Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For noen dager siden fikk jeg vite at ei i family'n vurderer å få seg hund til sommeren/høsten. Ho har lite erfaring med hunder, annet enn som helgevikar for en sheltie nå og da. Når jeg spurte ho vurderte fikk jeg til svar at ho ikke vet så mye om forskjellige raser, men ho likte schäfere av utseende.

I motsetning til resten av slekta, er ho relativt nøktern og har til en viss grad selvinnsikt. Altså har ho kommet frem til konklusjon at schäfere blir for store og krevende. Da nevnte jeg at det finnes en rase som minner veldig om schäfer, bare mindre. Ho ble mildt sagt gira. Problemet er at jeg har null peiling på Chodsky Pes. Faktisk huska jeg ikke navnet på rasen før i dag, så det relativt perifert for min del.

Da er det kanskje noen sonenfolk som vet noe om hvordan en chodsky pes er kontra en schäfer?

Skrevet

Kan absolutt ingen ting om rasen i det hele tatt, men googlet og fant rasestandaren, hvor det står blant annet:

Reservert mot fremmede, men hvis familien trues, kan den bli vill og aggressiv.

Kjenner jeg blir relativt skeptisk til rasen med en gang, når det er rasestandaren?

Skrevet

Haha, er du sikker på at det er FCI's rasestandard, @Nemi, og ikke enda et eksempel på gøyalt oversatt rasepresentasjon fra nettet? :lol: Om en sjekker basenji eller shiba får en jo feks opp et sted (allehunder dot com ellernoe?) at de biter og er verdens dummeste raser, mener jeg. :D

  • Like 1
Skrevet

Haha, er du sikker på at det er FCI's rasestandard, @Nemi, og ikke enda et eksempel på gøyalt oversatt rasepresentasjon fra nettet? :lol: Om en sjekker basenji eller shiba får en jo feks opp et sted (allehunder det com ellernoe?) at de biter og er verdens dummeste raser, mener jeg. :D

Det er FAKTISK FCI standaren på norsk, satt og leste på den igår.

http://web2.nkk.no/fci-rasestandard-gruppe-1/chodsky-pes/

((Tror visse oppdrettere glemmer at de skal ha små ører, de har jo like svære ører som schæfere jo :lol: )

Helhetsinntrykk Middels stor gjeterhund med rektangulær kroppsfasong. Lang pels med rikelig med underull, noe som gjør den robust og i stand til å tåle all slags vær. Harmonisk bygget med alle kroppsdeler i balanse, noe som gjør den kompakt og elegant. Karakteristisk er dens holdning, små ører, elegant, lang hals og manke, samt rikelige, lange pels. Den beveger seg lett og fritt. Kjent for sitt livlige vesen uten tegn til nervøsitet. Den er kjærlig mot sin familie, særlig mot barna. Reservert mot fremmede, men hvis familien trues, kan den bli vill og aggressiv. Den er en utmerket vakthund og familiehund og er egnet til å trenes til vanskelige oppgaver. Den har svært god nese og kan lett og ivrig følge et spor. Pga dens ideelle størrelse og lettlærthet er den velegnet som førerhund for blinde, og med sin utmerkede luktesans er den også ideell som redningshund. Den har naturlig evne til å vokte flokken og som trekkhund. Viktige proporsjoner Kroppslengden 110% av mankehøyden. Brystdybden 49% av mankehøyden. Snutepartiet 46% av hodets lengde. Adferd/ temperament

Livlig med raske, men ikke overilte reaksjoner. Relativt mild, oppmerksom, lett å kontrollere. Den er lite kravstor og utholdende. Usedvanlig kjærlig mot små barn og er et fint familiemedlem. Fryktløs med gode nerver og usedvanlig årvåken. Utmerket luktesans.

  • Like 1
Skrevet

Kan absolutt ingen ting om rasen i det hele tatt, men googlet og fant rasestandaren, hvor det står blant annet:

Kjenner jeg blir relativt skeptisk til rasen med en gang, når det er rasestandaren?

Det står jo også i rasestandarden at: "Usedvanlig kjærlig mot små barn og er et fint familiemedlem. Fryktløs med gode nerver og usedvanlig årvåken" og da velger jeg å tro at den ikke blir vill og aggressiv annet enn i ekstreme situasjoner? Vet ikke helt hvordan oppdretterne tolker den linja du la ut, kanskje litt spesielt ja ;)

Aldri møtt en chodsky pes, bare lest og sett bilder men synes det virker som en spennende rase :)

Skrevet

Jeg møtte to eksemplarer i nord norge og det slo meg om hvor homogen rasen er, spesielt til å være en så liten rase var dette to ekstremt vidt forskjellige hunder. Men det som også slo meg var at begge to var mye mye større enn det de skulle være i henhold til rasestandaren.

Skrevet

Jeg har snust litt på de selv, men aldri møtt noen. Såvidt jeg har blitt fortalt så kan de sammenlignes med en liten HG, men uten svakhetene hos HG der de kan tippe over til å bli nervøse. Har faktisk aldri hørt noe negativt om rasen, noe som gjør meg skeptisk. :innocent: Jeg hørte ikke noe negativt om HG heller da jeg skaffet en :P

Denne gruppen kan nok hjelpe: https://www.facebook.com/groups/235847216451345/

  • Like 1
Skrevet

Det står jo også i rasestandarden at: "Usedvanlig kjærlig mot små barn og er et fint familiemedlem. Fryktløs med gode nerver og usedvanlig årvåken" og da velger jeg å tro at den ikke blir vill og aggressiv annet enn i ekstreme situasjoner? Vet ikke helt hvordan oppdretterne tolker den linja du la ut, kanskje litt spesielt ja ;)

Aldri møtt en chodsky pes, bare lest og sett bilder men synes det virker som en spennende rase :)

Nei da, men nå vil jeg aldri ha en hund som blir vill og aggressiv i ekstreme situasjoner heller jeg da (personlig). :) Jeg tenker om det tolkes dit henn at det unnskylder en del uønsket oppførsel, så er det skummelt. Jeg har jo selv hatt en "reservert" rase, og vet hvor fort det da brukes som en unnskyldning for hunder som ikke liker fremmede.

Skrevet

Jeg tror ikke de er noe mindre krevende enn schæfer fysisk og mentalt, om man ser bort fra den fysiske størrelsen da. Har bare møtt en unghund, og den var en god håndfull.

  • Like 2
Skrevet

Ja, det var jo egentlig det jeg kom inn for å skrive. Om hun er oppegående og forstår hva det innebærer å ha en aktiv hund som trengs å brukes, så er vel ikke nødvendigvis en schäfer noe problem? Klart de er store, men det er jo mange små jenter her inne som har ganske store hunder, og det går kjempefint. Det handler mye mer om oppdragelse tenker jeg, enn størrelse.

Skrevet

Jeg har vel snart hatt alle norskeide chodsky pes-hunder på kurs og det er jevnt over fine hunder. Ikke all verdens fart og trykk, men de har virket balanserte, snille og enkle.

Kan du si litt om dem i sammenligning med f.eks. bc, og schæfer? Lyd, driv, førervarhet osv? Arbeidskapasitet, avreagering?

Skrevet

Kan du si litt om dem i sammenligning med f.eks. bc, og schæfer? Lyd, driv, førervarhet osv? Arbeidskapasitet, avreagering?

Jeg har kun sett de på kurs, så noe himla stort inntrykk er det ikke. Men det er få av dem, og de jeg har sett har vært ganske typelike. Jeg klarer ikke å sammenlikne raser, da individforskjellene hos f.eks. bc og schäfer er så enort at det er umulig å trekke noen linjer.

De individene jeg har møtt (som er av samme linjer) var liksom ikke noe utpreget i noen retninger: ingen lyd, normal førervarhet, god lek på de som hadde trent på det, litt lite driv (altså: normalt med driv, hvis det går an å si det), ganske rolige, men glade og liker å gjøre greier. Avreagering aner jeg ikke, da jeg ikke så at de ble skremt. Alt dette er jo også veldig mye trening. Jeg synes de fleste jeg har møtt har hatt bra lek (hvilket er en treningssak som mye annet), men at de likevel manglet bittelitt arbeidslyst for å imponere i LP-ringen. Man skal løpe seg svett for å få det siste lille liksom! Det virker som et helt fint og middels godt arbeidsdyr. Kjipt svar, men det er det beste jeg kan gi på min lille kjennskap.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har kun sett de på kurs, så noe himla stort inntrykk er det ikke. Men det er få av dem, og de jeg har sett har vært ganske typelike. Jeg klarer ikke å sammenlikne raser, da individforskjellene hos f.eks. bc og schäfer er så enort at det er umulig å trekke noen linjer.

De individene jeg har møtt (som er av samme linjer) var liksom ikke noe utpreget i noen retninger: ingen lyd, normal førervarhet, god lek på de som hadde trent på det, litt lite driv (altså: normalt med driv, hvis det går an å si det), ganske rolige, men glade og liker å gjøre greier. Avreagering aner jeg ikke, da jeg ikke så at de ble skremt. Alt dette er jo også veldig mye trening. Jeg synes de fleste jeg har møtt har hatt bra lek (hvilket er en treningssak som mye annet), men at de likevel manglet bittelitt arbeidslyst for å imponere i LP-ringen. Man skal løpe seg svett for å få det siste lille liksom! Det virker som et helt fint og middels godt arbeidsdyr. Kjipt svar, men det er det beste jeg kan gi på min lille kjennskap.

Uff, det var litt ekkelt. For nå beskriver du en sånn hund som jeg vil ha. :P Jeg har oppfattet at de kan være heftigere enn schæfer/bc og dermed avskrevet de. Jeg driver jo bare med "kose-lp", men vil ha en litt mer trenbar hund neste gang, når jeg skal begynne litt tidligere og komme litt høyere opp i klassene, kanskje. Men innen det er aktuelt så kjenner vi helt sikkert mer til rasen også, så jeg kan sammenligne den med mudien og andre på lista. :)

Skrevet

Uff, det var litt ekkelt. For nå beskriver du en sånn hund som jeg vil ha. :P Jeg har oppfattet at de kan være heftigere enn schæfer/bc og dermed avskrevet de. Jeg driver jo bare med "kose-lp", men vil ha en litt mer trenbar hund neste gang, når jeg skal begynne litt tidligere og komme litt høyere opp i klassene, kanskje. Men innen det er aktuelt så kjenner vi helt sikkert mer til rasen også, så jeg kan sammenligne den med mudien og andre på lista. :)

Ikke for å kuppe tråden helt, men mudi er da ikke nødvendigvis mindre heftig enn schæfer/bc? Den kan sikkert @Nirm si mer om, men det ikke mitt inntrykk i hvert fall.

Skrevet

Ikke for å kuppe tråden helt, men mudi er da ikke nødvendigvis mindre heftig enn schæfer/bc? Den kan sikkert @Nirm si mer om, men det ikke mitt inntrykk i hvert fall.

Neida. Det er mye på den lista som skal renskes ut når jeg finner ut hva jeg faktisk skal/vil ha og når jeg blir bedre kjent med rasene. Men det er også helt avhengig av livssituasjon og helse på det tidspunktet som, hvis alt går som det skal med de hundene vi har nå, ligger minst 7 år fram i tid. :P For ikke å snakke om hvem av dem som lever lengst, siden den store hunden er yngst.

Skrevet

Slik jeg leser tråden, ser det ut som den kommende hundeeieren har utseende som fremste kriterie for rasevalg. Beklager om jeg tar feil, men tror jeg ville sagt til denne personen at hun burde sette seg ned og tenke over hva hun kan tilby en hund og hva hun ønsker at en hund skal kunne være med på. Jeg synes det blir litt pussig å skulle velge rase ut ifra utseende når vi vet at det er så stor forskjell på hva de ulike rasene krever. Hun blir garantert glad i hunden uansett, men om hun velger en rase som passer henne bedre, så kan hun kanskje spare seg noen grå hår. Hilsen en som har valgt to raser uten at utseendet i utgangspunktet ga noen wow-følelse.

  • Like 3
Skrevet

Jeg møtte to eksemplarer i nord norge og det slo meg om hvor homogen rasen er, spesielt til å være en så liten rase var dette to ekstremt vidt forskjellige hunder. Men det som også slo meg var at begge to var mye mye større enn det de skulle være i henhold til rasestandaren.

Mener du heterogen? Siden du skriver at de var så ulike?

Skrevet

Slik jeg leser tråden, ser det ut som den kommende hundeeieren har utseende som fremste kriterie for rasevalg. Beklager om jeg tar feil, men tror jeg ville sagt til denne personen at hun burde sette seg ned og tenke over hva hun kan tilby en hund og hva hun ønsker at en hund skal kunne være med på. Jeg synes det blir litt pussig å skulle velge rase ut ifra utseende når vi vet at det er så stor forskjell på hva de ulike rasene krever. Hun blir garantert glad i hunden uansett, men om hun velger en rase som passer henne bedre, så kan hun kanskje spare seg noen grå hår. Hilsen en som har valgt to raser uten at utseendet i utgangspunktet ga noen wow-følelse.

Ho driver å leter selv, men det er mange raser å sette seg inn i for en person hvis rasekjennskap ikke strekker lenger enn kongepuddel og cocker spaniel. Det er utelukkende jeg som forhører meg (på hennes vegne forsåvidt) om chodsky pes, siden mye av det ho ser etter i en hund er ting man finner i min og en schäfer.

Problemet i så måte er at ho ønsker seg en mindre hund. Hvorfor vet jeg egentlig ikke, men ho føler seg sikkert mest komfortabel med "små" hunder. My five cents iallefall. Når det kommer til "krav" så sier ho at en schäfer kanskje blir litt mye. Det virker ikke på meg som om det er den mentale biten eller fysiske biten i seg selv, men en sammenheng mellom "stor hund" og "mye aktivitet" som er hovedproblemet hennes.

... Takk for alle innspill forresten :)

Skrevet

Jeg har kun sett de på kurs, så noe himla stort inntrykk er det ikke. Men det er få av dem, og de jeg har sett har vært ganske typelike. Jeg klarer ikke å sammenlikne raser, da individforskjellene hos f.eks. bc og schäfer er så enort at det er umulig å trekke noen linjer.

De individene jeg har møtt (som er av samme linjer) var liksom ikke noe utpreget i noen retninger: ingen lyd, normal førervarhet, god lek på de som hadde trent på det, litt lite driv (altså: normalt med driv, hvis det går an å si det), ganske rolige, men glade og liker å gjøre greier. Avreagering aner jeg ikke, da jeg ikke så at de ble skremt. Alt dette er jo også veldig mye trening. Jeg synes de fleste jeg har møtt har hatt bra lek (hvilket er en treningssak som mye annet), men at de likevel manglet bittelitt arbeidslyst for å imponere i LP-ringen. Man skal løpe seg svett for å få det siste lille liksom! Det virker som et helt fint og middels godt arbeidsdyr. Kjipt svar, men det er det beste jeg kan gi på min lille kjennskap.

Mitt relativt beskjedne inntrykk etter å ha trent med en (muligens en av de som har vært på kurs hos borderen) er mye av det samme, men den hadde en tendens til å løpe ut å bjeffe på/skulle undersøke alt og alle som var ukjente (hunder og mennesker). Det var vel den varslingen og oppsøkingen av fremmede som var den utfordringen de hadde, for det var rett og slett litt ubehagelig selv for en som er vant til hunder, bortsett fra det en relativt "grei" og lettrent hund hund. For den familien var det den første hunden de hadde....(er den første de har hatt...)

Skrevet

Mitt relativt beskjedne inntrykk etter å ha trent med en (muligens en av de som har vært på kurs hos borderen) er mye av det samme, men den hadde en tendens til å løpe ut å bjeffe på/skulle undersøke alt og alle som var ukjente (hunder og mennesker). Det var vel den varslingen og oppsøkingen av fremmede som var den utfordringen de hadde, for det var rett og slett litt ubehagelig selv for en som er vant til hunder, bortsett fra det en relativt "grei" og lettrent hund hund. For den familien var det den første hunden de hadde....(er den første de har hatt...)

Var dette noe som rasen hadde generelt, eller gjaldt det denne hunden. For inntil ditt svar var rasen interessant :P

Skrevet

Var dette noe som rasen hadde generelt, eller gjaldt det denne hunden. For inntil ditt svar var rasen interessant :P

Kanskje det var en litt lettere variant av den "vill og gal"-atferden dersom familien blei trua? :D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...