Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 375
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Rart! Samtidig som formen til Shensi gikk tilbake til normalt (ja, hun er hundre prosent seg selv igjen nå ), så har de barberte områdene begynt å få pels igjen (vært pelsløs der siden januar) og jur

Det går veldig bra med Shensi Hun er så leken, ivrig og skikkelig energibombe! Hun og Banzai leker masse, hun inviterer oss til lek, suser rundt på tur uten å bli utilpass og sinna når vi kommer inn

Da er hun kastrert og hjemme igjen! Operasjonen gikk veldig fint, men de hadde funnet forandringer på egglederne.. Så det sendes inn og det får vi svar på om en uke eller to... Håper det er noe helt u

Skrevet

Takk for omtanke alle :heart:
Verste dagen i mitt liv :icon_cry: Jeg savner henne så intenst mye allerede, lille superhunden min :icon_cry: Vakreste lille, så utrolig tomt det er uten henne... :icon_cry:

Skrevet

Takk for omtanke alle :heart:

Verste dagen i mitt liv :icon_cry: Jeg savner henne så intenst mye allerede, lille superhunden min :icon_cry: Vakreste lille, så utrolig tomt det er uten henne... :icon_cry:

Ja, jeg har ikke flere ord. Dere har virkelig tatt ansvar for det livet dere har tatt til dere, og nå håper og tror jeg både hun og dere får fred. Mvh. Bård

Skrevet

Ja, jeg har ikke flere ord. Dere har virkelig tatt ansvar for det livet dere har tatt til dere, og nå håper og tror jeg både hun og dere får fred. Mvh. Bård

:heart::heart::heart:

Skrevet

Å kjære, kjære Sanne. Det er nesten så man kan kjenne det knuste hjertet ditt gjennom tråden.

For noen vakre mennesker dere er som lot Shensi får ta en så stor plass i livene deres, og så uendelig trist det er å tenke på hvilket tomrom en slik kjærlighet skaper nå som hun plutselig er borte.

Jeg håper så at dere vet innerst inne at dere tok riktig valg for henne, selv om jeg vet at man tidvis angrer noe forferdelig når sorgen herjer som verst. Ikke glem at sorgen og savnet er deres, den er ikke hennes, det er dere som må bære byrden nå. Det trenger ikke Shensi lenger. Takket være dere.

Føler sånn med dere, det kan virkelig være brutalt greier å være hundeeier. Stor klem! :heart:

  • Like 3
Skrevet

Tusen takk alle :heart::heart: Dette er så forferdelig brutalt at jeg omtrent ikke får puste. Forstår ikke hvordan jeg skal klare fortsette uten lille superhunden. Den mest dyrebare skatten min :icon_cry: Livet er så ufattelig råttent i måten det kan rive bort en sånn liten stjerne og etterlate et tomrom som spiser oss opp fullstendig :no:

Å kjære, kjære Sanne. Det er nesten så man kan kjenne det knuste hjertet ditt gjennom tråden.
For noen vakre mennesker dere er som lot Shensi får ta en så stor plass i livene deres, og så uendelig trist det er å tenke på hvilket tomrom en slik kjærlighet skaper nå som hun plutselig er borte.

Jeg håper så at dere vet innerst inne at dere tok riktig valg for henne, selv om jeg vet at man tidvis angrer noe forferdelig når sorgen herjer som verst. Ikke glem at sorgen og savnet er deres, den er ikke hennes, det er dere som må bære byrden nå. Det trenger ikke Shensi lenger. Takket være dere.

Føler sånn med dere, det kan virkelig være brutalt greier å være hundeeier. Stor klem! :heart:

Denne traff meg rett i hjertet :heart: Hun var den godeste, snilleste lille skapningen som noensinne har levd :heart: Angrer så forferdelig på avgjørelsen akkurat nå, selv om jeg innerst inne vet det var det rette. Jeg vil bare ha henne tilbake. Klemme henne en siste gang :icon_cry:

Skrevet

Jeg vet omtrent ikke hva jeg skal si...... Jeg vet så ufattelig godt hvordan du har det. Jeg mistet Ivo i påsken men jeg var heldig samtidig for jeg hadde akkurat fått en liten baby og han fikk meg til stå opp og morgenene og han lurte frem smilet mitt igjen men smerten etter å ha mistet Ivo er bare enorm. Ja jeg vet hvordan du har det for han var min baby å etter å ha lest denne tråden og fulgt med dere gjennom tråden så vet jeg at du er minst like glad i "barnet" ditt som jeg var(er) i Ivo. Og ja jeg kan bare si at dere må gråte, skrike, grave dere ned under dyna og kjenne på følelsene. Jobb dere gjennom det og etter hver håper jeg at gode minner overdøver den ufattelige smerten som står så sentralt nå.. :icon_cry: Jeg synes dere er virkelig tøffe og det står stor respekt over valget dere nå tok. Jeg vet ikke om jeg hadde klart det samme for det er så vanskelig når du er så glad i de. Jeg var heldig der også det var ikke et valg jeg kom meg unna for da er jeg redd han hadde død selv den natten.

Stor stor klem til dere :hug:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
    • Det er vel de fleste enige om at vi ikke gjør. Sikkert noen influensere som får betalt for å mene at det gjør vi. Det latterlige er jo at de hevder å ikke teste på dyr, så jeg lurer litt på denne...
    • Er dette noe vi trenger til hundene våre? https://www.tv2.no/nyheter/holdt-pa-a-falle-av-stolen/19203815/
    • Hei ambull-entusiaster, håper jeg kan få reklamere litt for dette treffet selv om det ikke er i Norge. Har du amerikansk bulldog og vil treffe flere med samme rase? Her er det en mulighet! Amerikansk bulldog club Sverige arrangerer sitt årlige klubbmesterskap, og inviterer også ikke-medlemmer og andre raser (disse blir selvfølgelig ikke klubbmestere). Vi har få påmeldinger enn så lenge og fristen er allerede til helgen.  Det hadde vært gøy om det var flere med ambulls i Norge som vil møtes for å nerde litt om rasen vi er så glade i.  https://www.facebook.com/events/1953185318641678/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...