,selv om jeg hadde alvorlig allergi på min forrige, tør jeg å si det. Og kortisen jeg har nå har tykk pels med tett underull og god overpels av det jeg og mange med meg kaller "brukspels", tydelig krage rundt halsen og vifter bak på lårene, og er godt isolert mot kulde. Og min kortis er det lite lyd i, både den jeg har nå og forrige. De "snakker" litt, og kan varsle enkelte ganger.

Men de har en litt annen "væremåte" enn setteren, så vil ha man setterens "happy-go-lucky", så kan jeg ikke si at kortisen har DET. De er glade ja, men også mer "avventende" (IKKE reserverte) enn setteren.

Så vil man ha setter - gå for setter. (Og jeg for min del kommer så lenge jeg har helse til det, å ha enten irsk setter eller vorsteh).

Vil man ha en førerorientert rase som er lett å dressere, og som kan brukes til mye, er kortis et godt valg.

Skrevet

Takk for informasjon om kortisen, Frk. Nesevis. Kjenner meg litt igjen i det du snakker om radius. Jeg irriterer meg litt når jeg går på tur med hunder som bare dilter i benene dine. "Kan dere ikke benytte dere av muligheten til å løpe litt når dere først er løse!?" :P

Ellers så har kortisen stått høyt oppe på kanskje-listen min for noen år tilbake. Vet ikke helt hvorfor den forsvant litt ut men.

@ - du skulle møtt min Lunni og @Poter 's Eine, så hadde du møtt to labradorer som overhodet ikke var likegyldig eller kjedelige :P Men nok om det. Hvorfor har du ikke kommentert Hovawart da :( Hulk.

Uff, jeg føler at jeg er dårlig til å forklare, men jeg synes som sagt at det er trivelige hunder, og forstår jo hvorfor jeg treffer så mange av dem (det er den mest populære hunderasen i England), men ikke noe for meg. De retrieverne jeg kjenner er liksom litt likegyldige til om det er en eieren eller en fremmed som går avgårde med dem. Jeg liker hunder som synes at det er jul og bursdag på en gang når jeg kommer hjem, mens naboen som kommer på besøk er hyggelig å hilse på men de ville ikke blitt med ham hjem. :P Det er ikke det at jeg tenker på dem som kjedelige, men de appellerer ikke noe særlig til meg av en eller annen grunn.

Men jeg kommenterte jo hovawart? :) Min erfaring med dem er noe begrenset til dem jeg har truffet på tur, utstilling etc., så der må jeg rett og slett kikke litt mer før jeg kan gjøre meg opp en mening. :)

Skrevet

Jeg liker hunder som synes at det er jul og bursdag på en gang når jeg kommer hjem, mens naboen som kommer på besøk er hyggelig å hilse på men de ville ikke blitt med ham hjem. :P

Der er kortisen. Og min irske. Så de er ganske like på det området. Når jeg kommer hjem sitter alle på vent (ingen varsler når JEG er utenfor døren, eller tar i døren eller når jeg kommer inn) og blir ekstatiske idet jeg kommer inn døren. Når andre kommer, så varsler de, og vil hilse, men "ingen er som mor" :)

Skrevet

Hvis utstilling ikke er så viktig og du vil ha en i ulvekropp som er ner førerorientert og lettmotivert enn en Sarloos, så kan muligens Tamaskan Dog være noe, selv om de ikke er FCI-godkjent? Fra rette oppdretter da såklart. De gjør et godt avlsarbeid, og jeg tror ikke det er umulig at det kan bli en godkjent rase etterhvert. Ei på veterinærutdanningen son har en heeerlig tispe som kan gå løs omtrent overalt, også i byen, hun kjenner til miljøet og gode vs "dårlige" oppdrettere. Kan evt spørre henne om navn om det skulle være interessant å sjekke ut mer.

http://www.tamaskan-dog.org/

Men såklart, om du skal ha noe i nærheten av en schæfer i treningssammenheng så er vel dette sikkert ikke heelt rasen. :P

Skrevet

Bare skyter inn fort at jeg hadde omtrent samme inntrykk av labradoren som deg, inkludert at de er daffe, treige og tunge i rumpa, men så hadde jeg bare møtt ustillingslabradorer. Det ble noe annet når jeg ble kjent med jaktlabber + Luna, da.

Skrevet

Hvis utstilling ikke er så viktig og du vil ha en i ulvekropp som er ner førerorientert og lettmotivert enn en Sarloos, så kan muligens Tamaskan Dog være noe, selv om de ikke er FCI-godkjent? Fra rette oppdretter da såklart. De gjør et godt avlsarbeid, og jeg tror ikke det er umulig at det kan bli en godkjent rase etterhvert. Ei på veterinærutdanningen son har en heeerlig tispe som kan gå løs omtrent overalt, også i byen, hun kjenner til miljøet og gode vs "dårlige" oppdrettere. Kan evt spørre henne om navn om det skulle være interessant å sjekke ut mer.

http://www.tamaskan-dog.org/

Men såklart, om du skal ha noe i nærheten av en schæfer i treningssammenheng så er vel dette sikkert ikke heelt rasen. :P

Med tanke på dagens hundelov, hvordan er det å importere en hund som ser sånn ut? Hvordan gjør man det med registrering og sånt?

Skrevet

jeg kjenner jeg er litt skeptisk til tamaskan jeg. en hund avlet frem for å mest mulig ligne ulv? Siden når ble utseendet det viktigste på en hund? det tiltrekker seg kun (eller i hvertfall lett) eiere med "feil motiv" spør du meg. på en utstilling vi var på kom en person bort til meg og lurte på om jeg viste om det var noen tamaskans på utstillingen. H*n hadde alltid hatt lyst på en hund som så ut som en ulv, og derfor skulle h*n få seg tamaskan.... Det tror jeg er tankegangen bak rasen, strengt tatt.

ellers hører jeg rykter om at de hundene fra finsk lappland var iblandet ulv? om det stemmer vet jeg ikke. men om det gjør- isåfall er avkom etter disse ikke tillatt her til lands. Og i såfall er ikke dette hunder jeg vile hatt løs "hvor som helst"

Skrevet

Med tanke på dagens hundelov, hvordan er det å importere en hund som ser sånn ut? Hvordan gjør man det med registrering og sånt?

Tamaskan er ikke en ulvehund. Det er litt av konseptet bak rasen - de ville lage en ulvelignende hund uten å blande inn ulv. Den er derfor mer omgjengelig og lettere å ha med å gjøre enn ulvehunder som saarlos og tsjekkisk.

Skrevet

Ikke vet jeg om du liker gjeterhunder, har ikke lest hele tråden, men en litt større mudi passer i allefall nesten beskrivelsen, bortsett fra at du ikke får dem opp mot 60cm, men over 50cm er ikke noe problemer å finne :)

Videoen viser en av mine favoritter, Mudi Urho :), han er godt over 50cm;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...