Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker liten, aktiv hund + Noen spm. om JRT


Recommended Posts

Skrevet

Joda, er litt redd for det, men det sies jo at det har endel med oppdragelse å gjøre og.

Generelt er jeg litt redd for den bjeffingsbiten. Jeg er virkelig ikke glad i det..

Nå skal jeg være litt slem, men jeg føler det må sies: Jeg har inntrykk av at "folk flest" med løsmunna bikkjer blir litt immune for lyden som kommer i tide og utide. Dobere piper bare "litt", DP'er er bare "pratsomme", og buhunder kan "oppdras" til å ikke bjeffe så veldig. Sannheten er at når en hund er avla fram for å varsle om fremmede som dukker opp, så ligger det jo der, og en må ønske seg det, ikke bare være "villig til å leve med det". Akkurat det samme som jeg sier om shibaenes mange quirks og rariteter. :)

Jeg ville aldri tatt sikte på å kjøpe en hund fra en rase som er kjent for å være løsmunna og satsa på beinhard oppdragelse for å få bukt med lyden når du alt nå er uttalt skeptisk til bjeffing.

  • Like 3
  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå skal jeg være litt slem, men jeg føler det må sies: Jeg har inntrykk av at "folk flest" med løsmunna bikkjer blir litt immune for lyden som kommer i tide og utide. Dobere piper bare "litt", DP'er e

Jeg fant ikke alle de fine "eksempelbildene" på facebook av shiba som har rullet seg sammen foran ovn/peis eller liknende. Mine har det helt fint inne i alle fall.

Jeg kan jo fortelle om min lille ullball som liker å ligge i kroken under dyna når det er kaldt på soverommet. <3 Pelsen tilpasser seg. Hun fryser aldri på tur og er ikke varm inne. Men hvis vi plu

Skrevet

Nå skal jeg være litt slem, men jeg føler det må sies: Jeg har inntrykk av at "folk flest" med løsmunna bikkjer blir litt immune for lyden som kommer i tide og utide. Dobere piper bare "litt", DP'er er bare "pratsomme", og buhunder kan "oppdras" til å ikke bjeffe så veldig. Sannheten er at når en hund er avla fram for å varsle om fremmede som dukker opp, så ligger det jo der, og en må ønske seg det, ikke bare være "villig til å leve med det". Akkurat det samme som jeg sier om shibaenes mange quirks og rariteter. :)

Jeg ville aldri tatt sikte på å kjøpe en hund fra en rase som er kjent for å være løsmunna og satsa på beinhard oppdragelse for å få bukt med lyden når du alt nå er uttalt skeptisk til bjeffing.

Ser hva du mener, og tror virkelig du er inne på noe. En av grunnene til at jeg er veldig usikker på valget. Nå har jeg god tid til å finne en god rase. Det er jo ikke sikkert jeg prioriterer en mindre "innehund" som neste hund heller, men akkurat nå er det det jeg vil vite mer om :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror en jack russel er midt i blinken jeg! Makan til drit kule bikkjer...de er jo terriere (dvs verdens kuleste bikkjer) så de trenger jo grenser fra ung alder. Men utenom det er de smarte, kule, morsomme kosegriser :D.

Jeg synes også Parson er kjempe fine men der er det virkelig mye dårlig gemytt, mye verre enn på jack, så min oppfatning er at jack er et tryggere valg.

Andre forslag jeg kan komme med som kan passe dine kriterier er sheltien.

Skrevet

Jeg har sett både DSG og Parson som bjeffer en del. Jeg vet at DSG ofte har en del vakt i seg. Mener de var avlet litt for å vokte gården.

Jeg er veldig enig med Sandra, man skaffer seg ikke en hund som er avlet for å varsle om man virkelig ikke ønsker det. Men samtidig så har jeg sett en papillon flokk på ca 30 papilloner som ikke bjeffet. Og det er en rase som er avlet for å varsle. Så det er vanskelig det der!

Edit: Hva med Border terrier?

Nå foreslår jeg litt raser som jeg ikke har så god peiling på altså, men som jeg tror på det lille jeg kan om de, kan passe.

  • Like 1
Skrevet

Nå skal jeg være litt slem, men jeg føler det må sies: Jeg har inntrykk av at "folk flest" med løsmunna bikkjer blir litt immune for lyden som kommer i tide og utide. Dobere piper bare "litt", DP'er er bare "pratsomme", og buhunder kan "oppdras" til å ikke bjeffe så veldig. Sannheten er at når en hund er avla fram for å varsle om fremmede som dukker opp, så ligger det jo der, og en må ønske seg det, ikke bare være "villig til å leve med det". Akkurat det samme som jeg sier om shibaenes mange quirks og rariteter. :)

Jeg ville aldri tatt sikte på å kjøpe en hund fra en rase som er kjent for å være løsmunna og satsa på beinhard oppdragelse for å få bukt med lyden når du alt nå er uttalt skeptisk til bjeffing.

Gode poeng. Men rasen som er vurdert i startinnlegget er kjent for å bjeffe mye. En intens bjeffing som går gjennom marg og bein. :P Det er nok derfor det også blir foreslått andre raser med lyd. :)

Jeg ser det blir nevnt i tråden her folk som har hatt JRT som ikke har bjeffet. Vel, jeg har en dvergpinscher som omtrent ikke bjeffer (aldri trent på noen måte, hun bare er sånn), og gamle gårsdhunden til min søster var en buhund som aldri gav fra seg en eneste lyd. Men dette er enkeltindivider.

Hverken DP, DSG, JRT, Parson eller buhund er hunder man skaffer seg om man ikke tolererer noe som helst bjeffing.

  • Like 1
Skrevet

Nå er det mulig jeg leser litt feil, men jeg oppfatter det slik at attåthunden også skal være med på turer osv, men at det kanskje ikke blir så mye annet? Altså at dere muligens ikke vil "drive" med noe. Jeg har inntrykk av at dere er en del ute da, både på lengre og kortere turer, pusler litt med forskjellig, går med andre folk og hunder osv og kan ikke si meg helt enig i at jack/parson skal bli for mye hund.

De er aktive, de er terriere, de er gøyale, de krever litt oppdragelse, men de krever ingen supermennesker liksom. Jeg tenker at det mest "kritiske" egentlig er oppdragelsen. Gidder man det i starten (og i tillegg aktiviserer nok) så er det fine og morsomme hunder. Ser man for seg en veldig enkel, bedagelig sofagris som ikke har så mye egne meninger og ikke krever så mye av eier, da velger man noe annet, :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror en jack russel er midt i blinken jeg! Makan til drit kule bikkjer...de er jo terriere (dvs verdens kuleste bikkjer) så de trenger jo grenser fra ung alder. Men utenom det er de smarte, kule, morsomme kosegriser :D.

Jeg synes også Parson er kjempe fine men der er det virkelig mye dårlig gemytt, mye verre enn på jack, så min oppfatning er at jack er et tryggere valg.

Andre forslag jeg kan komme med som kan passe dine kriterier er sheltien.

Takk for svar! :) Slik jeg leser om Jacken så ser den ut til å passe, men blir jo såklart skeptisk når jeg får høre så mye negativt om de og. Syns de virker kule ihvertfall!

Sheltie blir det nok ikke. Er ikke helt min type hund :)

Jeg har sett både DSG og Parson som bjeffer en del. Jeg vet at DSG ofte har en del vakt i seg. Mener de var avlet litt for å vokte gården.

Jeg er veldig enig med Sandra, man skaffer seg ikke en hund som er avlet for å varsle om man virkelig ikke ønsker det. Men samtidig så har jeg sett en papillon flokk på ca 30 papilloner som ikke bjeffet. Og det er en rase som er avlet for å varsle. Så det er vanskelig det der!

Edit: Hva med Border terrier?

Nå foreslår jeg litt raser som jeg ikke har så god peiling på altså, men som jeg tror på det lille jeg kan om de, kan passe.

Altså, jeg kan godta litt varsling når noen kommer osv, men at hunden står å bjeffer i vinduet, bjeffer når den hører lyder, bjeffer på tur, bjeffer når den tror vi skal ut, på telefonen osv. orker jeg ikke. Jeg kjenner endel av disse, og syns det er grusomt. Men her gjelder det mye oppdragelse. Flere av disse hundene får lov til å stå i vinduet og oppføre seg som idioter liksom..

Border terrier syns jeg virker veldig kule! Verdt å ta en titt :)

Gode poeng. Men rasen som er vurdert i startinnlegget er kjent for å bjeffe mye. En intens bjeffing som går gjennom marg og bein. :P Det er nok derfor det også blir foreslått andre raser med lyd. :)

Jeg ser det blir nevnt i tråden her folk som har hatt JRT som ikke har bjeffet. Vel, jeg har en dvergpinscher som omtrent ikke bjeffer (aldri trent på noen måte, hun bare er sånn), og gamle gårsdhunden til min søster var en buhund som aldri gav fra seg en eneste lyd. Men dette er enkeltindivider.

Hverken DP, DSG, JRT, Parson eller buhund er hunder man skaffer seg om man ikke tolererer noe som helst bjeffing.

Jeg viste ikke at jack og parson var kjent for å varsle mye. Hadde faktisk inntrykk av at disse ikke var så ille.

Og jeg tolererer noe bjeffing altså, men jeg vil ikke ha en hund som bjeffer på "alt". Syns ikke det hører noe sted hjemme, men som nevnt over er jeg nok litt påvirket av å ha kjennskap til endel hunder uten oppdragelse.

Nå er det mulig jeg leser litt feil, men jeg oppfatter det slik at attåthunden også skal være med på turer osv, men at det kanskje ikke blir så mye annet? Altså at dere muligens ikke vil "drive" med noe. Jeg har inntrykk av at dere er en del ute da, både på lengre og kortere turer, pusler litt med forskjellig, går med andre folk og hunder osv og kan ikke si meg helt enig i at jack/parson skal bli for mye hund.

De er aktive, de er terriere, de er gøyale, de krever litt oppdragelse, men de krever ingen supermennesker liksom. Jeg tenker at det mest "kritiske" egentlig er oppdragelsen. Gidder man det i starten (og i tillegg aktiviserer nok) så er det fine og morsomme hunder. Ser man for seg en veldig enkel, bedagelig sofagris som ikke har så mye egne meninger og ikke krever så mye av eier, da velger man noe annet, :)

Du har forstått det rett :) Jeg har en aktiv rase fra før, og jeg er en aktiv person som trives godt med et aktivt hundehold :)

Jeg forventer ikke en jack som rolig sofahund, men en hund som kan bo inne hos meg og være inne etter turer osv. Jeg har vanskelig for å tro at en jack/parson ikke vil få nok mosjon hos oss.

Skrevet

Jeg har alltid tenkt på tibetansk spaniel som den ultimate kosehunden. Hun jeg hadde (evt. passet i nesten et år) var en veldig grei, liten hund. Hadde varslingen sin da hun passerte andre hunder, men vi trente på det, og hun ga seg med det. Stille ellers, ingen store diller. Ble med på langturer. Slappet av i sofaen. Ja, veldig grei og enkel hund, løs og i bånd.

Skrevet

Nå er det mulig jeg leser litt feil, men jeg oppfatter det slik at attåthunden også skal være med på turer osv, men at det kanskje ikke blir så mye annet? Altså at dere muligens ikke vil "drive" med noe. Jeg har inntrykk av at dere er en del ute da, både på lengre og kortere turer, pusler litt med forskjellig, går med andre folk og hunder osv og kan ikke si meg helt enig i at jack/parson skal bli for mye hund.

De er aktive, de er terriere, de er gøyale, de krever litt oppdragelse, men de krever ingen supermennesker liksom. Jeg tenker at det mest "kritiske" egentlig er oppdragelsen. Gidder man det i starten (og i tillegg aktiviserer nok) så er det fine og morsomme hunder. Ser man for seg en veldig enkel, bedagelig sofagris som ikke har så mye egne meninger og ikke krever så mye av eier, da velger man noe annet, :)

Signerer denne.

Litt hodebry krever den, men pga størrelse kan mye gjøres fra sofaen.

Der mange feiler er oppdragelsen. Mange ser ut til å trives med drittbikkjer også forsåvidt, men veldig mange har latt seg lure av størrelsen til å tro at bikkja ikke blir et problem hvis den ikke blir oppdratt.

Edit: og nei, jack og parson vokter ikke i orders rette forstand.

De blir bare løsmunnet når de blir gira. Igjen: oppdragelse.

Skrevet

Podengo portuguese, som jeg regner med @Therese mente, kommer i tre størrelser, stri og langhår. Pequeno (liten), kan være ganske så gneldrete. (Det er dem man hører best og mest av på rasespesialen) ;P

Medio (medium) finnes det ingen av i Norge, muuuligens 1 i Sverige, de fleste er i Portugal, men det er få av dem og ikke alltid like godt gemytt fordi det er få å velge i mtp avl.

Grande (stor) finnes det 1 av i Norge, en strihåret tispe. Veldig søt og forsiktig! Tror også det finnes 2 i Sverige, mener å huske det var en stri og en korthåret. Grande er nok større/tyngre enn 15 kg.

MEN, disse rasene er skapt for varmere strøk, og selv om de er tøffe, hardføre og sta, så er ikke pelsen skapt for norske forhold og de fryser relativt lett, iallefall de små (som jeg har mest kjennskap til). De store tåler nok mer.

Du har også Podenco Ibicenco, som er litt større enn podengo portuguese grande, den kommer også i stri og glatthår. Disse er generelt ganske tøffe mtp vær i forhold til andre raser av samme type, selv om de kanskje ikke er spesielt glade i regn/sludd. Men de er nok litt store ifht hva du tenkte deg.

:ahappy:

Edit: og en del av disse rasene (iallefall ganske mange individer) vil nok gjerne prøve å spise katter, sauer, rådyr osv. :P De er heftige jakthunder, spesielt de små podengoene er himla tøffe ifht størrelsen! :D

  • Like 1
Skrevet

Klein eller mittel spitz.. Vet de faller litt utenfor ang pels stell.. men faller innenfor på mye av de andre punktene.

Skrevet

Jeg har alltid tenkt på tibetansk spaniel som den ultimate kosehunden. Hun jeg hadde (evt. passet i nesten et år) var en veldig grei, liten hund. Hadde varslingen sin da hun passerte andre hunder, men vi trente på det, og hun ga seg med det. Stille ellers, ingen store diller. Ble med på langturer. Slappet av i sofaen. Ja, veldig grei og enkel hund, løs og i bånd.

Takk for tips, men tror tibbe blir litt feil. Primært blir jo dette en tur og treningskompis på samme nivå som malamutene, den skal bare fungere som innehund i tillegg. Mulig en tibetansk spaniel fint klarer å holde følge, men det er ikke helt den type hund jeg ser etter :)

Signerer denne.

Litt hodebry krever den, men pga størrelse kan mye gjøres fra sofaen.

Der mange feiler er oppdragelsen. Mange ser ut til å trives med drittbikkjer også forsåvidt, men veldig mange har latt seg lure av størrelsen til å tro at bikkja ikke blir et problem hvis den ikke blir oppdratt.

Edit: og nei, jack og parson vokter ikke i orders rette forstand.

De blir bare løsmunnet når de blir gira. Igjen: oppdragelse.

Bare for å klargjøre det (som nok ikke har vært så tydelig før) så trener jeg lydighet med malamutene nå, der målet med begge er å starte i klasse 1. En evt jack eller parson vil også bli trent i lydighet, og funker det kan vi kanskje satse litt og :) Så det blir ikke bare triksing fra sofaen liksom.

Oppdragelse skal den få på lik linje med de andre hundene jeg har oppdratt. Den skal bli behandlet som en hund, ikke som en liten bamse :) Jeg liker ikke uoppdragne småhunder altså...

Podengo portuguese, som jeg regner med @Therese mente, kommer i tre størrelser, stri og langhår. Pequeno (liten), kan være ganske så gneldrete. (Det er dem man hører best og mest av på rasespesialen) ;P

Medio (medium) finnes det ingen av i Norge, muuuligens 1 i Sverige, de fleste er i Portugal, men det er få av dem og ikke alltid like godt gemytt fordi det er få å velge i mtp avl.

Grande (stor) finnes det 1 av i Norge, en strihåret tispe. Veldig søt og forsiktig! Tror også det finnes 2 i Sverige, mener å huske det var en stri og en korthåret. Grande er nok større/tyngre enn 15 kg.

MEN, disse rasene er skapt for varmere strøk, og selv om de er tøffe, hardføre og sta, så er ikke pelsen skapt for norske forhold og de fryser relativt lett, iallefall de små (som jeg har mest kjennskap til). De store tåler nok mer.

Du har også Podenco Ibicenco, som er litt større enn podengo portuguese grande, den kommer også i stri og glatthår. Disse er generelt ganske tøffe mtp vær i forhold til andre raser av samme type, selv om de kanskje ikke er spesielt glade i regn/sludd. Men de er nok litt store ifht hva du tenkte deg.

:ahappy:

Edit: og en del av disse rasene (iallefall ganske mange individer) vil nok gjerne prøve å spise katter, sauer, rådyr osv. :P De er heftige jakthunder, spesielt de små podengoene er himla tøffe ifht størrelsen! :D

Takk for info! Disse rasene utgår nok om de ikke er så tøffe på vinteren. Jeg vil ha en hund som hopper og naser av glede for å bli med på pulktur i noen dager på vinterstid!

Klein eller mittel spitz.. Vet de faller litt utenfor ang pels stell.. men faller innenfor på mye av de andre punktene.

Fine hunder, absolutt! De har vel omtrent samme pels som japansk spisshund? Lett klumper i snø og endel pelsstell?

Skrevet

Jeg stemmer for buhund hvis du kan leve med litt lyd, eller lundehund. Passer jo fint til malamutene. :ahappy:

Når det gjelder kulde osv. så har jeg da ikke inntrykk av at parson eller jrt er så mye mer hardfør enn en DSG f.eks.? Mulig jeg har møtt opå feil hunder altså, men en venns to strihårede parsons går jo og skjelver som aspeløv ikledd genser om vinteren.

Ellers så synes jeg at parson kan være ganske kule hunder altså. :ahappy:

(Skulle forøvrig likt å se setteren Loke refererer til. Har aldri vært i nærheten av å slite ut en setter til det punktet hvor den må tas i sekken(nå hadde mine aldri passet i en ryggsekk heller da), og det er ikke fordi de ikke har vært på lange turer. Men dette ble ot. :P )

  • Like 1
Skrevet

Jeg viste ikke at jack og parson var kjent for å varsle mye. Hadde faktisk inntrykk av at disse ikke var så ille.

Og jeg tolererer noe bjeffing altså, men jeg vil ikke ha en hund som bjeffer på "alt". Syns ikke det hører noe sted hjemme, men som nevnt over er jeg nok litt påvirket av å ha kjennskap til endel hunder uten oppdragelse.

Jeg skrev ikke noe om varsling, men bjeffing generelt. Rasen er løsmunnet.

En hund som varsler vil ikke bjeffe på alt, med mindre du gir den fri oppdragelse. :) Jeg syns det er lettere å få en hund som varsler på spesifikke ting til å være stille, kontra det å få hunder som stressbjeffer til å være stille da. Spesielt når det gjelder raser som er/skal være lettstressede, "på" og hypre. Alt etter hvilket ord man beskriver dem med. Men sikkert smak og behag det også. :P

JRT/parson er mye mer hund enn DSG, så fallhøyden er større. Men helt klart kule hunder. Kuldemessig er det nok ikke noen spesiell forskjell på dem, små hunder fryser lettere enn store, sånn generelt. Ingen av rasene har vinterpels. Ser du vekk i fra noe bjeffing og at de vil trenge dekken, så kan de nok passe til deg begge to.

Er mye ymse gemytt på JRT, så her er det viktig å være obs (det må man jo uansett rase). Aggresjon mot hunder er mer utbredt enn mot mennesker, jeg fikk i alle fall det inntrykket da søster kikket på rasen.

Skrevet

Det er jo ikke tilfeldig at veldig mange med malamute også har shiba som "innehund", men de vil jo veldig gjerne spise rådyr og har ofte litt meninger om fremmede hunder, men passer ellers veeeeldig godt inn i kriteriene dine. :lol:

Skrevet

Jeg stemmer for buhund hvis du kan leve med litt lyd, eller lundehund. Passer jo fint til malamutene. :ahappy:

Når det gjelder kulde osv. så har jeg da ikke inntrykk av at parson eller jrt er så mye mer hardfør enn en DSG f.eks.? Mulig jeg har møtt opå feil hunder altså, men en venns to strihårede parsons går jo og skjelver som aspeløv ikledd genser om vinteren.

Ellers så synes jeg at parson kan være ganske kule hunder altså. :ahappy:

(Skulle forøvrig likt å se setteren Loke refererer til. Har aldri vært i nærheten av å slite ut en setter til det punktet hvor den må tas i sekken(nå hadde mine aldri passet i en ryggsekk heller da), og det er ikke fordi de ikke har vært på lange turer. Men dette ble ot. :P )

Dere har helt sikkert rett ang. kulde og russell terrierene altså. Jeg aner ikke, så derfor jeg spør :)

Etter å ha lest litt og hørt litt mer om disse terrierene så heller jeg mer mot en mindre spisshund som buhund ja!

Jeg skrev ikke noe om varsling, men bjeffing generelt. Rasen er løsmunnet.

En hund som varsler vil ikke bjeffe på alt, med mindre du gir den fri oppdragelse. :) Jeg syns det er lettere å få en hund som varsler på spesifikke ting til å være stille, kontra det å få hunder som stressbjeffer til å være stille da. Spesielt når det gjelder raser som er/skal være lettstressede, "på" og hypre. Alt etter hvilket ord man beskriver dem med. Men sikkert smak og behag det også. :P

JRT/parson er mye mer hund enn DSG, så fallhøyden er større. Men helt klart kule hunder. Kuldemessig er det nok ikke noen spesiell forskjell på dem, små hunder fryser lettere enn store, sånn generelt. Ingen av rasene har vinterpels. Ser du vekk i fra noe bjeffing og at de vil trenge dekken, så kan de nok passe til deg begge to.

Er mye ymse gemytt på JRT, så her er det viktig å være obs (det må man jo uansett rase). Aggresjon mot hunder er mer utbredt enn mot mennesker, jeg fikk i alle fall det inntrykket da søster kikket på rasen.

Takk for svar! Jeg tror jeg skal se litt bort fra terrierene som dere forteller om de.

Lagotto kanskje?

Skal kikke! :)

Det er jo ikke tilfeldig at veldig mange med malamute også har shiba som "innehund", men de vil jo veldig gjerne spise rådyr og har ofte litt meninger om fremmede hunder, men passer ellers veeeeldig godt inn i kriteriene dine. :lol:

Shiba har absolutt vært et alternativ, men jeg har sett blitt bort fra den igjen ettersom jeg gjerne skulle hatt en hund som kunne gått litt løs og :)

Jeg synes også du skal se på buhund :Grin:

Blir nok å se litt ekstra på den ja :)

Det har vært to typer hunder jeg har tenkt meg. Det ener er buhund, lundehund, islandsk fårehund og kaaanskje shiba. Den andre har vært terrierene. Nå etter å ha fått tips og erfaringer fra dere ser det ut som jeg har falt tilbake på spisshundene. Hadde det ikke vært for at jeg er litt redd for for mye bjeffing hadde jeg ikke vært i tvil om at jeg ville ha en ny spisshundrase :D

Skrevet

Shiba har absolutt vært et alternativ, men jeg har sett blitt bort fra den igjen ettersom jeg gjerne skulle hatt en hund som kunne gått litt løs og :)

Men det kan de jo, helt seriøst! Aiko er løs "overalt" mens Imoutos krumspring må planlegges litt. Men hun aktiv i en litt annen skala enn mange andre. :wub: Jeg kjenner veldig, veldig få som aldri har shibaene sine løse.

  • Like 1
Skrevet

Men det kan de jo, helt seriøst! Aiko er løs "overalt" mens Imoutos krumspring må planlegges litt. Men hun aktiv i en litt annen skala enn mange andre. :wub: Jeg kjenner veldig, veldig få som aldri har shibaene sine løse.

Aiai.. Da må jeg tenke litt på shiba igjen og da :P Syns de virker supre!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...