Gå til innhold
Hundesonen.no

kompromiss, kjæreste og hundehold


antonia
 Share

Recommended Posts

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?

Er dere villige til å bytte rase?

Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?

Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er særdeles lite velvillig til å endre ting i hundeholdet mitt for å få et forhold til å fungere. Hundene er en del av mitt liv, så de får man på kjøpet om man skal ha meg. Grunnen er at dette er

Nei, nei og nei. Uten hunder er jeg ikke meg. Da ville jeg vært en annen. Med andre holdninger til hundehold ville jeg også vært en annen. Hvis en potensiell kjæreste vil at jeg skal ha færre bikkjer,

Nei til alt. Eneste jeg har forandret på er at de ikke sover i senga lenger. Bortsett fra når mannen er på jobb, da ligger de der Jeg hadde hundene før vi møttes, så det måtte han bare ta på kjøpet.

Nei til alt. Om det hadde vært et nytt forhold. Nå har jeg vært sammen med min kjæreste i 5 år og jeg er villig til å ofre ganske mye for han. :)

Edit: Men jeg er ikke villig til å putte hunden i bur feks. Men om min mann i dag hadde fortalt meg at han syntes jeg holdt på med alt for mye og mente jeg burde roe ned litt så, vel, ja, det hadde jeg forstått og jeg hadde ofret det. Vi skal jo leve sammen vi også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?

Jeg endret på det jeg følte jeg kunne endre på, dvs la være å ha hunden i seng/sofa.

Er dere villige til å bytte rase?

Jeg har en hund, og han blir. Hunden kom først inn i livet mitt, og det må mannen leve med.

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?

Nei, jeg var ikke det, og blir ikke det i fremtiden heller. Det ble lagt ned forslag om det, men det ble nedstemt.

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

Jeg endrer det jeg kan endre på, uten at jeg føler det går utover samholdet mellom meg og hunden, eller hundens generell trivsel. Jeg putter ikke hunden i bur fordi en mann ikke vil ha han løs, jeg prioriterer han slik jeg gjorde før jeg fikk meg mann.

Jeg har lært at et forhold med en mann som faktisk ikke liker dyr, det fungerer virkelig ikke i lengden. Jeg valgte å avslutte, blandt annet fordi jeg skjønte at han syntes at mine dyr var helt uinteressante, og det var helt uaktuelt for han å være med på tur med hunden, da han syntes det var bortkastet bruk av tid. Skulle han ha hunden i sitt hus mens vi var borte på jobb, ville han ha hunden i burl, og det var ikke aktuelt for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er særdeles lite velvillig til å endre ting i hundeholdet mitt for å få et forhold til å fungere. Hundene er en del av mitt liv, så de får man på kjøpet om man skal ha meg. Grunnen er at dette er min store hobby og livsstil jeg har hatt i mange, mange år, og jeg ser rett og slett ingen grunn til at jeg skal endre meg såpass mye for et annet menneske på akkurat det området. Jeg er nok såpass egosentrisk på akkurat interesseområder at jeg ikke kan tenke meg å tekkes et annet menneske rett og slett.

Mye av dette ville jeg ikke kalt kompromiss en gang, men en annen persons forsøk i å overstyre kjæresten sin, evt forandre vedkommendes interesser til å passe seg selv bedre. Rett og slett over grensa til det kontrollerende. Dessuten så hadde jeg tvilt veldig på vedkommende om hun hadde forsøkt så tidlig å prøve å endre å viktige ting i mitt liv. Hva blir det neste da? :P

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?

Er dere villige til å bytte rase?

Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?

Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

Jeg hadde ikke vært villig til å endre hundehold for et ferskt forhold.

Med unntak av mye tur i skog og mark, så bruker jeg ikke noe spesielt mye tid på hundene mine. Jeg trener litt mentaltrening innimellom, men absolutt mest fysisk trim. Friluftsliv er en av interessene mine utenom hundene også, så en fyr som ikke var interessert i det hadde ikke vært noe for meg. Jeg har ikke en spesiell rase, så det kunne jeg forandret på. Men jeg ville ikke kjøpt en rase jeg ikke ville ha selv.

Jeg hadde ikke begynt å bruke bur. Jeg kunne gått med på at de ikke skulle ligge i sofa eller seng, men det er den eneste endringen. Jeg har rolige hunder som ikke krever noe særlig inne, så jeg synes ikke at jeg er urimelig.

Nå skjønner jeg også at jeg er bortskjemt fra før, så det kan hende det er derfor jeg er så bestemt på at jeg ikke hadde forandret noe. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei og nei. Uten hunder er jeg ikke meg. Da ville jeg vært en annen. Med andre holdninger til hundehold ville jeg også vært en annen. Hvis en potensiell kjæreste vil at jeg skal ha færre bikkjer, eller putte bikkja i bur, stenge den ute, inne, ville det ikke være meg han vil ha.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?

Nei, dette har vært min livvstil å så mange år. Småting er jeg villig til, feks "ikke hund på kjøkkenet eller i sengen" e.l. Men ikke "de skal bo i gangen eller bare ligge i bur inne".

Er dere villige til å bytte rase?

Nei, ikke med mindre jeg har behov for noe annet.

Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?

Ja jeg finner egentlig det meste av hundesporter intressant, så hadde jeg blitt bitt av basillen så er ikke det usannsynelig for meg å bytte treningsmiljø om jeg bytter sport.

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?

Nei, min Hund-mine regler på slikt.

Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?

Jeg har en maks 2 regel selv, med mindre det er en nr.3 som er overlappingshund.

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

Siden jeg var ungdom har dette være noe jeg har drevet med. Dvs jeg har hatt hund over halve livet mitt og det er en livsstil for meg. Å ta det fra meg føler jeg nesten blir som å kappe av meg en arm..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, har ikke endret på noe av det som var. Men når vi kjøpte ny hund nå, så valgte vi rase sammen. Avgjørelse om eventuelle nye hunder (eller andre avgjørelser for den saks skyld) i fremtiden blir også tatt i fellesskap.

Vi (og jeg) har grense på 3 hunder. Egentlig to, men dvergpinscheren vi har nå merkes ikke, så vi ønsker begge enda en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ingen av punktene hadde vært aktuelt for min del (men driver ikke med noen hundesport).

Hunden min hadde jeg alt hatt i 8 år før jeg møtte min nåværende samboer, og fullt et familiemedlem som ikke blir nedprioritert.

Han er helt innforstått med at hunden betyr mye for meg og er en stor del av mitt liv, og en som ikke kunne akseptert det kunne jeg heller ikke ha levd med. Ofret hund i sengen på nattestid, da, nå sover han i sin egen seng på soverommet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?

I en overgangsfase vil en kanskje bruke litt mindre tid på hund og litt mer tid på "kurtisering", men det vil aldri gå på bekostning av hundene og deres behov. Og i det lange løp vil verken en fersk eller mer long term partner få diktere hva jeg ønsker å gjøre. For meg er utstillinger, avl, raseklubb, trening og stevner en del av hundeholdet.

Og ja, jeg bruker enda mer tid på dette nå som jeg er singel, men at jeg brukte mindre tid før handlet om at jeg ønsket å tilbringe tid med partneren også, og disponerte tiden annerledes, fordelte det en har av timer og helger på mer enn bare hundeholdet. Ikke fordi det er et krav fra partner. Sånn sett kan jeg være villig til å gjøre endringer - fristille litt mer fritid, prioritere bort et par utstillinger i Letohallen, droppe et av flere tillitsverv, sitte mindre på Sonen, også videre. Men samtidig så vil jeg ikke fjerne meg selv fra meg, og en partner må jo like meg for den jeg er FØR vi etablerer et forhold også. Jeg vet at den måten jeg har og driver med hund gjør meg lykkelig, og jeg liker å tro at en eventuell partner vil se meg lykkelig. Og at jeg også respekterer dennes interesser og livsstil. Er det kræsj, så er det kræsj, da er det ikke meningen at en skal være mer enn maks venner.

Jeg kan forresten lett gå med på at hundene ikke skal ha størst plass i dobbeltsenga om vi blir to mennesker oppi der... :D

Er dere villige til å bytte rase?

Hvorfor i alle dager skal jeg det? :D

Vi kan utvide med en rase som partner har/ønsker, eller en mindre maskotrase jeg har på vurderingslista mi. Men det blir i så fall i tillegg til, og ikke i stedet for.

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?

Nei, det er det da ingen grunn til.

Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?

Nei, slik jeg bor nå, vil jeg ha to, men vedkommende kan få bli med på diskusjonen om vi skal utvide til tre hvis det ikke er overveiende sannsynlig at fasen med tre hunder blir meget kortvarig.

Bor jeg annerledes, kan det hende jeg vil ha flere, og jeg vil aldri kvitte meg med hunder for en partners skyld. Naturlig nedtrapping, kanskje, men jeg har uansett ingen tro på at jeg har så mange bernere på egen hånd at det er upraktisk.

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

Det betyr mye for meg, det gir meg livskvalitet, og det er en livsstil. Det ville bety at jeg endret drastisk på noe fundamentalt ved meg, og da er jeg ikke meg lenger. Og det er ikke et sunt forhold, det er ikke kompromiss, men selvutslettelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dere villige til å bytte rase?

Ja, jeg valgte corgi på et kompromiss da han ikke ville ha BC og jeg ville ha hund igjen, vi har begge forelsket oss helt i rasen. Jeg har dog trøkt inn en kelpie uten stor motstand. Men BC sies det fortsatt nei til :P greit når jeg liker kelpien det :P

Antall:

Gubben har satt strek på to, og det er greit det. Jeg er ikke 100% frisk og han må ta aktivt del i ganske mye av hundeholdet, så han har noe å si her.

men nå er ikke dette et ferskt forhold da :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei hunden var der først, hadde han ikkje likt bikkja hadde det no aldri blitt noko meir vil eg tru.

Han var redd hunden i starten( naturlig når han har blitt bitt av rottis før) men ja nå er dei jo knoll og tott :)

Ingen hund i seng er me begge einige om, hund i sofa på komando.

Og han har sagt at me må ha ny, når emblusen tar kveld.

Og då har han stemmerett på når, kva og sånn.

Stemmerett opparbeider en seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?

Er dere villige til å bytte rase?

Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?

Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

Jeg hadde satt hunden først uansett, om den personen ikke liker det - nei vel, dra bort.

Jeg ville aldri vært villig til å gå ned i antall hunder (har bare to), rett og slett fordi hundene betyr mye og de alltid er der. Eneste jeg kunne endret på ville vært treningsteknikker , så lenge de funker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde vel vært generelt skeptisk til at partneren i et ferskt forhold ville jeg skulle endre på mye, enten det gjelder hund eller andre ting.

Men jeg har vært ganske tydelig på hvordan mitt hundehold er for mannen, og funnet ut at jeg har en veldig romslig mann. :)

Sånn som det er nå så tror jeg svaret blir nei på det meste, men det skjer jo plutselig ting som gjør at en gir et kompromiss der hvor man ellers kanskje ikke ville gjort det.

Mannen har riktignok bitt seg i tunga etter han sa at Stankel var vår første felles hund :P

Jeg stilte også krav om kvote på tre hunder før han flytta inn ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Nei til alt her også. Hund er viktig for meg og ikke minst en stor del av meg, så hadde ikke vært villig til å endre på noe som helst sånn bortsett fra å la hunden ligge i seng/sofa.

Hadde typen bedt meg om å gå fra to til en(da jeg hadde to), bedt meg skifte rase eller lagt seg skikkelig borti hundeholdet mitt når forholdet var ferskt så hadde nok vi gått hver vår vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1)

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?

2)

Er dere villige til å bytte rase?

3)

Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?

4)

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?

5)

Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?

6)

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

1) Hvor ferskt? Jeg er jo i en slik situasjon at jeg har blitt sammen med en allergisk mann, så noe er jeg jo selvfølgelig villig til å endre. Feks er vi enig om at det er null hund på soverom, bad og i sofa, før var det bare soverom som var uaktuelt for meg.

2) Hvor hardt det enn gjør meg, så lenge vi er sammen om det, og det blir HANS hund kan jeg bytte ja. Men jeg vil ikke sitte igjen med en rase som jeg i grunn ikke ønsket.

3) Ikke relevant for meg for jeg driver ikke så seriøst med noenting

4) Jeg bruker ikke bur, og vil heller ikke begynne med det uansett hva han sier, og det tror jeg at jeg skulle klart å unngå også med å argumentere VELDIG godt, hehe.

5) Ikke relevant

6) Fordi per i dag har jeg ikke hund, og derfor kan jeg ha endringene i tankene da jeg anskaffer meg det igjen. Og fordi kjærligheten betyr mest for meg (siden jeg ikke har hund akkurat nå). Og så lenge jeg får ha en hund (dette er et krav da, jeg SKAL ha hund) og oppdra den på min måte så kan jeg være veldig fleksibel. (Jeg har troen på kompromisser i forhold) Hadde jeg derimot hatt hund nå, tror jeg kanskje svarene måtte justert seg litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?

Egentlig ganske lite. Jeg har tur og friluftsliv som en av mine store interesser, og hunden brukes hovedsakelig som turkamerat. Jeg kan ikke se for meg å være sammen med en mann som ikke vil at jeg skal bruke tid sammen med hunden i skog og mark. Jeg kunne uten problemer gått med på å få hunden ut av senga, men jeg vil ikke ha henne ut av sofaen (et greit kompromiss kunne vært å ha en liten hundesofa eller lenestol - jeg er jo løsningsorientert :rolleyes: ). Jeg ville heller ikke gått med på treningsmetoder jeg ikke liker.

Er dere villige til å bytte rase?

Jeg er ikke villig til å bytte ut hunden jeg har nå. Men hvis vi i fremtiden skulle skaffet oss en hund, ville jeg jo vært villig til å diskutere rasevalget og inngå kompromisser slik at vi (forhåpentligvis) begge ble fornøyde. Men da ville vel ikke forholdet vært ferskt lengre.

Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?

Ikke relevant

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?

Nei, absolutt ikke.

Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?

Ikke relevant

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

Fordi hundeholdet mitt er en del av livsstilen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?

Svært lite. Hundene er en del av meg som en kjæreste bare må godta. Ting som ned fra sofaen og senga(hah, yeah right mener Khela) kunne jeg nok endret.

Er dere villige til å bytte rase?

Tja, bare i tillegg til. Jeg ser jo litt etter andre raser selv. Skulle vi kjøpt hund skulle selvsagt begge si sitt om rase. (Men jeg er en jævel på å få frem viljen min :P Neida. Joda. Neida. Joda!)

Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?

Altså, jeg er jo ivrig etter å lære nye sporter og få mer erfaring, så det er en mulighet. Men "bytte" rase vil fortsatt si i tillegg til for min del.

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?

Nei. Jeg har bur som står med åpen dør, men jeg vil ikke stue bort bikkja.

Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?

Nei, kan ikke tenke meg å måtte velge mellom de to jeg har.

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

Fordi hundene er som sagt en del av meg, en kjæreste skal i det minste godta alle delene ved mitt liv. Det blir som om han ikke skulle godtatt familien min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?

Lite. Det er generellt begrenset for hvor mye jeg gidder og ofre for et ferskt forhold. Om forholdet ikke fungerer i starten er det ikke så mye og satse på tenker jeg, det er jo stort sett da det er lett.

Er dere villige til å bytte rase?

Tja, jeg liker mange raser og så lenge rasen passer til meg og det jeg vil holde på med så er det forsåvidt greit nok, men jeg sliter med og se hvorfor en er bedre enn en annen en, hvertfall når jeg uansett vil drive med samme sport og antagelig ha en viss type hund. Og hva med de jeg har? Det er ikke snakk om at jeg kvitter meg med de jeg har for og kjøpe en ny rase slik at jeg kan være sammen med denne personen, nei.

Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?

Nei, jeg liker den sporten jeg driver med og kommer til og fortsette og drive med den så lenge jeg vil og orker. Skulle jeg gått med på det så måtte det i såfall være fordi jeg ikke ville drive med det lengre. Jeg har ingen problem med nye ting eller andre ting, problemet blir da og gi opp noe man liker for og starte med noe som ikke betyr så mye, det er utelukket.

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?

Nei. Og det går jo ikke bare på bur, men andre ting. Jeg har mitt syn på dyrevelferd, og jeg firer ikke på noe som går mot det.

Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?

Kanskje, det kommer litt an på rett og slett. Hvor mange har jeg, hva driver jeg med og hvor mange trenger jeg.

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

Tja, hund, hundehold og aktiviteter rundt det er en stor del av meg, eller hvertfall av livet mitt (jeg vil jo være meg uansett, men). Det er dette jeg liker og drive med, det er min hobby og mitt liv. De hundene jeg evnt måtte ha er mine "barn" og vil ikke hverken bli stuet i bur eller gitt vekk fordi jeg treffer en mann. En slik mann vil ikke jeg ha rett og slett. Det er rett og slett bedre og finne en mann som passer, en som om ikke annet synes det er greit at jeg har min hobby selv om han ikke deler den.

Det sagt så har jeg ingen problemer med og tilpasse meg, ta hensyn osv, men jeg har liten tro på at veldig store omveltninger (enten det er hund eller andre ting) legger et spesielt godt grunnlag for et forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste andre - lite. Dealbreaker for meg var da en jeg var på date med mente at hundene mine kunne jo bo ute. De trengte da virkelig ikke være inne. Det var virkelig ikke riktig ting å si på første date - ble med den ene daten. :aww.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...