Gå til innhold
Hundesonen.no

Sier hunden din i fra når den må på do?


Orca
 Share

Recommended Posts

Tittelen sier det jeg lurer på. Er det vanlig at hunder sier tydelig ifra på sin måte om at den vil ut?

Dixie sier ikke ifra. Det har hun aldri gjort. Jeg har alltid tenkt at det sikkert er fordi vi gjorde helt feil da vi fikk henne, da vi var helt grønne. Jeg husker at vi fikk henne da hun var 6 mnd gammel - naiv som jeg var (var 13 år da...) tenkte jeg at hun er nok stueren. Så vi skjente litt på henne da hun tisset inne. Jeg har tenkt at det er sikkert det som har påvirket henne.

For hun sier ikke ifra. Hun gjør aldri noe inne mens vi ser på - hun sniker seg inn på et annet rom i stillhet, og vi merker det senere. Dette skjer ikke ofte da, hun er stueren, men det hender det er dager der jeg er vimsete og rett og slett glemmer at det er lenge siden hun var ute. Tiden går så fort avogtil, og det virker liksom som om hun nettopp var ute. Jeg er et surrehue rett og slett innimellom. Flaut å innrømme som hundeeier at jeg noen ganger glemmer å gå ut med henne :icon_redface: Men hun gir liksom ikke noe tegn. Jeg tror at de få gangene dette skjer, er hun virkelig tissetrengt. Det hender jeg merker når hun virkelig må, at hun blir rastløs og sånn, men iblant tenker jeg at det kan skyldes andre ting, og ikke at hun er tissetrengt.

Dette er ikke et veldig stort problem da det skjer så sjelden, og det er jo alltid meg selv jeg kan takke når det skjer. Men jeg håper jo at neste hunden ikke blir slik ;)

Hvordan sier din hund i fra? Bjeffer, maser, går til døren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har en bjelle(PoochieBell) hengende ved døra, hvis dyra må ut ringer de bare i bjella. Fungerer veldig fint

Jeg hadde strengt tatt tenkt å skrive det samme nå som den gangen, men jeg tenkte jeg skulle forsøke å være litt mindre hoverende og litt mer hyggelig... . For ja, jeg lufter fortsatt min hund så ofte

Pga denne tråden lot jeg meg lure av Aiko da vi var på jobb i går! Den slue sniken stønna, la seg demonstrativt på strategiske plasser, lage små, ynkelige pipelyder, stirra mot døra osv, inntil j

Whippeten går til terrassedøren, og bare står der. DPen har festblære så hun sier aldri i fra. Nå er det sjelden vi venter så lenge at de har behov for å si i fra. Whippeten kan gjerne si i fra uten at hun faktisk må også, så hender vi ikke tar henne ut selv om hun stiller seg ved døren. Da går hun og legger seg etter en stund. Om det virkelig er krise, så piper dem og stresser, f.eks dårlig i magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ingen av mine har noen gang varslet på døren e.l. Jeg vil ikke ha det maset, så her tar jeg de med ut før de holder på og tisse på seg så slipper de og mase. Om de er dårlige i magen e.l. og har et akutt behov for og ut så får de sagt fra på et vis, stresser/piper og det gjør de ikke ellers, kanskje løper de bort til dør/vindu for og vise. Slikt gjør de aldri ellers så når de begynner slik tar jeg de med ut.

At du har skjennt på henne en gang er neppe årsaken til at hun ikke varsler, det må de lære, men det kan nok absolutt være grunnen til at hun går og gjemmer seg når hun må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du har skjennt på henne en gang er neppe årsaken til at hun ikke varsler, det må de lære, men det kan nok absolutt være grunnen til at hun går og gjemmer seg når hun må.

Hm ja det jeg og har tenkt. Jeg tror jeg hadde merket om hun måtte om hun ikke snek seg vekk.

Når jeg tenker meg om sier hun ifra hvis hun er dårlig i magen - har skjedd noen ganger midt på natten, da stresser hun og tasser rundt og maser litt.

Men altså jeg pleier å ta henne ut før det er krise, men det hender en sjelden gang at jeg ikke følger med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min setter seg ved døra og piper! Om jeg sover så gir han seg ikke før han har vekket meg, og eskalerer til bjeffing og å åpne døra til soverommet og ule meg i ansiktet:p han er ellers veldig rolig og stille inne, så det er ingen tvil når han må ut!

Han har også partyblære, så om han maser om ut så er han skikkelig dårlig i magen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ingen av mine har noen gang varslet på døren e.l. Jeg vil ikke ha det maset, så her tar jeg de med ut før de holder på og tisse på seg så slipper de og mase. Om de er dårlige i magen e.l. og har et akutt behov for og ut så får de sagt fra på et vis, stresser/piper og det gjør de ikke ellers, kanskje løper de bort til dør/vindu for og vise. Slikt gjør de aldri ellers så når de begynner slik tar jeg de med ut.

At du har skjennt på henne en gang er neppe årsaken til at hun ikke varsler, det må de lære, men det kan nok absolutt være grunnen til at hun går og gjemmer seg når hun må.

Trenger ikke være mas, og det er ikke "hverdagskost". Og hos min er det ikke lært inn aktivt det dukka opp en gang hun tydelig MÅTTE (selv om hun blir luftet regelmessig).

Jeg syns det er greit å ha en hund med evne til å si fra så tydelig hvis hun først virkelig MÅ. Som har skjedd feks når hun har hatt "magesyke". Så slipper jeg griseri innendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er så heldige å ha en innegjerdet bakhage, så vi kan slippe henne ut verandadøren når hun må på do utenom turene. Hun stiller seg foran denne og hvis hun syns hun har stått der lenge nok kommer hun bort til oss, dytter oss på hånda med snuten og går bort og stiller seg ved døra igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa sier generelt aldri ifra, ved magetrøbbel og liknende kan hun mase veldig tydelig med tassing og lyd. Valpen har begynt å gå til døren og se tilbake inn etter oss når vi er litt treig. Han er enda ikke 100% husren (4mnd), og dermed luftes de oftere enn nødvendig. Er dog ganske påpasselig at hvis vi er ute for å lufte, så skal de faktisk lufte seg, slik at vi ikke må ut igjen om 5min. Hele tomten vår er inngjerdet, så de tasser gjerne ut på egenhånd når været tillater å ha døren åpen :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel er jeg ute med henne før hun rekker å si fra, men om det blir akutt, så er det ingen tvil om hva hun vil.

Først stiller hun seg opp midt på golvet og seeeer på meg, og kaster noen kjappe blikk mot døra innimellom.

Hvis det ikke hjelper (for eksempel fordi jeg jobber og ikke ser at hun står der), setter hun seg ned. Det er nemlig universaltrikset, det hjelper alltid å sette seg når man vil oppnå noe.

Om eieren er så sløv/borte vekk i arbeidet at ikke det heller hjelper, kommer hun med noen klagelyder som ligger et sted mellom knurring, piping og uling. Nærmer seg nesten basenjisnakking. Da er det ingen tvil om hva hun vil lenger, for å si det sånn. :P Om jeg da sier "må du ut?" løper hun bort til døra, hopper opp med frampotene mot den, og ser på meg mens hun logrer.

Så ja, hun sier heldigvis tydelig fra når hun vil ut. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu piper, virrer rastløst frem og tilbake, hopper opp på siden av sofaen og stirrer på meg - men hvorvidt han gjør dette fordi han er tissetrengt eller rett og slett bare rastløs og vil på tur er jeg ikke sikker på. Vi har så faste rutiner på når han er ute så det er uansett ikke noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart - de hundene mine som stort sett har stått i hundegård når de ikke har vært i "bruk", har jo aldri trengt å si fra. Men de som bor inne og som "bare" luftes 4 − 5 turer per dag, kan jo såklart få akutt nød på ukurante tidspunkter :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, stort sett seier dei i frå, men gamlemann (13 år) som går på vanndrivande stod plutselig å tissa midt på golvet medan han dreiv med godbitsøk her i førre veke, eg trur egentlig ikkje han merka det sjølv. ;)

Gamlingen seier stort sett i frå ved å bli rastlaus og gå til og frå verandadøra, han er såpass rolig at han har hatt uhell (diare) om natta fordi han ikkje masar nok til at me vaknar. Kvalpen (7mnd) går til verandadøra og står der og piper, eller hoppar opp og ned på ansiktet mitt om eg søv. Felles for alle eg har hatt i hus som ikkje har vore 100% husreine er at dei har gått og gøymt seg for å gjere frå seg, opp i andre etasje og/eller inn på lite brukte rom, og eg har aldri kjefta når dei har gjort frå seg som eg har sett, så eg ville ha sagt at det er temmelig normalt å søke vekk. Eg var fosterheim for ei voksen tispe som aldri hadde vore innandørs før, og etter første veka (ca) der ho tissa overalt utan hemningar, byrja ho å veksle mellom å søke til andre rom og å gå til døra, før ho etterkvart gjekk kun til døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos mamma og pappa pleide Blondie å hoppe på verandadøren eller stå ved den å gi et lite boff fra seg. Da slapp vi henne ut. I leiligheten sier hun sjeldent fra, men da er det et lite boff mens hun står ved døren. Er hun dårlig i magen, så løper hun rundt å stresser og peser.

Valpen sier ikke i fra. Det hadde vært fint om hun gjorde det siden hun ikke kan holde seg så lenge. Jeg vurderer nesten en type bjelle, det hadde vært kult, men hun er flink å vise med kroppspråket når hun må på do, så om jeg holder et øye med henne, så får jeg det som oftest med meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger ikke være mas, og det er ikke "hverdagskost". Og hos min er det ikke lært inn aktivt det dukka opp en gang hun tydelig MÅTTE (selv om hun blir luftet regelmessig).

Jeg syns det er greit å ha en hund med evne til å si fra så tydelig hvis hun først virkelig MÅ. Som har skjedd feks når hun har hatt "magesyke". Så slipper jeg griseri innendørs.

nei det må ikke være og det har jeg ikke sagt heller, jeg sier at jeg ikke gidder mas om og gå ut på do, derfor er jeg i forkant, når de virkelig må feks pga magetrøbbel så har de ingen problemer med og vise det. Om ikke annet så ser man det jo fordi de blir urolige, at det er noe galt. Hva andre gjør spiller ingen rolle for meg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...