Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Skrevet

Vi tok noen bilder av kattene før jul, de var overraskende samarbeidsvillig :lol: 

Lille frøken feil kjønn, er blitt like stor som storebror Alfred. De veier vel ca. 3 kg begge to nå. Alfred er 7 mnd, og Frøkna er snart 4 mnd.

Vi er kjempe fornøyd med væremåten til begge kattene, og de utfyller hverandre på en kjempefin måte. Funker veldig bra med katt og hund, selv når min mor sin hund kommer på besøk :) Jeg er helt hodestups forelsket i maine coon, så her blir det definitivt en til om noen år :aww: Hvis jeg skal være helt overfladisk så må jeg si jeg ønsker meg en sølv tabby gutt :wub: Men før det skjer så skal de vi har få lov til å bli voksen :ahappy: 

15781106_10157971875960597_2861662981136

15781412_10157971877065597_1301701380020

  • Like 10
Skrevet
1 time siden, Chako skrev:

Gjengen har blitt 5 uker gamle, og så morsomme :) 

DSC03141.JPG

DSC03149.JPG

DSC03159.JPG

DSC03154.JPG

Herlighet så søte!

 

Kan du fortelle litt om hvordan det er å være katteoppdretter?  Hvis flere vil fortelle så er det bare å slenge seg på altså, jeg er kjempe nysgjerrig :D  

Skrevet
22 timer siden, Snoffe skrev:

Herlighet så søte!

 

Kan du fortelle litt om hvordan det er å være katteoppdretter?  Hvis flere vil fortelle så er det bare å slenge seg på altså, jeg er kjempe nysgjerrig :D  

Jeg er rimelig fersk som oppdretter, da dette er mitt andre kull. Fikk stamnavn i 2014, og første kull i fjor. Jeg elsker å være katteoppdretter. Er generelt interessert i avl og genetikk, og da jeg fikk muligheten til å starte eget oppdrett slo jeg til. Jeg tror at det ikke er så mye forskjell fra å drive oppdrett på hund eller andre arter. Hund er nok mer krevende, og et større ansvar da hunden har en helt annen, og større rolle i samfunnet. 

Jeg tror mine egenskaper som kontrollfreak, og øye for detaljer egner seg godt for oppdrett. Jeg liker det å planlegge, og følge et kull hele veien. Fra man kjøper en katt med tanke på avl, valg av kombinasjoner, til parring og fødsel hvor man ser resultatet. Det å følge opp et kull underveis, og se forskjell med tidligere kull er kjempegøy. Noe som også fascinerer meg er det å kunne følge generasjoner tett. 

Det er ganske mye jobb med å ha kull i over 12 uker(har mine i minimum 14 uker). Slik er det vel med alle som driver oppdrett, at det er opp- og nedturer. Når de blir 8+ uker og river ned planter i vinduskarmer, klatrer i gardiner osv så river man seg i håret, og tenker hvorfor driver jeg med dette her? Spesielt når man har hatt en tøff dag på jobb i tillegg. Jeg tenker at uten lidenskap, så kommer man ikke spesielt langt. 

Jeg begynner også å sette mer og mer pris på prosessen med å møte nye mennesker i jakten på de perfekte hjemmene til kattungene. Det er masse flotte mennesker der ute som deler denne lidenskapen for dyr, og man kan knytte nye forbindelser og vennskap. 

Jeg har ingen mål om å drive stort, og er avhengig av samarbeidspartnere. Jeg ønsker ikke masseprodusere, men ønsker å tilføre noe til rasen over tid. Avler for økt base, og for å kunne drive mitt avlsarbeid videre. Holder på å bygge opp linjer som er "mine", eller som jeg ønsker å jobbe videre med. 

  • Like 2
Skrevet

15781779_1366382366739430_21147881965001
Vi har denne nydelige jenta i fosterhjem. Melina :heart: Hun er ca 6 uker, ble funnet ute stakkar. Hun er så vanvittig herlig, går under kallenavnene Tarzan og Piraya :lol: 

  • Like 6
Skrevet
På 4.1.2017 at 8:09 PM, Snoffe skrev:

Kan du fortelle litt om hvordan det er å være katteoppdretter?  Hvis flere vil fortelle så er det bare å slenge seg på altså, jeg er kjempe nysgjerrig :D  

Halve "moroa" for min del var genetikk, det syntes jeg var kjempespennende. Dessverre var det så grusomt å måtte selge kattungene at jeg endte opp med å beholde de fleste selv, og i lengden blir det veldig vanskelig å drive oppdrett på den måten :P

 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Dessverre var det så grusomt å måtte selge kattungene at jeg endte opp med å beholde de fleste selv, og i lengden blir det veldig vanskelig å drive oppdrett på den måten :P

 

Man kjører seg gjerne litt fast da :P

Det er trist når de flytter, men samtidig er det så flott når jeg har funnet akkurat den familien til den kattungen, og det er en fantastisk match. Da sitter man med en god følelse i magen.

Det er mye jobb med kattunger, når man skal gjøre det ordentlig. Slik i forhold til de som "oisann, fikk kattunger gitt" og ser hvordan det går. Veldig koselig, og jeg kan ikke se meg mett på dem, blir barnslig glad hver gang de har kommet på et nytt stadie og lært seg noe nytt.

  • Like 1
Skrevet

De flytter fra rommet sitt og ut i stua når de er 3 uker gamle. 3-8 uker er den viktigste tiden for kattungene når de skal sosialiseres. Her i stua er de avgrenset de første ukene (til de er store nok til å komme seg over veggen selv), men med vi folka og hunden som går forbi, er nedi og tar på dem og koser, lyder og lukter fra kjøkkenet, tv'n, bråkete unger - ja, alt som skjer i en småbarnsfamilie :) Gjester får så klart komme bort og hilse på dem.

I tillegg veier jeg dem morgen og kveld de første 8 ukene, og samtidig utstillingsstrekker de, vender og vrir, åpner munn, klår dem i øynene, renser neser etc, slik at de blir vandt til å håndteres. Jeg leverer fra meg veldig trygge og nysgjerrige kattunger som er med folka sine overalt.

  • Like 2
Skrevet
21 timer siden, Snoffe skrev:

@Chako takk for flott svar!

 

Hvordan gjør du/dere det når det kommer til sosialisering osv med kattungene? 

 

 

Jeg gjør mye av det samme som ChristinB. Har de på eget rom den aller første tiden, når de bare ligger i fødekassen med mor. Etter det flytter de ut i en binge, eller lekegrind løsning. Det synes jeg er veldig greit når de begynner å spise fast føde, og skal lære å bruke dokassen. Når de klatrer ut av seg selv, så er de overalt i 2.etasje til de lærer å gå i trapp. Når de lærer det er de i hele huset. 

Den første tiden er veiingen en god stund med tanke på håndtering og sosialisering. Når de flytter ut av den, og inn i bingen så tilbringer jeg x antall timer sittende i bingen sammen med de. Da klatrer de mer enn gjerne i fanget, og man kan håndtere de i større grad. Begynner med kloklipp, se på tenner, se i ører og masse kos og lek. I denne perioden er også besøk velkomne, og bidrar til sosialisering av ulike typer mennesker. Både store og små. Nå holder jeg heller ikke tilbake på hverdagslyder, jeg støvsuger f.eks ikke de første 3 ukene når de ligger i fødekassen. Da vasker jeg kun på rommet der de befinner seg. Ønsker ikke unødvendig stress i denne kritiske perioden. 

De blir også fotografert ukentlig, og dette byr på god håndteringstrening også synes jeg. 

Jeg synes det er så fascinerende å se hvordan katter som kommer fra et trygt, og godt oppdrett bare spaserer inn i sine nye hjem som om de alltid skulle bodd der. Jeg føler at jeg legger en bit av sjelen min i hver enkelt kattunge, og det er ikke noe som positive tilbakemeldinger fra kjøpere på hvor trygge og harmoniske kattungene er når de kommer i nye hjem. 

  • Like 3
Skrevet

Bare hyggelig :)

Legger med et bilde av mitt seneste kull, også, som ble levert i månedskiftet november/desember. Jeg har også skogkatter, som Chako.

15073448_1880098028877020_61055573573286

  • Like 9
Skrevet
På 5.1.2017 at 8:22 PM, Paranomia skrev:

15781779_1366382366739430_21147881965001
Vi har denne nydelige jenta i fosterhjem. Melina :heart: Hun er ca 6 uker, ble funnet ute stakkar. Hun er så vanvittig herlig, går under kallenavnene Tarzan og Piraya :lol: 

Herregud så søt :wub:

Jeg savner å være forsterhjem. Har veldig lyst til å være det igjen. Jeg tenker bare jeg må se det litt an med studiene før jeg påtar meg det ansvaret. 

Skrevet

Denne helgen er travel med masse besøk av interesserte og kommende kattungekjøpere. Det resulterer i en bra sliten gjeng kattunger.b375b9b2089b297d1609a15014621d21.jpg3d7563e4608cd24bf3f6d3b4cc694807.jpg

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Jeg forer med Acana eller Orijen. Litt etter hva jeg finner på tilbud. Finnes det alternativer av samme kaliber som er rimeligere? Går med en del mat og er dyrt :P 

Skrevet
21 minutter siden, mushi skrev:

Jeg forer med Acana eller Orijen. Litt etter hva jeg finner på tilbud. Finnes det alternativer av samme kaliber som er rimeligere? Går med en del mat og er dyrt :P 

Hvor mange katter har du, og hvor stor kvanta kjøper du hver gang? Jeg har selv 2 voksne damer som fullfòres med royal canin, og kjøper 10 kg sekk som varer lenge. Type 3-4 mnd før den er tom. Det koster litt ekstra i engangssum når man kjøper stor kvanta, men det lønner seg i lengden.

Skrevet
Jeg forer med Acana eller Orijen. Litt etter hva jeg finner på tilbud. Finnes det alternativer av samme kaliber som er rimeligere? Går med en del mat og er dyrt [emoji14] 


Jeg gir porta 21 sensible. Kjøttrikt, gode kilder og ok pris. Jeg handler hos zooplus og kjøper økonomipakken på 2x10kg. Med 3 puser så varer det fort noen måneder. :)
(Kun det fra porta som er værd å kjøpe btw, de andre typene kan jeg ikke anbefale)
Til bløtmat så gir jeg bozita eller mjau. Er kun innimellom de får det da.


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
20 timer siden, Chako skrev:

Hvor mange katter har du, og hvor stor kvanta kjøper du hver gang? Jeg har selv 2 voksne damer som fullfòres med royal canin, og kjøper 10 kg sekk som varer lenge. Type 3-4 mnd før den er tom. Det koster litt ekstra i engangssum når man kjøper stor kvanta, men det lønner seg i lengden.

Jeg hadde fire katter før, nå har jeg tre. Litt usikker på forbruket nå, men det går mye for synes jeg. 

De gikk på RC før, det er uaktuelt å bruke igjen. Jeg må ha for med høyere kvalitet pga pelsen til den ene katten. Finner jeg et godt tilbud kan jeg finne på å kjøpe 4-5 sekker på en gang. :P 

 

5 timer siden, Rocket skrev:

 


Jeg gir porta 21 sensible. Kjøttrikt, gode kilder og ok pris. Jeg handler hos zooplus og kjøper økonomipakken på 2x10kg. Med 3 puser så varer det fort noen måneder. :)
(Kun det fra porta som er værd å kjøpe btw, de andre typene kan jeg ikke anbefale)
Til bløtmat så gir jeg bozita eller mjau. Er kun innimellom de får det da.


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

Det skal jeg sjekke ut, næringsinnholdet så greit ut! 

Skrevet
3 timer siden, mushi skrev:

Jeg hadde fire katter før, nå har jeg tre. Litt usikker på forbruket nå, men det går mye for synes jeg. 

De gikk på RC før, det er uaktuelt å bruke igjen. Jeg må ha for med høyere kvalitet pga pelsen til den ene katten. Finner jeg et godt tilbud kan jeg finne på å kjøpe 4-5 sekker på en gang. :P 

 

Det skal jeg sjekke ut, næringsinnholdet så greit ut! 

Jepp! Storfornøyd med pelsen på alle 3 her, yngste(3) er vokst opp på det. De to elste(4) fikk Orijen i oppveksten, merka ingen særlig forskjell på pels eller sånn når vi bytta over. 
Har 1 korthår, 2 langpelsa. Hannkatten har god lang pels, mens hunkatten som er langhåret er mye mer fluff og mindre dekkhår om jeg kan si det sånn. Tover fortere og har slitt med at bajs hang fast i pelsen bak. Dette er faktisk mye bedre nå, kan jo såklart bare være at voksenpelsen er hakket bedre også da, var jo ish i overgangen der vi bytta fôr til dem. 

Yngsta som er korthåret røyter tydelig i perioder slik det skal være, og har god funksjonell pels. :) (Mora deres har blitt fôra på x-tra/friskies osv i mange år og du merker STOR forskjell på hennes pels og våres katters pels, hun røytet bl.a omtrent konstant, var tynn og matt i pelsen. Har heldigvis bedra seg, tror hun frå maten fra FK nå) 

Skrevet

Innekatt.

Jeg har hatt lyst på katt såå lenge og vurderer å adoptere et par stykker nå som vi flytter. MEN; vi har kun mulighet til å ha innekatt (2.etg blokk i Oslo). Har alltid hatt katt som kan gå inn og ut selv så innekatt har vært litt fjernt egentlig. 

Ønsker ikke kattunge og ønsker ikke en som har fått oppleve å være ute og liker det. Ser for meg katter med en av følgende bakgrunn: 

- litt eldre som er "ferdig" med utelivet 

- en som er selvvalgt innekatt (naboen har en sånn som bare ikke tør å gå ut selvom hun får valget mange ganger om dagen sammen med de andre kattene) 

Hvor vanskelig er det å få tak i sånne katter?  det flyter kanskje ikke over av sånne rundtom? :P 

Skrevet

Skal man ha innekatt bør man ha to mener jeg ihvertfall :) Spørs jo hvor mye en er hjemme men har du fulltidsjobb, hund og andre aktiviteter blir det ikke mye oppmerksomhet igjen til pus. 

Ellers flyter det jo over med katter som trenger hjem så å finne en innekatt eller to bør ikke være supervanskelig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...