Gå til innhold
Hundesonen.no

Settersprell i ulvekropp med arbeids- og trekkglede?


Artemis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det må vel være tidenes mest raseblinde kommentar :lol:

Skriver under på blue picardy spaniel bare fordi de er så fine som valper er venn med en oppdretter av de på facebook og de er jo så skjønne

Jeg tenkte egentlig Schäfer, men det går vel ut på helsebiten. Ellers er det jo virkelig en potet. Hovawart er jo også en fantastisk flott rase som vel egentlig fyller alle dine kriterier? Flatcoat, h

Korthåret collie falt meg inn - slik jeg har inntrykk av at de er passer de en rekke av kriteriene dine. @"Frk. Nesevis" (ok, mention funket ikke :( ) kan sikkert fortelle mer om hvordan de er i forhold til settere. :)

Men altså! Hvis det er setter du har lyst på så syns jeg ikke du skal kjøpe noe annet bare fordi det er det familien din har hatt i alle år. :P Noe av det positive med å velge setter er jo nettopp det at du vet hva du går til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setter!

Og jeg skjønner heller ikke det at settere skal være så vimsete? Har vært med en god del settere i alle varianter i mange år, men har aldri tenkt på de som spesielt vimsete iforhold til andre hunder :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Tror den fort oppfattes som vimsete dersom man bare ser dem på søndagstur eller tissetur.

Jeg forstår hva folk mener, men jeg vet også at feks Iver hadde en mål og mening med å gå på kryss og tvers (han jaktet jo så langt han kom i båndet).

Altså det at de kan være litt inne i sin egen jaktboble kan oppfattes som noe vimsete.

Min erfaring med å gå fra fuglehund til kortis er ihvertfall et helt annet fokus på fører. Fuglisser jobber veldig selvstendig i henhold til fører, imens den lille erfaringen med kortis tilsier at han jobber litt mer avhengig av meg.

Typisk eksempel var tur med Chico og Tetris, sistnevnte løp rundt meg (ca 10-20m radius) og stadig helt innom. Chico var mer der ute på 100-200m ++ og hadde ikke behov for å komme innom så ofte (han vet jo nøyaktig hvor jeg er til enhver tid og justerer retning etter meg).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: takk for alle innspill! Hyggelig med så mange svar. :) Litt treg til å komme tilbake til denne tråden, men har hatt noen hektiske dager. Har ikke fått quotet alle sammen, men har lest alle svarene, og notert meg raser bak øret som skal sjekkes ut.

Fikk med meg at weimaraner og vorsteh ble foreslått, men glemte å quote. Skal jeg ha fuglehund så må det bli setter altså. :D Men takk for forslaget. Vi hadde forøvrig korthåret vorsteh for en del år siden, men det ble med den ene.

Ellers så føler jeg meg litt teit/fordomsfull som sier dette, men jeg er ikke så veldig glad i retrievere. Annenhver hund (vel, nesten) jeg ser er en labrador, og jeg synes at de er stødige, trivelige og snille hunder, men ikke helt meg. Foruten at jeg føler at jeg må vaske hendene etter at jeg har klappet en fordi de er så fettete ( :P ), så synes jeg ofte at de er litt likegyldige på en måte? Vanskelig å forklare. Uansett, trivelige hunder, men jeg ønsker ikke en selv.

Blue picardy spaniel kjenner jeg ikke til, så den må jeg lese meg litt opp på. Er det noe særlig av dem i Norge? Pene er de i alle fall. Sånn i utgangspunktet så ville jeg valgt en engelsk springer etter jaktlinjer hvis jeg skulle hatt spaniel.

Skal lese litt om lapsk vallhund også. Selv om den er litt mindre enn hva jeg i utgangspunktet ser for meg, så er ikke størrelse et absolutt krav.

Jeg tenkte egentlig Schäfer, men det går vel ut på helsebiten. Ellers er det jo virkelig en potet. Hovawart er jo også en fantastisk flott rase som vel egentlig fyller alle dine kriterier? Flatcoat, hvis du liker det litt vimsete og energiske ved en setter så er jo faktisk flat'en omtrent en setter i retrieverkropp :)

Hovawart skal jeg kikke nærmere på.

Hehe, litt morsomt at du nevner flat. Jeg synes nemlig at de er litt, eh, "lyset er på men ingen er hjemme"? :lol:

*svare på schäfer lenger nede*

De kan stilles, og de er jo FCI-godkjent. Men vil jo tro at man finner noen som er litt mer dugenes på utstilling også enn andre jaktlabber.. Men hvis man er ute etter en utstillingsstjerne som vinner alt, så er kanskje ikke jaktlabbe tingen.. Spørs jo litt hvor man legger lista..

Det er jo kjekt med hunder som kan gjøre det bra når de først skal stilles, men utstilling kommer langt ned på listen over ting som er viktige for meg i en hund. Jeg formulerte kravet på den måten som jeg gjorde for å hinte til at det ikke nødvendigvis er en utstillingsstjerne jeg er ute etter. Ergo, en bruksvariant av en rase er helt ok. :)

Det tror jeg er individuelt. Jeg kjenner to stk og de er ordentlig vimsehuer. Den en heter til og med Vims :P


Jeg er litt opphengt i skotsk hjortehund for tiden jeg da. Litt usikker på hvor "trenbare" de er, men de passer jo inn i de fleste andre kriteriene :) Og så må jeg jo legge til at jeg har begrenset erfaring med dem, men erfaringen er hvertfall utelukkende positiv.

Skotske hjortehunder er fine, og hvis jeg ser litt bort fra noen av kravene fra listen og skal ha en slik type hund, så så står irsk ulvehund på toppen av listen. :ahappy:

Schæfer! Dekker alle kriterier på lista...

Vet du, da jeg laget denne tråden og skrev ned de ulike punktene, så tenkte jeg for meg selv "beskriver ikke jeg en schäferhund her da?". Vet at familien min ville synes at en schäfer hadde vært helt strålende i alle fall. Det er jo et pluss, hehe.

Er mange egenskaper jeg virkelig verdsetter ved schäferen, og den står på "kanskje-listen" allerede. Jeg er bare bittelitt redd for å få en hund med klippekort hos dermatologen etc. Men en trivelig, sunn og frisk schäfer? Ja takk.

Belgisk fårehund er heller ikke noe dumt forslag. Hvis jeg skal ha en "typisk" gruppe 1-hund, så tenker jeg på den som et alternativ til schäfer.

Takk igjen for forslag, dere gav meg noe å tenke på. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Belgisk fårehund er heller ikke noe dumt forslag. Hvis jeg skal ha en "typisk" gruppe 1-hund, så tenker jeg på den som et alternativ til schäfer.

De to rasene er jo egentlig ganske like sånn egenskapmessig, men de er ganske forskjellige typer. Jeg tror hvem som er best av dem går mer på hvordan persontype man er. Belgern er litt kjappere i det meste, også i tankerekka. Enten elsker man det, eller så blir det bare frustrerende. Schäfern tenker først og så handler, teven tenker og handler samtidig. Schäfern er litt treigere i vendinga, men ikke på noen måte noe mindre gira og med og arbeidssom. Begge må du være nøye med linjer på, men belgern stiller nok litt sterkere når det kommer til helse da :/ Jeg tror begge kunne passet deg jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsøkte å få lage en beskrivende tittel, men synes at det var en utfordring, hehe. I alle fall:

Rasevalg... Det evige spørsmålet. Etter oppfordring fra Ingvild så kommer nå min tråd, etter å ha tittet på andres tråder i flere år. Jeg er fremdeles usikker på hva jeg skal velge som min neste hund. Etter over 20 år med setter i hus er det kanskje på tide å prøve noe nytt? Har "alltid" tenkt at jeg skal velge noe annet enn setter neste gang, men så er jeg jo fryktelig glad i disse irske...

Kriterier(eller ønsker, som heller ikke er "set in stone", noe som kanskje er noe av problemet):

Størrelse, utseende og pelsstell:

  • I utgangspunktet så ønsker jeg en stor hund. I alle fall ikke interessert i miniatyrhund. Helst 60cm/30 kg ++. Har ikke noen øvre grense.
  • Kan tåle noe pelsstell, men selv om jeg synes at hunder som briard, bearded collie etc. er søte, så ønsker jeg ikke det selv.
  • Videre når det gjelder pelsstell så vet jeg ikke helt hvor begeistret jeg er for pels som f.eks. dalmatineren har med hår som setter seg over alt. Foretrekker heller "hybelkaninrøyting".
  • Vil helst ikke ha en hund hvor man blir fettete og må vaske hendene etter å ha tatt på den hvis det er mer enn 24 timer siden sist hunden fikk et bad.
  • Ikke spesielt begeistret for slev og sikkel så greit om jeg slipper å sitte med et håndkle på fanget hvis jeg skal klappe hunden.
  • Vil helst ikke ha en skikkelig frysepinne, men hunden må ikke nødvendigvis ha polarhundpels heller.

Helse:

  • Jeg vil som alle andre ha en frisk hund, så en rase med lite helseproblemer er ønskelig. Ikke spesielt keen på å ha en hund med allergi for å si det slik.

Gemytt og egenskaper:

  • Jeg synes at det er kjekt med snørekjøring og trekk, så det er et stort pluss om hunden trives med dette og liker å trekke.
  • Når det gjelder jaktinstinkt så er det jo greit om det ikke bobler over. Trives greit med instinktene til en fuglehund. Med hytte i saueland så er det praktisk om hunden ikke går berserk i saueflokken hvis det skjer et uhell og hunden kommer seg løs. Vil selvsagt ta forholdsregler, men...
  • Jeg trives godt med aktivitetsnivået til en fuglehund og liker meg på sykkeltur, fjelltur og løpetur, så en hund som krever mye mosjon går helt fint.
  • Radien til fuglehundene mine på tur trives jeg fint med, og vil helst ikke ha en hund som aldri kan gå løs.
  • Jeg synes at det er kjekt å trene LP, og det er ønskelig med en mer førerorientert hund som trives med dette og som jeg kan konkurrere med.
  • Jeg kan tenke meg å gå spor med hunden, i første omgang som aktivisering fremfor konkurranserettet.
  • Ønsker en FCI-godkjent rase slik at det i alle fall er mulig å ta den med på utstilling.
  • Jeg vil ha hannhund, og det er kjekt om rasen ikke har store problemer med hannhundaggresjon. Har to hannhunder i familien som den nye hunden vil ha mye kontakt med.
  • Jeg liker hunder som er glad i kontakt og kos. Som heller velger å ligge på fanget ditt(selv om de egentlig ikke får plass) enn å sove på sofaen i naborommet. Vil gjerne ha en hund som er glad i mennesker, men den trenger ikke nødvendigvis å kaste seg om halsen på alle den ser. Vil helst ha en hund som er lojal og knytter seg til "flokken", og som ikke er likegyldig til om det er jeg, naboen eller en innbruddstyv som kommer på besøk.
  • Barnevennlig. Har ikke barn selv, men får nok nevøer og nieser etter hvert.
  • Lyd: liker ikke gneldring, men dette er jo en treningssak og det er greit at hunden varsler når noen kommer osv.
  • Hunder som beskrives som "katteaktige" er neppe noe for meg.

Ops... Ser visst at jeg har nærmest skrevet stil her. :P

Håper at noen tar seg tid til å svare likevel. :)

Korthåret collie falt meg inn - slik jeg har inntrykk av at de er passer de en rekke av kriteriene dine. @"Frk. Nesevis" (ok, mention funket ikke :( ) kan sikkert fortelle mer om hvordan de er i forhold til settere. :)

Men altså! Hvis det er setter du har lyst på så syns jeg ikke du skal kjøpe noe annet bare fordi det er det familien din har hatt i alle år. :P Noe av det positive med å velge setter er jo nettopp det at du vet hva du går til.

De fyller nok en del av kriteriene og hvis man velger fra linjer som er av "amerikansk størrelse" kan man få hannhund på rundt 30 kg. Men de er nok ikke like trekk-glade og løpsglade som en setter er, selv om jeg lærte min forrige kortis å løpe på joggeturer med meg og å trekke, og jeg har sett videosnutter av kortiser som trekker pulk osv på vinteren.

Den største forskjellen er radiusen fra fører på tur. Der setteren har litt radius og kommer inn og melder regelmessig, der holder kortisen seg stort sett nær fører. En del liker nok det - jeg syns det er fint å kunne gå tur med løse hunder og slippe å tenke på at de "kan stikke av", men jeg vil ikke ha dem inni bena mine. SÅ der har jeg måttet jobbe litt med både forrige kortis og de to unghundene jeg har nå. Jeg vil helst -når de går løs - ha dem 1 −2 meter fra kroppen (mulig jeg er sær….men jeg liker ikke å snuble i hundene).

(Men skal man ha en som er som setteren på mange måter, men ikke setter, så tenkte jeg først på flat.)

Der er lite sykdom på rasen ,selv om jeg hadde alvorlig allergi på min forrige, tør jeg å si det. Og kortisen jeg har nå har tykk pels med tett underull og god overpels av det jeg og mange med meg kaller "brukspels", tydelig krage rundt halsen og vifter bak på lårene, og er godt isolert mot kulde. Og min kortis er det lite lyd i, både den jeg har nå og forrige. De "snakker" litt, og kan varsle enkelte ganger.

Men de har en litt annen "væremåte" enn setteren, så vil ha man setterens "happy-go-lucky", så kan jeg ikke si at kortisen har DET. De er glade ja, men også mer "avventende" (IKKE reserverte) enn setteren.

Så vil man ha setter - gå for setter. (Og jeg for min del kommer så lenge jeg har helse til det, å ha enten irsk setter eller vorsteh).

Vil man ha en førerorientert rase som er lett å dressere, og som kan brukes til mye, er kortis et godt valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for informasjon om kortisen, Frk. Nesevis. Kjenner meg litt igjen i det du snakker om radius. Jeg irriterer meg litt når jeg går på tur med hunder som bare dilter i benene dine. "Kan dere ikke benytte dere av muligheten til å løpe litt når dere først er løse!?" :P

Ellers så har kortisen stått høyt oppe på kanskje-listen min for noen år tilbake. Vet ikke helt hvorfor den forsvant litt ut men.

@ - du skulle møtt min Lunni og @Poter 's Eine, så hadde du møtt to labradorer som overhodet ikke var likegyldig eller kjedelige :P Men nok om det. Hvorfor har du ikke kommentert Hovawart da :( Hulk.

Uff, jeg føler at jeg er dårlig til å forklare, men jeg synes som sagt at det er trivelige hunder, og forstår jo hvorfor jeg treffer så mange av dem (det er den mest populære hunderasen i England), men ikke noe for meg. De retrieverne jeg kjenner er liksom litt likegyldige til om det er en eieren eller en fremmed som går avgårde med dem. Jeg liker hunder som synes at det er jul og bursdag på en gang når jeg kommer hjem, mens naboen som kommer på besøk er hyggelig å hilse på men de ville ikke blitt med ham hjem. :P Det er ikke det at jeg tenker på dem som kjedelige, men de appellerer ikke noe særlig til meg av en eller annen grunn.

Men jeg kommenterte jo hovawart? :) Min erfaring med dem er noe begrenset til dem jeg har truffet på tur, utstilling etc., så der må jeg rett og slett kikke litt mer før jeg kan gjøre meg opp en mening. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker hunder som synes at det er jul og bursdag på en gang når jeg kommer hjem, mens naboen som kommer på besøk er hyggelig å hilse på men de ville ikke blitt med ham hjem. :P

Der er kortisen. Og min irske. Så de er ganske like på det området. Når jeg kommer hjem sitter alle på vent (ingen varsler når JEG er utenfor døren, eller tar i døren eller når jeg kommer inn) og blir ekstatiske idet jeg kommer inn døren. Når andre kommer, så varsler de, og vil hilse, men "ingen er som mor" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis utstilling ikke er så viktig og du vil ha en i ulvekropp som er ner førerorientert og lettmotivert enn en Sarloos, så kan muligens Tamaskan Dog være noe, selv om de ikke er FCI-godkjent? Fra rette oppdretter da såklart. De gjør et godt avlsarbeid, og jeg tror ikke det er umulig at det kan bli en godkjent rase etterhvert. Ei på veterinærutdanningen son har en heeerlig tispe som kan gå løs omtrent overalt, også i byen, hun kjenner til miljøet og gode vs "dårlige" oppdrettere. Kan evt spørre henne om navn om det skulle være interessant å sjekke ut mer.

http://www.tamaskan-dog.org/

Men såklart, om du skal ha noe i nærheten av en schæfer i treningssammenheng så er vel dette sikkert ikke heelt rasen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis utstilling ikke er så viktig og du vil ha en i ulvekropp som er ner førerorientert og lettmotivert enn en Sarloos, så kan muligens Tamaskan Dog være noe, selv om de ikke er FCI-godkjent? Fra rette oppdretter da såklart. De gjør et godt avlsarbeid, og jeg tror ikke det er umulig at det kan bli en godkjent rase etterhvert. Ei på veterinærutdanningen son har en heeerlig tispe som kan gå løs omtrent overalt, også i byen, hun kjenner til miljøet og gode vs "dårlige" oppdrettere. Kan evt spørre henne om navn om det skulle være interessant å sjekke ut mer.

http://www.tamaskan-dog.org/

Men såklart, om du skal ha noe i nærheten av en schæfer i treningssammenheng så er vel dette sikkert ikke heelt rasen. :P

Med tanke på dagens hundelov, hvordan er det å importere en hund som ser sånn ut? Hvordan gjør man det med registrering og sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kjenner jeg er litt skeptisk til tamaskan jeg. en hund avlet frem for å mest mulig ligne ulv? Siden når ble utseendet det viktigste på en hund? det tiltrekker seg kun (eller i hvertfall lett) eiere med "feil motiv" spør du meg. på en utstilling vi var på kom en person bort til meg og lurte på om jeg viste om det var noen tamaskans på utstillingen. H*n hadde alltid hatt lyst på en hund som så ut som en ulv, og derfor skulle h*n få seg tamaskan.... Det tror jeg er tankegangen bak rasen, strengt tatt.

ellers hører jeg rykter om at de hundene fra finsk lappland var iblandet ulv? om det stemmer vet jeg ikke. men om det gjør- isåfall er avkom etter disse ikke tillatt her til lands. Og i såfall er ikke dette hunder jeg vile hatt løs "hvor som helst"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på dagens hundelov, hvordan er det å importere en hund som ser sånn ut? Hvordan gjør man det med registrering og sånt?

Tamaskan er ikke en ulvehund. Det er litt av konseptet bak rasen - de ville lage en ulvelignende hund uten å blande inn ulv. Den er derfor mer omgjengelig og lettere å ha med å gjøre enn ulvehunder som saarlos og tsjekkisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke vet jeg om du liker gjeterhunder, har ikke lest hele tråden, men en litt større mudi passer i allefall nesten beskrivelsen, bortsett fra at du ikke får dem opp mot 60cm, men over 50cm er ikke noe problemer å finne :)

Videoen viser en av mine favoritter, Mudi Urho :), han er godt over 50cm;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...