Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tittelen sier det jeg lurer på. Er det vanlig at hunder sier tydelig ifra på sin måte om at den vil ut?

Dixie sier ikke ifra. Det har hun aldri gjort. Jeg har alltid tenkt at det sikkert er fordi vi gjorde helt feil da vi fikk henne, da vi var helt grønne. Jeg husker at vi fikk henne da hun var 6 mnd gammel - naiv som jeg var (var 13 år da...) tenkte jeg at hun er nok stueren. Så vi skjente litt på henne da hun tisset inne. Jeg har tenkt at det er sikkert det som har påvirket henne.

For hun sier ikke ifra. Hun gjør aldri noe inne mens vi ser på - hun sniker seg inn på et annet rom i stillhet, og vi merker det senere. Dette skjer ikke ofte da, hun er stueren, men det hender det er dager der jeg er vimsete og rett og slett glemmer at det er lenge siden hun var ute. Tiden går så fort avogtil, og det virker liksom som om hun nettopp var ute. Jeg er et surrehue rett og slett innimellom. Flaut å innrømme som hundeeier at jeg noen ganger glemmer å gå ut med henne :icon_redface: Men hun gir liksom ikke noe tegn. Jeg tror at de få gangene dette skjer, er hun virkelig tissetrengt. Det hender jeg merker når hun virkelig må, at hun blir rastløs og sånn, men iblant tenker jeg at det kan skyldes andre ting, og ikke at hun er tissetrengt.

Dette er ikke et veldig stort problem da det skjer så sjelden, og det er jo alltid meg selv jeg kan takke når det skjer. Men jeg håper jo at neste hunden ikke blir slik ;)

Hvordan sier din hund i fra? Bjeffer, maser, går til døren?

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har en bjelle(PoochieBell) hengende ved døra, hvis dyra må ut ringer de bare i bjella. Fungerer veldig fint

Jeg hadde strengt tatt tenkt å skrive det samme nå som den gangen, men jeg tenkte jeg skulle forsøke å være litt mindre hoverende og litt mer hyggelig... . For ja, jeg lufter fortsatt min hund så ofte

Pga denne tråden lot jeg meg lure av Aiko da vi var på jobb i går! Den slue sniken stønna, la seg demonstrativt på strategiske plasser, lage små, ynkelige pipelyder, stirra mot døra osv, inntil j

Skrevet

Nå trenger de sjelden å si fra da vi er mye ute, men om de skulle være dårlige eller av en annen grunn ha behov for dobesøk så er de urolige, går til og fra døren, kanskje piper litt. Er i alle fall ikke til å ta feil av.

Skrevet

Whippeten går til terrassedøren, og bare står der. DPen har festblære så hun sier aldri i fra. Nå er det sjelden vi venter så lenge at de har behov for å si i fra. Whippeten kan gjerne si i fra uten at hun faktisk må også, så hender vi ikke tar henne ut selv om hun stiller seg ved døren. Da går hun og legger seg etter en stund. Om det virkelig er krise, så piper dem og stresser, f.eks dårlig i magen.

Guest lijenta
Skrevet

Stortsett har vet vært å si fra med piping eller rastløshet eller gå fram og tilbake til døra og meg

Skrevet

Pippin stiller seg rett foran meg og tripper, Symra sier fra med et høyt og tydelig voff. Men det er veldig sjelden det skjer, siden begge blir luftet med jevne mellomrom.

Skrevet

Ja, den voksne sier fra. Hun kommer og henter meg, slår på meg med labben og piper litt, og tripper mellom meg og ytterdør.

Skrevet

Nei, ingen av mine har noen gang varslet på døren e.l. Jeg vil ikke ha det maset, så her tar jeg de med ut før de holder på og tisse på seg så slipper de og mase. Om de er dårlige i magen e.l. og har et akutt behov for og ut så får de sagt fra på et vis, stresser/piper og det gjør de ikke ellers, kanskje løper de bort til dør/vindu for og vise. Slikt gjør de aldri ellers så når de begynner slik tar jeg de med ut.

At du har skjennt på henne en gang er neppe årsaken til at hun ikke varsler, det må de lære, men det kan nok absolutt være grunnen til at hun går og gjemmer seg når hun må.

Skrevet

Ja, men det skjer ikke så ofte for de luftes jo oftere/før de virkelig må på do. Nevø kommer og slår med labben på fanget mitt/tar hånden min i munnen og går mot døren/står foran meg på gulvet og stirrer oppgitt på meg. :P

Skrevet

At du har skjennt på henne en gang er neppe årsaken til at hun ikke varsler, det må de lære, men det kan nok absolutt være grunnen til at hun går og gjemmer seg når hun må.

Hm ja det jeg og har tenkt. Jeg tror jeg hadde merket om hun måtte om hun ikke snek seg vekk.

Når jeg tenker meg om sier hun ifra hvis hun er dårlig i magen - har skjedd noen ganger midt på natten, da stresser hun og tasser rundt og maser litt.

Men altså jeg pleier å ta henne ut før det er krise, men det hender en sjelden gang at jeg ikke følger med.

Skrevet

Min setter seg ved døra og piper! Om jeg sover så gir han seg ikke før han har vekket meg, og eskalerer til bjeffing og å åpne døra til soverommet og ule meg i ansiktet:p han er ellers veldig rolig og stille inne, så det er ingen tvil når han må ut!

Han har også partyblære, så om han maser om ut så er han skikkelig dårlig i magen!

Skrevet

Nei, ingen av mine har noen gang varslet på døren e.l. Jeg vil ikke ha det maset, så her tar jeg de med ut før de holder på og tisse på seg så slipper de og mase. Om de er dårlige i magen e.l. og har et akutt behov for og ut så får de sagt fra på et vis, stresser/piper og det gjør de ikke ellers, kanskje løper de bort til dør/vindu for og vise. Slikt gjør de aldri ellers så når de begynner slik tar jeg de med ut.

At du har skjennt på henne en gang er neppe årsaken til at hun ikke varsler, det må de lære, men det kan nok absolutt være grunnen til at hun går og gjemmer seg når hun må.

Trenger ikke være mas, og det er ikke "hverdagskost". Og hos min er det ikke lært inn aktivt det dukka opp en gang hun tydelig MÅTTE (selv om hun blir luftet regelmessig).

Jeg syns det er greit å ha en hund med evne til å si fra så tydelig hvis hun først virkelig MÅ. Som har skjedd feks når hun har hatt "magesyke". Så slipper jeg griseri innendørs.

Skrevet

Vi er så heldige å ha en innegjerdet bakhage, så vi kan slippe henne ut verandadøren når hun må på do utenom turene. Hun stiller seg foran denne og hvis hun syns hun har stått der lenge nok kommer hun bort til oss, dytter oss på hånda med snuten og går bort og stiller seg ved døra igjen :P

Skrevet

Tispa sier generelt aldri ifra, ved magetrøbbel og liknende kan hun mase veldig tydelig med tassing og lyd. Valpen har begynt å gå til døren og se tilbake inn etter oss når vi er litt treig. Han er enda ikke 100% husren (4mnd), og dermed luftes de oftere enn nødvendig. Er dog ganske påpasselig at hvis vi er ute for å lufte, så skal de faktisk lufte seg, slik at vi ikke må ut igjen om 5min. Hele tomten vår er inngjerdet, så de tasser gjerne ut på egenhånd når været tillater å ha døren åpen :ahappy:

Skrevet

Som regel er jeg ute med henne før hun rekker å si fra, men om det blir akutt, så er det ingen tvil om hva hun vil.

Først stiller hun seg opp midt på golvet og seeeer på meg, og kaster noen kjappe blikk mot døra innimellom.

Hvis det ikke hjelper (for eksempel fordi jeg jobber og ikke ser at hun står der), setter hun seg ned. Det er nemlig universaltrikset, det hjelper alltid å sette seg når man vil oppnå noe.

Om eieren er så sløv/borte vekk i arbeidet at ikke det heller hjelper, kommer hun med noen klagelyder som ligger et sted mellom knurring, piping og uling. Nærmer seg nesten basenjisnakking. Da er det ingen tvil om hva hun vil lenger, for å si det sånn. :P Om jeg da sier "må du ut?" løper hun bort til døra, hopper opp med frampotene mot den, og ser på meg mens hun logrer.

Så ja, hun sier heldigvis tydelig fra når hun vil ut. :)

Skrevet

Mine trenger ikke si fra fordi de er såpass mye ute (jeg har inngjerda hage som de er en del i utenom turer), men Aiko har en gang vært dårlig i magen, og da peip hun stakkarslig inntil jeg forsto hva det var. :icon_redface:

Skrevet

Ozu piper, virrer rastløst frem og tilbake, hopper opp på siden av sofaen og stirrer på meg - men hvorvidt han gjør dette fordi han er tissetrengt eller rett og slett bare rastløs og vil på tur er jeg ikke sikker på. Vi har så faste rutiner på når han er ute så det er uansett ikke noe problem.

Skrevet

Klart - de hundene mine som stort sett har stått i hundegård når de ikke har vært i "bruk", har jo aldri trengt å si fra. Men de som bor inne og som "bare" luftes 4 − 5 turer per dag, kan jo såklart få akutt nød på ukurante tidspunkter :sleep:

Skrevet

Ja, stort sett seier dei i frå, men gamlemann (13 år) som går på vanndrivande stod plutselig å tissa midt på golvet medan han dreiv med godbitsøk her i førre veke, eg trur egentlig ikkje han merka det sjølv. ;)

Gamlingen seier stort sett i frå ved å bli rastlaus og gå til og frå verandadøra, han er såpass rolig at han har hatt uhell (diare) om natta fordi han ikkje masar nok til at me vaknar. Kvalpen (7mnd) går til verandadøra og står der og piper, eller hoppar opp og ned på ansiktet mitt om eg søv. Felles for alle eg har hatt i hus som ikkje har vore 100% husreine er at dei har gått og gøymt seg for å gjere frå seg, opp i andre etasje og/eller inn på lite brukte rom, og eg har aldri kjefta når dei har gjort frå seg som eg har sett, så eg ville ha sagt at det er temmelig normalt å søke vekk. Eg var fosterheim for ei voksen tispe som aldri hadde vore innandørs før, og etter første veka (ca) der ho tissa overalt utan hemningar, byrja ho å veksle mellom å søke til andre rom og å gå til døra, før ho etterkvart gjekk kun til døra.

Skrevet

Hos mamma og pappa pleide Blondie å hoppe på verandadøren eller stå ved den å gi et lite boff fra seg. Da slapp vi henne ut. I leiligheten sier hun sjeldent fra, men da er det et lite boff mens hun står ved døren. Er hun dårlig i magen, så løper hun rundt å stresser og peser.

Valpen sier ikke i fra. Det hadde vært fint om hun gjorde det siden hun ikke kan holde seg så lenge. Jeg vurderer nesten en type bjelle, det hadde vært kult, men hun er flink å vise med kroppspråket når hun må på do, så om jeg holder et øye med henne, så får jeg det som oftest med meg :)

Skrevet

Valpen sier i fra når hun må ut, setter seg ved døra og piper litt mens hun gir meg stoooore blanke øyner. Hun har hatt/har enda magetrøbbel, men enda har hun ikke bæsjet inne, noe som jeg setter stor pris på :D

Skrevet

Trenger ikke være mas, og det er ikke "hverdagskost". Og hos min er det ikke lært inn aktivt det dukka opp en gang hun tydelig MÅTTE (selv om hun blir luftet regelmessig).

Jeg syns det er greit å ha en hund med evne til å si fra så tydelig hvis hun først virkelig MÅ. Som har skjedd feks når hun har hatt "magesyke". Så slipper jeg griseri innendørs.

nei det må ikke være og det har jeg ikke sagt heller, jeg sier at jeg ikke gidder mas om og gå ut på do, derfor er jeg i forkant, når de virkelig må feks pga magetrøbbel så har de ingen problemer med og vise det. Om ikke annet så ser man det jo fordi de blir urolige, at det er noe galt. Hva andre gjør spiller ingen rolle for meg.
Skrevet

Nei, stort sett kommer han ikke i den situasjonen at vi glemmer å lufte liksom :P Er han dårlig og MÅ ut piper han og er urolig, men til vanlig gir han ingen beskjed :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...