Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltiene - Sherloki & Max


Busann
 Share

Recommended Posts

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg og familien har nå vår første valp (hadde voksen omplassering Japaner før), og vi valgte denne gangen Sheltie. Skulle egentlig ikke ha valp før etter en Paris tur, men falt pladask for ham, o

Noen nye bilder av Shero

Må bare dele ett bilde som søsteren min tok av ham (hun har tatt flesteparten av de andre også, jeg får bare lov å legge dem ut som jeg ønsker, selv om jeg ofte glemmer og nevne det, snill søs). Er e

Posted Images

Kjempestilig bilde! :D

Ja synes det selv, er søs. som er flink fotograf, hun har flere i den serien.

Vakker :wub:

Så fine bilder! Vakker er han :)

Takker, han blir bare penere og penere jo eldre han blir. :wub:

Skjønt blir jo nostalgisk når jeg ser valpebildene av ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

For en fantastisk stilig farge på han! Bildene du tar er jo også bare top notch :) .

Takk.

Æren for bildene må jeg gi til søsteren min, er hun som er bak kamera på de fleste.

Jeg er som regel den i bak runden som stiller opp hunden og holder leke/godbiten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 1 month later...

Vi har vært på Sjusjøen denne uken, og i dag var den første dagen med ordentlig vær, så jeg kunne ta med kamera.

Vi tok turen til Sjusjøfjellet, ink. en omvei/feil navigering :hmm: (Store stier som ikke er på kartet fører til forvirring gitt).

11218767_10153427448596271_9192582221942

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Noen nye bilder av Shero.

12038263_671294619679366_614586494299850

12047067_671294899679338_610087936287235

12038340_671294293012732_714947669924041

12027147_671294269679401_616096388940373
Shero og Akiri sammen.


Han er nå testet MDR1 N/N (+/+) (Clear) :)

Siden sist har vi meldt oss på agility konkurranse, så nå blir det endel trening fremover. 
Vi har også så vidt begynt med flyball, så blir spennende å se hvordan det går.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg og Shero debuterte i agility under elgjakta i kongsvingerhallen forrige helg.
Siden det var debuten vår hadde jeg ikke noe håp om få fanget noen elg, og var kun med for stevne erfaring.
Jeg sa på forhånd at jeg var fornøyd om vi tok start og mål riktig vei, men min lille dott imponerte meg.

Lørdag startet vi dagen med Åpen agility, dette var første gang Shero noen sinne var inne i en agility ring. Det gikk veldig bra det 6 første hinderne, men på hinder 7 ble det rot og disk, og etter det tok Shero sin helt egen bane.

Neste løp var mer passende for oss, AG1. Selve løpe gikk feilfritt, men Shero synes bommen var merkelig og tok den i søndagsturtempo, noe som førte til at vi fikk tidsfeil. Men vi karret alikevel til oss en 5. plass, og å komme på pallen i sitt første ordentlige løp er ikke noe å være skuffet over.

Sist på lørdag var Hopp1, men det var siste løp den kvelden og i tillegg ganske forsinket, så det var en trøtt og sliten mor og Shero som prøvde seg der, med vegring på mur, fordi Shero måtte titte over for å finne ut om det gikk ann og lande på andre siden, og tilsvarende tidsfeil.

På søndag var det på'n igjen, og vi startet med AG igjen. Også denne gangen kom vi igjennom uten bane feil, men med irriterende 0,78 i tidsfeil, fordi Shero ennå engang var på søndagstur over bommen (Merkelig nok ikke sånn på trening, så håper det løsner med erfaring). Men jeg var veldig fornøyd uansett, min lille dott har levert 2 banefeilfrie AG løp i debuthelgen, man kan liksom ikke klage.
Under premieutdelingen til AG1 klassen fikk vi oss en stor overraskelse, på 2. plass ropte de nemlig opp oss. 
12046615_10153631029051271_8518619477296
Så det ble både elg og rosett på oss:D.
Vi var faktisk 1 av 2 (førsteplassen) som kom igjennom uten banefeil, så er ekstra stolt av ham for det, tidsfeil eller ikke.

Sist på søndagen sto det Hopp på programmet. Der fikk vi vegring på tunnel, noe jeg hadde forventet før, da tunneler har vært noe vi må jobbe med, men som han gikk feilfritt hele helgen fram tid dette. Så da ble a mor overmodig og flyttet seg for tidlig.
Og enda ergerlige var det for vi for første gang ikke hadde tidsfeil.

 

Men det å ha 4 av 5 løp uten disk, og 2 "feilfrie" løp og å ha vært på pallen 2 ganger i løpe av vår første konkurranse må kunne kalles en stor suksess.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...