Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store tråden for rare spørsmål og funderinger - hunderelatert


Tabris
 Share

Recommended Posts

Just now, Tonje said:

Du ser at det kan være forskjell på en hund på feks 10 år som virkelig er oppegående og en 16(!) år gammel hund? Den har ikke lenge igjen, det er en stor omveltning, mest sannsynlig er både syn og hørsel veldig svekket og bare det gjør det verre å takle så store forandringer. Jeg tror også det er stor sannsynlighet for at hunden har muskelvondter og/eller andre plager, det slipper man liksom ikke unna i den alderen. 

Men vi vet jo ingenting om denne 16 år gamle hunden. For alt vi vet er den i helt grei form? Jeg synes bare det er drøyt å gi et levende vesen en dødsdom på så tynt grunnlag som dette. Har hunden store helseplager blir det selvsagt en helt annen sak, men det vet jo ikke vi noe om.

Jeg omplasserte selv en katt i godt voksen alder. I oktober fylte hun 19 år og lever fremdeles i beste velgående. Ikke et brøkdels sekund vurderte jeg å heller avlive henne bare fordi hun var gammel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 917
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det normalt å klare å skille nasjonalitet på bæsj?

Nirm hadde løsningen på lommen i øret! Der putter de alle kommandoene de ikke vil høre og så tømmer de den når de rister seg. Himmel som jeg flirer av denne tråden

Jeg lurer litt på hvilken funksjon den lille "lomma" på øret har, jeg?

Posted Images

26 minutter siden, simira skrev:

Nok en hvis-dersom, men jeg kunne fint tatt til meg en hund som dette hvis jeg ikke hadde to fra før. Jeg er på jobb 3-5 timer i uken og ellers hjemme. Det er ganske mange her på forumet bare som er uføre... svigermor kunne nok også funnet på å ta til seg denne hunden.

Det er alltid vanskelig å finne gode hjem til omplasseringshunder som ikke er unge og lovende konkurransehunder eller familehunder uten diller, men jeg tenker at så fremt denne hunden er frisk fortjener den en sjanse.

Mener du virkelig at jeg ikke skal bry meg om at jeg jobber fullt, og ta til meg en hund som er vant til å ha noen hos seg hele dagen? Selv om den hos meg vil være alene 9 timer om gangen og tidsrommet varierer hver uke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pixie said:

Mener du virkelig at jeg ikke skal bry meg om at jeg jobber fullt, og ta til meg en hund som er vant til å ha noen hos seg hele dagen? Selv om den hos meg vil være alene 9 timer om gangen og tidsrommet varierer hver uke?

Hvor ser du at jeg skriver det? Jeg sier ikke at DU skal ta til deg hunden, men at jeg ikke ser noen grunn til å avlive den framfor å gi den en sjanse hos noen som har tid og mulighet til å ha den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Hvor ser du at jeg skriver det? Jeg sier ikke at DU skal ta til deg hunden, men at jeg ikke ser noen grunn til å avlive den framfor å gi den en sjanse hos noen som har tid og mulighet til å ha den.

Når du kaller det hvis-dersom-unnskyldninger antyder du at det ikke er gyldige grunner men bortforklaringer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pixie said:

Når du kaller det hvis-dersom-unnskyldninger antyder du at det ikke er gyldige grunner men bortforklaringer

Nå var det ikke jeg som startet med å kalle det hvis-dersom, og den henvisningen var til min egen "ville gjerne, men kan ikke/har ikke mulighet". Ikke anser jeg det som noen ugyldig grunn å ikke ha mulighet heller, så den tolkningen får være opp til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg nevnte økonomi, fordi det for meg ville vært en faktor. 
Har hatt min andel syke hunder, så hadde ikke sjansa på å fått en til (herunder også en som er så gammel at man må regne med at den kanskje koster en del mer bare derfor). 
Er man sikker på at forsikringer vil dekke ting? 
Hadde hunden vært frisk ville jeg fremdeles ikke hatt den pga alderen. 
Fordi jeg ønsker meg hunder som lever en stund (noe mine syke ikke gjorde). 
Men det er jo supert om mange gjerne tar til seg disse (i teorien, om ikke annet). 
Jeg tror bare helt ærlig ikke at det er så mange som gjør det i praksis. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Men vi vet jo ingenting om denne 16 år gamle hunden. For alt vi vet er den i helt grei form? Jeg synes bare det er drøyt å gi et levende vesen en dødsdom på så tynt grunnlag som dette. Har hunden store helseplager blir det selvsagt en helt annen sak, men det vet jo ikke vi noe om.

Jeg omplasserte selv en katt i godt voksen alder. I oktober fylte hun 19 år og lever fremdeles i beste velgående. Ikke et brøkdels sekund vurderte jeg å heller avlive henne bare fordi hun var gammel.

Jeg synes ikke det er tynt grunnlag å avlive på, ikke i det hele tatt. 

Katter kan ikke helt sammenlignes synes jeg, det er en annen art med andre behov, feks mindre behov for flokken sin og mye mer selvstendig. Det er vel også vanligere at katter blir godt oppi åra ( sånn over 15 ) enn at hunder blir det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonita er 15 år og 8 mnd. Greit hun har litt vondter i ryggen som litt smertestillende hjelper på og en litt sart mage. Men om noe skjedde meg håper jeg inderlig at noen ville tatt over henne, og ikke avlivet henne. For hun er i veldig god form i forhold til alder og hun er så glad i alt av mennesker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Når det ikke er plass til flere ormekurer i passet, må vi ha nytt pass da eller kan de skrives på en annen side?

Ser ut som man skal kjøpe nytt da. Med mindre man kan begynne å fylle ut under "annet".
https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelsepersonell/veileder_for_utfylling_av_kjaeledyrpass.22741/binary/Veileder for utfylling av kjæledyrpass

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Wilhelmina skrev:

Når det ikke er plass til flere ormekurer i passet, må vi ha nytt pass da eller kan de skrives på en annen side?

Jeg har brukt sidene for andre attestasjoner ganske lenge på Hampus, , og et par reiser på Gåttfred.

Sjekket hos Mattilsynet, fikk beskjed om at det var ok.

Dette var i den tiden de nye passene kom, og det var problemer med å skaffe pass, mulig Mattilsynet mener noe annet nå.

Når vi begynte å reise jevnlig til Spania, ble siden for helsetest i forkant av flyreiser fort brukt opp.

Så i sommer måte jeg bare skaffe nye pass til alle 3, da de krever at dette skal fylles ut for å vise at hunden er skikket til å fly.

Ellers hadde jeg nok bare fortsatt å bruke sidene for andre attestasjoner

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følger med på veldig mange oppdrett etterhvert og har alltid sett at man lister foreldre på kull med far x mor. Men ser at med flere små oppdrett/ i startgropa så lister de mor x far - hvorfor det? Er det fordi man eier tispa som er mor eller spiller det rett og slett ingen rolle? På toppen av dette virker det som at der er noen oppdrett som lister far x mor hvis de eier hannhund, men hvis de har brukt noen andre sin hannhund så er det mor x far. 

Jeg blir jo forvirret, spess hvis jeg ikke kjenner hundene så godt at jeg har styr på kennel navnet til den og den hunden, er det bare fritt spillerom på det eller er det slik at man bare skriver far x mor hvis man eier begge foreldrene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, MissHeike skrev:

Jeg følger med på veldig mange oppdrett etterhvert og har alltid sett at man lister foreldre på kull med far x mor. Men ser at med flere små oppdrett/ i startgropa så lister de mor x far - hvorfor det? Er det fordi man eier tispa som er mor eller spiller det rett og slett ingen rolle? På toppen av dette virker det som at der er noen oppdrett som lister far x mor hvis de eier hannhund, men hvis de har brukt noen andre sin hannhund så er det mor x far. 

Jeg blir jo forvirret, spess hvis jeg ikke kjenner hundene så godt at jeg har styr på kennel navnet til den og den hunden, er det bare fritt spillerom på det eller er det slik at man bare skriver far x mor hvis man eier begge foreldrene?

Dette er bare oppdretters preferanser, ingen norm, av og til ingen tanke bak heller :) 

For min egen del så lister jeg på eget oppdrett tispa først, så hannen, fordi at folk enklere kan koble på hvilket kull etter hvilke av mine hunder. Eks. Lyn x Geirr, Lyn x Fido.

Ellers så skriver jeg gjerne hannen først, ettersom de gjerne er den mest kjente, iallefall i min rase. Iom. at få har kennelnavn slenger man gjerne på navnet på eieren også. For Lyns foreldre er feks. faren landslagshund og matadorhanne, men tispa er relativt ukjent og vanskelig søke opp, dermed bruker jeg gjerne A. Sands Shep x Lotte.

Hadde jeg dog eid en hanne som ble utlånt, så hadde jeg ført han først, av samme årsak som første eksempel :) 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, på BC er det jo nesten alltid greit, de fleste hundene heter det samme på tavla si som i daglig livet og er lettere å holde styr på, annet enn at alle virker å ha en hund som heter Ben eller Lad da :D. Men når hundene heter Mars Stopper og Lucky on the Run eller noe slikt så blir man litt forvirra, da er det lett å vite hann x hunn, men det går jo ikke når noen lister tispa først mens de fleste virker å liste hannen først. 

Men da vet man det, takk for svar ^^, Jeg må nok bare fortsette å irritere meg over ekstra arbeidet det lager. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...