Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattetråden!


Ane
 Share

Recommended Posts

Hun kan nok ha vært sint på han fordi han har luktet annerledes ja. Skjer også ofte med søsken som er perlevenner hvor den ene har vært hos veterinæren for å bli kastrert feks, og da har den andra katta fresa og nesten angrepet den, men etter noen timer er de perlevenner igjen. Kun fordi de luktet annerledes. Så er absolutt en mulighet ja (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Hun kan nok ha vært sint på han fordi han har luktet annerledes ja. Skjer også ofte med søsken som er perlevenner hvor den ene har vært hos veterinæren for å bli kastrert feks, og da har den andra katta fresa og nesten angrepet den, men etter noen timer er de perlevenner igjen. Kun fordi de luktet annerledes. Så er absolutt en mulighet ja (:

Litt snodig at hun ikke ble vant til det da, for vi snakker leeenge før han ble borte for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er det absolutt! Katter er jo ekstremt sære, så man vet jo aldri ;p

:lol: Skjønner ikke *fnis* Mine puser er da aaaldri sære... Forøvrig så dilter Ziva (den på bildet) etter de to gamle gutta til svigers her. Han største er vel omtrent 3 ganger henne i størrelse og tyngde, han andre er vel bare dobbelt så stor - lille flisa går etter og går etter og går etter. Til gutta blir dritlei og banker henne. Så begynner hun igjen. :aww: Tror hun har planer om å gjøre dem paranoide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Skjønner ikke *fnis* Mine puser er da aaaldri sære... Forøvrig så dilter Ziva (den på bildet) etter de to gamle gutta til svigers her. Han største er vel omtrent 3 ganger henne i størrelse og tyngde, han andre er vel bare dobbelt så stor - lille flisa går etter og går etter og går etter. Til gutta blir dritlei og banker henne. Så begynner hun igjen. :aww: Tror hun har planer om å gjøre dem paranoide.

Hahaha, herlig!

Her er det bare galehus delux hjemme. Ei på 9 som hater de andre og gjerne ligger på vent til en går forbi så hun kan ta dem, en med seperasjons angst og ei med balanse feil. Vi har og konstatert at hun er mentalt tilbakestående til en viss grad og..

Hun eldste vet hva hun mener, og alt skal gå etter hennes regler, gjør det ikke det så viser hun fort sin misnøye. Vi har feks blitt flinke til å ikke ha klær på gulvet på soverommet. Det hender vi glemmer oss, men rydder fort opp etter hun har vist hva hun mener, for hun tisser og bæsjer på ting som ligger på gulvet og hun mener det ikke skal være der ._. All mat går ned på høykant, bortsett fra dagligvarebutikk mat. Derav også de kiloene hun har ekstra, og diabetesen som kom med det.. Aldri ro i heimen her for å si det slik!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare funderer på en ting. Kan sykdom/infeksjon gjør at enkelte katter ikke liker hverandre?

Vi har tre som bor inne hos oss, Kodak og Ziva er jenter på omtrent to år, og Milo er hankatt på ca året. Alle er snippet. Såh, Ziva adopterte Milo fra dag en, hun pussa og kosa og lot han "die" og i det heletatt. Men brått så var han blitt stor og hun la han virkelig for hat, han kunne knapt bevege seg uten at hun fresa, men hun angrep han aldri. Vi tenkte det var fordi han var blitt stor og var litt brå og hard i lekinga, og tenkte egentlig at det bare var sånn. Så var Milo borte ti uker nå i sommer/høst og da han kom inn igjen så var Ziva like sur, men! Vi tok han til vet. pga infeksjon i et bittsår, og de sa at han hadde urinveisinfeksjon også, og han gikk 14 dager på antibiotika. Og i slutten av kuren så merket vi at Ziva ikke var så sint lenger, og nå freser hun kun på han om han er direkte stygg. Er det bare tilfeldig? Eller kan han ha hatt den urinveisinfeksjonen lenge og har vært det som har gjort Ziva så sinna på han?

Kodak likte han ikke istarten, men de ble gode venner etterhvert, og hun har såvidt vi har sett, ikke vært sinna på han i det heletatt. Ever.

Kan absolutt være tilfellet. Ikke uvanlig at syke dyr blir utstøtt av flokkenfor å unngå at smitten skal spre seg. De skiller nok ikke på hvaslags type sykdom vil jeg tro, men infeksjon lukter infeksjon uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan absolutt være tilfellet. Ikke uvanlig at syke dyr blir utstøtt av flokkenfor å unngå at smitten skal spre seg. De skiller nok ikke på hvaslags type sykdom vil jeg tro, men infeksjon lukter infeksjon uansett.

Huff - stakkars milomann som har gått med infeksjon i kroppen så lenge da. :( Har ikke merket noe på han, annet enn litt urenslighet, men det har vi tenkt har vært vår feil pga kun en kattedo.

Hvordan sier man nei til en katt? Når katten klatrer på komfyren, hvordan kan jeg få den til å skjønne at det er fy?

Si nei og jag den ned. Funker fett her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff - stakkars milomann som har gått med infeksjon i kroppen så lenge da. :( Har ikke merket noe på han, annet enn litt urenslighet, men det har vi tenkt har vært vår feil pga kun en kattedo.

Det er ikke sikkert det er derfor, men absolutt logisk å anta. Dessverre.

Vi hadde litt samme episode hos oss i høst. Humlepus, eneste hannkatten vi hadde, var kjemisk kastrert. Det var et år siden chippen var satt, så dermed å forvente at effekten snart ville gi seg. Vi merket at Ico ble mer og mer interessert i han, og plagsomt snusete. Tenkte at hormonell hannhund i tennårene rett og slett bare kjenner det økende testosteronet til den halvkastrerte hannkatten. Så vi reagerte ikke noe mer på det. Adferdsmessig var Humle sitt typiske seg på alle måter, og ingenting fikk meg til å tenke at det kunne være noe annet. En dag hadde han pusteproblemer, og vi reiste umiddelbart til veterinæren. Rakk dessverre aldri fram før det var for sent. Obduksjonen viste store mengder puss og infeksjon i brysthulen, i tillegg til infeksjon ribbeinsveggene, yttersiden av lungene, nyrene og og lett betennelse i muskelvev. Heftig infeksjon i mer eller mindre hele kroppen fra en egentlig helt "uskyldig" bakterie. Denne infeksjonen må han ha gått med lenge, men han viste ingen tegn til noe. Men Ico hadde nok merket det, ja... Hadde vi dratt til vetten med han tidligere, kunne han fått en antibiotika som ville tatt knekken på det før det var for sent. Veldig lett å klandre seg selv, men hvordan kunne vi vite det? Nå er jeg superparanoid og får angst hver gang ico snuser på en katt. Det gjør han hver dag, så forrige uke fikk jeg vetten til ta en full sjekk på dem, og heldigvis er de så friske som bare det. Men æsj asså... Man skal ikke undervurdere hvordan dyr forholder seg til lukt. De andre kattene oppførte seg ikke unormalt da, bare Ico.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare funderer på en ting. Kan sykdom/infeksjon gjør at enkelte katter ikke liker hverandre?

Vi har tre som bor inne hos oss, Kodak og Ziva er jenter på omtrent to år, og Milo er hankatt på ca året. Alle er snippet. Såh, Ziva adopterte Milo fra dag en, hun pussa og kosa og lot han "die" og i det heletatt. Men brått så var han blitt stor og hun la han virkelig for hat, han kunne knapt bevege seg uten at hun fresa, men hun angrep han aldri. Vi tenkte det var fordi han var blitt stor og var litt brå og hard i lekinga, og tenkte egentlig at det bare var sånn. Så var Milo borte ti uker nå i sommer/høst og da han kom inn igjen så var Ziva like sur, men! Vi tok han til vet. pga infeksjon i et bittsår, og de sa at han hadde urinveisinfeksjon også, og han gikk 14 dager på antibiotika. Og i slutten av kuren så merket vi at Ziva ikke var så sint lenger, og nå freser hun kun på han om han er direkte stygg. Er det bare tilfeldig? Eller kan han ha hatt den urinveisinfeksjonen lenge og har vært det som har gjort Ziva så sinna på han?

Kodak likte han ikke istarten, men de ble gode venner etterhvert, og hun har såvidt vi har sett, ikke vært sinna på han i det heletatt. Ever.

Forøvrig ikke bare bikkjer som har alternative sovestillinger her i huset:

10952484833_a950673ca6.jpg

Kanskje derfor Max ikke likte den katta vi hadde på prøve. Det viste seg etterpå at hun ikke var helt frisk, hun fikk anfall og krampetrekninger.

Det er ikke sikkert det er derfor, men absolutt logisk å anta. Dessverre.

Vi hadde litt samme episode hos oss i høst. Humlepus, eneste hannkatten vi hadde, var kjemisk kastrert. Det var et år siden chippen var satt, så dermed å forvente at effekten snart ville gi seg. Vi merket at Ico ble mer og mer interessert i han, og plagsomt snusete. Tenkte at hormonell hannhund i tennårene rett og slett bare kjenner det økende testosteronet til den halvkastrerte hannkatten. Så vi reagerte ikke noe mer på det. Adferdsmessig var Humle sitt typiske seg på alle måter, og ingenting fikk meg til å tenke at det kunne være noe annet. En dag hadde han pusteproblemer, og vi reiste umiddelbart til veterinæren. Rakk dessverre aldri fram før det var for sent. Obduksjonen viste store mengder puss og infeksjon i brysthulen, i tillegg til infeksjon ribbeinsveggene, yttersiden av lungene, nyrene og og lett betennelse i muskelvev. Heftig infeksjon i mer eller mindre hele kroppen fra en egentlig helt "uskyldig" bakterie. Denne infeksjonen må han ha gått med lenge, men han viste ingen tegn til noe. Men Ico hadde nok merket det, ja... Hadde vi dratt til vetten med han tidligere, kunne han fått en antibiotika som ville tatt knekken på det før det var for sent. Veldig lett å klandre seg selv, men hvordan kunne vi vite det? Nå er jeg superparanoid og får angst hver gang ico snuser på en katt. Det gjør han hver dag, så forrige uke fikk jeg vetten til ta en full sjekk på dem, og heldigvis er de så friske som bare det. Men æsj asså... Man skal ikke undervurdere hvordan dyr forholder seg til lukt. De andre kattene oppførte seg ikke unormalt da, bare Ico.

Lett å få dårlig samvittghet, ja, men disse dyrene er jo så flinke til å skjule at de har vondt eller er syke. Jeg ser bare på Max hvor lang tid det tok før vi skjønte at han hadde smerter (tannproblemer). Han har nok hatt det bra mye lengre enn hva vi har registrert. Synes katter er enda vanskeligere å lese i forhold til smerter enn hva hunder er, at signalene de sender er enda mindre. Man skulle kunne vært tankeleser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sikkert det er derfor, men absolutt logisk å anta. Dessverre.

Vi hadde litt samme episode hos oss i høst. Humlepus, eneste hannkatten vi hadde, var kjemisk kastrert. Det var et år siden chippen var satt, så dermed å forvente at effekten snart ville gi seg. Vi merket at Ico ble mer og mer interessert i han, og plagsomt snusete. Tenkte at hormonell hannhund i tennårene rett og slett bare kjenner det økende testosteronet til den halvkastrerte hannkatten. Så vi reagerte ikke noe mer på det. Adferdsmessig var Humle sitt typiske seg på alle måter, og ingenting fikk meg til å tenke at det kunne være noe annet. En dag hadde han pusteproblemer, og vi reiste umiddelbart til veterinæren. Rakk dessverre aldri fram før det var for sent. Obduksjonen viste store mengder puss og infeksjon i brysthulen, i tillegg til infeksjon ribbeinsveggene, yttersiden av lungene, nyrene og og lett betennelse i muskelvev. Heftig infeksjon i mer eller mindre hele kroppen fra en egentlig helt "uskyldig" bakterie. Denne infeksjonen må han ha gått med lenge, men han viste ingen tegn til noe. Men Ico hadde nok merket det, ja... Hadde vi dratt til vetten med han tidligere, kunne han fått en antibiotika som ville tatt knekken på det før det var for sent. Veldig lett å klandre seg selv, men hvordan kunne vi vite det? Nå er jeg superparanoid og får angst hver gang ico snuser på en katt. Det gjør han hver dag, så forrige uke fikk jeg vetten til ta en full sjekk på dem, og heldigvis er de så friske som bare det. Men æsj asså... Man skal ikke undervurdere hvordan dyr forholder seg til lukt. De andre kattene oppførte seg ikke unormalt da, bare Ico.

Huff så grusomt :hug:

Kanskje derfor Max ikke likte den katta vi hadde på prøve. Det viste seg etterpå at hun ikke var helt frisk, hun fikk anfall og krampetrekninger.

Lett å få dårlig samvittghet, ja, men disse dyrene er jo så flinke til å skjule at de har vondt eller er syke. Jeg ser bare på Max hvor lang tid det tok før vi skjønte at han hadde smerter (tannproblemer). Han har nok hatt det bra mye lengre enn hva vi har registrert. Synes katter er enda vanskeligere å lese i forhold til smerter enn hva hunder er, at signalene de sender er enda mindre. Man skulle kunne vært tankeleser!

Oi, ja, kanskje det?

Katter er litt som kaniner syns jeg, man merker ikke at de har vondt før det er nesten forsent. Eller forsent. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hamster i huset i over en uke nå og jeg er overasket over hvor lite den trigger Fredrik. Han er kongen av musejakt og har et ekstremt jaktinstinkt men den hamsteren stirrer han bare på fra sofaen. Han har gått på bordet og snust på buret litt, men det er det hele. Veldig overasket egentlig, bikkja er jo mer gal på hamsteren enn hva pus er.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan sier man nei til en katt? Når katten klatrer på komfyren, hvordan kan jeg få den til å skjønne at det er fy?

Lag en nei lyd, eventuelt bare si nei, her i huset går det i en "tsjhyyyyht" lyd. Bruk lyden, funker ikke det, lag lyden mens du jager, reagerer den ikke på jaginga heller, dytt den ned fra benken. (jaging kan også byttes ut med vannflaske og en sprut vann på katta).

Har alltid fungert på de kattene vi har hatt oppigjennom. Begynner også å funke på de nåværende kattedyra. Har vært litt dårlig på jaginga og ikke alltid vi ser dem på kjøkkenbenken så har tatt litt ekstra tid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hamster i huset i over en uke nå og jeg er overasket over hvor lite den trigger Fredrik. Han er kongen av musejakt og har et ekstremt jaktinstinkt men den hamsteren stirrer han bare på fra sofaen. Han har gått på bordet og snust på buret litt, men det er det hele. Veldig overasket egentlig, bikkja er jo mer gal på hamsteren enn hva pus er.

Minner meg om Iris. Hadde rottene løs på badet hjemme og holdt Iris ved siden av dem. Merket hun var redd, så jeg slapp henne (selvfølgelig passet jeg godt på), hun løp og gjemte seg, for det var noen skumle kryp! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lag en nei lyd, eventuelt bare si nei, her i huset går det i en "tsjhyyyyht" lyd. Bruk lyden, funker ikke det, lag lyden mens du jager, reagerer den ikke på jaginga heller, dytt den ned fra benken. (jaging kan også byttes ut med vannflaske og en sprut vann på katta).

Har alltid fungert på de kattene vi har hatt oppigjennom. Begynner også å funke på de nåværende kattedyra. Har vært litt dårlig på jaginga og ikke alltid vi ser dem på kjøkkenbenken så har tatt litt ekstra tid :P

Har brukt den lyden en del, men har løftet han ned, kanskje det som er feilen? Vannflaske funket ikke :P

Har hengt opp en klut nå, så han ikke får klartet, men den river han jo ned, så må likevel forte meg å henge den opp for han er rask som et lyn!

Edit: skriveleif

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har brukt den lyden en del, men har løftet han ned, kanskje det som er feilen? Vannflaske funket ikke :P

Har hengt opp en klut nå, så han ikke får klartet, men den river han jo ned, så må likevel forte meg å henge den opp for han er rask som et lyn!

Edit: skriveleif

Hehe spørs på katta i grunn, for noen funker det å løfte dem ned, andre må man kraftigere til verks på. ;) Veldig individuelt fra katte til katte igrunn. Merker det her, hukatta er veldig klar over at lyden betyr gå ned, men hun hopper ikke ned før hun må (aka når jeg reiser meg fra stolen/sofaen f.eks) Hankatten derimot er litt mer dum og deilig så han kan stå å se dumt på meg helt til jeg er komt bort til ham :P Så da blir han dytta ned rett og slett. (Ikke noe voldsomt, bare et enkelt og greit/rolig dytt/måke dem utfor kanten på benken mens jeg lager lyden. ) Målet her er jo at lyden = gå ned/slutt med det du driver med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe spørs på katta i grunn, for noen funker det å løfte dem ned, andre må man kraftigere til verks på. ;) Veldig individuelt fra katte til katte igrunn. Merker det her, hukatta er veldig klar over at lyden betyr gå ned, men hun hopper ikke ned før hun må (aka når jeg reiser meg fra stolen/sofaen f.eks) Hankatten derimot er litt mer dum og deilig så han kan stå å se dumt på meg helt til jeg er komt bort til ham :P Så da blir han dytta ned rett og slett. (Ikke noe voldsomt, bare et enkelt og greit/rolig dytt/måke dem utfor kanten på benken mens jeg lager lyden. ) Målet her er jo at lyden = gå ned/slutt med det du driver med.

Vår er nok litt dumt og deilig der, ja. Med mindre vi er superklare og førevar på tsssshshshsydkd lyden FØR han hopper opp, da hender det han hører. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Endelig har senga til Hydra kommet opp igjen, den har ikke hengt oppe siden vi bodde i Son, og det er ett år siden. Hydra koser seg :D

Bæste senga i væla :wub:

DSC_0801_zpsecfd78ac.jpg

Kattungen ville også dit, men hun hadde ikke helt teknikken :P Hun kastet seg på festet til senga og hang der så lang hun var og prøvde å dra seg opp, hehe ;)

DSC_0815_zps0039b11d.jpg

Men såå fikk hun det til ;)

DSC_0803_zpsf0b898a0.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil også vise frem kattene mine :)

I mai 2010 skaffet jeg meg en huskatt som heter Polly. Tanken var at hun skulle være innekatt, men hun ønsket det annerledes. Hun er allikevel en katt som er mer inne enn ute, og veldig flink til å holde seg i nærheten. Hun er en trygg, sosial og kosete katt.

11141037805_06755f26f1_o.jpg

11141221603_270e12755f_o.jpg

11141036275_a72dc90744_o.jpg

I oktober 2011 fikk jeg min etterlengtede ragdoll, Fivel. Han var egentlig planlagt før Polly, men kullet lot vente på seg. Han har jeg på fôr, og han ble pappa til et kull nå i juni. Han er også stilt en del og er nå internasjonal champion på god vei til å bli grand internasjonal champion. Han er en typisk ragdoll. Både han og Polly går godt overens med hundene og grisen.

11141037286_6b918e715d_o.jpg

11141186593_8cb42fa578_o.jpg

11141038786_7dfc08d832_o.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det spesielt et bord som er populært å ligge på, jeg lager en "ssshhh" lyd og klapper i hendene til ene katta, knipser bare vanlig til den andre katta og om han ikke reagerer på det så klapper jeg og lager "ssshh" lyden til han og, men han er ekstra var på lyder så holder vanligvis til knipsing, gjør det når han gjør andre ting han ikke har lov til og. Tredje katta sier vi bare navnet på, men hun gjør som regel aldri noe galt utenom å stjele de andre sin mat (behagelig katt som ikke kan spise maten til de andre pga diabetes), men vi ser som regel at hun prøver seg før hun gjør det, så sier alltid ifra til henne før hun har komt seg bort ;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...