Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tittelen sier det jeg lurer på. Er det vanlig at hunder sier tydelig ifra på sin måte om at den vil ut?

Dixie sier ikke ifra. Det har hun aldri gjort. Jeg har alltid tenkt at det sikkert er fordi vi gjorde helt feil da vi fikk henne, da vi var helt grønne. Jeg husker at vi fikk henne da hun var 6 mnd gammel - naiv som jeg var (var 13 år da...) tenkte jeg at hun er nok stueren. Så vi skjente litt på henne da hun tisset inne. Jeg har tenkt at det er sikkert det som har påvirket henne.

For hun sier ikke ifra. Hun gjør aldri noe inne mens vi ser på - hun sniker seg inn på et annet rom i stillhet, og vi merker det senere. Dette skjer ikke ofte da, hun er stueren, men det hender det er dager der jeg er vimsete og rett og slett glemmer at det er lenge siden hun var ute. Tiden går så fort avogtil, og det virker liksom som om hun nettopp var ute. Jeg er et surrehue rett og slett innimellom. Flaut å innrømme som hundeeier at jeg noen ganger glemmer å gå ut med henne :icon_redface: Men hun gir liksom ikke noe tegn. Jeg tror at de få gangene dette skjer, er hun virkelig tissetrengt. Det hender jeg merker når hun virkelig må, at hun blir rastløs og sånn, men iblant tenker jeg at det kan skyldes andre ting, og ikke at hun er tissetrengt.

Dette er ikke et veldig stort problem da det skjer så sjelden, og det er jo alltid meg selv jeg kan takke når det skjer. Men jeg håper jo at neste hunden ikke blir slik ;)

Hvordan sier din hund i fra? Bjeffer, maser, går til døren?

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har en bjelle(PoochieBell) hengende ved døra, hvis dyra må ut ringer de bare i bjella. Fungerer veldig fint

Jeg hadde strengt tatt tenkt å skrive det samme nå som den gangen, men jeg tenkte jeg skulle forsøke å være litt mindre hoverende og litt mer hyggelig... . For ja, jeg lufter fortsatt min hund så ofte

Pga denne tråden lot jeg meg lure av Aiko da vi var på jobb i går! Den slue sniken stønna, la seg demonstrativt på strategiske plasser, lage små, ynkelige pipelyder, stirra mot døra osv, inntil j

Skrevet

Nå trenger de sjelden å si fra da vi er mye ute, men om de skulle være dårlige eller av en annen grunn ha behov for dobesøk så er de urolige, går til og fra døren, kanskje piper litt. Er i alle fall ikke til å ta feil av.

Skrevet

Whippeten går til terrassedøren, og bare står der. DPen har festblære så hun sier aldri i fra. Nå er det sjelden vi venter så lenge at de har behov for å si i fra. Whippeten kan gjerne si i fra uten at hun faktisk må også, så hender vi ikke tar henne ut selv om hun stiller seg ved døren. Da går hun og legger seg etter en stund. Om det virkelig er krise, så piper dem og stresser, f.eks dårlig i magen.

Guest lijenta
Skrevet

Stortsett har vet vært å si fra med piping eller rastløshet eller gå fram og tilbake til døra og meg

Skrevet

Pippin stiller seg rett foran meg og tripper, Symra sier fra med et høyt og tydelig voff. Men det er veldig sjelden det skjer, siden begge blir luftet med jevne mellomrom.

Skrevet

Ja, den voksne sier fra. Hun kommer og henter meg, slår på meg med labben og piper litt, og tripper mellom meg og ytterdør.

Skrevet

Nei, ingen av mine har noen gang varslet på døren e.l. Jeg vil ikke ha det maset, så her tar jeg de med ut før de holder på og tisse på seg så slipper de og mase. Om de er dårlige i magen e.l. og har et akutt behov for og ut så får de sagt fra på et vis, stresser/piper og det gjør de ikke ellers, kanskje løper de bort til dør/vindu for og vise. Slikt gjør de aldri ellers så når de begynner slik tar jeg de med ut.

At du har skjennt på henne en gang er neppe årsaken til at hun ikke varsler, det må de lære, men det kan nok absolutt være grunnen til at hun går og gjemmer seg når hun må.

Skrevet

Ja, men det skjer ikke så ofte for de luftes jo oftere/før de virkelig må på do. Nevø kommer og slår med labben på fanget mitt/tar hånden min i munnen og går mot døren/står foran meg på gulvet og stirrer oppgitt på meg. :P

Skrevet

At du har skjennt på henne en gang er neppe årsaken til at hun ikke varsler, det må de lære, men det kan nok absolutt være grunnen til at hun går og gjemmer seg når hun må.

Hm ja det jeg og har tenkt. Jeg tror jeg hadde merket om hun måtte om hun ikke snek seg vekk.

Når jeg tenker meg om sier hun ifra hvis hun er dårlig i magen - har skjedd noen ganger midt på natten, da stresser hun og tasser rundt og maser litt.

Men altså jeg pleier å ta henne ut før det er krise, men det hender en sjelden gang at jeg ikke følger med.

Skrevet

Min setter seg ved døra og piper! Om jeg sover så gir han seg ikke før han har vekket meg, og eskalerer til bjeffing og å åpne døra til soverommet og ule meg i ansiktet:p han er ellers veldig rolig og stille inne, så det er ingen tvil når han må ut!

Han har også partyblære, så om han maser om ut så er han skikkelig dårlig i magen!

Skrevet

Nei, ingen av mine har noen gang varslet på døren e.l. Jeg vil ikke ha det maset, så her tar jeg de med ut før de holder på og tisse på seg så slipper de og mase. Om de er dårlige i magen e.l. og har et akutt behov for og ut så får de sagt fra på et vis, stresser/piper og det gjør de ikke ellers, kanskje løper de bort til dør/vindu for og vise. Slikt gjør de aldri ellers så når de begynner slik tar jeg de med ut.

At du har skjennt på henne en gang er neppe årsaken til at hun ikke varsler, det må de lære, men det kan nok absolutt være grunnen til at hun går og gjemmer seg når hun må.

Trenger ikke være mas, og det er ikke "hverdagskost". Og hos min er det ikke lært inn aktivt det dukka opp en gang hun tydelig MÅTTE (selv om hun blir luftet regelmessig).

Jeg syns det er greit å ha en hund med evne til å si fra så tydelig hvis hun først virkelig MÅ. Som har skjedd feks når hun har hatt "magesyke". Så slipper jeg griseri innendørs.

Skrevet

Vi er så heldige å ha en innegjerdet bakhage, så vi kan slippe henne ut verandadøren når hun må på do utenom turene. Hun stiller seg foran denne og hvis hun syns hun har stått der lenge nok kommer hun bort til oss, dytter oss på hånda med snuten og går bort og stiller seg ved døra igjen :P

Skrevet

Tispa sier generelt aldri ifra, ved magetrøbbel og liknende kan hun mase veldig tydelig med tassing og lyd. Valpen har begynt å gå til døren og se tilbake inn etter oss når vi er litt treig. Han er enda ikke 100% husren (4mnd), og dermed luftes de oftere enn nødvendig. Er dog ganske påpasselig at hvis vi er ute for å lufte, så skal de faktisk lufte seg, slik at vi ikke må ut igjen om 5min. Hele tomten vår er inngjerdet, så de tasser gjerne ut på egenhånd når været tillater å ha døren åpen :ahappy:

Skrevet

Som regel er jeg ute med henne før hun rekker å si fra, men om det blir akutt, så er det ingen tvil om hva hun vil.

Først stiller hun seg opp midt på golvet og seeeer på meg, og kaster noen kjappe blikk mot døra innimellom.

Hvis det ikke hjelper (for eksempel fordi jeg jobber og ikke ser at hun står der), setter hun seg ned. Det er nemlig universaltrikset, det hjelper alltid å sette seg når man vil oppnå noe.

Om eieren er så sløv/borte vekk i arbeidet at ikke det heller hjelper, kommer hun med noen klagelyder som ligger et sted mellom knurring, piping og uling. Nærmer seg nesten basenjisnakking. Da er det ingen tvil om hva hun vil lenger, for å si det sånn. :P Om jeg da sier "må du ut?" løper hun bort til døra, hopper opp med frampotene mot den, og ser på meg mens hun logrer.

Så ja, hun sier heldigvis tydelig fra når hun vil ut. :)

Skrevet

Mine trenger ikke si fra fordi de er såpass mye ute (jeg har inngjerda hage som de er en del i utenom turer), men Aiko har en gang vært dårlig i magen, og da peip hun stakkarslig inntil jeg forsto hva det var. :icon_redface:

Skrevet

Ozu piper, virrer rastløst frem og tilbake, hopper opp på siden av sofaen og stirrer på meg - men hvorvidt han gjør dette fordi han er tissetrengt eller rett og slett bare rastløs og vil på tur er jeg ikke sikker på. Vi har så faste rutiner på når han er ute så det er uansett ikke noe problem.

Skrevet

Klart - de hundene mine som stort sett har stått i hundegård når de ikke har vært i "bruk", har jo aldri trengt å si fra. Men de som bor inne og som "bare" luftes 4 − 5 turer per dag, kan jo såklart få akutt nød på ukurante tidspunkter :sleep:

Skrevet

Ja, stort sett seier dei i frå, men gamlemann (13 år) som går på vanndrivande stod plutselig å tissa midt på golvet medan han dreiv med godbitsøk her i førre veke, eg trur egentlig ikkje han merka det sjølv. ;)

Gamlingen seier stort sett i frå ved å bli rastlaus og gå til og frå verandadøra, han er såpass rolig at han har hatt uhell (diare) om natta fordi han ikkje masar nok til at me vaknar. Kvalpen (7mnd) går til verandadøra og står der og piper, eller hoppar opp og ned på ansiktet mitt om eg søv. Felles for alle eg har hatt i hus som ikkje har vore 100% husreine er at dei har gått og gøymt seg for å gjere frå seg, opp i andre etasje og/eller inn på lite brukte rom, og eg har aldri kjefta når dei har gjort frå seg som eg har sett, så eg ville ha sagt at det er temmelig normalt å søke vekk. Eg var fosterheim for ei voksen tispe som aldri hadde vore innandørs før, og etter første veka (ca) der ho tissa overalt utan hemningar, byrja ho å veksle mellom å søke til andre rom og å gå til døra, før ho etterkvart gjekk kun til døra.

Skrevet

Hos mamma og pappa pleide Blondie å hoppe på verandadøren eller stå ved den å gi et lite boff fra seg. Da slapp vi henne ut. I leiligheten sier hun sjeldent fra, men da er det et lite boff mens hun står ved døren. Er hun dårlig i magen, så løper hun rundt å stresser og peser.

Valpen sier ikke i fra. Det hadde vært fint om hun gjorde det siden hun ikke kan holde seg så lenge. Jeg vurderer nesten en type bjelle, det hadde vært kult, men hun er flink å vise med kroppspråket når hun må på do, så om jeg holder et øye med henne, så får jeg det som oftest med meg :)

Skrevet

Valpen sier i fra når hun må ut, setter seg ved døra og piper litt mens hun gir meg stoooore blanke øyner. Hun har hatt/har enda magetrøbbel, men enda har hun ikke bæsjet inne, noe som jeg setter stor pris på :D

Skrevet

Trenger ikke være mas, og det er ikke "hverdagskost". Og hos min er det ikke lært inn aktivt det dukka opp en gang hun tydelig MÅTTE (selv om hun blir luftet regelmessig).

Jeg syns det er greit å ha en hund med evne til å si fra så tydelig hvis hun først virkelig MÅ. Som har skjedd feks når hun har hatt "magesyke". Så slipper jeg griseri innendørs.

nei det må ikke være og det har jeg ikke sagt heller, jeg sier at jeg ikke gidder mas om og gå ut på do, derfor er jeg i forkant, når de virkelig må feks pga magetrøbbel så har de ingen problemer med og vise det. Om ikke annet så ser man det jo fordi de blir urolige, at det er noe galt. Hva andre gjør spiller ingen rolle for meg.
Skrevet

Nei, stort sett kommer han ikke i den situasjonen at vi glemmer å lufte liksom :P Er han dårlig og MÅ ut piper han og er urolig, men til vanlig gir han ingen beskjed :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...