Gå til innhold
Hundesonen.no

Cushings syndrom på ung hund


Sanne
 Share

Recommended Posts

  • Svar 375
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Rart! Samtidig som formen til Shensi gikk tilbake til normalt (ja, hun er hundre prosent seg selv igjen nå ), så har de barberte områdene begynt å få pels igjen (vært pelsløs der siden januar) og jur

Det går veldig bra med Shensi Hun er så leken, ivrig og skikkelig energibombe! Hun og Banzai leker masse, hun inviterer oss til lek, suser rundt på tur uten å bli utilpass og sinna når vi kommer inn

Da er hun kastrert og hjemme igjen! Operasjonen gikk veldig fint, men de hadde funnet forandringer på egglederne.. Så det sendes inn og det får vi svar på om en uke eller to... Håper det er noe helt u

  • 4 weeks later...

Ca en mnd etter og det går fremdeles like bra :ahappy: Ingen tegn til smerter, ubehag eller noe som skulle tilsi at hun holder på å bli dårlig igjen. Jeg får litt angst og tilbakefall om hun har en dag der hun sover mye, men prøver riste av meg sykeåret hennes som best jeg kan, selv om det ikke er enkelt. Det kommer nok til å sitte i en stund, angsten for at hun skal bli syk igjen...

Det største "problemet" vårt nå er at hun er blitt bortskjemt og rampete. Det var ikke mye grensesetting siste mnd når hun var syk, så det har satt seg litt :lol: Men hun har god grunnlydighet, så det er ikke noe store greier, bare småplukk vi må renske opp i. Og helt ærlig synes jeg rett og slett det er vidunderlig å se henne stjele kattemat eller prøve snike noe ned fra bordet, det er godt å se henne med litt ramp og vilje :wub:

Banzai kunne ikke vært mer fornøyd han heller, for nå har han en hund å leke med. De er knoll og tott så det holder og gir oss daglig grå hår :P Men de er fine da, pøblene!

1907388_10152999919046293_54625191605263

10991380_10152999920411293_2626713801147

10439053_10152999920266293_1587427226935

10408606_10153027230766293_3943783629796
Fineste jenta mi :wub:


Tilbake om en mnd med ny oppdatering :ahappy:

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg blir så glad av å lese at det går bra :D:D:D

Ja det er så uvirkelig og vidunderlig <3 Lille spissmusa mi :wub: Fremdeles hengslete og beinete, men det kommer seg vel etterhvert. Hun har hvertfall begynt å bruke terrenget og ikke bare dingle rundt føttene mine :D Prøver overbevise henne om at det er lov å være ute av synsfeltet vårt litt, eller hvertfall bevege seg mer enn fem meter unna, men det er vanskelig for en liten altfor lydig Shensi :lol:

Hver eneste dag blir jeg litt mer overbevist om at det som feilte henne er borte for godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Går fremdeles veldig bra med lillegull <3 Men vi var inne en tur i går, fordi hun har begynt å drikke helt vanvittige mengder, samtidig som matlysten har eskalert til latterlige høyder. Så nå er vi igang med å skal prøve ta henne av kortison. Vet ikke om det er det som gjør det, men vofsen er jo i super form ellers, fått kjempefin kropp igjen og alt slikt. Enkelte dager er hun litt sur på resten av gjengenog i sovemodus, men det tror jeg vel heller er mer tispeatferd + hun har hatt et vanvittig slitsomt år. Ingen smertereaksjoner ved palpering, det har hun alltid fått tidligere, så det var godt! :wub: Jeg tror jo også Banzai har mistet valpelisensen, så hun er litt strengere med han generelt. Jeg passer på at hun får ligge i fred inntil meg som hun alltid har gjort og ellers at han ikke får dingle oppi henne når hun vil sove. Men de leker jo fremdeles masse og har verdens beste kjemi, så det er ikke store greiene. Hun er bare litt nebbete nå og da.

De er stort sett sånn her:

11066620_10153103413921293_2958634672249

Så, fremdeles stort sett bare positivt! Den drikkinga er jo litt snål da. jeg må faktisk stoppe henne. Og hun drikker så mye at hun går å gulper etterpå :P
Og utenom det er hun igang med røyting og det eneste jeg håper på, er at pelsen vokser tilbake i skikkelig massiv kastratform :P Da hadde hun sluppet fryse 8 mnd av året!

11026090_10153103414761293_5997469896469
:lol::wub: Hun ser ikke akkurat syk og plaget ut lengre! <3

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Som jeg skrev 14 april så skulle vi prøve nedtrapping av kortison. Men det gikk ikke som ønsket :hmm: Hun fikk vanvittige magesmerter av det. Kastrering løste mye, men helt klart ikke alt... Nå er hverdagen hennes veldig mye bedre enn før kastreringen, så det står ikke om livet hennes eller noe altså, men det var utrolig kjipt at magesmertene fremdeles er der uten kortison. Det ble selvfølgelig trappet opp igjen tvert og nå er hun uten smerter igjen. Og med mindre vi finner ut hva det kommer av og kan fikse det, så får hun stå på kortison resten av livet. Det er ikke store dosen og litt økt tørste og matlyst tåler vi for å få ha en smertefri Shensi.
Jeg klarer ikke slippe det da, så vi får se om vi nøster litt videre på det etterhvert. Hun elsker fremdeles å være der, så for hennes del er det bare stas å få dra dit :P

Det ble også oppdaget ulik størrelse på pupillene hennes uten at vi vet hva det kommer av :icon_confused: Men igjen, det er jo Shensi, så det skulle bare mangle at det feiler henne merkelige greier... Pupillene har ulik størrelse nesten hele tiden. Der da høyre er mye større enn venstre. Men begge reagerer på lys/ikke lys. Hun har hatt det lenge ser det ut til. Litt snålt at vi ikke har merket det før egentlig. men man ser det tydelig på mange bilder. Grunnen til at vi ikke har oppdaget det tror jeg er fordi hun har et stort mørkt felt rundt begge pupillene og så er det lysere brunt ytterst, så det er ikke så lett å se pupillene uten at man virkelig undersøker det :P

Ellers er hun som før! Glad, aktiv, intens og gode gamle Shensi :wub: Litt negativ oppdatering denne gangen, men absolutt mest positivt! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

:no::no:

Det går ikke noe bra :icon_cry: Så til uka må jeg ta min livs verste telefon :icon_cry: Så forjævlig råttent og urettferdig livet kan være altså. Fineste prinsessa mi, fatter ikke åssen jeg skal takle en hverdag uten henne... Fatter ikke hvordan noe som helst skal fungere uten henne... Mitt alt :heart: Den snilleste, vakreste, beste lille frøkna i verden :heart:

Det er ikke verdt det lengre, det å ha dyr. Det har ødelagt meg fullstendig med all denne sykdommen. Vi mistet ene katten vår til hjertesvikt for 2 mnd siden og nå skal vi miste Shensi også. Det er alt for vondt og utmattende rett og slett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nei, så grusomt! :( :( Hva har skjedd..?

Alt er tilbake til som det var før... Utmattet, vil ingenting, sover hele tiden og er generelt bare ukomfortabel... I tillegg til bivirkningene av kortison som er så ekstreme... Hun drikker vanvittig mye og er så sulten at det er vondt å se på. Prøver å spise alt hun kommer over. Alt fra ikkespiselige ting til snegler, mark etc... Alt bare for å få i seg noe. Og hun står på veldig lav dose, så det er helt merkelig. Og uten kortison får hun magesmerter, så det er heller ikke et alternativ... :no:

Jeg håper på et mirakel... at noen plutselig skjønner hva som feiler henne, men det er jo ikke akkurat noen store sjanser for det... :icon_cry: At noe ingen finner utav skal frarøve oss en så fantastisk hund... Jeg fatter det ikke :no: Og stakkar vofsegutta mine da, som skal miste Shensi. Begge to er så avhengig av henne og ingen kan få dem til å lyse opp som henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...