Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Skrevet

Vi tok noen bilder av kattene før jul, de var overraskende samarbeidsvillig :lol: 

Lille frøken feil kjønn, er blitt like stor som storebror Alfred. De veier vel ca. 3 kg begge to nå. Alfred er 7 mnd, og Frøkna er snart 4 mnd.

Vi er kjempe fornøyd med væremåten til begge kattene, og de utfyller hverandre på en kjempefin måte. Funker veldig bra med katt og hund, selv når min mor sin hund kommer på besøk :) Jeg er helt hodestups forelsket i maine coon, så her blir det definitivt en til om noen år :aww: Hvis jeg skal være helt overfladisk så må jeg si jeg ønsker meg en sølv tabby gutt :wub: Men før det skjer så skal de vi har få lov til å bli voksen :ahappy: 

15781106_10157971875960597_2861662981136

15781412_10157971877065597_1301701380020

  • Like 10
Skrevet
1 time siden, Chako skrev:

Gjengen har blitt 5 uker gamle, og så morsomme :) 

DSC03141.JPG

DSC03149.JPG

DSC03159.JPG

DSC03154.JPG

Herlighet så søte!

 

Kan du fortelle litt om hvordan det er å være katteoppdretter?  Hvis flere vil fortelle så er det bare å slenge seg på altså, jeg er kjempe nysgjerrig :D  

Skrevet
22 timer siden, Snoffe skrev:

Herlighet så søte!

 

Kan du fortelle litt om hvordan det er å være katteoppdretter?  Hvis flere vil fortelle så er det bare å slenge seg på altså, jeg er kjempe nysgjerrig :D  

Jeg er rimelig fersk som oppdretter, da dette er mitt andre kull. Fikk stamnavn i 2014, og første kull i fjor. Jeg elsker å være katteoppdretter. Er generelt interessert i avl og genetikk, og da jeg fikk muligheten til å starte eget oppdrett slo jeg til. Jeg tror at det ikke er så mye forskjell fra å drive oppdrett på hund eller andre arter. Hund er nok mer krevende, og et større ansvar da hunden har en helt annen, og større rolle i samfunnet. 

Jeg tror mine egenskaper som kontrollfreak, og øye for detaljer egner seg godt for oppdrett. Jeg liker det å planlegge, og følge et kull hele veien. Fra man kjøper en katt med tanke på avl, valg av kombinasjoner, til parring og fødsel hvor man ser resultatet. Det å følge opp et kull underveis, og se forskjell med tidligere kull er kjempegøy. Noe som også fascinerer meg er det å kunne følge generasjoner tett. 

Det er ganske mye jobb med å ha kull i over 12 uker(har mine i minimum 14 uker). Slik er det vel med alle som driver oppdrett, at det er opp- og nedturer. Når de blir 8+ uker og river ned planter i vinduskarmer, klatrer i gardiner osv så river man seg i håret, og tenker hvorfor driver jeg med dette her? Spesielt når man har hatt en tøff dag på jobb i tillegg. Jeg tenker at uten lidenskap, så kommer man ikke spesielt langt. 

Jeg begynner også å sette mer og mer pris på prosessen med å møte nye mennesker i jakten på de perfekte hjemmene til kattungene. Det er masse flotte mennesker der ute som deler denne lidenskapen for dyr, og man kan knytte nye forbindelser og vennskap. 

Jeg har ingen mål om å drive stort, og er avhengig av samarbeidspartnere. Jeg ønsker ikke masseprodusere, men ønsker å tilføre noe til rasen over tid. Avler for økt base, og for å kunne drive mitt avlsarbeid videre. Holder på å bygge opp linjer som er "mine", eller som jeg ønsker å jobbe videre med. 

  • Like 2
Skrevet

15781779_1366382366739430_21147881965001
Vi har denne nydelige jenta i fosterhjem. Melina :heart: Hun er ca 6 uker, ble funnet ute stakkar. Hun er så vanvittig herlig, går under kallenavnene Tarzan og Piraya :lol: 

  • Like 6
Skrevet
På 4.1.2017 at 8:09 PM, Snoffe skrev:

Kan du fortelle litt om hvordan det er å være katteoppdretter?  Hvis flere vil fortelle så er det bare å slenge seg på altså, jeg er kjempe nysgjerrig :D  

Halve "moroa" for min del var genetikk, det syntes jeg var kjempespennende. Dessverre var det så grusomt å måtte selge kattungene at jeg endte opp med å beholde de fleste selv, og i lengden blir det veldig vanskelig å drive oppdrett på den måten :P

 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Dessverre var det så grusomt å måtte selge kattungene at jeg endte opp med å beholde de fleste selv, og i lengden blir det veldig vanskelig å drive oppdrett på den måten :P

 

Man kjører seg gjerne litt fast da :P

Det er trist når de flytter, men samtidig er det så flott når jeg har funnet akkurat den familien til den kattungen, og det er en fantastisk match. Da sitter man med en god følelse i magen.

Det er mye jobb med kattunger, når man skal gjøre det ordentlig. Slik i forhold til de som "oisann, fikk kattunger gitt" og ser hvordan det går. Veldig koselig, og jeg kan ikke se meg mett på dem, blir barnslig glad hver gang de har kommet på et nytt stadie og lært seg noe nytt.

  • Like 1
Skrevet

De flytter fra rommet sitt og ut i stua når de er 3 uker gamle. 3-8 uker er den viktigste tiden for kattungene når de skal sosialiseres. Her i stua er de avgrenset de første ukene (til de er store nok til å komme seg over veggen selv), men med vi folka og hunden som går forbi, er nedi og tar på dem og koser, lyder og lukter fra kjøkkenet, tv'n, bråkete unger - ja, alt som skjer i en småbarnsfamilie :) Gjester får så klart komme bort og hilse på dem.

I tillegg veier jeg dem morgen og kveld de første 8 ukene, og samtidig utstillingsstrekker de, vender og vrir, åpner munn, klår dem i øynene, renser neser etc, slik at de blir vandt til å håndteres. Jeg leverer fra meg veldig trygge og nysgjerrige kattunger som er med folka sine overalt.

  • Like 2
Skrevet
21 timer siden, Snoffe skrev:

@Chako takk for flott svar!

 

Hvordan gjør du/dere det når det kommer til sosialisering osv med kattungene? 

 

 

Jeg gjør mye av det samme som ChristinB. Har de på eget rom den aller første tiden, når de bare ligger i fødekassen med mor. Etter det flytter de ut i en binge, eller lekegrind løsning. Det synes jeg er veldig greit når de begynner å spise fast føde, og skal lære å bruke dokassen. Når de klatrer ut av seg selv, så er de overalt i 2.etasje til de lærer å gå i trapp. Når de lærer det er de i hele huset. 

Den første tiden er veiingen en god stund med tanke på håndtering og sosialisering. Når de flytter ut av den, og inn i bingen så tilbringer jeg x antall timer sittende i bingen sammen med de. Da klatrer de mer enn gjerne i fanget, og man kan håndtere de i større grad. Begynner med kloklipp, se på tenner, se i ører og masse kos og lek. I denne perioden er også besøk velkomne, og bidrar til sosialisering av ulike typer mennesker. Både store og små. Nå holder jeg heller ikke tilbake på hverdagslyder, jeg støvsuger f.eks ikke de første 3 ukene når de ligger i fødekassen. Da vasker jeg kun på rommet der de befinner seg. Ønsker ikke unødvendig stress i denne kritiske perioden. 

De blir også fotografert ukentlig, og dette byr på god håndteringstrening også synes jeg. 

Jeg synes det er så fascinerende å se hvordan katter som kommer fra et trygt, og godt oppdrett bare spaserer inn i sine nye hjem som om de alltid skulle bodd der. Jeg føler at jeg legger en bit av sjelen min i hver enkelt kattunge, og det er ikke noe som positive tilbakemeldinger fra kjøpere på hvor trygge og harmoniske kattungene er når de kommer i nye hjem. 

  • Like 3
Skrevet

Bare hyggelig :)

Legger med et bilde av mitt seneste kull, også, som ble levert i månedskiftet november/desember. Jeg har også skogkatter, som Chako.

15073448_1880098028877020_61055573573286

  • Like 9
Skrevet
På 5.1.2017 at 8:22 PM, Paranomia skrev:

15781779_1366382366739430_21147881965001
Vi har denne nydelige jenta i fosterhjem. Melina :heart: Hun er ca 6 uker, ble funnet ute stakkar. Hun er så vanvittig herlig, går under kallenavnene Tarzan og Piraya :lol: 

Herregud så søt :wub:

Jeg savner å være forsterhjem. Har veldig lyst til å være det igjen. Jeg tenker bare jeg må se det litt an med studiene før jeg påtar meg det ansvaret. 

Skrevet

Denne helgen er travel med masse besøk av interesserte og kommende kattungekjøpere. Det resulterer i en bra sliten gjeng kattunger.b375b9b2089b297d1609a15014621d21.jpg3d7563e4608cd24bf3f6d3b4cc694807.jpg

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Jeg forer med Acana eller Orijen. Litt etter hva jeg finner på tilbud. Finnes det alternativer av samme kaliber som er rimeligere? Går med en del mat og er dyrt :P 

Skrevet
21 minutter siden, mushi skrev:

Jeg forer med Acana eller Orijen. Litt etter hva jeg finner på tilbud. Finnes det alternativer av samme kaliber som er rimeligere? Går med en del mat og er dyrt :P 

Hvor mange katter har du, og hvor stor kvanta kjøper du hver gang? Jeg har selv 2 voksne damer som fullfòres med royal canin, og kjøper 10 kg sekk som varer lenge. Type 3-4 mnd før den er tom. Det koster litt ekstra i engangssum når man kjøper stor kvanta, men det lønner seg i lengden.

Skrevet
Jeg forer med Acana eller Orijen. Litt etter hva jeg finner på tilbud. Finnes det alternativer av samme kaliber som er rimeligere? Går med en del mat og er dyrt [emoji14] 


Jeg gir porta 21 sensible. Kjøttrikt, gode kilder og ok pris. Jeg handler hos zooplus og kjøper økonomipakken på 2x10kg. Med 3 puser så varer det fort noen måneder. :)
(Kun det fra porta som er værd å kjøpe btw, de andre typene kan jeg ikke anbefale)
Til bløtmat så gir jeg bozita eller mjau. Er kun innimellom de får det da.


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
20 timer siden, Chako skrev:

Hvor mange katter har du, og hvor stor kvanta kjøper du hver gang? Jeg har selv 2 voksne damer som fullfòres med royal canin, og kjøper 10 kg sekk som varer lenge. Type 3-4 mnd før den er tom. Det koster litt ekstra i engangssum når man kjøper stor kvanta, men det lønner seg i lengden.

Jeg hadde fire katter før, nå har jeg tre. Litt usikker på forbruket nå, men det går mye for synes jeg. 

De gikk på RC før, det er uaktuelt å bruke igjen. Jeg må ha for med høyere kvalitet pga pelsen til den ene katten. Finner jeg et godt tilbud kan jeg finne på å kjøpe 4-5 sekker på en gang. :P 

 

5 timer siden, Rocket skrev:

 


Jeg gir porta 21 sensible. Kjøttrikt, gode kilder og ok pris. Jeg handler hos zooplus og kjøper økonomipakken på 2x10kg. Med 3 puser så varer det fort noen måneder. :)
(Kun det fra porta som er værd å kjøpe btw, de andre typene kan jeg ikke anbefale)
Til bløtmat så gir jeg bozita eller mjau. Er kun innimellom de får det da.


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

Det skal jeg sjekke ut, næringsinnholdet så greit ut! 

Skrevet
3 timer siden, mushi skrev:

Jeg hadde fire katter før, nå har jeg tre. Litt usikker på forbruket nå, men det går mye for synes jeg. 

De gikk på RC før, det er uaktuelt å bruke igjen. Jeg må ha for med høyere kvalitet pga pelsen til den ene katten. Finner jeg et godt tilbud kan jeg finne på å kjøpe 4-5 sekker på en gang. :P 

 

Det skal jeg sjekke ut, næringsinnholdet så greit ut! 

Jepp! Storfornøyd med pelsen på alle 3 her, yngste(3) er vokst opp på det. De to elste(4) fikk Orijen i oppveksten, merka ingen særlig forskjell på pels eller sånn når vi bytta over. 
Har 1 korthår, 2 langpelsa. Hannkatten har god lang pels, mens hunkatten som er langhåret er mye mer fluff og mindre dekkhår om jeg kan si det sånn. Tover fortere og har slitt med at bajs hang fast i pelsen bak. Dette er faktisk mye bedre nå, kan jo såklart bare være at voksenpelsen er hakket bedre også da, var jo ish i overgangen der vi bytta fôr til dem. 

Yngsta som er korthåret røyter tydelig i perioder slik det skal være, og har god funksjonell pels. :) (Mora deres har blitt fôra på x-tra/friskies osv i mange år og du merker STOR forskjell på hennes pels og våres katters pels, hun røytet bl.a omtrent konstant, var tynn og matt i pelsen. Har heldigvis bedra seg, tror hun frå maten fra FK nå) 

Skrevet

Innekatt.

Jeg har hatt lyst på katt såå lenge og vurderer å adoptere et par stykker nå som vi flytter. MEN; vi har kun mulighet til å ha innekatt (2.etg blokk i Oslo). Har alltid hatt katt som kan gå inn og ut selv så innekatt har vært litt fjernt egentlig. 

Ønsker ikke kattunge og ønsker ikke en som har fått oppleve å være ute og liker det. Ser for meg katter med en av følgende bakgrunn: 

- litt eldre som er "ferdig" med utelivet 

- en som er selvvalgt innekatt (naboen har en sånn som bare ikke tør å gå ut selvom hun får valget mange ganger om dagen sammen med de andre kattene) 

Hvor vanskelig er det å få tak i sånne katter?  det flyter kanskje ikke over av sånne rundtom? :P 

Skrevet

Skal man ha innekatt bør man ha to mener jeg ihvertfall :) Spørs jo hvor mye en er hjemme men har du fulltidsjobb, hund og andre aktiviteter blir det ikke mye oppmerksomhet igjen til pus. 

Ellers flyter det jo over med katter som trenger hjem så å finne en innekatt eller to bør ikke være supervanskelig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...