Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser er perfekte "byhunder"?


Snickers
 Share

Recommended Posts

Jeg er nysgjerrig :P

Hvilke raser synes du passer perfekt/best til å leve i en storby? Da tenker jeg type Oslo, New York, London osv. Sentralt i byen.

Nå tenker jeg på hvilke raser som kan trives i en by, uten noe særlig "ekstra pes" fra eier (som å måtte ta bussen til skogen hver andre dag f.eks). Raser som har lettere for å trives i byen enn andre.

Hva tenker dere er bedre, liten eller stor hund, og hvorfor? Hvilke egenskaper burde hunden ha?

Hiv dere på :Grin:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det burde være en liten hund, som enkelt kan sitte på fanget på kollektivtransport eller på armen dersom man er i svære folkemengder. Også fordi man gjerne bor litt smått om man ikke har supergod råd og bor i en stor by.

En hund som krever mer mental enn fysisk stimuli.

En som hverken er kjent for å være oversosial eller reservert – for mange mennesker til at hunden skal kunne ha sååå lyst til å hilse på alt og alle, og for mange mennesker til at den skal synes mye folk blir pes og kjipt.

Kanskje heller ikke ha så mye lyd i seg siden man bor tett.

Hvilke raser dette passer til aner jeg ikke :)

Heldigvis er vi jo såpass heldige her i Norge at selv om vi bor i de største byene (Oslo, Bergen, Trondheim etc.) så er det aldri langt til nærmeste skogssti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro de fleste kan klare seg fint i byen om de må. Jeg bor i storby med en shiba og en akita og de har aldri klaget på noe de. Her ser vi alle type hunder fra fuglehund til selskapshund og de aller fleste ser ut til å ha det helt fint (men er desverre en god del av de som er overvektige).

Det er jo parker og løpegårder man kan få litt utløp i, men selv trives vi best med å gå lange turer langs veien og stoppe innom på en kafé for å lese litt/ slappe litt av.

Jeg mener det er bedre med en liten hund - lettere å få med seg på bussen og metro: Jeg har gitt opp tanken å løfte med meg en på 35kg og en på 12kg i rulletrappa.. det er ikke plass under armen. Men nå går vi uansett stort sett dit vi skal, så vil ikke si det er et problem. For en gammel dame i byen er det kanskje greiest med en liten sak.

Stor hund i store folkemengder er heller en fordel da folk gjerne går i en stor bue utenom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg kjenner rasen etterhvert tror jeg papillon funker veldig godt som byhund :) Har selv en i liten leilighet. Hun krever minimalt med plass og er lett å aktivisere både inne og ute. Rasen skal være miljøsterk, noe min i alle fall er. Ja, det er i det hele tatt mye som taler for rasen som en god byhund altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror alle raser kan passe og trives i byen, så lenge den er vandt til det. Men det er jo såklart en fordel å ha en hund du kan ha på fanget når du reiser kollektivt, da.

Men hvis du mener sentrum, der alle butikker er osv, så høres det ikke helt optimalt ut for en hund, i hvert fall ikke hvis den trenger mye aktivisering. Men i Oslo er det ganske lett å komme seg fra sentrum til skogen, så det er jo egentlig ikke noe problem. :Grin:

...

Stor hund i store folkemengder er heller en fordel da folk gjerne går i en stor bue utenom :P

Det hørtes faktisk ganske deilig ut. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring: Stor svart og litt skummelt utseende - men ikke for skummelt. Med mindre man har et sterkt behov for å bli bestevenn med halve byen - hver dag, og konsekvent være sent ute til ALT man har med hunden på, fordi person nr 369 bare MÅÅÅ hilse på hunden, gjerne uten å spørre først, og forventer at du har tid til å høre hele livshistorien. :aww: Collie og cavalier var bare slitsomt.

Riesen var i grunnen perfekt :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis mine hunder fikk velge, ville de nok valgt fortauskanter, søplekasser og kebabrester framfor natur og fuglekvitter. Det er en nytelse å pisse oppetter den samme stolpen som 35 andre bikkjer har pisset på før på dagen. Nå har de det selvfølgelig superduperfint i skogen, men når de får gå først og velge vei, svinger de konsekvent til høyre og mot gangveiene. Dustehunder. Bortsett fra det, tror jeg alle hunder trives hvor som helst, så lenge de får brukt seg på høvelig vis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo større hund, jo mer må til får å bygge muskler... da holder deg ikke med slentring på fortauet og litt lek i hundeparken av og til, tenker jeg.

Jeg tenker at en liten hund er best jeg, lett å ta med rundt, og det er lettere å finne steder der den kan få løpe fra seg, i forhold til store hunder som bykser 10 meter i slengen liksom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke problemet med noen. Vet ikke helt hva jeg skal si spiller inn ellers heller, tenkte på at det kan være praktisk med liten hund om man tar mye kollektivt, men nå er det jo ikke sikkert man gjør det fordi man bor i byen heller, jeg gjør jo ikke det.. Har bodd i byen med alaskan malamute og nå en malinois, null stress. Det er mest stress for meg, for jeg vil gå i skogen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode svar her :) Noen sier stor, noen liten.. Noen sier at alle raser kan trives i byen. Og det kan de nok, hvis eier er engasjert! Men er det noen som egner seg spesielt godt til bylivet? Som om de var skreddersydd til akkurat det? Ser papillon er foreslått, og riesen.

Trives virkelig malamuter og huskyer i byen? Sentralt i byen. Det hadde jeg ikke tenkt meg egentlig. Som sagt tenker jeg midt i smørøyet i storbyer. Kan en husky få det den trenger i byen? Vil den like å bo der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode svar her :) Noen sier stor, noen liten.. Noen sier at alle raser kan trives i byen. Og det kan de nok, hvis eier er engasjert! Men er det noen som egner seg spesielt godt til bylivet? Som om de var skreddersydd til akkurat det? Ser papillon er foreslått, og riesen.

Trives virkelig malamuter og huskyer i byen? Sentralt i byen. Det hadde jeg ikke tenkt meg egentlig. Som sagt tenker jeg midt i smørøyet i storbyer. Kan en husky få det den trenger i byen? Vil den like å bo der?

Ja, hvorfor ikke? De er sosiale, stødige hunder. Enkle sjeler.. Hvilke egenskaper er fint i byen da? Er noen hunder mer byvennlige enn andre? Isåfall, hvorfor? Hva tenker du på? Skjønner spm, men skjønner ikke hvordan noen dyr skulle være spesielt egnet eller tilpasset byliv. Om det er trim biten det står på så går det jo bare eier. Str, hva har det og si annet enn evt på kollektivtransport o.l? Pels går på personlige preferanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg med andre storbyer, men bor du midt i Oslo kan du ha hvilken som helst rase, er mange turområder du kan dra til via kollektiv.

Personlig hadde aldri jeg orket å måtte ta kollektiv/bil etc. hver gang jeg skulle gått en litt ordentlig tur, men så lenge eier er bevisst på det og faktisk gidder de aller fleste dager i uken, så ja, hvilken som helst rase. :-)

Er det ment mer som en bonus at man oppsøker skogen/ordentlige turområder du mener, så ville jeg satset på en av de mindre selskapsrasene. De er som ligger til navnet - selskapelige, og tror de fleste kunne levd et helt fint liv med å bare gå i parkene i hverdagen, leke med andre hunder eller eier i parken etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode svar her :) Noen sier stor, noen liten.. Noen sier at alle raser kan trives i byen. Og det kan de nok, hvis eier er engasjert! Men er det noen som egner seg spesielt godt til bylivet? Som om de var skreddersydd til akkurat det? Ser papillon er foreslått, og riesen.

Trives virkelig malamuter og huskyer i byen? Sentralt i byen. Det hadde jeg ikke tenkt meg egentlig. Som sagt tenker jeg midt i smørøyet i storbyer. Kan en husky få det den trenger i byen? Vil den like å bo der?

Jeg kjenner til flere malamuter som bor sentralt i byene og stort sett får turer i parken ol. Det går fint det :)

For min del syns jeg ikke det er ideelt, men de er absolutt tilpasningsdyktige hunder.

Selv tenker jeg litt mindre hund må være praktisk. Jeg hadde ikke anbefalt en krevende rase fysisk som parkhund. Det er jo heller ikke alle godt pelsa hunder som hadde trivdes i en leilighet uten utemuligheter. Dette går gjerne mer på individ enn rase. Jeg har en malamute som helst er ute og en som gjerne ligger i senga og snorker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stoooor svart grand danois hannhund :-D Da kanskje man får gå i fred!

Mekk deg en enorm, kraftig og småtrippende dobermannhanhund med kuperte ører, du, da får du være i fred. Selv hundeglade jeg blir småskjelven i beina når jeg ser de beista... :lol: Nesten så jeg går over på andre siden av vegen om jeg ser sånne :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bodd i byen med rottis, og det gikk helt utmerket. Den fikk masser av miljøtrening (og masser av mosjon utenfor bystrøkene). Den gangen bodde jeg i et litt belastet miljø en stund, og jaggu var det betryggende å ha en slik "svær, svart jævel ". Uanset hvilken rase man har i byen, er det j viktig at hunden får luft, gress og skog å løpe fritt rundt i med jevne mellomrom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del tror jeg det kommer mer an på individet enn rasen.

Jeg har 2 chihuahuaer, begge har bodd i oslo sentrum og den ene er oppvokst der.

Den som ikke er oppvokst der ELSKER byen, jo mer asfalt jo bedre og jo mer mennesker jo bedre - kan jo hende noen vil hilse?

Den som er vokst opp i byen derimot har alltid vært mer forsiktig og han trives mye mer nå som vi har flyttet bort fra sentrum. Han liker skog og mark. Er det i tillegg få mennesker så er det topp :P

Det samme gjelder de to store gutta mine, han ene trives uansett hvor han er imens den andre stresser for mye til å trives i byen.

Str. messig synes jeg dog at chihuahuaen er best, men føler meg tryggest med en av de store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste kan vel bo i by, kommer an på hvordan eieren er. Men jeg ser for meg typisk byhund som en litt mindre rase, kanskje type chihuahua eller fransk bulldogg, mops, boston. Liten og lett å ta med seg overalt, og kanskje ikke en av de mest aktive type hund. (trivest med mest båndturer og litt lek i parken for eksempel.)

For min del ville jeg helt klart følt meg tryggere i byen med store hunder. Jeg var aldri redd når jeg gikk alene på kvelden med min dobermann da jeg bodde i byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja, det funker ikke på alle! Jeg møtte på en gigantisk sort grande i Oslo tidligere i år, jeg måtte gå bort for å hilse på den bare fordi de er så gigantiske! :lol:

Jeg har ikke inntrykk av at mange er redd grander. Stort sett er det småhundeiere som har vært skeptisk, mens ikke hundefolk strømmer på:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig er det et spørsmål hvor jeg har erfaring - som relativ fersk hundeeier er det jo sjelden det selv om man leser mye.

Hva som er perfekt byhund spørs jo hvilken funksjon hunden skal ha. Man føler seg tryggere med en stor hund i byen, for eksempel på joggeturer og sene kveldsturer. Det var en grunn til at vi har fått oss så vidt stor hund som vi har. Størrelsen er ikke noe hinder i trafikk/folkemengder - hundene er jo stort sett mindre enn mennesker. Ville vært mer skeptisk til en liten hund som kan bli tråkka på.

Dalmatineren min er oppvokst midt på Grønland og han trives tilsynelatende svært godt med det. Han er blitt utrolig miljøsterk, og bryr seg lite om folk annet enn de som oppsøker han (da er det opp i 100). Husk at i byen er det også stort sett kort til steder hvor det er friområder - og hvor hunden kan gå løs selv når det er båndtvang (vi kan velge mellom to steder - Ekeberg og Ola Narr). Hvis man ikke er interessert i at hunden skal leke med andre så går man på et tidspunkt hvor det ikke er folk der - altså ikke mellom 16 og 18.

Vi må innrømme at vi ikke lenger har en veskehund, men en dalmatinerstørrelse er likevel ikke til hinder for å sitte på fanget dersom det skulle bli veldig trangt på bussen. Ok det er ikke optimalt,men det har gått veldig fint - til unghundens store glede :ahappy: På tbanen går jo alle hunder uansett.

Jeg tror ikke det er en perfekt byhund så lenge de tåler miljøet og støyen. På Grønland virker det som folk har alle typer raser, unntakene er kanskje "gårdshundene" og gjeterne - de er det sjelden man ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Giganter i storby er perfekt det. De er som regel rolige og stødige, opptar ikke mer plass innendørs enn det du gir dem, de leker som regel godt med andre hunder i parker (og får derved ut eventuelle lopper i blodet) og de har ikke noe imot å traske midt i folkemengder. Folk vil veldig gjerne hilse og klappe og snakke, men det er bare å plassere de bak deg og si *ha'kke tid* og gå på. Har tatt kollektivt med begge mine omtrent daglig, null problem (joda, noen få passasjerer er hysteriske og enkelte sjåfører er sure, men det har aldri vært vanskelig/tungvindt).

En av USAs beste oppdrettere bodde i Manhattan med sine 8 grander man-fred i en rimelig liten leil, og reiste til landstedet sitt hver helg/ferier i nesten 20 år. Hele valpekull ble sosialisert og *trimmet* i Central Park, null problem. Hun flytta på landstedet etter at hun knakk ryggen og fikk streng beskjed om å holde seg unna asfalt om hun ville unngå å havne i rullestol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...