Gå til innhold
Hundesonen.no

Sissel Grana om valpens alder ved valpesalg/-kjøp


Guest vivere
 Share

Recommended Posts

Om du har et valpekull på si ti valper,klarer du å gjøre nok med hver valp i de ukene det er så viktig? Hver for seg uten at det bare blir rølp og ugang? Jeg tenker at ny eier (forutsatt at det er en bra eier) klarer det bedre med sin ène valp enn å skulle forme en sånn bulkegjeng hver for seg.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun derre Grana har jeg ikke mye respekt for, altså. Hva gjør henne mer kvalifisert til å vurdere når valper er leveringsklare enn ca samtlige andre oppdrettere som finnes i Norge? Fordi hun kan "prate" med hundene? :blink:

Da stoler jeg mer på innlegget fra Manimal, som er forskningsbasert.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turid Rugaas er vel av samme formening, såvidt jeg husker. Det finnes en mellomting mener jeg, og det er forskjell på kull og individer. Jeg tror en valp har godt av å være lengre enn 8 uker hos en god oppdretter eventuelt med et ikke alt for stort kull. Moren og søsknene kan prege valpen på en helt annen måte enn vi har mulighet til. Og så lenge oppdretter har kunnskap og kapasitet til å følge opp valpene og gi dem masse gode erfaringer med forskjellige ting. Ikke minst, de fleste oppdrettere vil jo ha mer erfaring med dette enn den jevne valpekjøper.

Noen kull, og krevende individer, trenger å komme bort fra mor og kull tidligere. Hvis tispa er lei/utslitt og oppdretter ikke har kapasitet har valpen det sannsynligvis bedre med å komme ut. Nå er jeg ingen fan av Sissel Grana, men argumentasjonen hennes i hovedinnlegget er mindre på jordet enn det meste annet fra den kanten.

Det jeg synes er trist er egentlig at den hovedregelen om at valpen skal hentes ved 8 ukers alder har blitt en absolutt. Dersom noen av ulike årsaker henter valpen noen dager før, eller uker senere, så reagerer folk. Det kan jo aldri gå bra! Jeg har sett det unntaksvis, men synes folk viser svært lite evne til å se an enkelte individer og situasjoner. Men slik er jo det meste innen hundehold... man starter med svart/hvitt, og kan til nød gå over i gråsoner. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del handler det ikke om å kaste ut valpene som hun så fin skriver. "For oppdretteren er det sikkert behagelig "å bli kvitt dem" når de er 8 uker gamle. For fra nå av blir det mer og mer "liv" i valpene, og det krever langt mer av hundemor og av oppdretteren. "

Jeg skulle gjerne ha beholdt noen av dem litt lengre men jeg er veldig glad for at hver enkelt valp reiser til sine nye hjem iløpet av uken de fyller 8-9 uker, da de har i den alderen begynt å kreve mer og jeg stoler på av hver enkelt valpekjøper ønsker å sosialisere og miljøtrene valpen sin.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lytter nok mer til hva etologer og atferdseksperter sier om dette enn hva en som "snakker med dyr" gjør...Når det er sagt: jeg har overtatt valper ved 8, 9 og 10 ukers alder. Det har gått fint med alle :) Den jeg hentet ved 10 ukers alder var den enkleste som valp. Om det var en tilfeldighet vet jeg ikke :) Kan ikke akkurat kjøre statistikk på mitt erfaringsgrunnlag, n= "alt for lite"

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tør vedde på at jeg er bedre egnet til å sosialisere og prege valper som skal vokse opp hos meg fra uke 8 enn hvilken som helst oppdretter jeg velger å kjøpe valp fra. Heldigvis er forskningen på min side der :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Etologene" snakker også om at det kan være fordelaktig for valpens språkutvikling å ha en leveringsalder rundt 10-13 uker, avhengig av rase, kullstørrelse, miljø o.l. Jeg har ikke satt meg skikkelig inn i tema, men jeg synes det er veldig interessant. Selv har jeg hentet alle mine 3 hunder ved 7 ukers alder og har ikke sett noe problem med det, men det kan godt hende at det hadde vært fordelaktig å vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Etologene" snakker også om at det kan være fordelaktig for valpens språkutvikling å ha en leveringsalder rundt 10-13 uker, avhengig av rase, kullstørrelse, miljø o.l. Jeg har ikke satt meg skikkelig inn i tema, men jeg synes det er veldig interessant. Selv har jeg hentet alle mine 3 hunder ved 7 ukers alder og har ikke sett noe problem med det, men det kan godt hende at det hadde vært fordelaktig å vente.

Av mine hunder opp gjennom årene er det sistemann som har vært desidert mest språksterk og trygg på seg selv. Han var 8 uker da jeg hentet ham. Jeg synes forøvrig ikke den valpen jeg selv beholdt fra eget kull var verken spesielt språksterk eller bedre enn søskenene selv om hun vokste opp med mor og hadde flere søsken å utvikle seg sammen med fram til ca 3 mnd alder - hun var også særdeles bitete som valp.... men det er jo bare observasjoner av enkeltindivider - ingen forskning :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde hele valpekullet vårt her til de ble 12 uker gamle, de var 5 stykker. Det går helt fint så lenge man er bevisst på alt en valp må igjennom før de drar til ny eier. Vi brukte veldig mye tid på å ta de med til forskjellige steder, sosialisere dem og lære dem å gå i bånd, begynne stueren-trening, hemse og kose og leke masse. Alle 5 valpene er blitt slik kjøperne ønsket dem, sosiale og snille unghunder med godt språk og sosial kompetanse. Men jeg tror helt ærlig jeg ikke hadde vært istand til å gjøre det samme med 10 valper. Det tar tid, og krever masse, iallefall gjorde det det for oss.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Etologene" snakker også om at det kan være fordelaktig for valpens språkutvikling å ha en leveringsalder rundt 10-13 uker, avhengig av rase, kullstørrelse, miljø o.l. Jeg har ikke satt meg skikkelig inn i tema, men jeg synes det er veldig interessant. Selv har jeg hentet alle mine 3 hunder ved 7 ukers alder og har ikke sett noe problem med det, men det kan godt hende at det hadde vært fordelaktig å vente.

Hvilke etologer? Har du noen referanser fordi jeg mener å ha lest det motsatte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som kjøper foretrekker jeg og få valpen min så tidlig som mulig, nettopp for og få tatt den med ut alene og sosialisere etter behov, noe de færreste hadde rukket over like bra om de hadde et helt valpekull og ta seg av. Jeg foretrekker også i denne perioden at ting blir gjort slik jeg vil og på den måten jeg vil, og dermed foretrekker jeg og gjøre det selv.

Det hadde ikke nødvendigvis vært et problem motsatt heller, men det kommer kanskje litt an på både oppdretter, individ og rase. Men så lenge det ikke foreligger forskning som sier at hunder ikke bør skilles fra senere så kommer jeg til og ønske meg 8-9 uker gamle valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke etologer? Har du noen referanser fordi jeg mener å ha lest det motsatte :)

Jeg leste en artikkel i Hundesport for mange år siden om dette. Hvis valpene fikk være hos mor til de var 12 uker, og forutsatt at man hadde tilgang til valpefaren, så ville han da den siste måneden også delta i oppdragelsen og lære dem viktige sosiale regler og kodekser i hundeverden.

Hvorvidt dette faktisk stemmer, vet jeg ikke. Og de færreste har vel tilgang på valpefaren, dog kan kanskje andre voksne hunder (hanner?) gjøre samme nytten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som det blir sagt her; hvor mye bedre språkutvikling får hver valp i et stort kull på f.eks 10 stk hos oppdretter enn hos ny eier som kan bruke mye mer tid på individet sitt på et par-tre-fire uker?

Jeg tror det kan gå veldig bra om kullet er lenger hos oppdretter, men jeg tror også at majoriteten av valpene som blir hentet ved 8 ukers alder får og gjør det veldig bra. Tviler på at de fleste 8ukers valper har dårligere språk og sosiale evner enn de som blir hentet ved 12 uker.

Og jeg syns det er kvalmt at hun mener at oppdrettere bare vil få bort valpene så fort som mulig. Bare se på alle kulltrådene her, virker veldig bittersweet for de fleste når valpene drar ut i den store verden. Bittert fordi de blir glade i og bryr seg om valpen, sweet også av samme grunn - de er glade i og bryr seg om valpen og syns det er fint at den har fått et hjem som skal ta vare på den. Flere oppdrettere har jo også igjen valper etter vanlig leveringstid fordi de er kresne på hvem som skal oppdra og leve med valpen videre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som det blir sagt her; hvor mye bedre språkutvikling får hver valp i et stort kull på f.eks 10 stk hos oppdretter enn hos ny eier som kan bruke mye mer tid på individet sitt på et par-tre-fire uker? Jeg tror det kan gå veldig bra om kullet er lenger hos oppdretter, men jeg tror også at majoriteten av valpene som blir hentet ved 8 ukers alder får og gjør det veldig bra. Tviler på at de fleste 8ukers valper har dårligere språk og sosiale evner enn de som blir hentet ved 12 uker.

Jeg tror vel strengt tatt at det spiller liten rolle om valpene leveres 8 eller 12 uker så lenge foreldrene er mentalt godt utrusta hunder og oppdretteren gjør jobben sin. Det er vel der det er mer tvilsomt mht opphavets mentalitet det vil være forskjeller både på hvor godt valpemor har gjort jobben sin med pregning og oppdragelse, samt hvor godt oppdretter har jobbet med valpene. Tenker jeg :).

Og jeg syns det er kvalmt at hun mener at oppdrettere bare vil få bort valpene så fort som mulig.

Jeg har inntrykk av at disse menneskene nærer en sterk og dyp skepsis mot alt som kaller seg oppdrettere og tror at alle oppdrettere kun er ute etter mest mulig penger for minst mulig jobb :aww:.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som ikke er så sykt opptatt av at de skal ha mye sosiale kodekser iblandt hunder? De lever med MEG og ikke i hundeflokk :P

Ikke løper jeg rundt på frislipp løs i store flokker med fremmede hunder heller.

(Syns heller ikke at de jeg har hatt lengre hjemme er noe mer/mindre språksikre enn de som ble levert ved 8 uker)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som ikke er så sykt opptatt av at de skal ha mye sosiale kodekser iblandt hunder? De lever med MEG og ikke i hundeflokk :P

Ikke løper jeg rundt på frislipp løs i store flokker med fremmede hunder heller.

(Syns heller ikke at de jeg har hatt lengre hjemme er noe mer/mindre språksikre enn de som ble levert ved 8 uker)

Jeg driver heller ikke frislipp med fremmede hunder, men skulle ønske Ozu var litt mer selvsikker og trygg med andre hunder slik at jeg slapp utageringer ved passeringer. Hvorvidt dette skyldes dårlig oppdragelse fra valpemors side, oppdretters side eller min side - eventuelt noe medfødt - er jo vanskelig å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg driver heller ikke frislipp med fremmede hunder, men skulle ønske Ozu var litt mer selvsikker og trygg med andre hunder slik at jeg slapp utageringer ved passeringer. Hvorvidt dette skyldes dårlig oppdragelse fra valpemors side, oppdretters side eller min side - eventuelt noe medfødt - er jo vanskelig å si.

Den utageringen handler mest sannsynlig om noe helt annet enn arv osv. Mitt tips er at det er som med de fleste hunder som får en sånn greie uten å ha masse dårlige erfaringer nemlig frustrasjon.

Først når de er små får de hilse på det meste

Så blir de litt større og får hilse på noen få

Så blir de store og plutselig får de nesten ikke hilse

1. Når de så får hilse på det meste begynner hunden å få en forventning til noe morsomt når den ser andre hunder - forventingen møtes ved at det blir lek og kos

2. Forventningene vokser hele valpetiden og blir stadig belønnet og så får den plutselig ikke hilse på alt og alle, da blir den gjerne litt frustrert og begynner å hoppe og danse og være litt apekatt i møte med hunder

3. Hunden blir voksen og er stadig litt frustrert fordi den ikke får hilse, på toppen av dette begynner eier å forberede seg på apekattfakter når man treffer hunder, hunden leser ikke dette som forberedelser men som en at eier også reagerer og dermed er sirkuset i gang, det som var frustrasjon blir nå til mer knurr/brøl og kaste seg frem - og egentlig helt uten at hunden nødvendigvis er agressiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke etologer? Har du noen referanser fordi jeg mener å ha lest det motsatte :)

Vi har bare pratet en del om dette på forelesninger der det bare har vært trukket linjer til annen forsning om sosialiseringsperioden og lekutvikling i valpekassa. Jeg kan se om jeg finner noe på det, men jeg tror ikke det var noen av de vi diskuterte som faktisk gikk direkte på "hvor gammel bør valpen være før avlevering". Katter leveres ved 12-14 ukers alder nettopp fordi de skal ha sosialiseringsperioden sammen med mor og søsken. Det var også noe av det vi tok opp husker jeg.

Jeg har ingen meninger om det, men jeg synes vi skal være åpne for at det er noe det burde vært forsket mer på idag, med den nye kunnskapen vi har fått om hunder de siste årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den utageringen handler mest sannsynlig om noe helt annet enn arv osv. Mitt tips er at det er som med de fleste hunder som får en sånn greie uten å ha masse dårlige erfaringer nemlig frustrasjon.

Først når de er små får de hilse på det meste

Så blir de litt større og får hilse på noen få

Så blir de store og plutselig får de nesten ikke hilse

1. Når de så får hilse på det meste begynner hunden å få en forventning til noe morsomt når den ser andre hunder - forventingen møtes ved at det blir lek og kos

2. Forventningene vokser hele valpetiden og blir stadig belønnet og så får den plutselig ikke hilse på alt og alle, da blir den gjerne litt frustrert og begynner å hoppe og danse og være litt apekatt i møte med hunder

3. Hunden blir voksen og er stadig litt frustrert fordi den ikke får hilse, på toppen av dette begynner eier å forberede seg på apekattfakter når man treffer hunder, hunden leser ikke dette som forberedelser men som en at eier også reagerer og dermed er sirkuset i gang, det som var frustrasjon blir nå til mer knurr/brøl og kaste seg frem - og egentlig helt uten at hunden nødvendigvis er agressiv.

Her har du Putle tror jeg. Hiv på plenty av stress i tillegg. Hvordan fikser man det? Jeg snur når hun begynner spetakkelet sitt, og snur igjen når jeg har fått oppmerksomhet. Rinse and repeat. Men jeg vet ikke helt om det funker.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driver heller ikke frislipp med fremmede hunder, men skulle ønske Ozu var litt mer selvsikker og trygg med andre hunder slik at jeg slapp utageringer ved passeringer. Hvorvidt dette skyldes dårlig oppdragelse fra valpemors side, oppdretters side eller min side - eventuelt noe medfødt - er jo vanskelig å si.

Passeringaproblem og språk er forskjellige ting for meg. Vet om hunder med utmerket språk som ikke klarer la være å stresse i båndet av ulike grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...