Gå til innhold
Hundesonen.no

Cushings syndrom på ung hund


Sanne
 Share

Recommended Posts

  • Svar 375
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Rart! Samtidig som formen til Shensi gikk tilbake til normalt (ja, hun er hundre prosent seg selv igjen nå ), så har de barberte områdene begynt å få pels igjen (vært pelsløs der siden januar) og jur

Det går veldig bra med Shensi Hun er så leken, ivrig og skikkelig energibombe! Hun og Banzai leker masse, hun inviterer oss til lek, suser rundt på tur uten å bli utilpass og sinna når vi kommer inn

Da er hun kastrert og hjemme igjen! Operasjonen gikk veldig fint, men de hadde funnet forandringer på egglederne.. Så det sendes inn og det får vi svar på om en uke eller to... Håper det er noe helt u

Takk for omtanke alle :heart:

Verste dagen i mitt liv :icon_cry: Jeg savner henne så intenst mye allerede, lille superhunden min :icon_cry: Vakreste lille, så utrolig tomt det er uten henne... :icon_cry:

Ja, jeg har ikke flere ord. Dere har virkelig tatt ansvar for det livet dere har tatt til dere, og nå håper og tror jeg både hun og dere får fred. Mvh. Bård

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å kjære, kjære Sanne. Det er nesten så man kan kjenne det knuste hjertet ditt gjennom tråden.

For noen vakre mennesker dere er som lot Shensi får ta en så stor plass i livene deres, og så uendelig trist det er å tenke på hvilket tomrom en slik kjærlighet skaper nå som hun plutselig er borte.

Jeg håper så at dere vet innerst inne at dere tok riktig valg for henne, selv om jeg vet at man tidvis angrer noe forferdelig når sorgen herjer som verst. Ikke glem at sorgen og savnet er deres, den er ikke hennes, det er dere som må bære byrden nå. Det trenger ikke Shensi lenger. Takket være dere.

Føler sånn med dere, det kan virkelig være brutalt greier å være hundeeier. Stor klem! :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle :heart::heart: Dette er så forferdelig brutalt at jeg omtrent ikke får puste. Forstår ikke hvordan jeg skal klare fortsette uten lille superhunden. Den mest dyrebare skatten min :icon_cry: Livet er så ufattelig råttent i måten det kan rive bort en sånn liten stjerne og etterlate et tomrom som spiser oss opp fullstendig :no:

Å kjære, kjære Sanne. Det er nesten så man kan kjenne det knuste hjertet ditt gjennom tråden.
For noen vakre mennesker dere er som lot Shensi får ta en så stor plass i livene deres, og så uendelig trist det er å tenke på hvilket tomrom en slik kjærlighet skaper nå som hun plutselig er borte.

Jeg håper så at dere vet innerst inne at dere tok riktig valg for henne, selv om jeg vet at man tidvis angrer noe forferdelig når sorgen herjer som verst. Ikke glem at sorgen og savnet er deres, den er ikke hennes, det er dere som må bære byrden nå. Det trenger ikke Shensi lenger. Takket være dere.

Føler sånn med dere, det kan virkelig være brutalt greier å være hundeeier. Stor klem! :heart:

Denne traff meg rett i hjertet :heart: Hun var den godeste, snilleste lille skapningen som noensinne har levd :heart: Angrer så forferdelig på avgjørelsen akkurat nå, selv om jeg innerst inne vet det var det rette. Jeg vil bare ha henne tilbake. Klemme henne en siste gang :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet omtrent ikke hva jeg skal si...... Jeg vet så ufattelig godt hvordan du har det. Jeg mistet Ivo i påsken men jeg var heldig samtidig for jeg hadde akkurat fått en liten baby og han fikk meg til stå opp og morgenene og han lurte frem smilet mitt igjen men smerten etter å ha mistet Ivo er bare enorm. Ja jeg vet hvordan du har det for han var min baby å etter å ha lest denne tråden og fulgt med dere gjennom tråden så vet jeg at du er minst like glad i "barnet" ditt som jeg var(er) i Ivo. Og ja jeg kan bare si at dere må gråte, skrike, grave dere ned under dyna og kjenne på følelsene. Jobb dere gjennom det og etter hver håper jeg at gode minner overdøver den ufattelige smerten som står så sentralt nå.. :icon_cry: Jeg synes dere er virkelig tøffe og det står stor respekt over valget dere nå tok. Jeg vet ikke om jeg hadde klart det samme for det er så vanskelig når du er så glad i de. Jeg var heldig der også det var ikke et valg jeg kom meg unna for da er jeg redd han hadde død selv den natten.

Stor stor klem til dere :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...