Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattetråden!


Ane
 Share

Recommended Posts

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Vi tok noen bilder av kattene før jul, de var overraskende samarbeidsvillig :lol: 

Lille frøken feil kjønn, er blitt like stor som storebror Alfred. De veier vel ca. 3 kg begge to nå. Alfred er 7 mnd, og Frøkna er snart 4 mnd.

Vi er kjempe fornøyd med væremåten til begge kattene, og de utfyller hverandre på en kjempefin måte. Funker veldig bra med katt og hund, selv når min mor sin hund kommer på besøk :) Jeg er helt hodestups forelsket i maine coon, så her blir det definitivt en til om noen år :aww: Hvis jeg skal være helt overfladisk så må jeg si jeg ønsker meg en sølv tabby gutt :wub: Men før det skjer så skal de vi har få lov til å bli voksen :ahappy: 

15781106_10157971875960597_2861662981136

15781412_10157971877065597_1301701380020

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Snoffe skrev:

Herlighet så søte!

 

Kan du fortelle litt om hvordan det er å være katteoppdretter?  Hvis flere vil fortelle så er det bare å slenge seg på altså, jeg er kjempe nysgjerrig :D  

Jeg er rimelig fersk som oppdretter, da dette er mitt andre kull. Fikk stamnavn i 2014, og første kull i fjor. Jeg elsker å være katteoppdretter. Er generelt interessert i avl og genetikk, og da jeg fikk muligheten til å starte eget oppdrett slo jeg til. Jeg tror at det ikke er så mye forskjell fra å drive oppdrett på hund eller andre arter. Hund er nok mer krevende, og et større ansvar da hunden har en helt annen, og større rolle i samfunnet. 

Jeg tror mine egenskaper som kontrollfreak, og øye for detaljer egner seg godt for oppdrett. Jeg liker det å planlegge, og følge et kull hele veien. Fra man kjøper en katt med tanke på avl, valg av kombinasjoner, til parring og fødsel hvor man ser resultatet. Det å følge opp et kull underveis, og se forskjell med tidligere kull er kjempegøy. Noe som også fascinerer meg er det å kunne følge generasjoner tett. 

Det er ganske mye jobb med å ha kull i over 12 uker(har mine i minimum 14 uker). Slik er det vel med alle som driver oppdrett, at det er opp- og nedturer. Når de blir 8+ uker og river ned planter i vinduskarmer, klatrer i gardiner osv så river man seg i håret, og tenker hvorfor driver jeg med dette her? Spesielt når man har hatt en tøff dag på jobb i tillegg. Jeg tenker at uten lidenskap, så kommer man ikke spesielt langt. 

Jeg begynner også å sette mer og mer pris på prosessen med å møte nye mennesker i jakten på de perfekte hjemmene til kattungene. Det er masse flotte mennesker der ute som deler denne lidenskapen for dyr, og man kan knytte nye forbindelser og vennskap. 

Jeg har ingen mål om å drive stort, og er avhengig av samarbeidspartnere. Jeg ønsker ikke masseprodusere, men ønsker å tilføre noe til rasen over tid. Avler for økt base, og for å kunne drive mitt avlsarbeid videre. Holder på å bygge opp linjer som er "mine", eller som jeg ønsker å jobbe videre med. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.1.2017 at 8:09 PM, Snoffe skrev:

Kan du fortelle litt om hvordan det er å være katteoppdretter?  Hvis flere vil fortelle så er det bare å slenge seg på altså, jeg er kjempe nysgjerrig :D  

Halve "moroa" for min del var genetikk, det syntes jeg var kjempespennende. Dessverre var det så grusomt å måtte selge kattungene at jeg endte opp med å beholde de fleste selv, og i lengden blir det veldig vanskelig å drive oppdrett på den måten :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Dessverre var det så grusomt å måtte selge kattungene at jeg endte opp med å beholde de fleste selv, og i lengden blir det veldig vanskelig å drive oppdrett på den måten :P

 

Man kjører seg gjerne litt fast da :P

Det er trist når de flytter, men samtidig er det så flott når jeg har funnet akkurat den familien til den kattungen, og det er en fantastisk match. Da sitter man med en god følelse i magen.

Det er mye jobb med kattunger, når man skal gjøre det ordentlig. Slik i forhold til de som "oisann, fikk kattunger gitt" og ser hvordan det går. Veldig koselig, og jeg kan ikke se meg mett på dem, blir barnslig glad hver gang de har kommet på et nytt stadie og lært seg noe nytt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De flytter fra rommet sitt og ut i stua når de er 3 uker gamle. 3-8 uker er den viktigste tiden for kattungene når de skal sosialiseres. Her i stua er de avgrenset de første ukene (til de er store nok til å komme seg over veggen selv), men med vi folka og hunden som går forbi, er nedi og tar på dem og koser, lyder og lukter fra kjøkkenet, tv'n, bråkete unger - ja, alt som skjer i en småbarnsfamilie :) Gjester får så klart komme bort og hilse på dem.

I tillegg veier jeg dem morgen og kveld de første 8 ukene, og samtidig utstillingsstrekker de, vender og vrir, åpner munn, klår dem i øynene, renser neser etc, slik at de blir vandt til å håndteres. Jeg leverer fra meg veldig trygge og nysgjerrige kattunger som er med folka sine overalt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Snoffe skrev:

@Chako takk for flott svar!

 

Hvordan gjør du/dere det når det kommer til sosialisering osv med kattungene? 

 

 

Jeg gjør mye av det samme som ChristinB. Har de på eget rom den aller første tiden, når de bare ligger i fødekassen med mor. Etter det flytter de ut i en binge, eller lekegrind løsning. Det synes jeg er veldig greit når de begynner å spise fast føde, og skal lære å bruke dokassen. Når de klatrer ut av seg selv, så er de overalt i 2.etasje til de lærer å gå i trapp. Når de lærer det er de i hele huset. 

Den første tiden er veiingen en god stund med tanke på håndtering og sosialisering. Når de flytter ut av den, og inn i bingen så tilbringer jeg x antall timer sittende i bingen sammen med de. Da klatrer de mer enn gjerne i fanget, og man kan håndtere de i større grad. Begynner med kloklipp, se på tenner, se i ører og masse kos og lek. I denne perioden er også besøk velkomne, og bidrar til sosialisering av ulike typer mennesker. Både store og små. Nå holder jeg heller ikke tilbake på hverdagslyder, jeg støvsuger f.eks ikke de første 3 ukene når de ligger i fødekassen. Da vasker jeg kun på rommet der de befinner seg. Ønsker ikke unødvendig stress i denne kritiske perioden. 

De blir også fotografert ukentlig, og dette byr på god håndteringstrening også synes jeg. 

Jeg synes det er så fascinerende å se hvordan katter som kommer fra et trygt, og godt oppdrett bare spaserer inn i sine nye hjem som om de alltid skulle bodd der. Jeg føler at jeg legger en bit av sjelen min i hver enkelt kattunge, og det er ikke noe som positive tilbakemeldinger fra kjøpere på hvor trygge og harmoniske kattungene er når de kommer i nye hjem. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5.1.2017 at 8:22 PM, Paranomia skrev:

15781779_1366382366739430_21147881965001
Vi har denne nydelige jenta i fosterhjem. Melina :heart: Hun er ca 6 uker, ble funnet ute stakkar. Hun er så vanvittig herlig, går under kallenavnene Tarzan og Piraya :lol: 

Herregud så søt :wub:

Jeg savner å være forsterhjem. Har veldig lyst til å være det igjen. Jeg tenker bare jeg må se det litt an med studiene før jeg påtar meg det ansvaret. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, mushi skrev:

Jeg forer med Acana eller Orijen. Litt etter hva jeg finner på tilbud. Finnes det alternativer av samme kaliber som er rimeligere? Går med en del mat og er dyrt :P 

Hvor mange katter har du, og hvor stor kvanta kjøper du hver gang? Jeg har selv 2 voksne damer som fullfòres med royal canin, og kjøper 10 kg sekk som varer lenge. Type 3-4 mnd før den er tom. Det koster litt ekstra i engangssum når man kjøper stor kvanta, men det lønner seg i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forer med Acana eller Orijen. Litt etter hva jeg finner på tilbud. Finnes det alternativer av samme kaliber som er rimeligere? Går med en del mat og er dyrt [emoji14] 


Jeg gir porta 21 sensible. Kjøttrikt, gode kilder og ok pris. Jeg handler hos zooplus og kjøper økonomipakken på 2x10kg. Med 3 puser så varer det fort noen måneder. :)
(Kun det fra porta som er værd å kjøpe btw, de andre typene kan jeg ikke anbefale)
Til bløtmat så gir jeg bozita eller mjau. Er kun innimellom de får det da.


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Chako skrev:

Hvor mange katter har du, og hvor stor kvanta kjøper du hver gang? Jeg har selv 2 voksne damer som fullfòres med royal canin, og kjøper 10 kg sekk som varer lenge. Type 3-4 mnd før den er tom. Det koster litt ekstra i engangssum når man kjøper stor kvanta, men det lønner seg i lengden.

Jeg hadde fire katter før, nå har jeg tre. Litt usikker på forbruket nå, men det går mye for synes jeg. 

De gikk på RC før, det er uaktuelt å bruke igjen. Jeg må ha for med høyere kvalitet pga pelsen til den ene katten. Finner jeg et godt tilbud kan jeg finne på å kjøpe 4-5 sekker på en gang. :P 

 

5 timer siden, Rocket skrev:

 


Jeg gir porta 21 sensible. Kjøttrikt, gode kilder og ok pris. Jeg handler hos zooplus og kjøper økonomipakken på 2x10kg. Med 3 puser så varer det fort noen måneder. :)
(Kun det fra porta som er værd å kjøpe btw, de andre typene kan jeg ikke anbefale)
Til bløtmat så gir jeg bozita eller mjau. Er kun innimellom de får det da.


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

Det skal jeg sjekke ut, næringsinnholdet så greit ut! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, mushi skrev:

Jeg hadde fire katter før, nå har jeg tre. Litt usikker på forbruket nå, men det går mye for synes jeg. 

De gikk på RC før, det er uaktuelt å bruke igjen. Jeg må ha for med høyere kvalitet pga pelsen til den ene katten. Finner jeg et godt tilbud kan jeg finne på å kjøpe 4-5 sekker på en gang. :P 

 

Det skal jeg sjekke ut, næringsinnholdet så greit ut! 

Jepp! Storfornøyd med pelsen på alle 3 her, yngste(3) er vokst opp på det. De to elste(4) fikk Orijen i oppveksten, merka ingen særlig forskjell på pels eller sånn når vi bytta over. 
Har 1 korthår, 2 langpelsa. Hannkatten har god lang pels, mens hunkatten som er langhåret er mye mer fluff og mindre dekkhår om jeg kan si det sånn. Tover fortere og har slitt med at bajs hang fast i pelsen bak. Dette er faktisk mye bedre nå, kan jo såklart bare være at voksenpelsen er hakket bedre også da, var jo ish i overgangen der vi bytta fôr til dem. 

Yngsta som er korthåret røyter tydelig i perioder slik det skal være, og har god funksjonell pels. :) (Mora deres har blitt fôra på x-tra/friskies osv i mange år og du merker STOR forskjell på hennes pels og våres katters pels, hun røytet bl.a omtrent konstant, var tynn og matt i pelsen. Har heldigvis bedra seg, tror hun frå maten fra FK nå) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innekatt.

Jeg har hatt lyst på katt såå lenge og vurderer å adoptere et par stykker nå som vi flytter. MEN; vi har kun mulighet til å ha innekatt (2.etg blokk i Oslo). Har alltid hatt katt som kan gå inn og ut selv så innekatt har vært litt fjernt egentlig. 

Ønsker ikke kattunge og ønsker ikke en som har fått oppleve å være ute og liker det. Ser for meg katter med en av følgende bakgrunn: 

- litt eldre som er "ferdig" med utelivet 

- en som er selvvalgt innekatt (naboen har en sånn som bare ikke tør å gå ut selvom hun får valget mange ganger om dagen sammen med de andre kattene) 

Hvor vanskelig er det å få tak i sånne katter?  det flyter kanskje ikke over av sånne rundtom? :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man ha innekatt bør man ha to mener jeg ihvertfall :) Spørs jo hvor mye en er hjemme men har du fulltidsjobb, hund og andre aktiviteter blir det ikke mye oppmerksomhet igjen til pus. 

Ellers flyter det jo over med katter som trenger hjem så å finne en innekatt eller to bør ikke være supervanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...