Gå til innhold
Hundesonen.no

Sier du fra hvis du ser urettferdig dyrebehandling?


Gjest
 Share

Recommended Posts

I dag gikk jeg forbi ei lita hundeslette hvor ei dame lagde oppstyr med en meget stresset og misforstått Engelsk Staffordshire Terrier. Stakkar liten. Siden hun ikke hadde noen kontroll, og hunden mislyktes i kravene, så må jeg jo si at hunden fremsto som meget udressert. (Og det er ikke hunden sin feil!) Damen utøvde en rekke forsøk på kadaverdisiplin i form av ganske heftige korrigeringer og skyhøye krav som var dømt til å mislykkes. Alt så bare helt galt og misforstått ut. Hunden hang i skinnet både fremme og bak, klining ned i bakken og skingrende roping. Jeg har sett dette før, og denne "typen" hundeeiere synes jeg fremstår som kronidioter med en skrue løs. Ser de ikke selv hvor stresset hunden deres blir og hvor mislykket resultat de får av "treningen" sin? Aner de ikke hvor voldsom verden rundt oppfatter dem? Nå er vel denne typen handling ulovlig også - eller er det rom for tolkning av den nye dyrevernsloven?

En ting er sikkert, og det er at hvis blikk kunne drepe, så hadde verden hatt en mindre dustehundeeier i dag.

Blander du deg de gangene du har lyst å kline noen fraser i trynet på noen du mener er en komplett idiot av en hundeeier da? Hvis ikke, hvor går grensen?

*Venter spent på hundesonens meninger* :)

Endret av Amice
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skulle være vitne til dyremishandling ville jeg selvsagt si fra. Men om jeg var vitne til at folk ikke kan trene hunden sin så ville det nok avhenget av situasjonen om jeg ville sagt fra eller ikke. Om det skjedde på hundetrening ville jeg forsøkt å gitt råd, men om jeg passerer noen som står på en fotballbane og trener vil jeg nok bare gått videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved feil/hard trening: Jeg tilbyr meg en del ganger å hjelpe også forklarer jeg underveis hvorfor noe fungerer og annet ikke. Jeg er veldig forsiktig i fremgangsmåten slik at jeg ikke blir belærende og at hundeeier går i forsvarsposisjon. En frustrert/sint hundeeier tar ikke til seg kritikk/kjeft uansett og jeg vet jeg hadde eksplodert selv om jeg hadde havnet i en sånn situasjon der det kommer en bedreviter bort…! Det er aboslutt mulig at man treffer på hundeeieren på et dårlig tidspunkt og at han/hun normalt har lagt bedre planlagte treningsøkter, så jeg prøver så langt det er mulig å ikke dømme noen for en episode. At folk har et annet treningsregime og trener etter andre prinsipper enn meg kan jeg akseptere så lenge hunden forstår reglene og kan forholde seg til de.

Mishandling ville jeg stoppet der og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har meldt fra til Mattilsynet om det jeg mener kan være uforsvarlig hundehold, men det skal litt til å gå face to face - med mindre det er akutt (har aldri opplevd). Men har mange mange ganger tenkt på en situasjon etterpå, og da har jeg visst akkurat hva jeg skal si og gjøre! :Pissed:

I nabolaget her er det en fyr med tre hunder, alle omplasserte "special cases", som får gjennomgå. Denne karen har bakgrunn fra militæret og fotball (nei, behøver ikke ha noe med saken å gjøre) og kjører streng disiplin på hundene sine - helt klart inspirert av Cesar Milan.

Naboen min sin treningsstil er definitivt diskuterbar, men jeg går ikke bort og blander meg av den grunn. Jeg vet at han gjør det i beste mening, og at han faktisk prøver å "trene" hundene sine, og dermed har et forhold til handling og konsekvens - ikke et strengt regime for regimets skyld. For alt jeg vet funker det også. Men jeg får vondt i magen av å se det, og unngår derfor å møte på han ute. Min hund hisser seg opp over dem, og de hisser seg opp over han, det blir bare en dårlig sirkel når vi har et så ulikt treningsopplegg.

Men tenker ofte på hvordan man kan ta opp sånne saker med folk på en skikkelig måte, så dette blir en interessant tråd å følge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir tydelig beskjed dersom noen behandler dyret sitt stygt. Da jeg var 16 sprang jeg ut på en ridebane og kjeftet den voksne, utdannede ridelæreren huden full etter at hun hadde stått på bakken og sparket en unghest i magen gjentatte ganger, da unghesten hadde kastet av en av elevene hennes. Da jeg kom hjem sendte jeg henne en mail med beskjed om at dersom jeg så eller hørte om lignende episoder en gang til ville jeg melde henne til Mattilsynet.

Nå har jeg heldigvis sjelden sett trening jeg synes er såpass stygg at jeg føler jeg trenger å si ifra. Hvordan andre trener sine dyr prøver jeg å ikke legge meg oppi. På samme måte som jeg ikke legger meg oppi hvordan noen oppdrar sine barn, men jeg reagerer dersom de slår dem, om dere skjønner. Jeg har dog vært i treningssituasjoner (med hest) hvor jeg ikke har vært komfortabel med metodene som er blitt lært bort, da har jeg avbrutt treningen og sagt at dette er en måte å trene på som ikke fungerer for meg og mitt dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke typen som sier ifra. Husker med skam tilbake på en episode i en hundepark i Skien. Der barka forrige hunden min sammen med en litt mindre hund, men vi fikk skilt dem helt greit. Jeg tok hunden min i bånd, og idet jeg så bort på den andre hunden ser jeg at eieren sparker ham hardt inn i siden før han røsker han med seg i båndet og strener ut. Vi var mange i parken, og hvertfall en 4-5 andre som så det (alle voksne), men vi ble helt paralyserte alle sammen. I ettertid synes jeg selvfølgelig at det var veldig dumt at jeg (eller noen andre) ikke sa noe, men jeg ble så overrasket! Det var ikke engang hans hund som hadde startet det, det var det min som gjorde. Jeg håper og tror at den hendelsen kanskje gjør at jeg har lettere for å si ifra en annen gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig dårlig på å være streng og si ifra. Har heldigvis aldri sett dyremishandling. Har sett unødig hard behandling ja, men jeg er ikke av typen som blander meg.

Jeg er typen som blir veldig forbannet og begynner å gråte, så hadde jeg sett dyremishandling hadde jeg nok bare slått på krana og ropt det ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er mange staffer som blir trent på den måten, men det er kanskje fordi det er så mange av dem?..

Jeg har ikke vært vitne til noe ille nok til at jeg har klart å konfrontere noen med det. Eller jo, to fremmede hunder sleit seg fra eier, jeg så dem komme fra andre siden av veien, langliner flagrende bak, mot meg og min. Store hunder, men de kan ikke ses fra veien fordi det er skog langs. Jeg veiver og signaliserer tydelig stopp til en raskt imøtekommende bil... som overhodet ikke bremser, men åpner vinduet og roper sint at jeg må ha bikkjene mine i bånd. Han snudde og kom tilbake og "beklaget" seg med at det var så mange løse bikkjer på turstiene her, terroriserer dyr og fugler, osv. Jeg skrek til ham at man må da for **** bremse uansett, og en hel del andre ting. Det er jo ikke direkte dyremishandling, men herregud, hvis ikke de hundene hadde vært så raske som de var hadde han meid dem rett ned.

På semsvann så jeg en gang en barsking gå og tuppe setteren sin i buken hver gang den viket en cm fra fvf, på en dårlig grusvei. Setteren prøvde og prøvde men måtte av og til tråkke i dype søledammer, og strakk seg så langt den kunne mot eier, men hver gang båndet ble stramt fikk den kjenne hælen. Sånne typer tør jeg ikke å konfrontere.

Jeg møtte en gang en rottweilerhann som trente wp på en skogsvei, eier gikk bak og nappet i trekksela og sa TSSHT konstant mens de passerte oss. Som regel sier jeg i fra til hannhundeiere før de rekker å bli irriterte på sine når min har løpetid, fordi det da av erfaring gjerne blir mye korrigering og kjeft, men der måtte jeg bare le.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heldigvis ikke møtt noe slikt enda, men kjenner jeg meg selv rett hadde jeg nok gjort noe. Har dog en kamerat med litt andre meninger enn meg, f.eks kan han holde fast bikkja lenge hvis den f.eks blir litt vilter, og ikke bare til den er rolig men gjerne en halvtime etterpå også.... Og det går mest i vil du ikke så skal du, har sagt ifra til han at det er ikke helt slik hundeoppdragelse fungerer nå, var 30 år siden det. Eneste gangen jeg har sagt mitt tydelig var når han tok tak i 4 mnd gamle Lupin og holdt han hardt for å få han til å roe seg ned når de lekte! Å ta han til side og stryke han på brystet hjelper det, å tvangsholde han mens han hyler, spreller og demper for harde livet hjelper ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri opplevd noe sånt her i Norge, men når jeg bodde i Mexico en periode var det en mann som sparket en løshund meg og vennene mine matet og passet litt på. Han sparket den skikkelig hardt i sida og kjeftet uten at hunden hadde gjort noe som helst. Da løp jeg bort og skjelte han ut så godt jeg kunne på engelsk, men da truet mannen med å banke meg så måtte trekke meg unna, men da fikk overtall hunden kommet seg unna og jeg fikk sett på hunden etterpå om det gikk bra! Sjeldent jeg har vært så forbanna som jeg var da! Hadde jeg opplevd noe lignende her hjemme hadde jeg garantert sagt ifra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg synes dere som aldri har sett særlig til det er heldig. Likevel er det slik at selv om en ikke ser det, så skjer det dessverre i aller høyste grad. Akkurat nå er jeg igjen opprørt. Mer opprørt nå. Jeg bor i fjerde etasje, og skvatt til over noe som hørtes ut som en hardt skadet hund som hylte utenfor. Jeg løp ut på verandaen og tenkte å se om de trengte hjelp. Jeg så raskt at det var full gass avstraffing av en hund som hylte av smerte og angst. Jeg tok opp telefonen og filmet. Jeg tenkte bevis. Min iphone ville ikke ta tydelig film i skumringen/mørket på avstand, og ikke vet jeg hvem de var. Jeg hadde glatt politanmeldt det jeg så, men da må jeg hatt noe til å bekrefte id og hendelse, svjv. Da de gikk videre krøp hunden og den sank ytterligere klask i bakken når eieren viste antydning til nye korrigeringer. Det finnes ikke tvil i meg, det der må være en form for dyremishandling. Sterkt ord, men det der må være det. Slike folk burde ikke hatt dyr. Stokk dumme og uten empati for dyret. **** altså.

Åh, måtte skrive det ut, i det minste :cry:

Det var også utrolig å se reaksjonen på min egen hund. Fra god søvn til å fyke foran meg og ut på verandaen. Helt spinnvill, stakkar. Og dette er da reaksjonen fra en hund som vanligvis ikke bryr seg om hundelyder på utsiden her (tursti + mark gir mye hundeaktivitet her).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...