Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er anbefalt valpepris på "din" rase?


Mikke
 Share

Recommended Posts

Jeg betalte 9000 kr i 2007, 10 000 i 2009 og 11 000 kr i 2011 for malinois.

Som andre har skrevet så ligger prisen nå på 12 000 kr. Jeg lurer på hvor høy man skal gå? Det er dessverre ikke sånn at de som betaler best gir de beste hjemmene til hundene..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 190
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skjønner ikke hvorfor folk klager på mopsen når belgeren ligger på 120 000!

Ja, og det slår deg ikke at det kanskje muligens er litt grådig og uetisk å presse opp prisene bare fordi en kan? Mye mulig det er jeg som er for naiv og godtruende her, men jeg synes det er en skumme

Det å avle på raser som ikke klarer å føde sjøl er selvsagt en helt egen diskusjon, men jeg finner det høyst besynderlig om oppdrettere kan forsvare høye valpepriser med at valpene BØR være dyre fordi

Eldste kleiner muinsterlanderen er fra min fars oppdrett, så betalte ingenting, men søstra ble solgt for 7000. Dette var da ett ikke godkjent kull.

Skadi betalte jeg 13 000 for. Hun er fra ett godkjent kull med veldig gode foreldre og besteforeldre på begge sider, så syns det var en grei pris og betale. Jeg får også igjen 2000 med oppdretter hvis hun fyller kravene til godkjent avlshund innen hun er 4 år.

Edit: Glemte litt :)

Endret av HeidiW
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur schäferen ligger på sånn ca 11-13 000 kroner nå. Jeg betalte 13 000 SEK for Noomi, men det er inkludert MH test (med kost og losji). Hva voksne schäferhunder ligger på tidvis, får en mopsevalp til å virke som billigsalg på Nille. :P

Priser styres mye av markedet. Er det mange kjøpere og få "varer", så presses prisene opp. Sånn har det vel egentlig alltid vært, og vil være. Så lenge folk betaler 20 000 for en mops, så vil oppdrettere ta 20 000 for en valp. Hvorfor skal de sette ned prisen til 12 000 kr og tape 8 000 kr per valp? 24 000 kr på et kull med 3 valper er mer penger enn de fleste er villige til å ofre for å ikke være med å presse prisene i været. Så enkle er vel de fleste menneskene laget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes vel ikke at verken keisersnitt på tispa eller store parringsutgifter er grunnlag for å ta en høyere valpepris (og nå snakker jeg generelt, for alle raser) - for familien som skal ha en familiehund spiller det skrekkelig liten rolle at en kjørte tur-retur Oslo-Roma for å få en parring. Det er ikke slik at antall kroner investert i et kull subsekvent øker kvaliteten på valpene. Når en oppdretter gjør en slik kombinasjon, er det jo gjerne for å få noe nytt til sitt eget oppdrett, og da får en ta den økonomiske biten selv, mener jeg.

På samme måte kan ikke valpekjøpere straffes økonomisk for at tispa ikke får veer. Jeg hadde keisersnitt på sist kull, og det kom på cirka 25.000 fredag kveld (forsikring dekket selvfølgelig en del, men langt fra alt). Jeg kan jo ikke dele "utgiftene" på valpekjøperne, det får jo være på min risiko at det ble slik.

På samme måte ville jeg ikke tatt mindre for valpene da jeg bare kjørte ti mil for å bruke en hannhund. Det er ikke et regnskap som skal gå i null, det å drive med oppdrett.

Hvis det er det, lurer jeg på hvem som skal balansere utgiftene jeg hadde i sommer på over 10.000 kroner, siden tispa gikk tom :D

Ellers er valpepris på berner ikke noe bestemt fra raseklubbens side, men de fleste oppdretterne ligger på 13.-14.000 kroner, men jeg ser også noen gå helt opp til 17.000, de har sikkert sine årsaker for det. Det er også noen valpeprodusenter som selger for helt ned til 9.000 har jeg sett, men disse er ikke oppdrettere innenfor klubben, og er mer valpeprodusent enn noe annet. Jeg kjøpte X'en for 12.000 i 2007, og jeg mener vi tok 8.000 for et kull i 1998 og 6.000 for et kull i 1992.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren til min hund tok 11-12 for sine valper i 2003. Nå vet jeg ikke, få drev oppdrett av rasen her dengang.

Grunnen til at Mops og Bulldog er dyre hunder å kjøpe har vel mye å gjøre med at alle (så å si iallefall) må bli tatt med keisersnitt, er det ikke? Og det er jo ikke billig, hvertfall ikke når det ikke kommer mange ut av det.

Penger burde ikke være noe issue om man skal ha en slik hund uansett, synes jeg, da, da over halvparten av dem blir så syke at man er nødt til å ha god råd (mange av disse plagene dekkes jo ikke av forsikringen heller).

Det å avle på raser som ikke klarer å føde sjøl er selvsagt en helt egen diskusjon, men jeg finner det høyst besynderlig om oppdrettere kan forsvare høye valpepriser med at valpene BØR være dyre fordi det 1) er dyrt med keisersnitt og 2) innebærer så stor risiko for tispa å ha valpene at det kan hende hun ryker med i prosessen, sånn at oppdretter må sitte igjen med nok penger til å skaffe seg nytt avlsmateriale. Jeg er forøvrig enig om at folk som kjøper disse rasene bør ha litt penger på bok pga forventa veterinærregninger, men da burde jo valpeprisen være tilsvarende lav, sant? Hele greia stinker.

Jeg har den holdninga at en valpekjøper kjøper seg en hund. Ferdig snakka. Alt det arbeidet en oppdretter legger ned i forkant er jo for rasen og oppdrettets skyld, jeg har egentlig ingen forventning om at andre enn spesielt interesserte skal (evne å) sette særlig pris på det. Om jeg velger å avle på min hund og reiser til feks Japan for å parre henne med alt hva det innebærer av kostnader, så vil jo fortsatt ikke de valpene koste mer enn 13.000 kr. Det er jo ikke valpekjøpernes "problem" at jeg går litt voldsomt ut i valg av partner til bikkja mi? Jeg synes det burde ringe ei bjelle hos valpekjøperne som blir møtt med utgifter til keisersnitt som argument for kunstig høye valpepriser. At folk ikke tenker over hvordan bikkjer føder eller andre naturlige ting som skjer med kroppene deres om de ikke blir fortalt det, er en ting, men om du får VITE at moren til valpen din ikke kan føde naturlig fordi bekkenet er deformert/sett inn annen årsak?!?

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10-15000,-

Tror alle ligger på 12000,- i Norge nå. Det fins ingen anbefalt pris.

Personlig har jeg ingen problemer med det sammenlignet med andre raser/hunder som er HD røntget og kanskje løpt seg inn til en CK.

Jeg har bruks og Lp resultater, MH, MT, HD, AD, Øyenlyst, gjerne ett par championat på mine avlsdyr. +/- pr.hund eller på förhunder. Men tror uansett at mine avlshunder så langt er langt over gjennomsnittet dokumentert på helse og arbeidsresultater sammenlignet med andre raser i gruppe 1.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å avle på raser som ikke klarer å føde sjøl er selvsagt en helt egen diskusjon, men jeg finner det høyst besynderlig om oppdrettere kan forsvare høye valpepriser med at valpene BØR være dyre fordi det 1) er dyrt med keisersnitt og 2) innebærer så stor risiko for tispa å ha valpene at det kan hende hun ryker med i prosessen, sånn at oppdretter må sitte igjen med nok penger til å skaffe seg nytt avlsmateriale. Jeg er forøvrig enig om at folk som kjøper disse rasene bør ha litt penger på bok pga forventa veterinærregninger, men da burde jo valpeprisen være tilsvarende lav, sant? Hele greia stinker.

Jeg har den holdninga at en valpekjøper kjøper seg en hund. Ferdig snakka. Alt det arbeidet en oppdretter legger ned i forkant er jo for rasen og oppdrettets skyld, jeg har egentlig ingen forventning om at andre enn spesielt interesserte skal (evne å) sette særlig pris på det. Om jeg velger å avle på min hund og reiser til feks Japan for å parre henne med alt hva det innebærer av kostnader, så vil jo fortsatt ikke de valpene koste mer enn 13.000 kr. Det er jo ikke valpekjøpernes "problem" at jeg går litt voldsomt ut i valg av partner til bikkja mi? Jeg synes det burde ringe ei bjelle hos valpekjøperne som blir møtt med utgifter til keisersnitt som argument for kunstig høye valpepriser. At folk ikke tenker over hvordan bikkjer føder eller andre naturlige ting som skjer med kroppene deres om de ikke blir fortalt det, er en ting, men om du får VITE at moren til valpen din ikke kan føde naturlig fordi bekkenet er deformert/sett inn annen årsak?!?

Jeg sier ikke det er riktig. Helt ærlig forsvarer jeg overhodet ikke avlen på disse hundene i det hele tatt slik som standarden er blitt i dag, men det er jo en annen diskusjon.

Men forklaringen på at de skal ligge over gj.snittet trodde bare jeg var nettopp pga. vanligheten av keisersnitt, og evt. insemenering.

Klarer ikke å se en bedre logikk enn det bare, til at det er normalt å selge for nesten dobbelte av vanlig valpepris (blant mange raser i.a.f), men finnes det en annen forklaring så vil jeg såklart høre den. :-)

Blant små hunder generelt er det jo ikke vanlig med store kull, de fleste er jo ikke dyrere av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betalte 15 000 for min Bullmastiff, virker som det er den prisen de går for nå for tiden. For noen år siden lå de vel på rundt 12.000 tenker jeg.

Jeg synes det er dyrt med valp altså! Men så kjenner jeg noen oppdrettere og vet at det såvidt går rundt til tross for stiv pris på valpene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PÅ irsk-setteren var prisen som NISK anbefalte 10 000 for to år siden, nå er den steget til 12 000. Jeg betalte 5000 for henne pga betydelig underbitt (som hun vokste av seg :) )

På korthårs-collien tror jeg prisen ligger på ca 12 000 − 13 000 nå. Easy kjøpte jeg som voksen hund og betalte nesten full pris for henne. Kortis-valpen jeg kjøpte nå fikk jeg til halv pris (6000) som erstatning for Easy. Og langhårsvalpen til redusert pris (9000) fordi hun ikke kan stilles: hun er registrert som KORTHÅR med PELSAVVIK.

De fleste AH jeg har hatt har blitt solgt for 4000 − 5000. Det er vanlig pris for trekkhunder som er "blandingsraser" - som AH regnes som.

Kortisen min kostet 12.000kr, da er mentaltest inkludert i prisen.

Munsterlanderen jeg hadde kostet 11.000kr for to og et halvt år siden.

Ja, jeg glemte å legge til at begge valpene har inkludert MH, og at en viss sum refunderes ved røntgen av hofter og øyelysing. Så summa summarum er "netto" pris for hundene ikke veldig høy sammenlignet med mange andre raser og oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som ansees som seriøse oppdrettere på mops, avler ikke videre på tisper som må ta KS ved første kull.

Men valpene fra et kull tatt ved keisersnitt brukes fortsatt videre? Så da blir det jo ikke utelatt fra avlen (dersom det er arvelige årsaker som fører til det keisersnittet), det eneste er at tispa slipper å nødvendigvis gå gjennom et keisersnitt til? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men klarer ikke styre meg... skremmende kilospris på noen raser :blink::rofl::whistle:

:ustol:

:lol: :lol:

Der sa du det!

Er greit norge er et rikt land osv, alt er dyrere. Men når jeg betaler fra 3-6000 for en like bra corgi og ikke minst en mye mer testet corgi litt nedover fra Norge, så lurer man jo på hvorfor man skal støtte norsk avel.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste kleiner muinsterlanderen er fra min fars oppdrett, så betalte ingenting, men søstra ble solgt for 7000. Dette var da ett ikke godkjent kull.

Skadi betalte jeg 13 000 for. Hun er fra ett godkjent kull med veldig gode foreldre og besteforeldre på begge sider, så syns det var en grei pris og betale. Jeg får også igjen 2000 med oppdretter hvis hun fyller kravene til godkjent avlshund innen hun er 4 år.

Edit: Glemte litt :)

Det syntes jeg var en knallidé!

Altså man skal jo ikke behøve å betale folk for å få hunden avlsgodkjent, men de som har jobbet med saken vet jo også at 2000kr ikke akkurat er så mye kontra jobben man legger ned i hunden. Men flott at man faktisk kan gi en liten ekstra belønning til de som står på :)

Jeg glemte jo også å si at det hos oppdretteren til kortisen er halv pris på valp dersom man oppnår et av følgende championater agility, lydighet, bruks eller utstillingschampionat (i to land der et av dem må være Sverige eller Danmark).

Det blir også tilbakebetalt 1000kr når HD resultateter foreligger. Samt sponses øyenlysning med 500kr første gangen (etter fylte 1 år).

Selvfølgelig er det også endel reduksjoner dersom hunden ikke får ned begge testikler, blir avlivet pga f.eks epilepsi.

Hvis man trekker fra de punktene man faktisk kan (og forhåpentligvis ønsker) å benytte seg av så ser vi jo egentlig en pris på 10.000kr (forutsatt at MH koster 500kr).

Edit: Så nå at Amenity hadde lagt til dette litt lenger opp.

Endret av Siri Eveline
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er greit norge er et rikt land osv, alt er dyrere. Men når jeg betaler fra 3-6000 for en like bra corgi og ikke minst en mye mer testet corgi litt nedover fra Norge, så lurer man jo på hvorfor man skal støtte norsk avel.

Det er selvfølgelig en mulighet for de rasene hvor det faktisk er god kvalitet i "billig-Europa". For meg er ikke det per i dag et alternativ - de linjene jeg liker er i land med "norsk" prisnivå. For ikke å snakke om at berner er MINDRE testet enn i Norden når en beveger seg nedover Europa :(

Men for en ordinær familie som skal ha en vanlig familiehund, setter de seg ikke inn i det havet som finnes av utenlandske oppdrettere, og dermed ender de enten med en spansk fabrikkprodusert valp hvor oppdretter er en kjøpmann en aldri får noe hjelp fra - eller en norsk oppdretter med norsk pris. Så hvis en synes norske priser er for høye, tror jeg ikke det hjelper så mye at en og annen over gjennomsnittlig interessert, entusiastisk og ressurssterk person handler i et annet land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig en mulighet for de rasene hvor det faktisk er god kvalitet i "billig-Europa". For meg er ikke det per i dag et alternativ - de linjene jeg liker er i land med "norsk" prisnivå. For ikke å snakke om at berner er MINDRE testet enn i Norden når en beveger seg nedover Europa :(

Men for en ordinær familie som skal ha en vanlig familiehund, setter de seg ikke inn i det havet som finnes av utenlandske oppdrettere, og dermed ender de enten med en spansk fabrikkprodusert valp hvor oppdretter er en kjøpmann en aldri får noe hjelp fra - eller en norsk oppdretter med norsk pris. Så hvis en synes norske priser er for høye, tror jeg ikke det hjelper så mye at en og annen over gjennomsnittlig interessert, entusiastisk og ressurssterk person handler i et annet land.

Ja,går jo litt på rase til rase. Men f.ex så er cardiganen testet for alt mulig nedover, pluss de avler ikke på HD, de øyelyser osv. I norge er det ingen krav og litt deretter avl..

Kelpie føler jeg er godt testet overalt egentlig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På dvergpinscher gikk det jo fra 12000 til 13000 og helt til 14000 for rundt 3 år siden, men nå er de tilbake igjen på 12000.

På whippet lå de fleste annonsene på 12000 da vi kjøpte i fjor, men i år ser jeg at prisen ligger på 13000. Tipper den kommer til å falle tilbake igjen på 12 000 etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...