Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For noen dager siden fikk jeg vite at ei i family'n vurderer å få seg hund til sommeren/høsten. Ho har lite erfaring med hunder, annet enn som helgevikar for en sheltie nå og da. Når jeg spurte ho vurderte fikk jeg til svar at ho ikke vet så mye om forskjellige raser, men ho likte schäfere av utseende.

I motsetning til resten av slekta, er ho relativt nøktern og har til en viss grad selvinnsikt. Altså har ho kommet frem til konklusjon at schäfere blir for store og krevende. Da nevnte jeg at det finnes en rase som minner veldig om schäfer, bare mindre. Ho ble mildt sagt gira. Problemet er at jeg har null peiling på Chodsky Pes. Faktisk huska jeg ikke navnet på rasen før i dag, så det relativt perifert for min del.

Da er det kanskje noen sonenfolk som vet noe om hvordan en chodsky pes er kontra en schäfer?

Skrevet

Kan absolutt ingen ting om rasen i det hele tatt, men googlet og fant rasestandaren, hvor det står blant annet:

Reservert mot fremmede, men hvis familien trues, kan den bli vill og aggressiv.

Kjenner jeg blir relativt skeptisk til rasen med en gang, når det er rasestandaren?

Skrevet

Haha, er du sikker på at det er FCI's rasestandard, @Nemi, og ikke enda et eksempel på gøyalt oversatt rasepresentasjon fra nettet? :lol: Om en sjekker basenji eller shiba får en jo feks opp et sted (allehunder dot com ellernoe?) at de biter og er verdens dummeste raser, mener jeg. :D

  • Like 1
Skrevet

Haha, er du sikker på at det er FCI's rasestandard, @Nemi, og ikke enda et eksempel på gøyalt oversatt rasepresentasjon fra nettet? :lol: Om en sjekker basenji eller shiba får en jo feks opp et sted (allehunder det com ellernoe?) at de biter og er verdens dummeste raser, mener jeg. :D

Det er FAKTISK FCI standaren på norsk, satt og leste på den igår.

http://web2.nkk.no/fci-rasestandard-gruppe-1/chodsky-pes/

((Tror visse oppdrettere glemmer at de skal ha små ører, de har jo like svære ører som schæfere jo :lol: )

Helhetsinntrykk Middels stor gjeterhund med rektangulær kroppsfasong. Lang pels med rikelig med underull, noe som gjør den robust og i stand til å tåle all slags vær. Harmonisk bygget med alle kroppsdeler i balanse, noe som gjør den kompakt og elegant. Karakteristisk er dens holdning, små ører, elegant, lang hals og manke, samt rikelige, lange pels. Den beveger seg lett og fritt. Kjent for sitt livlige vesen uten tegn til nervøsitet. Den er kjærlig mot sin familie, særlig mot barna. Reservert mot fremmede, men hvis familien trues, kan den bli vill og aggressiv. Den er en utmerket vakthund og familiehund og er egnet til å trenes til vanskelige oppgaver. Den har svært god nese og kan lett og ivrig følge et spor. Pga dens ideelle størrelse og lettlærthet er den velegnet som førerhund for blinde, og med sin utmerkede luktesans er den også ideell som redningshund. Den har naturlig evne til å vokte flokken og som trekkhund. Viktige proporsjoner Kroppslengden 110% av mankehøyden. Brystdybden 49% av mankehøyden. Snutepartiet 46% av hodets lengde. Adferd/ temperament

Livlig med raske, men ikke overilte reaksjoner. Relativt mild, oppmerksom, lett å kontrollere. Den er lite kravstor og utholdende. Usedvanlig kjærlig mot små barn og er et fint familiemedlem. Fryktløs med gode nerver og usedvanlig årvåken. Utmerket luktesans.

  • Like 1
Skrevet

Kan absolutt ingen ting om rasen i det hele tatt, men googlet og fant rasestandaren, hvor det står blant annet:

Kjenner jeg blir relativt skeptisk til rasen med en gang, når det er rasestandaren?

Det står jo også i rasestandarden at: "Usedvanlig kjærlig mot små barn og er et fint familiemedlem. Fryktløs med gode nerver og usedvanlig årvåken" og da velger jeg å tro at den ikke blir vill og aggressiv annet enn i ekstreme situasjoner? Vet ikke helt hvordan oppdretterne tolker den linja du la ut, kanskje litt spesielt ja ;)

Aldri møtt en chodsky pes, bare lest og sett bilder men synes det virker som en spennende rase :)

Skrevet

Jeg møtte to eksemplarer i nord norge og det slo meg om hvor homogen rasen er, spesielt til å være en så liten rase var dette to ekstremt vidt forskjellige hunder. Men det som også slo meg var at begge to var mye mye større enn det de skulle være i henhold til rasestandaren.

Skrevet

Jeg har snust litt på de selv, men aldri møtt noen. Såvidt jeg har blitt fortalt så kan de sammenlignes med en liten HG, men uten svakhetene hos HG der de kan tippe over til å bli nervøse. Har faktisk aldri hørt noe negativt om rasen, noe som gjør meg skeptisk. :innocent: Jeg hørte ikke noe negativt om HG heller da jeg skaffet en :P

Denne gruppen kan nok hjelpe: https://www.facebook.com/groups/235847216451345/

  • Like 1
Skrevet

Det står jo også i rasestandarden at: "Usedvanlig kjærlig mot små barn og er et fint familiemedlem. Fryktløs med gode nerver og usedvanlig årvåken" og da velger jeg å tro at den ikke blir vill og aggressiv annet enn i ekstreme situasjoner? Vet ikke helt hvordan oppdretterne tolker den linja du la ut, kanskje litt spesielt ja ;)

Aldri møtt en chodsky pes, bare lest og sett bilder men synes det virker som en spennende rase :)

Nei da, men nå vil jeg aldri ha en hund som blir vill og aggressiv i ekstreme situasjoner heller jeg da (personlig). :) Jeg tenker om det tolkes dit henn at det unnskylder en del uønsket oppførsel, så er det skummelt. Jeg har jo selv hatt en "reservert" rase, og vet hvor fort det da brukes som en unnskyldning for hunder som ikke liker fremmede.

Skrevet

Jeg tror ikke de er noe mindre krevende enn schæfer fysisk og mentalt, om man ser bort fra den fysiske størrelsen da. Har bare møtt en unghund, og den var en god håndfull.

  • Like 2
Skrevet

Ja, det var jo egentlig det jeg kom inn for å skrive. Om hun er oppegående og forstår hva det innebærer å ha en aktiv hund som trengs å brukes, så er vel ikke nødvendigvis en schäfer noe problem? Klart de er store, men det er jo mange små jenter her inne som har ganske store hunder, og det går kjempefint. Det handler mye mer om oppdragelse tenker jeg, enn størrelse.

Skrevet

Jeg har vel snart hatt alle norskeide chodsky pes-hunder på kurs og det er jevnt over fine hunder. Ikke all verdens fart og trykk, men de har virket balanserte, snille og enkle.

Kan du si litt om dem i sammenligning med f.eks. bc, og schæfer? Lyd, driv, førervarhet osv? Arbeidskapasitet, avreagering?

Skrevet

Kan du si litt om dem i sammenligning med f.eks. bc, og schæfer? Lyd, driv, førervarhet osv? Arbeidskapasitet, avreagering?

Jeg har kun sett de på kurs, så noe himla stort inntrykk er det ikke. Men det er få av dem, og de jeg har sett har vært ganske typelike. Jeg klarer ikke å sammenlikne raser, da individforskjellene hos f.eks. bc og schäfer er så enort at det er umulig å trekke noen linjer.

De individene jeg har møtt (som er av samme linjer) var liksom ikke noe utpreget i noen retninger: ingen lyd, normal førervarhet, god lek på de som hadde trent på det, litt lite driv (altså: normalt med driv, hvis det går an å si det), ganske rolige, men glade og liker å gjøre greier. Avreagering aner jeg ikke, da jeg ikke så at de ble skremt. Alt dette er jo også veldig mye trening. Jeg synes de fleste jeg har møtt har hatt bra lek (hvilket er en treningssak som mye annet), men at de likevel manglet bittelitt arbeidslyst for å imponere i LP-ringen. Man skal løpe seg svett for å få det siste lille liksom! Det virker som et helt fint og middels godt arbeidsdyr. Kjipt svar, men det er det beste jeg kan gi på min lille kjennskap.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har kun sett de på kurs, så noe himla stort inntrykk er det ikke. Men det er få av dem, og de jeg har sett har vært ganske typelike. Jeg klarer ikke å sammenlikne raser, da individforskjellene hos f.eks. bc og schäfer er så enort at det er umulig å trekke noen linjer.

De individene jeg har møtt (som er av samme linjer) var liksom ikke noe utpreget i noen retninger: ingen lyd, normal førervarhet, god lek på de som hadde trent på det, litt lite driv (altså: normalt med driv, hvis det går an å si det), ganske rolige, men glade og liker å gjøre greier. Avreagering aner jeg ikke, da jeg ikke så at de ble skremt. Alt dette er jo også veldig mye trening. Jeg synes de fleste jeg har møtt har hatt bra lek (hvilket er en treningssak som mye annet), men at de likevel manglet bittelitt arbeidslyst for å imponere i LP-ringen. Man skal løpe seg svett for å få det siste lille liksom! Det virker som et helt fint og middels godt arbeidsdyr. Kjipt svar, men det er det beste jeg kan gi på min lille kjennskap.

Uff, det var litt ekkelt. For nå beskriver du en sånn hund som jeg vil ha. :P Jeg har oppfattet at de kan være heftigere enn schæfer/bc og dermed avskrevet de. Jeg driver jo bare med "kose-lp", men vil ha en litt mer trenbar hund neste gang, når jeg skal begynne litt tidligere og komme litt høyere opp i klassene, kanskje. Men innen det er aktuelt så kjenner vi helt sikkert mer til rasen også, så jeg kan sammenligne den med mudien og andre på lista. :)

Skrevet

Uff, det var litt ekkelt. For nå beskriver du en sånn hund som jeg vil ha. :P Jeg har oppfattet at de kan være heftigere enn schæfer/bc og dermed avskrevet de. Jeg driver jo bare med "kose-lp", men vil ha en litt mer trenbar hund neste gang, når jeg skal begynne litt tidligere og komme litt høyere opp i klassene, kanskje. Men innen det er aktuelt så kjenner vi helt sikkert mer til rasen også, så jeg kan sammenligne den med mudien og andre på lista. :)

Ikke for å kuppe tråden helt, men mudi er da ikke nødvendigvis mindre heftig enn schæfer/bc? Den kan sikkert @Nirm si mer om, men det ikke mitt inntrykk i hvert fall.

Skrevet

Ikke for å kuppe tråden helt, men mudi er da ikke nødvendigvis mindre heftig enn schæfer/bc? Den kan sikkert @Nirm si mer om, men det ikke mitt inntrykk i hvert fall.

Neida. Det er mye på den lista som skal renskes ut når jeg finner ut hva jeg faktisk skal/vil ha og når jeg blir bedre kjent med rasene. Men det er også helt avhengig av livssituasjon og helse på det tidspunktet som, hvis alt går som det skal med de hundene vi har nå, ligger minst 7 år fram i tid. :P For ikke å snakke om hvem av dem som lever lengst, siden den store hunden er yngst.

Skrevet

Slik jeg leser tråden, ser det ut som den kommende hundeeieren har utseende som fremste kriterie for rasevalg. Beklager om jeg tar feil, men tror jeg ville sagt til denne personen at hun burde sette seg ned og tenke over hva hun kan tilby en hund og hva hun ønsker at en hund skal kunne være med på. Jeg synes det blir litt pussig å skulle velge rase ut ifra utseende når vi vet at det er så stor forskjell på hva de ulike rasene krever. Hun blir garantert glad i hunden uansett, men om hun velger en rase som passer henne bedre, så kan hun kanskje spare seg noen grå hår. Hilsen en som har valgt to raser uten at utseendet i utgangspunktet ga noen wow-følelse.

  • Like 3
Skrevet

Jeg møtte to eksemplarer i nord norge og det slo meg om hvor homogen rasen er, spesielt til å være en så liten rase var dette to ekstremt vidt forskjellige hunder. Men det som også slo meg var at begge to var mye mye større enn det de skulle være i henhold til rasestandaren.

Mener du heterogen? Siden du skriver at de var så ulike?

Skrevet

Slik jeg leser tråden, ser det ut som den kommende hundeeieren har utseende som fremste kriterie for rasevalg. Beklager om jeg tar feil, men tror jeg ville sagt til denne personen at hun burde sette seg ned og tenke over hva hun kan tilby en hund og hva hun ønsker at en hund skal kunne være med på. Jeg synes det blir litt pussig å skulle velge rase ut ifra utseende når vi vet at det er så stor forskjell på hva de ulike rasene krever. Hun blir garantert glad i hunden uansett, men om hun velger en rase som passer henne bedre, så kan hun kanskje spare seg noen grå hår. Hilsen en som har valgt to raser uten at utseendet i utgangspunktet ga noen wow-følelse.

Ho driver å leter selv, men det er mange raser å sette seg inn i for en person hvis rasekjennskap ikke strekker lenger enn kongepuddel og cocker spaniel. Det er utelukkende jeg som forhører meg (på hennes vegne forsåvidt) om chodsky pes, siden mye av det ho ser etter i en hund er ting man finner i min og en schäfer.

Problemet i så måte er at ho ønsker seg en mindre hund. Hvorfor vet jeg egentlig ikke, men ho føler seg sikkert mest komfortabel med "små" hunder. My five cents iallefall. Når det kommer til "krav" så sier ho at en schäfer kanskje blir litt mye. Det virker ikke på meg som om det er den mentale biten eller fysiske biten i seg selv, men en sammenheng mellom "stor hund" og "mye aktivitet" som er hovedproblemet hennes.

... Takk for alle innspill forresten :)

Skrevet

Jeg har kun sett de på kurs, så noe himla stort inntrykk er det ikke. Men det er få av dem, og de jeg har sett har vært ganske typelike. Jeg klarer ikke å sammenlikne raser, da individforskjellene hos f.eks. bc og schäfer er så enort at det er umulig å trekke noen linjer.

De individene jeg har møtt (som er av samme linjer) var liksom ikke noe utpreget i noen retninger: ingen lyd, normal førervarhet, god lek på de som hadde trent på det, litt lite driv (altså: normalt med driv, hvis det går an å si det), ganske rolige, men glade og liker å gjøre greier. Avreagering aner jeg ikke, da jeg ikke så at de ble skremt. Alt dette er jo også veldig mye trening. Jeg synes de fleste jeg har møtt har hatt bra lek (hvilket er en treningssak som mye annet), men at de likevel manglet bittelitt arbeidslyst for å imponere i LP-ringen. Man skal løpe seg svett for å få det siste lille liksom! Det virker som et helt fint og middels godt arbeidsdyr. Kjipt svar, men det er det beste jeg kan gi på min lille kjennskap.

Mitt relativt beskjedne inntrykk etter å ha trent med en (muligens en av de som har vært på kurs hos borderen) er mye av det samme, men den hadde en tendens til å løpe ut å bjeffe på/skulle undersøke alt og alle som var ukjente (hunder og mennesker). Det var vel den varslingen og oppsøkingen av fremmede som var den utfordringen de hadde, for det var rett og slett litt ubehagelig selv for en som er vant til hunder, bortsett fra det en relativt "grei" og lettrent hund hund. For den familien var det den første hunden de hadde....(er den første de har hatt...)

Skrevet

Mitt relativt beskjedne inntrykk etter å ha trent med en (muligens en av de som har vært på kurs hos borderen) er mye av det samme, men den hadde en tendens til å løpe ut å bjeffe på/skulle undersøke alt og alle som var ukjente (hunder og mennesker). Det var vel den varslingen og oppsøkingen av fremmede som var den utfordringen de hadde, for det var rett og slett litt ubehagelig selv for en som er vant til hunder, bortsett fra det en relativt "grei" og lettrent hund hund. For den familien var det den første hunden de hadde....(er den første de har hatt...)

Var dette noe som rasen hadde generelt, eller gjaldt det denne hunden. For inntil ditt svar var rasen interessant :P

Skrevet

Var dette noe som rasen hadde generelt, eller gjaldt det denne hunden. For inntil ditt svar var rasen interessant :P

Kanskje det var en litt lettere variant av den "vill og gal"-atferden dersom familien blei trua? :D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...