Sissel Grana om valpens alder ved valpesalg/-kjøp

[Guest vivere]

Sissel Grana mener at valper ikke bør selges før etter 10 - 12 uker etter fødselen, helst senere.

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=447958748646234&set=a.371723196269790.1073741826.371720502936726&type=1&theater&notif_t=like

Kommentarer?

[xxx12345]

Uenig - bedre å bruke sosialiseringsvinduet der den skal bo resten av livet.

[yurij]

Om du har et valpekull på si ti valper,klarer du å gjøre nok med hver valp i de ukene det er så viktig? Hver for seg uten at det bare blir rølp og ugang? Jeg tenker at ny eier (forutsatt at det er en bra eier) klarer det bedre med sin ène valp enn å skulle forme en sånn bulkegjeng hver for seg.

[Mud]

Har de sagt det til henne eller hva?

[SandyEyeCandy]

Hun derre Grana har jeg ikke mye respekt for, altså. Hva gjør henne mer kvalifisert til å vurdere når valper er leveringsklare enn ca samtlige andre oppdrettere som finnes i Norge? Fordi hun kan "prate" med hundene?

Da stoler jeg mer på innlegget fra Manimal, som er forskningsbasert.

[simira]

Turid Rugaas er vel av samme formening, såvidt jeg husker. Det finnes en mellomting mener jeg, og det er forskjell på kull og individer. Jeg tror en valp har godt av å være lengre enn 8 uker hos en god oppdretter eventuelt med et ikke alt for stort kull. Moren og søsknene kan prege valpen på en helt annen måte enn vi har mulighet til. Og så lenge oppdretter har kunnskap og kapasitet til å følge opp valpene og gi dem masse gode erfaringer med forskjellige ting. Ikke minst, de fleste oppdrettere vil jo ha mer erfaring med dette enn den jevne valpekjøper.

Noen kull, og krevende individer, trenger å komme bort fra mor og kull tidligere. Hvis tispa er lei/utslitt og oppdretter ikke har kapasitet har valpen det sannsynligvis bedre med å komme ut. Nå er jeg ingen fan av Sissel Grana, men argumentasjonen hennes i hovedinnlegget er mindre på jordet enn det meste annet fra den kanten.

Det jeg synes er trist er egentlig at den hovedregelen om at valpen skal hentes ved 8 ukers alder har blitt en absolutt. Dersom noen av ulike årsaker henter valpen noen dager før, eller uker senere, så reagerer folk. Det kan jo aldri gå bra! Jeg har sett det unntaksvis, men synes folk viser svært lite evne til å se an enkelte individer og situasjoner. Men slik er jo det meste innen hundehold... man starter med svart/hvitt, og kan til nød gå over i gråsoner.

[tm100021]

For min del handler det ikke om å kaste ut valpene som hun så fin skriver. "For oppdretteren er det sikkert behagelig "å bli kvitt dem" når de er 8 uker gamle. For fra nå av blir det mer og mer "liv" i valpene, og det krever langt mer av hundemor og av oppdretteren. "

Jeg skulle gjerne ha beholdt noen av dem litt lengre men jeg er veldig glad for at hver enkelt valp reiser til sine nye hjem iløpet av uken de fyller 8-9 uker, da de har i den alderen begynt å kreve mer og jeg stoler på av hver enkelt valpekjøper ønsker å sosialisere og miljøtrene valpen sin.

[Meg]

Jeg lytter nok mer til hva etologer og atferdseksperter sier om dette enn hva en som "snakker med dyr" gjør...Når det er sagt: jeg har overtatt valper ved 8, 9 og 10 ukers alder. Det har gått fint med alle Den jeg hentet ved 10 ukers alder var den enkleste som valp. Om det var en tilfeldighet vet jeg ikke Kan ikke akkurat kjøre statistikk på mitt erfaringsgrunnlag, n= "alt for lite"

[Guest 2ne]

Jeg tør vedde på at jeg er bedre egnet til å sosialisere og prege valper som skal vokse opp hos meg fra uke 8 enn hvilken som helst oppdretter jeg velger å kjøpe valp fra. Heldigvis er forskningen på min side der

[Siri]

Siden når ble Sissel Grana hundeekspert?

Om valpene er så dårlig mentalt at de ikke tåler å flytte hjemmefra ved 8 ukers alder, så er det ikke verdt min tid iallefall... Så dårlig materiale gidder jeg ikke å dra inn i hus.

[borderen]

"Etologene" snakker også om at det kan være fordelaktig for valpens språkutvikling å ha en leveringsalder rundt 10-13 uker, avhengig av rase, kullstørrelse, miljø o.l. Jeg har ikke satt meg skikkelig inn i tema, men jeg synes det er veldig interessant. Selv har jeg hentet alle mine 3 hunder ved 7 ukers alder og har ikke sett noe problem med det, men det kan godt hende at det hadde vært fordelaktig å vente.

[Justisia]

Mennesker kan ikke snakke med dyr. Det har hunden min fortalt meg ...

[Siri]

"Etologene" snakker også om at det kan være fordelaktig for valpens språkutvikling å ha en leveringsalder rundt 10-13 uker, avhengig av rase, kullstørrelse, miljø o.l. Jeg har ikke satt meg skikkelig inn i tema, men jeg synes det er veldig interessant. Selv har jeg hentet alle mine 3 hunder ved 7 ukers alder og har ikke sett noe problem med det, men det kan godt hende at det hadde vært fordelaktig å vente.

Av mine hunder opp gjennom årene er det sistemann som har vært desidert mest språksterk og trygg på seg selv. Han var 8 uker da jeg hentet ham. Jeg synes forøvrig ikke den valpen jeg selv beholdt fra eget kull var verken spesielt språksterk eller bedre enn søskenene selv om hun vokste opp med mor og hadde flere søsken å utvikle seg sammen med fram til ca 3 mnd alder - hun var også særdeles bitete som valp.... men det er jo bare observasjoner av enkeltindivider - ingen forskning .

[tywin]

Vi hadde hele valpekullet vårt her til de ble 12 uker gamle, de var 5 stykker. Det går helt fint så lenge man er bevisst på alt en valp må igjennom før de drar til ny eier. Vi brukte veldig mye tid på å ta de med til forskjellige steder, sosialisere dem og lære dem å gå i bånd, begynne stueren-trening, hemse og kose og leke masse. Alle 5 valpene er blitt slik kjøperne ønsket dem, sosiale og snille unghunder med godt språk og sosial kompetanse. Men jeg tror helt ærlig jeg ikke hadde vært istand til å gjøre det samme med 10 valper. Det tar tid, og krever masse, iallefall gjorde det det for oss.

[Guest vivere]

"Etologene" snakker også om at det kan være fordelaktig for valpens språkutvikling å ha en leveringsalder rundt 10-13 uker, avhengig av rase, kullstørrelse, miljø o.l. Jeg har ikke satt meg skikkelig inn i tema, men jeg synes det er veldig interessant. Selv har jeg hentet alle mine 3 hunder ved 7 ukers alder og har ikke sett noe problem med det, men det kan godt hende at det hadde vært fordelaktig å vente.

Hvilke etologer? Har du noen referanser fordi jeg mener å ha lest det motsatte

[Malamuten]

Som kjøper foretrekker jeg og få valpen min så tidlig som mulig, nettopp for og få tatt den med ut alene og sosialisere etter behov, noe de færreste hadde rukket over like bra om de hadde et helt valpekull og ta seg av. Jeg foretrekker også i denne perioden at ting blir gjort slik jeg vil og på den måten jeg vil, og dermed foretrekker jeg og gjøre det selv.

Det hadde ikke nødvendigvis vært et problem motsatt heller, men det kommer kanskje litt an på både oppdretter, individ og rase. Men så lenge det ikke foreligger forskning som sier at hunder ikke bør skilles fra senere så kommer jeg til og ønske meg 8-9 uker gamle valper.

[Tabris]

Hvilke etologer? Har du noen referanser fordi jeg mener å ha lest det motsatte

Jeg leste en artikkel i Hundesport for mange år siden om dette. Hvis valpene fikk være hos mor til de var 12 uker, og forutsatt at man hadde tilgang til valpefaren, så ville han da den siste måneden også delta i oppdragelsen og lære dem viktige sosiale regler og kodekser i hundeverden.

Hvorvidt dette faktisk stemmer, vet jeg ikke. Og de færreste har vel tilgang på valpefaren, dog kan kanskje andre voksne hunder (hanner?) gjøre samme nytten?

[Khela]

Som det blir sagt her; hvor mye bedre språkutvikling får hver valp i et stort kull på f.eks 10 stk hos oppdretter enn hos ny eier som kan bruke mye mer tid på individet sitt på et par-tre-fire uker?

Jeg tror det kan gå veldig bra om kullet er lenger hos oppdretter, men jeg tror også at majoriteten av valpene som blir hentet ved 8 ukers alder får og gjør det veldig bra. Tviler på at de fleste 8ukers valper har dårligere språk og sosiale evner enn de som blir hentet ved 12 uker.

Og jeg syns det er kvalmt at hun mener at oppdrettere bare vil få bort valpene så fort som mulig. Bare se på alle kulltrådene her, virker veldig bittersweet for de fleste når valpene drar ut i den store verden. Bittert fordi de blir glade i og bryr seg om valpen, sweet også av samme grunn - de er glade i og bryr seg om valpen og syns det er fint at den har fått et hjem som skal ta vare på den. Flere oppdrettere har jo også igjen valper etter vanlig leveringstid fordi de er kresne på hvem som skal oppdra og leve med valpen videre

[Siri]

Som det blir sagt her; hvor mye bedre språkutvikling får hver valp i et stort kull på f.eks 10 stk hos oppdretter enn hos ny eier som kan bruke mye mer tid på individet sitt på et par-tre-fire uker? Jeg tror det kan gå veldig bra om kullet er lenger hos oppdretter, men jeg tror også at majoriteten av valpene som blir hentet ved 8 ukers alder får og gjør det veldig bra. Tviler på at de fleste 8ukers valper har dårligere språk og sosiale evner enn de som blir hentet ved 12 uker.

Jeg tror vel strengt tatt at det spiller liten rolle om valpene leveres 8 eller 12 uker så lenge foreldrene er mentalt godt utrusta hunder og oppdretteren gjør jobben sin. Det er vel der det er mer tvilsomt mht opphavets mentalitet det vil være forskjeller både på hvor godt valpemor har gjort jobben sin med pregning og oppdragelse, samt hvor godt oppdretter har jobbet med valpene. Tenker jeg .

Og jeg syns det er kvalmt at hun mener at oppdrettere bare vil få bort valpene så fort som mulig.

Jeg har inntrykk av at disse menneskene nærer en sterk og dyp skepsis mot alt som kaller seg oppdrettere og tror at alle oppdrettere kun er ute etter mest mulig penger for minst mulig jobb .

[Guest Jonna]

Er det bare jeg som ikke er så sykt opptatt av at de skal ha mye sosiale kodekser iblandt hunder? De lever med MEG og ikke i hundeflokk

Ikke løper jeg rundt på frislipp løs i store flokker med fremmede hunder heller.

(Syns heller ikke at de jeg har hatt lengre hjemme er noe mer/mindre språksikre enn de som ble levert ved 8 uker)

[Tabris]

Er det bare jeg som ikke er så sykt opptatt av at de skal ha mye sosiale kodekser iblandt hunder? De lever med MEG og ikke i hundeflokk

Ikke løper jeg rundt på frislipp løs i store flokker med fremmede hunder heller.

(Syns heller ikke at de jeg har hatt lengre hjemme er noe mer/mindre språksikre enn de som ble levert ved 8 uker)

Jeg driver heller ikke frislipp med fremmede hunder, men skulle ønske Ozu var litt mer selvsikker og trygg med andre hunder slik at jeg slapp utageringer ved passeringer. Hvorvidt dette skyldes dårlig oppdragelse fra valpemors side, oppdretters side eller min side - eventuelt noe medfødt - er jo vanskelig å si.

[Guest Belgerpia]

Jeg driver heller ikke frislipp med fremmede hunder, men skulle ønske Ozu var litt mer selvsikker og trygg med andre hunder slik at jeg slapp utageringer ved passeringer. Hvorvidt dette skyldes dårlig oppdragelse fra valpemors side, oppdretters side eller min side - eventuelt noe medfødt - er jo vanskelig å si.

Den utageringen handler mest sannsynlig om noe helt annet enn arv osv. Mitt tips er at det er som med de fleste hunder som får en sånn greie uten å ha masse dårlige erfaringer nemlig frustrasjon.

Først når de er små får de hilse på det meste

Så blir de litt større og får hilse på noen få

Så blir de store og plutselig får de nesten ikke hilse

1. Når de så får hilse på det meste begynner hunden å få en forventning til noe morsomt når den ser andre hunder - forventingen møtes ved at det blir lek og kos

2. Forventningene vokser hele valpetiden og blir stadig belønnet og så får den plutselig ikke hilse på alt og alle, da blir den gjerne litt frustrert og begynner å hoppe og danse og være litt apekatt i møte med hunder

3. Hunden blir voksen og er stadig litt frustrert fordi den ikke får hilse, på toppen av dette begynner eier å forberede seg på apekattfakter når man treffer hunder, hunden leser ikke dette som forberedelser men som en at eier også reagerer og dermed er sirkuset i gang, det som var frustrasjon blir nå til mer knurr/brøl og kaste seg frem - og egentlig helt uten at hunden nødvendigvis er agressiv.

[borderen]

Hvilke etologer? Har du noen referanser fordi jeg mener å ha lest det motsatte

Vi har bare pratet en del om dette på forelesninger der det bare har vært trukket linjer til annen forsning om sosialiseringsperioden og lekutvikling i valpekassa. Jeg kan se om jeg finner noe på det, men jeg tror ikke det var noen av de vi diskuterte som faktisk gikk direkte på "hvor gammel bør valpen være før avlevering". Katter leveres ved 12-14 ukers alder nettopp fordi de skal ha sosialiseringsperioden sammen med mor og søsken. Det var også noe av det vi tok opp husker jeg.

Jeg har ingen meninger om det, men jeg synes vi skal være åpne for at det er noe det burde vært forsket mer på idag, med den nye kunnskapen vi har fått om hunder de siste årene.

[Mari]

Den utageringen handler mest sannsynlig om noe helt annet enn arv osv. Mitt tips er at det er som med de fleste hunder som får en sånn greie uten å ha masse dårlige erfaringer nemlig frustrasjon.

Først når de er små får de hilse på det meste

Så blir de litt større og får hilse på noen få

Så blir de store og plutselig får de nesten ikke hilse

1. Når de så får hilse på det meste begynner hunden å få en forventning til noe morsomt når den ser andre hunder - forventingen møtes ved at det blir lek og kos

2. Forventningene vokser hele valpetiden og blir stadig belønnet og så får den plutselig ikke hilse på alt og alle, da blir den gjerne litt frustrert og begynner å hoppe og danse og være litt apekatt i møte med hunder

3. Hunden blir voksen og er stadig litt frustrert fordi den ikke får hilse, på toppen av dette begynner eier å forberede seg på apekattfakter når man treffer hunder, hunden leser ikke dette som forberedelser men som en at eier også reagerer og dermed er sirkuset i gang, det som var frustrasjon blir nå til mer knurr/brøl og kaste seg frem - og egentlig helt uten at hunden nødvendigvis er agressiv.

Her har du Putle tror jeg. Hiv på plenty av stress i tillegg. Hvordan fikser man det? Jeg snur når hun begynner spetakkelet sitt, og snur igjen når jeg har fått oppmerksomhet. Rinse and repeat. Men jeg vet ikke helt om det funker.

[Guest Jonna]

Jeg driver heller ikke frislipp med fremmede hunder, men skulle ønske Ozu var litt mer selvsikker og trygg med andre hunder slik at jeg slapp utageringer ved passeringer. Hvorvidt dette skyldes dårlig oppdragelse fra valpemors side, oppdretters side eller min side - eventuelt noe medfødt - er jo vanskelig å si.

Passeringaproblem og språk er forskjellige ting for meg. Vet om hunder med utmerket språk som ikke klarer la være å stresse i båndet av ulike grunner.