Gå til innhold
Hundesonen.no

Settersprell i ulvekropp med arbeids- og trekkglede?


Artemis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det må vel være tidenes mest raseblinde kommentar :lol:

Skriver under på blue picardy spaniel bare fordi de er så fine som valper er venn med en oppdretter av de på facebook og de er jo så skjønne

Jeg tenkte egentlig Schäfer, men det går vel ut på helsebiten. Ellers er det jo virkelig en potet. Hovawart er jo også en fantastisk flott rase som vel egentlig fyller alle dine kriterier? Flatcoat, h

Korthåret collie falt meg inn - slik jeg har inntrykk av at de er passer de en rekke av kriteriene dine. @"Frk. Nesevis" (ok, mention funket ikke :( ) kan sikkert fortelle mer om hvordan de er i forhold til settere. :)

Men altså! Hvis det er setter du har lyst på så syns jeg ikke du skal kjøpe noe annet bare fordi det er det familien din har hatt i alle år. :P Noe av det positive med å velge setter er jo nettopp det at du vet hva du går til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setter!

Og jeg skjønner heller ikke det at settere skal være så vimsete? Har vært med en god del settere i alle varianter i mange år, men har aldri tenkt på de som spesielt vimsete iforhold til andre hunder :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Tror den fort oppfattes som vimsete dersom man bare ser dem på søndagstur eller tissetur.

Jeg forstår hva folk mener, men jeg vet også at feks Iver hadde en mål og mening med å gå på kryss og tvers (han jaktet jo så langt han kom i båndet).

Altså det at de kan være litt inne i sin egen jaktboble kan oppfattes som noe vimsete.

Min erfaring med å gå fra fuglehund til kortis er ihvertfall et helt annet fokus på fører. Fuglisser jobber veldig selvstendig i henhold til fører, imens den lille erfaringen med kortis tilsier at han jobber litt mer avhengig av meg.

Typisk eksempel var tur med Chico og Tetris, sistnevnte løp rundt meg (ca 10-20m radius) og stadig helt innom. Chico var mer der ute på 100-200m ++ og hadde ikke behov for å komme innom så ofte (han vet jo nøyaktig hvor jeg er til enhver tid og justerer retning etter meg).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: takk for alle innspill! Hyggelig med så mange svar. :) Litt treg til å komme tilbake til denne tråden, men har hatt noen hektiske dager. Har ikke fått quotet alle sammen, men har lest alle svarene, og notert meg raser bak øret som skal sjekkes ut.

Fikk med meg at weimaraner og vorsteh ble foreslått, men glemte å quote. Skal jeg ha fuglehund så må det bli setter altså. :D Men takk for forslaget. Vi hadde forøvrig korthåret vorsteh for en del år siden, men det ble med den ene.

Ellers så føler jeg meg litt teit/fordomsfull som sier dette, men jeg er ikke så veldig glad i retrievere. Annenhver hund (vel, nesten) jeg ser er en labrador, og jeg synes at de er stødige, trivelige og snille hunder, men ikke helt meg. Foruten at jeg føler at jeg må vaske hendene etter at jeg har klappet en fordi de er så fettete ( :P ), så synes jeg ofte at de er litt likegyldige på en måte? Vanskelig å forklare. Uansett, trivelige hunder, men jeg ønsker ikke en selv.

Blue picardy spaniel kjenner jeg ikke til, så den må jeg lese meg litt opp på. Er det noe særlig av dem i Norge? Pene er de i alle fall. Sånn i utgangspunktet så ville jeg valgt en engelsk springer etter jaktlinjer hvis jeg skulle hatt spaniel.

Skal lese litt om lapsk vallhund også. Selv om den er litt mindre enn hva jeg i utgangspunktet ser for meg, så er ikke størrelse et absolutt krav.

Jeg tenkte egentlig Schäfer, men det går vel ut på helsebiten. Ellers er det jo virkelig en potet. Hovawart er jo også en fantastisk flott rase som vel egentlig fyller alle dine kriterier? Flatcoat, hvis du liker det litt vimsete og energiske ved en setter så er jo faktisk flat'en omtrent en setter i retrieverkropp :)

Hovawart skal jeg kikke nærmere på.

Hehe, litt morsomt at du nevner flat. Jeg synes nemlig at de er litt, eh, "lyset er på men ingen er hjemme"? :lol:

*svare på schäfer lenger nede*

De kan stilles, og de er jo FCI-godkjent. Men vil jo tro at man finner noen som er litt mer dugenes på utstilling også enn andre jaktlabber.. Men hvis man er ute etter en utstillingsstjerne som vinner alt, så er kanskje ikke jaktlabbe tingen.. Spørs jo litt hvor man legger lista..

Det er jo kjekt med hunder som kan gjøre det bra når de først skal stilles, men utstilling kommer langt ned på listen over ting som er viktige for meg i en hund. Jeg formulerte kravet på den måten som jeg gjorde for å hinte til at det ikke nødvendigvis er en utstillingsstjerne jeg er ute etter. Ergo, en bruksvariant av en rase er helt ok. :)

Det tror jeg er individuelt. Jeg kjenner to stk og de er ordentlig vimsehuer. Den en heter til og med Vims :P


Jeg er litt opphengt i skotsk hjortehund for tiden jeg da. Litt usikker på hvor "trenbare" de er, men de passer jo inn i de fleste andre kriteriene :) Og så må jeg jo legge til at jeg har begrenset erfaring med dem, men erfaringen er hvertfall utelukkende positiv.

Skotske hjortehunder er fine, og hvis jeg ser litt bort fra noen av kravene fra listen og skal ha en slik type hund, så så står irsk ulvehund på toppen av listen. :ahappy:

Schæfer! Dekker alle kriterier på lista...

Vet du, da jeg laget denne tråden og skrev ned de ulike punktene, så tenkte jeg for meg selv "beskriver ikke jeg en schäferhund her da?". Vet at familien min ville synes at en schäfer hadde vært helt strålende i alle fall. Det er jo et pluss, hehe.

Er mange egenskaper jeg virkelig verdsetter ved schäferen, og den står på "kanskje-listen" allerede. Jeg er bare bittelitt redd for å få en hund med klippekort hos dermatologen etc. Men en trivelig, sunn og frisk schäfer? Ja takk.

Belgisk fårehund er heller ikke noe dumt forslag. Hvis jeg skal ha en "typisk" gruppe 1-hund, så tenker jeg på den som et alternativ til schäfer.

Takk igjen for forslag, dere gav meg noe å tenke på. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Belgisk fårehund er heller ikke noe dumt forslag. Hvis jeg skal ha en "typisk" gruppe 1-hund, så tenker jeg på den som et alternativ til schäfer.

De to rasene er jo egentlig ganske like sånn egenskapmessig, men de er ganske forskjellige typer. Jeg tror hvem som er best av dem går mer på hvordan persontype man er. Belgern er litt kjappere i det meste, også i tankerekka. Enten elsker man det, eller så blir det bare frustrerende. Schäfern tenker først og så handler, teven tenker og handler samtidig. Schäfern er litt treigere i vendinga, men ikke på noen måte noe mindre gira og med og arbeidssom. Begge må du være nøye med linjer på, men belgern stiller nok litt sterkere når det kommer til helse da :/ Jeg tror begge kunne passet deg jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsøkte å få lage en beskrivende tittel, men synes at det var en utfordring, hehe. I alle fall:

Rasevalg... Det evige spørsmålet. Etter oppfordring fra Ingvild så kommer nå min tråd, etter å ha tittet på andres tråder i flere år. Jeg er fremdeles usikker på hva jeg skal velge som min neste hund. Etter over 20 år med setter i hus er det kanskje på tide å prøve noe nytt? Har "alltid" tenkt at jeg skal velge noe annet enn setter neste gang, men så er jeg jo fryktelig glad i disse irske...

Kriterier(eller ønsker, som heller ikke er "set in stone", noe som kanskje er noe av problemet):

Størrelse, utseende og pelsstell:

  • I utgangspunktet så ønsker jeg en stor hund. I alle fall ikke interessert i miniatyrhund. Helst 60cm/30 kg ++. Har ikke noen øvre grense.
  • Kan tåle noe pelsstell, men selv om jeg synes at hunder som briard, bearded collie etc. er søte, så ønsker jeg ikke det selv.
  • Videre når det gjelder pelsstell så vet jeg ikke helt hvor begeistret jeg er for pels som f.eks. dalmatineren har med hår som setter seg over alt. Foretrekker heller "hybelkaninrøyting".
  • Vil helst ikke ha en hund hvor man blir fettete og må vaske hendene etter å ha tatt på den hvis det er mer enn 24 timer siden sist hunden fikk et bad.
  • Ikke spesielt begeistret for slev og sikkel så greit om jeg slipper å sitte med et håndkle på fanget hvis jeg skal klappe hunden.
  • Vil helst ikke ha en skikkelig frysepinne, men hunden må ikke nødvendigvis ha polarhundpels heller.

Helse:

  • Jeg vil som alle andre ha en frisk hund, så en rase med lite helseproblemer er ønskelig. Ikke spesielt keen på å ha en hund med allergi for å si det slik.

Gemytt og egenskaper:

  • Jeg synes at det er kjekt med snørekjøring og trekk, så det er et stort pluss om hunden trives med dette og liker å trekke.
  • Når det gjelder jaktinstinkt så er det jo greit om det ikke bobler over. Trives greit med instinktene til en fuglehund. Med hytte i saueland så er det praktisk om hunden ikke går berserk i saueflokken hvis det skjer et uhell og hunden kommer seg løs. Vil selvsagt ta forholdsregler, men...
  • Jeg trives godt med aktivitetsnivået til en fuglehund og liker meg på sykkeltur, fjelltur og løpetur, så en hund som krever mye mosjon går helt fint.
  • Radien til fuglehundene mine på tur trives jeg fint med, og vil helst ikke ha en hund som aldri kan gå løs.
  • Jeg synes at det er kjekt å trene LP, og det er ønskelig med en mer førerorientert hund som trives med dette og som jeg kan konkurrere med.
  • Jeg kan tenke meg å gå spor med hunden, i første omgang som aktivisering fremfor konkurranserettet.
  • Ønsker en FCI-godkjent rase slik at det i alle fall er mulig å ta den med på utstilling.
  • Jeg vil ha hannhund, og det er kjekt om rasen ikke har store problemer med hannhundaggresjon. Har to hannhunder i familien som den nye hunden vil ha mye kontakt med.
  • Jeg liker hunder som er glad i kontakt og kos. Som heller velger å ligge på fanget ditt(selv om de egentlig ikke får plass) enn å sove på sofaen i naborommet. Vil gjerne ha en hund som er glad i mennesker, men den trenger ikke nødvendigvis å kaste seg om halsen på alle den ser. Vil helst ha en hund som er lojal og knytter seg til "flokken", og som ikke er likegyldig til om det er jeg, naboen eller en innbruddstyv som kommer på besøk.
  • Barnevennlig. Har ikke barn selv, men får nok nevøer og nieser etter hvert.
  • Lyd: liker ikke gneldring, men dette er jo en treningssak og det er greit at hunden varsler når noen kommer osv.
  • Hunder som beskrives som "katteaktige" er neppe noe for meg.

Ops... Ser visst at jeg har nærmest skrevet stil her. :P

Håper at noen tar seg tid til å svare likevel. :)

Korthåret collie falt meg inn - slik jeg har inntrykk av at de er passer de en rekke av kriteriene dine. @"Frk. Nesevis" (ok, mention funket ikke :( ) kan sikkert fortelle mer om hvordan de er i forhold til settere. :)

Men altså! Hvis det er setter du har lyst på så syns jeg ikke du skal kjøpe noe annet bare fordi det er det familien din har hatt i alle år. :P Noe av det positive med å velge setter er jo nettopp det at du vet hva du går til.

De fyller nok en del av kriteriene og hvis man velger fra linjer som er av "amerikansk størrelse" kan man få hannhund på rundt 30 kg. Men de er nok ikke like trekk-glade og løpsglade som en setter er, selv om jeg lærte min forrige kortis å løpe på joggeturer med meg og å trekke, og jeg har sett videosnutter av kortiser som trekker pulk osv på vinteren.

Den største forskjellen er radiusen fra fører på tur. Der setteren har litt radius og kommer inn og melder regelmessig, der holder kortisen seg stort sett nær fører. En del liker nok det - jeg syns det er fint å kunne gå tur med løse hunder og slippe å tenke på at de "kan stikke av", men jeg vil ikke ha dem inni bena mine. SÅ der har jeg måttet jobbe litt med både forrige kortis og de to unghundene jeg har nå. Jeg vil helst -når de går løs - ha dem 1 −2 meter fra kroppen (mulig jeg er sær….men jeg liker ikke å snuble i hundene).

(Men skal man ha en som er som setteren på mange måter, men ikke setter, så tenkte jeg først på flat.)

Der er lite sykdom på rasen ,selv om jeg hadde alvorlig allergi på min forrige, tør jeg å si det. Og kortisen jeg har nå har tykk pels med tett underull og god overpels av det jeg og mange med meg kaller "brukspels", tydelig krage rundt halsen og vifter bak på lårene, og er godt isolert mot kulde. Og min kortis er det lite lyd i, både den jeg har nå og forrige. De "snakker" litt, og kan varsle enkelte ganger.

Men de har en litt annen "væremåte" enn setteren, så vil ha man setterens "happy-go-lucky", så kan jeg ikke si at kortisen har DET. De er glade ja, men også mer "avventende" (IKKE reserverte) enn setteren.

Så vil man ha setter - gå for setter. (Og jeg for min del kommer så lenge jeg har helse til det, å ha enten irsk setter eller vorsteh).

Vil man ha en førerorientert rase som er lett å dressere, og som kan brukes til mye, er kortis et godt valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for informasjon om kortisen, Frk. Nesevis. Kjenner meg litt igjen i det du snakker om radius. Jeg irriterer meg litt når jeg går på tur med hunder som bare dilter i benene dine. "Kan dere ikke benytte dere av muligheten til å løpe litt når dere først er løse!?" :P

Ellers så har kortisen stått høyt oppe på kanskje-listen min for noen år tilbake. Vet ikke helt hvorfor den forsvant litt ut men.

@ - du skulle møtt min Lunni og @Poter 's Eine, så hadde du møtt to labradorer som overhodet ikke var likegyldig eller kjedelige :P Men nok om det. Hvorfor har du ikke kommentert Hovawart da :( Hulk.

Uff, jeg føler at jeg er dårlig til å forklare, men jeg synes som sagt at det er trivelige hunder, og forstår jo hvorfor jeg treffer så mange av dem (det er den mest populære hunderasen i England), men ikke noe for meg. De retrieverne jeg kjenner er liksom litt likegyldige til om det er en eieren eller en fremmed som går avgårde med dem. Jeg liker hunder som synes at det er jul og bursdag på en gang når jeg kommer hjem, mens naboen som kommer på besøk er hyggelig å hilse på men de ville ikke blitt med ham hjem. :P Det er ikke det at jeg tenker på dem som kjedelige, men de appellerer ikke noe særlig til meg av en eller annen grunn.

Men jeg kommenterte jo hovawart? :) Min erfaring med dem er noe begrenset til dem jeg har truffet på tur, utstilling etc., så der må jeg rett og slett kikke litt mer før jeg kan gjøre meg opp en mening. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker hunder som synes at det er jul og bursdag på en gang når jeg kommer hjem, mens naboen som kommer på besøk er hyggelig å hilse på men de ville ikke blitt med ham hjem. :P

Der er kortisen. Og min irske. Så de er ganske like på det området. Når jeg kommer hjem sitter alle på vent (ingen varsler når JEG er utenfor døren, eller tar i døren eller når jeg kommer inn) og blir ekstatiske idet jeg kommer inn døren. Når andre kommer, så varsler de, og vil hilse, men "ingen er som mor" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis utstilling ikke er så viktig og du vil ha en i ulvekropp som er ner førerorientert og lettmotivert enn en Sarloos, så kan muligens Tamaskan Dog være noe, selv om de ikke er FCI-godkjent? Fra rette oppdretter da såklart. De gjør et godt avlsarbeid, og jeg tror ikke det er umulig at det kan bli en godkjent rase etterhvert. Ei på veterinærutdanningen son har en heeerlig tispe som kan gå løs omtrent overalt, også i byen, hun kjenner til miljøet og gode vs "dårlige" oppdrettere. Kan evt spørre henne om navn om det skulle være interessant å sjekke ut mer.

http://www.tamaskan-dog.org/

Men såklart, om du skal ha noe i nærheten av en schæfer i treningssammenheng så er vel dette sikkert ikke heelt rasen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis utstilling ikke er så viktig og du vil ha en i ulvekropp som er ner førerorientert og lettmotivert enn en Sarloos, så kan muligens Tamaskan Dog være noe, selv om de ikke er FCI-godkjent? Fra rette oppdretter da såklart. De gjør et godt avlsarbeid, og jeg tror ikke det er umulig at det kan bli en godkjent rase etterhvert. Ei på veterinærutdanningen son har en heeerlig tispe som kan gå løs omtrent overalt, også i byen, hun kjenner til miljøet og gode vs "dårlige" oppdrettere. Kan evt spørre henne om navn om det skulle være interessant å sjekke ut mer.

http://www.tamaskan-dog.org/

Men såklart, om du skal ha noe i nærheten av en schæfer i treningssammenheng så er vel dette sikkert ikke heelt rasen. :P

Med tanke på dagens hundelov, hvordan er det å importere en hund som ser sånn ut? Hvordan gjør man det med registrering og sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kjenner jeg er litt skeptisk til tamaskan jeg. en hund avlet frem for å mest mulig ligne ulv? Siden når ble utseendet det viktigste på en hund? det tiltrekker seg kun (eller i hvertfall lett) eiere med "feil motiv" spør du meg. på en utstilling vi var på kom en person bort til meg og lurte på om jeg viste om det var noen tamaskans på utstillingen. H*n hadde alltid hatt lyst på en hund som så ut som en ulv, og derfor skulle h*n få seg tamaskan.... Det tror jeg er tankegangen bak rasen, strengt tatt.

ellers hører jeg rykter om at de hundene fra finsk lappland var iblandet ulv? om det stemmer vet jeg ikke. men om det gjør- isåfall er avkom etter disse ikke tillatt her til lands. Og i såfall er ikke dette hunder jeg vile hatt løs "hvor som helst"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på dagens hundelov, hvordan er det å importere en hund som ser sånn ut? Hvordan gjør man det med registrering og sånt?

Tamaskan er ikke en ulvehund. Det er litt av konseptet bak rasen - de ville lage en ulvelignende hund uten å blande inn ulv. Den er derfor mer omgjengelig og lettere å ha med å gjøre enn ulvehunder som saarlos og tsjekkisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke vet jeg om du liker gjeterhunder, har ikke lest hele tråden, men en litt større mudi passer i allefall nesten beskrivelsen, bortsett fra at du ikke får dem opp mot 60cm, men over 50cm er ikke noe problemer å finne :)

Videoen viser en av mine favoritter, Mudi Urho :), han er godt over 50cm;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...