Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hun kan nok ha vært sint på han fordi han har luktet annerledes ja. Skjer også ofte med søsken som er perlevenner hvor den ene har vært hos veterinæren for å bli kastrert feks, og da har den andra katta fresa og nesten angrepet den, men etter noen timer er de perlevenner igjen. Kun fordi de luktet annerledes. Så er absolutt en mulighet ja (:

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Skrevet

Hun kan nok ha vært sint på han fordi han har luktet annerledes ja. Skjer også ofte med søsken som er perlevenner hvor den ene har vært hos veterinæren for å bli kastrert feks, og da har den andra katta fresa og nesten angrepet den, men etter noen timer er de perlevenner igjen. Kun fordi de luktet annerledes. Så er absolutt en mulighet ja (:

Litt snodig at hun ikke ble vant til det da, for vi snakker leeenge før han ble borte for oss.

Skrevet

Litt snodig at hun ikke ble vant til det da, for vi snakker leeenge før han ble borte for oss.

Ja, det er det absolutt! Katter er jo ekstremt sære, så man vet jo aldri ;p
Skrevet

Ja, det er det absolutt! Katter er jo ekstremt sære, så man vet jo aldri ;p

:lol: Skjønner ikke *fnis* Mine puser er da aaaldri sære... Forøvrig så dilter Ziva (den på bildet) etter de to gamle gutta til svigers her. Han største er vel omtrent 3 ganger henne i størrelse og tyngde, han andre er vel bare dobbelt så stor - lille flisa går etter og går etter og går etter. Til gutta blir dritlei og banker henne. Så begynner hun igjen. :aww: Tror hun har planer om å gjøre dem paranoide.

Skrevet

:lol: Skjønner ikke *fnis* Mine puser er da aaaldri sære... Forøvrig så dilter Ziva (den på bildet) etter de to gamle gutta til svigers her. Han største er vel omtrent 3 ganger henne i størrelse og tyngde, han andre er vel bare dobbelt så stor - lille flisa går etter og går etter og går etter. Til gutta blir dritlei og banker henne. Så begynner hun igjen. :aww: Tror hun har planer om å gjøre dem paranoide.

Hahaha, herlig!

Her er det bare galehus delux hjemme. Ei på 9 som hater de andre og gjerne ligger på vent til en går forbi så hun kan ta dem, en med seperasjons angst og ei med balanse feil. Vi har og konstatert at hun er mentalt tilbakestående til en viss grad og..

Hun eldste vet hva hun mener, og alt skal gå etter hennes regler, gjør det ikke det så viser hun fort sin misnøye. Vi har feks blitt flinke til å ikke ha klær på gulvet på soverommet. Det hender vi glemmer oss, men rydder fort opp etter hun har vist hva hun mener, for hun tisser og bæsjer på ting som ligger på gulvet og hun mener det ikke skal være der ._. All mat går ned på høykant, bortsett fra dagligvarebutikk mat. Derav også de kiloene hun har ekstra, og diabetesen som kom med det.. Aldri ro i heimen her for å si det slik!

  • Like 1
Skrevet

Jeg bare funderer på en ting. Kan sykdom/infeksjon gjør at enkelte katter ikke liker hverandre?

Vi har tre som bor inne hos oss, Kodak og Ziva er jenter på omtrent to år, og Milo er hankatt på ca året. Alle er snippet. Såh, Ziva adopterte Milo fra dag en, hun pussa og kosa og lot han "die" og i det heletatt. Men brått så var han blitt stor og hun la han virkelig for hat, han kunne knapt bevege seg uten at hun fresa, men hun angrep han aldri. Vi tenkte det var fordi han var blitt stor og var litt brå og hard i lekinga, og tenkte egentlig at det bare var sånn. Så var Milo borte ti uker nå i sommer/høst og da han kom inn igjen så var Ziva like sur, men! Vi tok han til vet. pga infeksjon i et bittsår, og de sa at han hadde urinveisinfeksjon også, og han gikk 14 dager på antibiotika. Og i slutten av kuren så merket vi at Ziva ikke var så sint lenger, og nå freser hun kun på han om han er direkte stygg. Er det bare tilfeldig? Eller kan han ha hatt den urinveisinfeksjonen lenge og har vært det som har gjort Ziva så sinna på han?

Kodak likte han ikke istarten, men de ble gode venner etterhvert, og hun har såvidt vi har sett, ikke vært sinna på han i det heletatt. Ever.

Kan absolutt være tilfellet. Ikke uvanlig at syke dyr blir utstøtt av flokkenfor å unngå at smitten skal spre seg. De skiller nok ikke på hvaslags type sykdom vil jeg tro, men infeksjon lukter infeksjon uansett.

  • Like 1
Skrevet

Kan absolutt være tilfellet. Ikke uvanlig at syke dyr blir utstøtt av flokkenfor å unngå at smitten skal spre seg. De skiller nok ikke på hvaslags type sykdom vil jeg tro, men infeksjon lukter infeksjon uansett.

Huff - stakkars milomann som har gått med infeksjon i kroppen så lenge da. :( Har ikke merket noe på han, annet enn litt urenslighet, men det har vi tenkt har vært vår feil pga kun en kattedo.

Hvordan sier man nei til en katt? Når katten klatrer på komfyren, hvordan kan jeg få den til å skjønne at det er fy?

Si nei og jag den ned. Funker fett her.

Skrevet

Huff - stakkars milomann som har gått med infeksjon i kroppen så lenge da. :( Har ikke merket noe på han, annet enn litt urenslighet, men det har vi tenkt har vært vår feil pga kun en kattedo.

Det er ikke sikkert det er derfor, men absolutt logisk å anta. Dessverre.

Vi hadde litt samme episode hos oss i høst. Humlepus, eneste hannkatten vi hadde, var kjemisk kastrert. Det var et år siden chippen var satt, så dermed å forvente at effekten snart ville gi seg. Vi merket at Ico ble mer og mer interessert i han, og plagsomt snusete. Tenkte at hormonell hannhund i tennårene rett og slett bare kjenner det økende testosteronet til den halvkastrerte hannkatten. Så vi reagerte ikke noe mer på det. Adferdsmessig var Humle sitt typiske seg på alle måter, og ingenting fikk meg til å tenke at det kunne være noe annet. En dag hadde han pusteproblemer, og vi reiste umiddelbart til veterinæren. Rakk dessverre aldri fram før det var for sent. Obduksjonen viste store mengder puss og infeksjon i brysthulen, i tillegg til infeksjon ribbeinsveggene, yttersiden av lungene, nyrene og og lett betennelse i muskelvev. Heftig infeksjon i mer eller mindre hele kroppen fra en egentlig helt "uskyldig" bakterie. Denne infeksjonen må han ha gått med lenge, men han viste ingen tegn til noe. Men Ico hadde nok merket det, ja... Hadde vi dratt til vetten med han tidligere, kunne han fått en antibiotika som ville tatt knekken på det før det var for sent. Veldig lett å klandre seg selv, men hvordan kunne vi vite det? Nå er jeg superparanoid og får angst hver gang ico snuser på en katt. Det gjør han hver dag, så forrige uke fikk jeg vetten til ta en full sjekk på dem, og heldigvis er de så friske som bare det. Men æsj asså... Man skal ikke undervurdere hvordan dyr forholder seg til lukt. De andre kattene oppførte seg ikke unormalt da, bare Ico.

Skrevet

Jeg bare funderer på en ting. Kan sykdom/infeksjon gjør at enkelte katter ikke liker hverandre?

Vi har tre som bor inne hos oss, Kodak og Ziva er jenter på omtrent to år, og Milo er hankatt på ca året. Alle er snippet. Såh, Ziva adopterte Milo fra dag en, hun pussa og kosa og lot han "die" og i det heletatt. Men brått så var han blitt stor og hun la han virkelig for hat, han kunne knapt bevege seg uten at hun fresa, men hun angrep han aldri. Vi tenkte det var fordi han var blitt stor og var litt brå og hard i lekinga, og tenkte egentlig at det bare var sånn. Så var Milo borte ti uker nå i sommer/høst og da han kom inn igjen så var Ziva like sur, men! Vi tok han til vet. pga infeksjon i et bittsår, og de sa at han hadde urinveisinfeksjon også, og han gikk 14 dager på antibiotika. Og i slutten av kuren så merket vi at Ziva ikke var så sint lenger, og nå freser hun kun på han om han er direkte stygg. Er det bare tilfeldig? Eller kan han ha hatt den urinveisinfeksjonen lenge og har vært det som har gjort Ziva så sinna på han?

Kodak likte han ikke istarten, men de ble gode venner etterhvert, og hun har såvidt vi har sett, ikke vært sinna på han i det heletatt. Ever.

Forøvrig ikke bare bikkjer som har alternative sovestillinger her i huset:

10952484833_a950673ca6.jpg

Kanskje derfor Max ikke likte den katta vi hadde på prøve. Det viste seg etterpå at hun ikke var helt frisk, hun fikk anfall og krampetrekninger.

Det er ikke sikkert det er derfor, men absolutt logisk å anta. Dessverre.

Vi hadde litt samme episode hos oss i høst. Humlepus, eneste hannkatten vi hadde, var kjemisk kastrert. Det var et år siden chippen var satt, så dermed å forvente at effekten snart ville gi seg. Vi merket at Ico ble mer og mer interessert i han, og plagsomt snusete. Tenkte at hormonell hannhund i tennårene rett og slett bare kjenner det økende testosteronet til den halvkastrerte hannkatten. Så vi reagerte ikke noe mer på det. Adferdsmessig var Humle sitt typiske seg på alle måter, og ingenting fikk meg til å tenke at det kunne være noe annet. En dag hadde han pusteproblemer, og vi reiste umiddelbart til veterinæren. Rakk dessverre aldri fram før det var for sent. Obduksjonen viste store mengder puss og infeksjon i brysthulen, i tillegg til infeksjon ribbeinsveggene, yttersiden av lungene, nyrene og og lett betennelse i muskelvev. Heftig infeksjon i mer eller mindre hele kroppen fra en egentlig helt "uskyldig" bakterie. Denne infeksjonen må han ha gått med lenge, men han viste ingen tegn til noe. Men Ico hadde nok merket det, ja... Hadde vi dratt til vetten med han tidligere, kunne han fått en antibiotika som ville tatt knekken på det før det var for sent. Veldig lett å klandre seg selv, men hvordan kunne vi vite det? Nå er jeg superparanoid og får angst hver gang ico snuser på en katt. Det gjør han hver dag, så forrige uke fikk jeg vetten til ta en full sjekk på dem, og heldigvis er de så friske som bare det. Men æsj asså... Man skal ikke undervurdere hvordan dyr forholder seg til lukt. De andre kattene oppførte seg ikke unormalt da, bare Ico.

Lett å få dårlig samvittghet, ja, men disse dyrene er jo så flinke til å skjule at de har vondt eller er syke. Jeg ser bare på Max hvor lang tid det tok før vi skjønte at han hadde smerter (tannproblemer). Han har nok hatt det bra mye lengre enn hva vi har registrert. Synes katter er enda vanskeligere å lese i forhold til smerter enn hva hunder er, at signalene de sender er enda mindre. Man skulle kunne vært tankeleser!

Skrevet

Det er ikke sikkert det er derfor, men absolutt logisk å anta. Dessverre.

Vi hadde litt samme episode hos oss i høst. Humlepus, eneste hannkatten vi hadde, var kjemisk kastrert. Det var et år siden chippen var satt, så dermed å forvente at effekten snart ville gi seg. Vi merket at Ico ble mer og mer interessert i han, og plagsomt snusete. Tenkte at hormonell hannhund i tennårene rett og slett bare kjenner det økende testosteronet til den halvkastrerte hannkatten. Så vi reagerte ikke noe mer på det. Adferdsmessig var Humle sitt typiske seg på alle måter, og ingenting fikk meg til å tenke at det kunne være noe annet. En dag hadde han pusteproblemer, og vi reiste umiddelbart til veterinæren. Rakk dessverre aldri fram før det var for sent. Obduksjonen viste store mengder puss og infeksjon i brysthulen, i tillegg til infeksjon ribbeinsveggene, yttersiden av lungene, nyrene og og lett betennelse i muskelvev. Heftig infeksjon i mer eller mindre hele kroppen fra en egentlig helt "uskyldig" bakterie. Denne infeksjonen må han ha gått med lenge, men han viste ingen tegn til noe. Men Ico hadde nok merket det, ja... Hadde vi dratt til vetten med han tidligere, kunne han fått en antibiotika som ville tatt knekken på det før det var for sent. Veldig lett å klandre seg selv, men hvordan kunne vi vite det? Nå er jeg superparanoid og får angst hver gang ico snuser på en katt. Det gjør han hver dag, så forrige uke fikk jeg vetten til ta en full sjekk på dem, og heldigvis er de så friske som bare det. Men æsj asså... Man skal ikke undervurdere hvordan dyr forholder seg til lukt. De andre kattene oppførte seg ikke unormalt da, bare Ico.

Huff så grusomt :hug:

Kanskje derfor Max ikke likte den katta vi hadde på prøve. Det viste seg etterpå at hun ikke var helt frisk, hun fikk anfall og krampetrekninger.

Lett å få dårlig samvittghet, ja, men disse dyrene er jo så flinke til å skjule at de har vondt eller er syke. Jeg ser bare på Max hvor lang tid det tok før vi skjønte at han hadde smerter (tannproblemer). Han har nok hatt det bra mye lengre enn hva vi har registrert. Synes katter er enda vanskeligere å lese i forhold til smerter enn hva hunder er, at signalene de sender er enda mindre. Man skulle kunne vært tankeleser!

Oi, ja, kanskje det?

Katter er litt som kaniner syns jeg, man merker ikke at de har vondt før det er nesten forsent. Eller forsent. :(

Skrevet

Jeg har hatt en hamster i huset i over en uke nå og jeg er overasket over hvor lite den trigger Fredrik. Han er kongen av musejakt og har et ekstremt jaktinstinkt men den hamsteren stirrer han bare på fra sofaen. Han har gått på bordet og snust på buret litt, men det er det hele. Veldig overasket egentlig, bikkja er jo mer gal på hamsteren enn hva pus er.

  • Like 1
Skrevet

Hvordan sier man nei til en katt? Når katten klatrer på komfyren, hvordan kan jeg få den til å skjønne at det er fy?

Lag en nei lyd, eventuelt bare si nei, her i huset går det i en "tsjhyyyyht" lyd. Bruk lyden, funker ikke det, lag lyden mens du jager, reagerer den ikke på jaginga heller, dytt den ned fra benken. (jaging kan også byttes ut med vannflaske og en sprut vann på katta).

Har alltid fungert på de kattene vi har hatt oppigjennom. Begynner også å funke på de nåværende kattedyra. Har vært litt dårlig på jaginga og ikke alltid vi ser dem på kjøkkenbenken så har tatt litt ekstra tid :P

Skrevet

Jeg har hatt en hamster i huset i over en uke nå og jeg er overasket over hvor lite den trigger Fredrik. Han er kongen av musejakt og har et ekstremt jaktinstinkt men den hamsteren stirrer han bare på fra sofaen. Han har gått på bordet og snust på buret litt, men det er det hele. Veldig overasket egentlig, bikkja er jo mer gal på hamsteren enn hva pus er.

Minner meg om Iris. Hadde rottene løs på badet hjemme og holdt Iris ved siden av dem. Merket hun var redd, så jeg slapp henne (selvfølgelig passet jeg godt på), hun løp og gjemte seg, for det var noen skumle kryp! ;)

Skrevet

Lag en nei lyd, eventuelt bare si nei, her i huset går det i en "tsjhyyyyht" lyd. Bruk lyden, funker ikke det, lag lyden mens du jager, reagerer den ikke på jaginga heller, dytt den ned fra benken. (jaging kan også byttes ut med vannflaske og en sprut vann på katta).

Har alltid fungert på de kattene vi har hatt oppigjennom. Begynner også å funke på de nåværende kattedyra. Har vært litt dårlig på jaginga og ikke alltid vi ser dem på kjøkkenbenken så har tatt litt ekstra tid :P

Har brukt den lyden en del, men har løftet han ned, kanskje det som er feilen? Vannflaske funket ikke :P

Har hengt opp en klut nå, så han ikke får klartet, men den river han jo ned, så må likevel forte meg å henge den opp for han er rask som et lyn!

Edit: skriveleif

  • Like 1
Skrevet

Har brukt den lyden en del, men har løftet han ned, kanskje det som er feilen? Vannflaske funket ikke :P

Har hengt opp en klut nå, så han ikke får klartet, men den river han jo ned, så må likevel forte meg å henge den opp for han er rask som et lyn!

Edit: skriveleif

Hehe spørs på katta i grunn, for noen funker det å løfte dem ned, andre må man kraftigere til verks på. ;) Veldig individuelt fra katte til katte igrunn. Merker det her, hukatta er veldig klar over at lyden betyr gå ned, men hun hopper ikke ned før hun må (aka når jeg reiser meg fra stolen/sofaen f.eks) Hankatten derimot er litt mer dum og deilig så han kan stå å se dumt på meg helt til jeg er komt bort til ham :P Så da blir han dytta ned rett og slett. (Ikke noe voldsomt, bare et enkelt og greit/rolig dytt/måke dem utfor kanten på benken mens jeg lager lyden. ) Målet her er jo at lyden = gå ned/slutt med det du driver med.

Skrevet

Hehe spørs på katta i grunn, for noen funker det å løfte dem ned, andre må man kraftigere til verks på. ;) Veldig individuelt fra katte til katte igrunn. Merker det her, hukatta er veldig klar over at lyden betyr gå ned, men hun hopper ikke ned før hun må (aka når jeg reiser meg fra stolen/sofaen f.eks) Hankatten derimot er litt mer dum og deilig så han kan stå å se dumt på meg helt til jeg er komt bort til ham :P Så da blir han dytta ned rett og slett. (Ikke noe voldsomt, bare et enkelt og greit/rolig dytt/måke dem utfor kanten på benken mens jeg lager lyden. ) Målet her er jo at lyden = gå ned/slutt med det du driver med.

Vår er nok litt dumt og deilig der, ja. Med mindre vi er superklare og førevar på tsssshshshsydkd lyden FØR han hopper opp, da hender det han hører. :P

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Endelig har senga til Hydra kommet opp igjen, den har ikke hengt oppe siden vi bodde i Son, og det er ett år siden. Hydra koser seg :D

Bæste senga i væla :wub:

DSC_0801_zpsecfd78ac.jpg

Kattungen ville også dit, men hun hadde ikke helt teknikken :P Hun kastet seg på festet til senga og hang der så lang hun var og prøvde å dra seg opp, hehe ;)

DSC_0815_zps0039b11d.jpg

Men såå fikk hun det til ;)

DSC_0803_zpsf0b898a0.jpg

  • Like 6
Skrevet

Jeg vil også vise frem kattene mine :)

I mai 2010 skaffet jeg meg en huskatt som heter Polly. Tanken var at hun skulle være innekatt, men hun ønsket det annerledes. Hun er allikevel en katt som er mer inne enn ute, og veldig flink til å holde seg i nærheten. Hun er en trygg, sosial og kosete katt.

11141037805_06755f26f1_o.jpg

11141221603_270e12755f_o.jpg

11141036275_a72dc90744_o.jpg

I oktober 2011 fikk jeg min etterlengtede ragdoll, Fivel. Han var egentlig planlagt før Polly, men kullet lot vente på seg. Han har jeg på fôr, og han ble pappa til et kull nå i juni. Han er også stilt en del og er nå internasjonal champion på god vei til å bli grand internasjonal champion. Han er en typisk ragdoll. Både han og Polly går godt overens med hundene og grisen.

11141037286_6b918e715d_o.jpg

11141186593_8cb42fa578_o.jpg

11141038786_7dfc08d832_o.jpg

  • Like 5
Skrevet

Her er det spesielt et bord som er populært å ligge på, jeg lager en "ssshhh" lyd og klapper i hendene til ene katta, knipser bare vanlig til den andre katta og om han ikke reagerer på det så klapper jeg og lager "ssshh" lyden til han og, men han er ekstra var på lyder så holder vanligvis til knipsing, gjør det når han gjør andre ting han ikke har lov til og. Tredje katta sier vi bare navnet på, men hun gjør som regel aldri noe galt utenom å stjele de andre sin mat (behagelig katt som ikke kan spise maten til de andre pga diabetes), men vi ser som regel at hun prøver seg før hun gjør det, så sier alltid ifra til henne før hun har komt seg bort ;p

Guest Michellus
Skrevet

Ååå jeg har så lyst på pusekatt :cry: Dere er så slemme som legger inn bilder av nydelige puser her synes jeg :heart:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...