Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det viktigste for deg at hunden din kan?


Recommended Posts

Skrevet

Stille og rolig inne, innkalling og oppføre seg pent i bånd.

Jeg har hunden med meg mye rundt, så den bør være miljøsterk for å bo hos meg, kan ikke ha en hund som pisser på seg av å kjøre buss feks, så det må vennes til fra den er bitteliten.

Den bør heller ikke være oversosial, jeg må kunne ha slakt bånd rundt mennesker og vite at hunden ikke hopper opp eller hilser på alle mennesker som går forbi.

Jeg er super imponert av Chicka når det gjelder å takle forskjellig miljø, hun tar det meste på strak labb, skal være super heldig dersom jeg klarer å få en så flink hund som hun igjen :)

Nå skal det sies at jeg utfordrer ikke Chicka mye, altså, men siden jeg er alene med hun, så har jeg hun mye med meg rundt og hun elsker det ;)

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At han kan lage mat. Gaawd I hate cooking!

Innkalling og bli kanskje. Veldig greit at den kan stå stille også.

Innkalling er ganske viktig for meg, men har mer eller mindre gitt det opp på shibaen, akitaen er still "work in progress". Ro inne er jo viktig, men det er jo ikke noe de kan, det er noe de gjør og

Skrevet

Innkalling synes jeg er viktig, siden den sitter spikret går hun ikke så mye i i bånd :) Jeg plysterer stort sett på hun så om jeg roper navnet og en sjelden gang litt strengt blir det reaksjon gitt! Har fått stoppet hun på duer med det ( blokkerings fugel nr 1) og det samme med sitt på avstand. Rolig inne og grei ha med overalt har hun alltid vært om ikke har det nok havnet på lista også.

Skrevet

Å vere roleg inne, eller i vert fall kunne avbryte for voldsom leik inne utan trøbbel.
Og innkalling. Med ei fartsbølle som elskar å kunne herje rundt laus, så er det greit å ha det inne :P

Skrevet

Huskyene: Gee, Haw (høyre, venstre), stopp og stå. Ellers er det viktig at de er stille og rolige når vi ikke trener.

'Innehundene': Innkalling slik at de kan være løse, og å være rolige inne.

Ellers synes vi også det er veldig viktig at alle hundene tåler folk i alle aldre og andre hunder :)

Skrevet

Det viktigste for meg er at hunden kan være hjemme alene. Det hadde vært umulig for oss å ha hund med seperasjonsangst i blokk. Også er det viktig at hun går godt overens med barn. Da får vi heller gå med langline på tur når inkallingen ikke er tipp topp bestandig :)

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg skal velge kun én ting, tror jeg kanskje at jeg velger stueren. Det er mye som jeg ser for meg at jeg kunne løst på et vis og inngått kompromiss med, men jeg ville blitt sprø om bikkjene pisset og dreit inne daglig etter forgodtfinnende, og ikke ventet til de ble luftet.

Men så er det mye jentene mine gjør og ikke gjør som jeg ikke føler vi har trent på, det har bare blitt sånn, og er en del av hvordan jeg vil ha hverdagen.

Skrevet

Når spørsmålet er hva som er det viktigste at de KAN, så tenker jeg først på kommandoer. Innkalling er litt sånn fata morgana her i huset, så jeg er fornøyd med at de stopper om jeg ber dem vente, sånn at JEG evt kan oppsøke dem. :D

Med shiba er ikke ureinslighet noe utbredt problem, så heller ikke det er noe jeg tenker mye på. Ei heller separasjonsangst, da mine liker å være i fred. De er også så og si umerkelige inne.

For meg er det vel to ting som er viktigst: At de er håndterbare, miljøsterke og at de kan gå på tur med andre hunder uansett kjønn og størrelse.

  • Like 1
Skrevet

Akkurat nå? Være i gangen/badet uten å mase om å få komme inn til oss. Ellers er jeg veeeldig glad i "vent" "legg deg" og inkalling. At de kan være alene hjemme er genialt.

Skrevet

Innkalling, gå normalt i bånd og impulskontroll. Har man det på plass, og hunden ellers er noenlunde normalt skrudd sammen, så har man for min del mye av det man trenger for et trivelig hundehold, selv om hunden ikke nødvendigvis kan så mange kommandoer. Da tar jeg det litt som en selvfølge at hunden er stueren og ikke har seperasjonsangst.

Skrevet

Tja.... mye? :P Eller, det aller viktigste at hunden kan av kommandoer: innkalling, vent, "vær der jeg sier at du skal være".

Av oppførsel: rolig inne, husrein, sosial, selvstendig, trygg, gå pent i bånd, nysgjerrig.

Med valpisen her er de to første kommandoene innarbeidet nok til at det som regel sitter, sistnevnte not so much. Oppførselen endrer seg fra dag til dag, valp er valp :P (Minus trygg og nysgjerrig-biten. Der er han ganske kjekk.)

Skrevet

Innkalling og "vent". "Vent" betyr bli akkurat der du er .

Det er vel den kommandoen jeg bruker mest. Spesielt i forbindelse med ut av døren situasjoner.

Den har også reddet livet til hundene mine noen ganger, du vil ikke at de kommer til deg når dere står på hver deres side av veien og det kommer bil.

Skrevet

Hvis jeg skal nevne bare èn ting, så må det bli å gå pent i bånd. Det er noe som ellers ville gjort de daglige turene til en pest og en plage og dermed forsuret hundeholdet betraktelig.

Skrevet

Innkalling (så de kan få friheten til å løpe løse og leke) er absolutt nr 1.

Men jeg hadde ikke beholdt en hund som ikke også var ekstremt håndterbar (dels pga stell + utstilling - ALT skal tolereres), reinslighet, grei med andre hunder og grei å ha hjemme "alene" (med de andre hundene). De fire tingene er omplasseringsgrunner for meg...

Alt annet er mer eller mindre "luksusproblemer" som de kan lære seg ved behov. (Så håndteringsgreia inngår egentlig her - ennå ikke hatt en hund som ikke kan lære seg det, liksom).

:-)

Susanne

Guest Belgerpia
Skrevet

I prioritert rekkefølge:

1. Innkalling

2. Gå pent i bånd

...og that's it egentlig

Skrevet

Innkalling. Den har blitt myye bedre i det siste, og du verden så befriende for oss begge to! Å være alene hjemme. Uten det hadde ikke hverdagen fungert. Og håndtering.

Mye annet jeg gjerne ønsker at han kan, som å gå pent i bånd, passere andre hunder greit, slappe av inne og ute (in progress..), tie stille når han får beskjed (vakthund sjø) legg deg, bli og slike ting.

Skrevet

Ja, bjeffing glemte jeg også, her er det null toleranse for bjeffing.

Det verste jeg vet er hunder som bjeffer og bjeffer og bjeffer, og eier gjør nada med det :(

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...