Gå til innhold
Hundesonen.no

Sissel Grana om valpens alder ved valpesalg/-kjøp


Recommended Posts

Skrevet

Om du har et valpekull på si ti valper,klarer du å gjøre nok med hver valp i de ukene det er så viktig? Hver for seg uten at det bare blir rølp og ugang? Jeg tenker at ny eier (forutsatt at det er en bra eier) klarer det bedre med sin ène valp enn å skulle forme en sånn bulkegjeng hver for seg.

  • Like 8
Skrevet

Turid Rugaas er vel av samme formening, såvidt jeg husker. Det finnes en mellomting mener jeg, og det er forskjell på kull og individer. Jeg tror en valp har godt av å være lengre enn 8 uker hos en god oppdretter eventuelt med et ikke alt for stort kull. Moren og søsknene kan prege valpen på en helt annen måte enn vi har mulighet til. Og så lenge oppdretter har kunnskap og kapasitet til å følge opp valpene og gi dem masse gode erfaringer med forskjellige ting. Ikke minst, de fleste oppdrettere vil jo ha mer erfaring med dette enn den jevne valpekjøper.

Noen kull, og krevende individer, trenger å komme bort fra mor og kull tidligere. Hvis tispa er lei/utslitt og oppdretter ikke har kapasitet har valpen det sannsynligvis bedre med å komme ut. Nå er jeg ingen fan av Sissel Grana, men argumentasjonen hennes i hovedinnlegget er mindre på jordet enn det meste annet fra den kanten.

Det jeg synes er trist er egentlig at den hovedregelen om at valpen skal hentes ved 8 ukers alder har blitt en absolutt. Dersom noen av ulike årsaker henter valpen noen dager før, eller uker senere, så reagerer folk. Det kan jo aldri gå bra! Jeg har sett det unntaksvis, men synes folk viser svært lite evne til å se an enkelte individer og situasjoner. Men slik er jo det meste innen hundehold... man starter med svart/hvitt, og kan til nød gå over i gråsoner. :P

Skrevet

For min del handler det ikke om å kaste ut valpene som hun så fin skriver. "For oppdretteren er det sikkert behagelig "å bli kvitt dem" når de er 8 uker gamle. For fra nå av blir det mer og mer "liv" i valpene, og det krever langt mer av hundemor og av oppdretteren. "

Jeg skulle gjerne ha beholdt noen av dem litt lengre men jeg er veldig glad for at hver enkelt valp reiser til sine nye hjem iløpet av uken de fyller 8-9 uker, da de har i den alderen begynt å kreve mer og jeg stoler på av hver enkelt valpekjøper ønsker å sosialisere og miljøtrene valpen sin.

  • Like 1
Skrevet

Jeg lytter nok mer til hva etologer og atferdseksperter sier om dette enn hva en som "snakker med dyr" gjør...Når det er sagt: jeg har overtatt valper ved 8, 9 og 10 ukers alder. Det har gått fint med alle :) Den jeg hentet ved 10 ukers alder var den enkleste som valp. Om det var en tilfeldighet vet jeg ikke :) Kan ikke akkurat kjøre statistikk på mitt erfaringsgrunnlag, n= "alt for lite"

  • Like 2
Skrevet

Jeg tør vedde på at jeg er bedre egnet til å sosialisere og prege valper som skal vokse opp hos meg fra uke 8 enn hvilken som helst oppdretter jeg velger å kjøpe valp fra. Heldigvis er forskningen på min side der :aww:

Skrevet

Siden når ble Sissel Grana hundeekspert?

Om valpene er så dårlig mentalt at de ikke tåler å flytte hjemmefra ved 8 ukers alder, så er det ikke verdt min tid iallefall... Så dårlig materiale gidder jeg ikke å dra inn i hus.

  • Like 4
Skrevet

"Etologene" snakker også om at det kan være fordelaktig for valpens språkutvikling å ha en leveringsalder rundt 10-13 uker, avhengig av rase, kullstørrelse, miljø o.l. Jeg har ikke satt meg skikkelig inn i tema, men jeg synes det er veldig interessant. Selv har jeg hentet alle mine 3 hunder ved 7 ukers alder og har ikke sett noe problem med det, men det kan godt hende at det hadde vært fordelaktig å vente.

Skrevet

"Etologene" snakker også om at det kan være fordelaktig for valpens språkutvikling å ha en leveringsalder rundt 10-13 uker, avhengig av rase, kullstørrelse, miljø o.l. Jeg har ikke satt meg skikkelig inn i tema, men jeg synes det er veldig interessant. Selv har jeg hentet alle mine 3 hunder ved 7 ukers alder og har ikke sett noe problem med det, men det kan godt hende at det hadde vært fordelaktig å vente.

Av mine hunder opp gjennom årene er det sistemann som har vært desidert mest språksterk og trygg på seg selv. Han var 8 uker da jeg hentet ham. Jeg synes forøvrig ikke den valpen jeg selv beholdt fra eget kull var verken spesielt språksterk eller bedre enn søskenene selv om hun vokste opp med mor og hadde flere søsken å utvikle seg sammen med fram til ca 3 mnd alder - hun var også særdeles bitete som valp.... men det er jo bare observasjoner av enkeltindivider - ingen forskning :).

Skrevet

Vi hadde hele valpekullet vårt her til de ble 12 uker gamle, de var 5 stykker. Det går helt fint så lenge man er bevisst på alt en valp må igjennom før de drar til ny eier. Vi brukte veldig mye tid på å ta de med til forskjellige steder, sosialisere dem og lære dem å gå i bånd, begynne stueren-trening, hemse og kose og leke masse. Alle 5 valpene er blitt slik kjøperne ønsket dem, sosiale og snille unghunder med godt språk og sosial kompetanse. Men jeg tror helt ærlig jeg ikke hadde vært istand til å gjøre det samme med 10 valper. Det tar tid, og krever masse, iallefall gjorde det det for oss.

  • Like 1
Skrevet

"Etologene" snakker også om at det kan være fordelaktig for valpens språkutvikling å ha en leveringsalder rundt 10-13 uker, avhengig av rase, kullstørrelse, miljø o.l. Jeg har ikke satt meg skikkelig inn i tema, men jeg synes det er veldig interessant. Selv har jeg hentet alle mine 3 hunder ved 7 ukers alder og har ikke sett noe problem med det, men det kan godt hende at det hadde vært fordelaktig å vente.

Hvilke etologer? Har du noen referanser fordi jeg mener å ha lest det motsatte :)

Skrevet

Som kjøper foretrekker jeg og få valpen min så tidlig som mulig, nettopp for og få tatt den med ut alene og sosialisere etter behov, noe de færreste hadde rukket over like bra om de hadde et helt valpekull og ta seg av. Jeg foretrekker også i denne perioden at ting blir gjort slik jeg vil og på den måten jeg vil, og dermed foretrekker jeg og gjøre det selv.

Det hadde ikke nødvendigvis vært et problem motsatt heller, men det kommer kanskje litt an på både oppdretter, individ og rase. Men så lenge det ikke foreligger forskning som sier at hunder ikke bør skilles fra senere så kommer jeg til og ønske meg 8-9 uker gamle valper.

Skrevet

Hvilke etologer? Har du noen referanser fordi jeg mener å ha lest det motsatte :)

Jeg leste en artikkel i Hundesport for mange år siden om dette. Hvis valpene fikk være hos mor til de var 12 uker, og forutsatt at man hadde tilgang til valpefaren, så ville han da den siste måneden også delta i oppdragelsen og lære dem viktige sosiale regler og kodekser i hundeverden.

Hvorvidt dette faktisk stemmer, vet jeg ikke. Og de færreste har vel tilgang på valpefaren, dog kan kanskje andre voksne hunder (hanner?) gjøre samme nytten?

Skrevet

Som det blir sagt her; hvor mye bedre språkutvikling får hver valp i et stort kull på f.eks 10 stk hos oppdretter enn hos ny eier som kan bruke mye mer tid på individet sitt på et par-tre-fire uker?

Jeg tror det kan gå veldig bra om kullet er lenger hos oppdretter, men jeg tror også at majoriteten av valpene som blir hentet ved 8 ukers alder får og gjør det veldig bra. Tviler på at de fleste 8ukers valper har dårligere språk og sosiale evner enn de som blir hentet ved 12 uker.

Og jeg syns det er kvalmt at hun mener at oppdrettere bare vil få bort valpene så fort som mulig. Bare se på alle kulltrådene her, virker veldig bittersweet for de fleste når valpene drar ut i den store verden. Bittert fordi de blir glade i og bryr seg om valpen, sweet også av samme grunn - de er glade i og bryr seg om valpen og syns det er fint at den har fått et hjem som skal ta vare på den. Flere oppdrettere har jo også igjen valper etter vanlig leveringstid fordi de er kresne på hvem som skal oppdra og leve med valpen videre ;)

Skrevet

Som det blir sagt her; hvor mye bedre språkutvikling får hver valp i et stort kull på f.eks 10 stk hos oppdretter enn hos ny eier som kan bruke mye mer tid på individet sitt på et par-tre-fire uker? Jeg tror det kan gå veldig bra om kullet er lenger hos oppdretter, men jeg tror også at majoriteten av valpene som blir hentet ved 8 ukers alder får og gjør det veldig bra. Tviler på at de fleste 8ukers valper har dårligere språk og sosiale evner enn de som blir hentet ved 12 uker.

Jeg tror vel strengt tatt at det spiller liten rolle om valpene leveres 8 eller 12 uker så lenge foreldrene er mentalt godt utrusta hunder og oppdretteren gjør jobben sin. Det er vel der det er mer tvilsomt mht opphavets mentalitet det vil være forskjeller både på hvor godt valpemor har gjort jobben sin med pregning og oppdragelse, samt hvor godt oppdretter har jobbet med valpene. Tenker jeg :).

Og jeg syns det er kvalmt at hun mener at oppdrettere bare vil få bort valpene så fort som mulig.

Jeg har inntrykk av at disse menneskene nærer en sterk og dyp skepsis mot alt som kaller seg oppdrettere og tror at alle oppdrettere kun er ute etter mest mulig penger for minst mulig jobb :aww:.

  • Like 1
Skrevet

Er det bare jeg som ikke er så sykt opptatt av at de skal ha mye sosiale kodekser iblandt hunder? De lever med MEG og ikke i hundeflokk :P

Ikke løper jeg rundt på frislipp løs i store flokker med fremmede hunder heller.

(Syns heller ikke at de jeg har hatt lengre hjemme er noe mer/mindre språksikre enn de som ble levert ved 8 uker)

Skrevet

Er det bare jeg som ikke er så sykt opptatt av at de skal ha mye sosiale kodekser iblandt hunder? De lever med MEG og ikke i hundeflokk :P

Ikke løper jeg rundt på frislipp løs i store flokker med fremmede hunder heller.

(Syns heller ikke at de jeg har hatt lengre hjemme er noe mer/mindre språksikre enn de som ble levert ved 8 uker)

Jeg driver heller ikke frislipp med fremmede hunder, men skulle ønske Ozu var litt mer selvsikker og trygg med andre hunder slik at jeg slapp utageringer ved passeringer. Hvorvidt dette skyldes dårlig oppdragelse fra valpemors side, oppdretters side eller min side - eventuelt noe medfødt - er jo vanskelig å si.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg driver heller ikke frislipp med fremmede hunder, men skulle ønske Ozu var litt mer selvsikker og trygg med andre hunder slik at jeg slapp utageringer ved passeringer. Hvorvidt dette skyldes dårlig oppdragelse fra valpemors side, oppdretters side eller min side - eventuelt noe medfødt - er jo vanskelig å si.

Den utageringen handler mest sannsynlig om noe helt annet enn arv osv. Mitt tips er at det er som med de fleste hunder som får en sånn greie uten å ha masse dårlige erfaringer nemlig frustrasjon.

Først når de er små får de hilse på det meste

Så blir de litt større og får hilse på noen få

Så blir de store og plutselig får de nesten ikke hilse

1. Når de så får hilse på det meste begynner hunden å få en forventning til noe morsomt når den ser andre hunder - forventingen møtes ved at det blir lek og kos

2. Forventningene vokser hele valpetiden og blir stadig belønnet og så får den plutselig ikke hilse på alt og alle, da blir den gjerne litt frustrert og begynner å hoppe og danse og være litt apekatt i møte med hunder

3. Hunden blir voksen og er stadig litt frustrert fordi den ikke får hilse, på toppen av dette begynner eier å forberede seg på apekattfakter når man treffer hunder, hunden leser ikke dette som forberedelser men som en at eier også reagerer og dermed er sirkuset i gang, det som var frustrasjon blir nå til mer knurr/brøl og kaste seg frem - og egentlig helt uten at hunden nødvendigvis er agressiv.

Skrevet

Hvilke etologer? Har du noen referanser fordi jeg mener å ha lest det motsatte :)

Vi har bare pratet en del om dette på forelesninger der det bare har vært trukket linjer til annen forsning om sosialiseringsperioden og lekutvikling i valpekassa. Jeg kan se om jeg finner noe på det, men jeg tror ikke det var noen av de vi diskuterte som faktisk gikk direkte på "hvor gammel bør valpen være før avlevering". Katter leveres ved 12-14 ukers alder nettopp fordi de skal ha sosialiseringsperioden sammen med mor og søsken. Det var også noe av det vi tok opp husker jeg.

Jeg har ingen meninger om det, men jeg synes vi skal være åpne for at det er noe det burde vært forsket mer på idag, med den nye kunnskapen vi har fått om hunder de siste årene.

Skrevet

Den utageringen handler mest sannsynlig om noe helt annet enn arv osv. Mitt tips er at det er som med de fleste hunder som får en sånn greie uten å ha masse dårlige erfaringer nemlig frustrasjon.

Først når de er små får de hilse på det meste

Så blir de litt større og får hilse på noen få

Så blir de store og plutselig får de nesten ikke hilse

1. Når de så får hilse på det meste begynner hunden å få en forventning til noe morsomt når den ser andre hunder - forventingen møtes ved at det blir lek og kos

2. Forventningene vokser hele valpetiden og blir stadig belønnet og så får den plutselig ikke hilse på alt og alle, da blir den gjerne litt frustrert og begynner å hoppe og danse og være litt apekatt i møte med hunder

3. Hunden blir voksen og er stadig litt frustrert fordi den ikke får hilse, på toppen av dette begynner eier å forberede seg på apekattfakter når man treffer hunder, hunden leser ikke dette som forberedelser men som en at eier også reagerer og dermed er sirkuset i gang, det som var frustrasjon blir nå til mer knurr/brøl og kaste seg frem - og egentlig helt uten at hunden nødvendigvis er agressiv.

Her har du Putle tror jeg. Hiv på plenty av stress i tillegg. Hvordan fikser man det? Jeg snur når hun begynner spetakkelet sitt, og snur igjen når jeg har fått oppmerksomhet. Rinse and repeat. Men jeg vet ikke helt om det funker.
Skrevet

Jeg driver heller ikke frislipp med fremmede hunder, men skulle ønske Ozu var litt mer selvsikker og trygg med andre hunder slik at jeg slapp utageringer ved passeringer. Hvorvidt dette skyldes dårlig oppdragelse fra valpemors side, oppdretters side eller min side - eventuelt noe medfødt - er jo vanskelig å si.

Passeringaproblem og språk er forskjellige ting for meg. Vet om hunder med utmerket språk som ikke klarer la være å stresse i båndet av ulike grunner.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...