Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund.


tm100021
 Share

Recommended Posts

  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tenker litt pragmatisk: Her snakker vi to små barn, et aktivt liv, en hund som må FUNKE uten å måtte tas masse hensyn til, og en haug med andre bikkjer som vil være tett på menneskene sine og som

Neida, jeg har jo laget tråd så folk må gjerne utrykket meningen sin. Men det som er så slitsomt er alle folk som skal påpeke hvor tungt det må være, når jeg egentlig for det meste synes ting faktisk

Jeg å tenkte vorster fra trekkhundlinjer. De er store, flotte og robuste! *ønsker meg*

Ellers foreslår jeg Siberian Husky som Malamuten sa. Men den er vel kanskje ikke så veldig mye mer "skremmende" enn en Collie?

Alaska Huskyes som ser sånn ut:

Tommyhode2.jpg

Er ihvertfall skremmende nok, særlig om man sier at det er en husky - du skjønner, de blir veldig blodtørstige med en gang man sier det magiske ordet og de kommer på at de er halvveisulver, så da kan man ikke klappe de lenger :P

Hvis han liker polarhund-type, så ville jeg gått for Siberian eller samojed jeg. Det er som andre har nevnt sjeldent samkjønnsaggresjon på de, de er som regel passe stødig i hodet, og det er vel ytterst få andre raser som kan løpe lenger enn dem :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt pragmatisk: Her snakker vi to små barn, et aktivt liv, en hund som må FUNKE uten å måtte tas masse hensyn til, og en haug med andre bikkjer som vil være tett på menneskene sine og som denne bikkja må finne sin plass med.

Da utgår faktisk i mine øyne veldig mange av de store (tenker her på størrelse) og litt eksotiske rasene folk ofte kjøper grunnet spesiell interesse, som feks sarloos, beauceron og hvit gjeter. Jeg ville også valgt en hund fra en rase det enten er heva over enhver tvil at hundene er stødige og blide, eller fra en rase hvor antallet individer er så høyt at dere har en del å velge i. :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojeder er jo ikke større enn colliene heller, om man skulle ha en med litt størrelse som kan skremme bort uønskede gjester. Am akita? Grønlandshund?

Riesen funker jo til det som nevnes, men jeg er ikke helt enig med Rak at mentaliteten er så ymse. De er stort sett greie hunder, og kritikken går vel helst på at de ikke er skarpe brukshunder lenger. Men spørs om Lill ønsker seg en pelsstellhund da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk ulvehund! Var hos en oppdretter som hadde en gigantisk ulvehund hanne. Den fikk det til å gå kaldt nedover på ryggen på både meg og samboer, ihvertfall! Boffet mørkt når vi kom inn i huset, mens den sto og stengte for veien. Men den ble rolig og vennlig når oppdretter sa "Det er greit!" ;) Fantastisk vakthund det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg kjenner malamuter, så ville ikke jeg hatt det den perioden han er borte i allefall. Blir de vandt med god trim så krever de mye. Heidi sine som nå under elsamenslesingen bare får 1-2 timer hver dag er urolige, uler og viser at de vil ut på tur å trene mer feks.

Sib. husky er et bedre alternativ, men de og kan "gå" på veggen om de blir godt vandt med turer/treninger og så får lite over dager, og her 1-3 uker? Siberian gjengen på 10 jeg passa i vinter var gale etter 3 dager uten ordentlig trening. Det ble mye hyling og tull det. Grønnlandshund har en del samkjønnsagressjon. Særlig hanner. Jeg tenker at jeg ikke ville hatt mutt eller grønnlandshund om jeg var deg.

Men spør som andre, hva er det han vil ha i en treningskamerat som ikke andre raser enn polarhunder kan gi? :) Det vil da være mange andre raser enn dem som passer bedre, synes jeg :)

Alaska Huskyes som ser sånn ut:

Tommyhode2.jpg

OT: Er dette en AH? Ligner veldig SH! Din? Vil gjerne se flere bilder av h*n :D Post i AN :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg kjenner malamuter, så ville ikke jeg hatt det den perioden han er borte i allefall. Blir de vandt med god trim så krever de mye. Heidi sine som nå under elsamenslesingen bare får 1-2 timer hver dag er urolige, uler og viser at de vil ut på tur å trene mer feks.

Sib. husky er et bedre alternativ, men de og kan "gå" på veggen om de blir godt vandt med turer/treninger og så får lite over dager, og her 1-3 uker? Siberian gjengen på 10 jeg passa i vinter var gale etter 3 dager uten ordentlig trening. Det ble mye hyling og tull det. Grønnlandshund har en del samkjønnsagressjon. Særlig hanner. Jeg tenker at jeg ikke ville hatt mutt eller grønnlandshund om jeg var deg.

Men spør som andre, hva er det han vil ha i en treningskamerat som ikke andre raser enn polarhunder kan gi? :) Det vil da være mange andre raser enn dem som passer bedre, synes jeg :)

OT: Er dette en AH? Ligner veldig SH! Din? Vil gjerne se flere bilder av h*n :D Post i AN :D

2nes Gubbelille, er det ikke? :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg svarer her vil jeg vente til vi vite HVA det er han skal ha når det gjelder trening. Er det fysiske turer i skog og mark, eller mentaltrening?

Helt ærlig tror jeg en malamute er en dårlig ide.. Da ville jeg heller ha satset på en irsk ulvehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan treningskamerat er det han ønsker da? IU er med på det meste av fysisk trening når den bare er ferdigvokst, slik som alle giganter. Pelsen deres er noe herk i vått vær (de blir gjennomvåte og kalde) men i tørrkulde tåler de mye, må kanskje ha på sokker.

Så var det det med stor hund, er det høyde eller masse han tenker på?

Ang hvit gjeter, der er det vel mye svak mentalitet ute og går, så jeg vet ikke om jeg ville hatt den som flokkhund med småbarn..

Enig med tulip her, de jeg har snakket med som har hvit gjeter eller har vurdert det (i den grad at de har kontakt med raseklubber, oppdrettere osv) har advart mot rasen da det er en del dårlig mentalt og fysisk (hd, allergi). Grunnen til at mange tror den er friskere enn schæferen er at det er færre av dem.

Er det noe grunn til at han ikke kan ha en av colliene som treningskamerat? Hva mangler? Spør som tulip, hva slags treningskamerat er det han vil ha? Og, skal hunden da ha mye fysisk aktivitet i noen uker, og så 1- 2 uker rolig med jevne mellomrom?

Malamute passer jo alle kriterier utenom samkjønnsagresjon.. Spesielt på hannhunder. Det går antagelig bra i flokken om han skaffer seg valp, men noen garanti har man jo aldri. Til resten fungerer de utmerket. Krever ikke voldsomme mengder aktivitet hver dag, tolmodige, sindige, fine med barn så lenge man får lært de og være rolig rundt barna(så de ikke bekker de). Men det finnes nok enklere hunder, sånn mtp at du skal være alene med så mange i perioder. Mtp samkjønnsagresjon så er jo Siberian husky mye bedre, har han vurdert og se på dem?

Skulle til å foreslå den rasen jeg også. Jeg er helt frelst, så yndig og fint vesen. Og vakre og omgjengelige.

Det er en rase som må oppleves. Det er noe helt annet å se dem live, i forhold til bilder. Noe heeelt annet. :wub:

Sett på landseer? Mye mer atletisk bygget enn nuffene ol. raser, lever lengre og har mindre sykdommer enn IW og fungere veldig bra i flokk.

Passer også godt inn i kriteriene dine:

- Kunne fungere greit i en flokk med Collies. Landseeren elsker å leve i flokk (min har virkelig blomstret etter eg fikk nummer 2)

- Lite sammkjønnsagressjon Har aldri hørt om en landseer med sammkjønnagressjon.

- Lite mentaltrening De fleste landseerene eg kjenner til får lite eller ingen mental trening (i motsettning til mine som trenes i vann, RL, LP og spor)

- H kan gi veldig mye fysisk de gangene han er hjemme, men må kunne fungere de ukene han er borte med det jeg gir dem (fra rundt 10 dager til 14 dager borte). Colliene får alt fra ca 45 min til 2 timer tur til sammen iløpet av en vanlig dagen, itillegg til å få løpe på jordet. Planen var da at ved feks en malamute at den da skal få trekke kjetting/kløve på tur. Her brukes kløv, trekk, vann og fjellturer flittig, men dette er langt fra et krav og de fungere fint med en liten løpe runde på et jorde eller en tur i bånd.

- Vi har små barn. Landseer elsker mennesker, og mine har alltid vært natrulig roligere og flinke rundt barn.

- Vi har en flokk gjeterhunder. De kan mase litt, og er veldig... Gjeterhunder ? De gjeter ikke altså. Men de har væremåten.

- Ha godt med pels så den ikke må bli kledd på noe måte, og ei eller fryse av å stå ute om vinteren. Kulde er ingen problem, sover gjerne ute i 20 minus, men er det over 18 grader ligger de som slakt i skyggen (eller i vannet )

- En stor til veldig storhund. Landseeren kan bli veldig stor, og det finnes store variasjoner innad rasen. Min eldste er høy og slank ( 84 cm høy og 55 kg) menst valpen/unghunden er mer tønneformet og blir nok ikke like høy (men veie mer)..

Angående HG: At de har svak mentalitet tror jeg er veldig individuelt. De jeg har møtt (og min egen for den saksskyld) er veldig stødige hunder.

Om jeg har noe negativt å si om HG'ene er at de er latterlig utspekulerte og et lite h*lvete som valper. Møtte en fyr med en halvannet år gammel tispe for en ukes tid siden, og bikkjene våre hadde det fellestrekket at de åpnet dørene første dagen, var latterlig energiske som valper (min har slitt ut en malamute og to settere), kommer seg ut av halsbåndet sitt på tur, og selvsagt - Finne mat uansett hvor godt du nå har gjemt det.

Hvor mye pelsstell er aktuelt? Jeg syns jo (selvsagt ) at riesen høres ut som en god plan, men pelsen er jo et minus samt at det er mye ymse der både mentalt og helsemessig. Og man må like utseendet. Men hva med Briard? Altformye pels?

Beklager store facebookbilder, men synes du skal gå for en irsk uvlehund En av bestisene til Bris er det, og han elsker Bjønn. Ja, hunden heter Bjønn ;) For Bjønn er så stor og fin å herje med synes Bris, men selv om han er litt tregere enn Bris har han så lange bein at han likevel kan holde følge. hehe Venninna mi beskriver han som en traktor i forhold til den andre de hadde som var mer Ferrari. Raskere og mer sporty. Bjønn er veeeldig laid back og bedagelig Men sååå snill da

Og laaaaang, og her var han bare "liten valp"

Og klønete og elgete

"Seee, nå er vi like store"

Er det nå jeg skal nevne den landseertispa som fløy rundt på St. Hanshaugen og forsøkte å drepe alle hunder hun så, uansett kjønn og størrelse? (Jeg tuller, jeg er klar over at det var noe riv ruskende galt med henne, altså).

Jeg tenker at dersom dere vil ha en hund som kan være med på de mila Lars løper, som ikke er så interessert i å drive og trene på ting støtt og stadig, og som ikke har alle disse typiske storhund-utfordringene mtp helse, så kan en trekkhund være et fint alternativ, da de er nærmest vedlikeholdsfrie mtp pels og helse.

Foreslår litt tilfeldige raser jeg ikke kan så mye om

Beauceron

Saarloos Wolfhond

Ellers foreslår jeg Siberian Husky som Malamuten sa. Men den er vel kanskje ikke så veldig mye mer "skremmende" enn en Collie? Jeg tror Alaskan Malamute kommer til å funke bra hos dere da :ahappy:

Bare obs på mentalitet på begge disse rasene. Har møtt noen raaare Beuceroner, og HG. Men jeg vet du ikke impulskjøper noe jeg tenkte bare å nevne det

Men jeg synes hjortehund altså

@Taz har skotsk hjortehund og korthåret collie og skotsk terrier sammen. Kanskje h*n kan si litt om skotsk hjortehund og hvordan den fungerer i en flokk. Synes å huske nevnt at skotsk hjortehund var den mynde med minst jaktlyst av myndene.

Om malamute er aktuelt, hva med huskyene? Er antageligvis noe enklere ift samkjønnsaggresjon. Jaktinstinktet er der vel uansett.

Alaska Huskyes som ser sånn ut:

Er ihvertfall skremmende nok, særlig om man sier at det er en husky - du skjønner, de blir veldig blodtørstige med en gang man sier det magiske ordet og de kommer på at de er halvveisulver, så da kan man ikke klappe de lenger

Hvis han liker polarhund-type, så ville jeg gått for Siberian eller samojed jeg. Det er som andre har nevnt sjeldent samkjønnsaggresjon på de, de er som regel passe stødig i hodet, og det er vel ytterst få andre raser som kan løpe lenger enn dem :aww:

Jeg tenker litt pragmatisk: Her snakker vi to små barn, et aktivt liv, en hund som må FUNKE uten å måtte tas masse hensyn til, og en haug med andre bikkjer som vil være tett på menneskene sine og som denne bikkja må finne sin plass med.

Da utgår faktisk i mine øyne veldig mange av de store (tenker her på størrelse) og litt eksotiske rasene folk ofte kjøper grunnet spesiell interesse, som feks sarloos, beauceron og hvit gjeter. Jeg ville også valgt en hund fra en rase det enten er heva over enhver tvil at hundene er stødige og blide, eller fra en rase hvor antallet individer er så høyt at dere har en del å velge i.

Godt poeng :)

Gd vel!

Samojeder er jo herlige hunder, men de ser jo ut som hvite teddybjørner og er vel ikke i stand til å skremme bort noen!

Synes Lill bør gå for en bodyguard, noe doberman, rotweiler aktig. Men det blir vel for mye trening og lite pels?

Samojeder er jo ikke større enn colliene heller, om man skulle ha en med litt størrelse som kan skremme bort uønskede gjester. Am akita? Grønlandshund?

Riesen funker jo til det som nevnes, men jeg er ikke helt enig med Rak at mentaliteten er så ymse. De er stort sett greie hunder, og kritikken går vel helst på at de ikke er skarpe brukshunder lenger. Men spørs om Lill ønsker seg en pelsstellhund da

Irsk ulvehund! Var hos en oppdretter som hadde en gigantisk ulvehund hanne. Den fikk det til å gå kaldt nedover på ryggen på både meg og samboer, ihvertfall! Boffet mørkt når vi kom inn i huset, mens den sto og stengte for veien. Men den ble rolig og vennlig når oppdretter sa "Det er greit!" Fantastisk vakthund det der.

Slik jeg kjenner malamuter, så ville ikke jeg hatt det den perioden han er borte i allefall. Blir de vandt med god trim så krever de mye. Heidi sine som nå under elsamenslesingen bare får 1-2 timer hver dag er urolige, uler og viser at de vil ut på tur å trene mer feks.

Sib. husky er et bedre alternativ, men de og kan "gå" på veggen om de blir godt vandt med turer/treninger og så får lite over dager, og her 1-3 uker? Siberian gjengen på 10 jeg passa i vinter var gale etter 3 dager uten ordentlig trening. Det ble mye hyling og tull det. Grønnlandshund har en del samkjønnsagressjon. Særlig hanner. Jeg tenker at jeg ikke ville hatt mutt eller grønnlandshund om jeg var deg.

Men spør som andre, hva er det han vil ha i en treningskamerat som ikke andre raser enn polarhunder kan gi? Det vil da være mange andre raser enn dem som passer bedre, synes jeg

OT: Er dette en AH? Ligner veldig SH! Din? Vil gjerne se flere bilder av h*n Post i AN

Før jeg svarer her vil jeg vente til vi vite HVA det er han skal ha når det gjelder trening. Er det fysiske turer i skog og mark, eller mentaltrening?

Helt ærlig tror jeg en malamute er en dårlig ide.. Da ville jeg heller ha satset på en irsk ulvehund.

Skrev det ovenfor, trening som i fysisk utfordring, ikke mentaltrening.

Hva er det egentlig han vil ha som colliene ikke kan tilby? Trodde det var en sprek rase jeg?

Størrelsen. De er små rett og slett ifølge hva han ønsker.

Puh, kommet inn mange svar og skal prøve å få svart på alt!

Colliene er for små rett og slett. Han er 120 kg og 197 høy, og tispene våre ligger på rundt 19-23 kg (Og hannhunden vår er bitteliten hehe, men uaktuelt med ny collie hannhund atm).

Han ønsker seg fortrinnsvis en ren tur-treningshund, som vil bli brukt i løping og jogging i skog mark&fjell, trekk og kløv turer. Han ønsker seg en hund som gjerne har litt trekkvilje i seg, Så tingen (og problemet) er å få dette kombinert med en stor hund som kan bo og fungere med oss, itillegg til å fungere med flokken min med Collies.

Han er også ganske seriøst innenfor dette tror jeg, for han har vært og besøkt noen folk med både IU og Mutter. "Problemet" var nok at de tre Mutte besøkene var så hyggelige, med trivelig omgjengelig hunder :aww::lol:

IU passer overhode ikke inn i aktivitetskravet hans egentlig. Den er jo fint MED på det, men det var mer et indre kompromiss med seg selv da jeg påpeker hele tiden Muttens jaktinstinkt og hørt mye om samkjønnsagr. IU synes han bare rett og slett er knallfine hunder som han engang i livet vil eiet, selv om det ikke passer inn under det han ønsker i en treningskompis. For jeg merker jo hele tiden at han snakker mye om en større aktiv hund, og jeg tror nok IU er mye utseendebasert og visstheten om at den kan fint passe inn i livet vårt en gang.

Briard og riesen er veldig uaktuelle ja. Jeg føler rett og slett det er hunder jeg ville ha hatt om JEG skulle ha ville bruke den til noe og hadde hatt litt mer mål innenfor et eller annet hundesport. Hunden vil jo få mentalstimuli om den trenger det, men jeg har ikke lyst til å skaffe meg noe som jeg vet kan bli et problem senere mtp null organisert trening av noe slag.

Itillegg så er dette med pelstellet veldig viktig. Jeg elsker å dille med Colliene, og det er derfor jeg har 4 langhåret hjemme. Men jeg kjenner jeg ikke har noe indre lyst til å ha en pelstellrase til av noe slag.

Jeg har prøvd å få han til å se litt på siberian husky, men han synes de fleste vi har møtt er ganske små også. Prøve å få han til å se litt mer på dem kanskje?

Landseer har jeg ikke sett noen ting på, takk :)

Beuceron og Sarloos får jeg bare inntrykket av ikke kommer til å passe helt inn her. Spesielt Beuceron og mitt krav om lite mental stimuli :P

Skotsk hjortehund er veldig uaktuelt. Jeg har bodd med det før, og vet godt hvordan de er å ha i hus og er veldig glad de ikke tiltaler Lars, fordi det må være den mynderasen jeg liker minst av alle, rett og slett. :P

GD liker jeg ikke leppene på :aww: Sorry!!

Samojed har han vært innom, men slo det litt fra seg da han da utseende ikke tiltale rett og slett.

Ang det med barn så har jeg ganske realistisk syn på det der. Jeg trenger ikke å ha en rase som er som colliene våre blandt ungene, og kan fint stenge av og kunn under oppsyn opplegg.

Han kommer jo også til å fortsatt ha med seg Collien på alt sammen, men vil ha en hunderase itillegg, som kan være mer hans. Og siden han er så flink til å støtte oppunder meg, oppdrettet vårt og colliene og mine interesser med dem føler jeg at jeg må gjøre det tilbake med han også, og ihvertfall siden det gjelder hund ;) Han har jo noen preferansert, og da gjelder det å prøve å imøtekomme det på samme tid som det er en rase jeg kan leve med flokken og oss her hjemme. Vanskelig greier, når man har funnet seg drømmerasen fra før av jo :aww:

Det jeg håper på er at vi beholder valp etter Simi, også utsetter han hele greia noen år og hver gang han drar det opp beholde vi en collievalp isteden :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Nå vet jeg ikke akkurat hva han ser for seg, men muttene har ikke alltid så voldsom trekkvilje.. Hvertfall ikke alene og oppvokst som familiehunder. Det kan hende han blir skuffa om han ser for seg det :P Pulk osv trekker de lett, de er jo ikke slik at de streiker og gir opp, men snørekjøring feks hvor de ikke må trekke kan fort bli at man får lite hjelp. De er jo heller ikke de kjappeste, så er han typen som jogger/går på ski langt og i litt tempo så ville jeg sett på noe annet. Vet flere som er bedre på ski enn meg og som går på litt som ikke gidder og ta med mutten på tur fordi den blir mest i veien.

Vorsteh hannhund da? De er jo svære, mer omgjengelige, trekker nok mye mer og lettere og kunne ha løs(feks når du er alene med alle). Eller så nevner jeg husky igjen, mer fart der i gården. Evt AH.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Nå vet jeg ikke akkurat hva han ser for seg, men muttene har ikke alltid så voldsom trekkvilje.. Hvertfall ikke alene og oppvokst som familiehunder. Det kan hende han blir skuffa om han ser for seg det :P Pulk osv trekker de lett, de er jo ikke slik at de streiker og gir opp, men snørekjøring feks hvor de ikke må trekke kan fort bli at man får lite hjelp. De er jo heller ikke de kjappeste, så er han typen som jogger/går på ski langt og i litt tempo så ville jeg sett på noe annet. Vet flere som er bedre på ski enn meg og som går på litt som ikke gidder og ta med mutten på tur fordi den blir mest i veien.

Vorsteh hannhund da? De er jo svære, mer omgjengelige, trekker nok mye mer og lettere og kunne ha løs(feks når du er alene med alle). Eller så nevner jeg husky igjen, mer fart der i gården. Evt AH.

Tusen takk for litt innsikt i det å ha mutte :) Han har jo fått høre helt andre fint, men det er jo av folk som vil ha valpekjøpere :aww:

PLutselig sa hodet mitt vorster, men vet ikke hvordan den liker kulda?

Fuglehund :| :| :| :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for litt innsikt i det å ha mutte :) Han har jo fått høre helt andre fint, men det er jo av folk som vil ha valpekjøpere :aww:

Fuglehund :| :| :| :|

Malamute er fryktelig oppskrytt altså, ihvertfall ifølge meg. De kan jobbe, de er sterke, men de er også litt late og de er ikke kjappe (ikke over distanser ihvertfall.) Dessuten vil det være en del forskjell på det og ha flere ute i kennel som står og stresser litt og girer seg opp og det eneste de får gjøre er og ut og løpe, det blir noe helt annet enn og ha mutte familiehund. De er gode til og dra pulk, bære kløv og gå langt, fart er bare gøy litt så blir det veldig slitsomt :P Satt litt på spissen, men..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fuglehund :| :| :| :|

:lol: :lol: :lol:

Stemmer for irsk ulvehund jeg. :aww::heart:

Malamute er fryktelig oppskrytt altså, ihvertfall ifølge meg. De kan jobbe, de er sterke, men de er også litt late og de er ikke kjappe (ikke over distanser ihvertfall.) Dessuten vil det være en del forskjell på det og ha flere ute i kennel som står og stresser litt og girer seg opp og det eneste de får gjøre er og ut og løpe, det blir noe helt annet enn og ha mutte familiehund. De er gode til og dra pulk, bære kløv og gå langt, fart er bare gøy litt så blir det veldig slitsomt :P Satt litt på spissen, men..

Ville du hatt malamute igjen? Siden du synes at de er så oppskrytte mener jeg. :P Ville du valgt en annen polarhund hvis du skulle hatt det igjen?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: :lol: :lol:

Stemmer for irsk ulvehund jeg. :aww::heart:

Ville du hatt malamute igjen? Siden du synes at de er så oppskrytte mener jeg. :P Ville du valgt en annen polarhund hvis du skulle hatt det igjen?

:)

Jeg elsker malamuten for personlighet og væremåte, men som trekkhund så hadde jeg ikke valgt den igjen, nei. Da hadde jeg heller valgt Husky, av polarhundene, men jeg liker fart så jeg ønsker meg en vorsteh som tur og snørekjøringshund :) Unntaket er kanskje om jeg skulle få meg mange, ha kennel og hundespann, da hadde jeg vurdert malamute.

Som kompis til og gå på tur i skogen med, bærehjelp og hjelp til og dra pulk om man skal langt, da er de perfekte :) Lange koseturer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns han skal få mutten sin jeg. :aww::lol: Men vorsether fra trekkhundlinjer? må nesten ha strihårs da om man skal ha noe særlig robusthet i forhold til å stå ute i bånd/hundegård?

Hva vil du helst ha da, lill? Du skal jo tross alt ha denne hunden mye også, :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...