Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor rask er du på avtrekkeren? Avstemming om etablering


Etableringshurtighet  

142 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      105
    • Nei
      27
    • Ja, men vi er ikke eksklusive
      0
    • Ja, men vi definerer oss ikke som kjærester, sjøl om vi nærer stor kjærlighet til hverandre
      5
    • Nei, men jeg dater
      5
  2. 2.

    • Samme dag/kveld
      30
    • 1-3 dager
      11
    • 1 uke
      17
    • Opptil 1 mnd
      24
    • 2-6 mnd
      14
    • Lengre
      4
    • Vi kjente hverandre lenge før vi oppdaga hverandre på nytt, så dette er litt vanskelig å svare på
      28
    • Traff hverandre på nettet og blei forelska der, så den fysiske intimiteten tok lang tid, sjøl om følelsene var der
      11
    • Traff hverandre for mange år siden og har ikke hatt kontakt siden, men så klaffa det da vi igjen traff hverandre
      3
  3. 3.

    • 1-3 dager
      9
    • 1 uke
      16
    • Opptil 1 mnd
      38
    • 2-6 mnd
      52
    • Lengre
      17
    • Vi kaller oss fortsatt ikke kjærester, men er eksklusive
      3
    • Venter fortsatt
      1
    • Partner ønsker det, jeg vil vente
      0
    • Vi kaller oss ikke kjærester
      6
  4. 4.

    • Bor ikke sammen
      32
    • Inntil 1 uke
      5
    • Inntil 1 mnd
      7
    • Innen 6 mnd
      33
    • Innen 1 år
      42
    • 2 år
      11
    • 3-4 år
      9
    • Lengre
      3
  5. 5.

    • Ja, helst så snart som mulig!
      6
    • Ja, men jeg vil vente til jeg er helt sikker
      9
    • Jeg er usikker
      4
    • Nei
      7
    • Bor allerede sammen med partner
      92
    • Er singel
      24
  6. 6.

    • Er alt gift
      20
    • Ja, jeg planlegger å fri snart...
      1
    • Ja, men jeg venter til partner frir!
      25
    • Ja, og vi er forlova
      16
    • Nei, støtter ikke ekteskap som institusjon
      16
    • Nei, ikke med denne partneren
      3
    • Kanskje en gang?
      61


Recommended Posts

Skrevet

Nå "møttes" jo vi på slutten av ungdomsskolen, så det var jo ikke akkurat naturlig å flytte sammen med det første. Ikke husker jeg hvor lenge det gikk før vi kysset osv heller.

Men utifra situasjonen vår på den tiden, så kommer jeg jo ut som veldig treg i denne undersøkelsen da :P Selv om kanskje situasjonen hadde stilt seg litt annerledes om vi var voksne da vi traff hverandre ;)

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt der jeg og, jeg vil ikke ha en mann som jeg må fri til. Etter to mer eller mindre seriøse forhold, et som varte i drøye 6 år og et som var av/på i 3-4 år, var jeg dritt lei alt som het

Å herregud - sånt har jeg ikke drevet med på mange år, så jeg husker ikke engang hvem det var som var siste "offer" .

...mens jeg skal sende Super Woman-støv så de tar saken i egne hender.

Skrevet

Mye mulig ting hadde gått fortere for oss om ikke jeg hadde vært så ung når vi møttes første gang. Vi falt vel for hverandre med engang, men begge viste at vi ikke kunne bli sammen, så etter et par år med mye flørting og tilfeldige møter på ungdomsklubben, var det egentlig bare å inrømme ovenfor hverandre at vi likte hverandre veldig, vi funderte noen dager på hva vi skulle gjøre med det, også ente det med at vi kyssa 21.desember for straks 10 år siden.. Da tok det et par dager før vi fant ut at vi kunne kalme hverandre kjærester, men hemmlelige. Så gikk det 4 mnd før hele bygda viste det og det var inn på teppe til ho mor, også gikk det ytterligere noen mnd hvor han kun fikk komme på besøk til meg, noe han gjorde med største selvfølge selvom kameratene var ute på fester. Også flyttet jeg til pappa som slakket på tøylene, bodde hos pappa i 2 år før jeg så og si flyttet det meste av klærne mine til leiligheten til samboer, også tok det 2 år før vi kjøpte leilighet, 2 år senere kjøpte vi huset vi nå har bodd i i 3 år. Og mest sannsynlig blir vi aldri gift, samboer skjønner ikke poenget, men vi planlegger familieførøkelse, men det var ikke så lett som man trodde :P ehm, ja det var litt av hvordan vår vei har vært til nå :)

  • Like 1
Skrevet

Kan jo ta oss og. Vi jobbet som frivillige i samme bar før (samfundet i Trondheim). Vi møttes på en dugnad for over 5 år sida, men pratet ikke ilag egentlig. Vi havnet på en internfest i lag noen uker seinere, i slutten av september for 5 år siden. De to venninnene jeg var med forsvant, og han og jeg kom iprat siden vi hadde sett hverandre før uten å ha pratet. One thing led to another, seint utpå natta klina vi, og jeg ble med ham hjem. Utover de neste dagene, ukene og månedene tilbrakte vi mye tid sammen, og vi ble nok raskt et uoffisielt par. "Offisielt" ble vi kjærester i desember samme år (2008), i juni 2009 flytta vi ilag, i juli 2013 kjøpte vi bolig sammen :) De neste stegene tar vi etterhvert :)

Skrevet

Kjente han i ett år før det ble noe av, ble med han hjem en kveld og etter det var det bare oss to i hverandres verden. Etter 2-3 mnd kalte vi hverandre kjærester og ett år senere ble vi samboere :)

Skrevet

Dette blir litt privat, og setter nok meg i et dårlig lys, MEN:

Tok han med hjem første kvelden vi traff hverande :wub: 2 mnd senere ble vi kjærester. Nå, 1 år etterpå, har vi avstandsforhold, men jeg er så trygg og komfortabel med å være kjæresten hans at det ikke gjor noe. Vi har begge ting vi vil oppnå i livet og respekterer hverandre og gir hverandre plass til det. Vi er samboere i helgene, om sommeren og i ferier.

Der snakker vi nok "love at first sight" for da jeg så han på trappen VISSTE jeg at han skulle jeg ha, uansett hva. Er også første gang jeg har jobbet så målrettet mot å sjarmere en fyr i senk og tatt initiativ til så og si alt, haha!

  • Like 1
Skrevet

Vi var sammen ca 2 uker etter mitt forrige forhold var over og ca 6 mnd etter hans forrige forhold. Var noen faktorer som gjorde ting som de ble, som at han gjorde det slutt med sin forrige pga av meg men jeg hadde jo en jeg, til han hadde seg med noen i et annet verdens kontinentet så tenkte jeg fin rebound! Nå er det fire år i april år siden :P vi er gift, har 2 unger hus og bil sammen så her gikk ting raskt :)

Skrevet

Poenget med undersøkelsen er ikke å finne noen normalverdi. :)

Neida, skjønner det. Men det er raskt for å være MEG :lol: Men føles det rett så føles det rett. Vi har allerede snakket om å flytte sammen osv.. (Okei, han snakker.. jeg holder for det meste kjeft for å ikke skremme livet av han fordi jeg har lyst å danse banandansen hver gang han sier slikt)

  • Like 1
Skrevet

Jeg dro med meg han hjem samme kveld som jeg traff han første gangen, ble kjærester en uke etterpå og samboere etter 2 mnd... Gikk kanskje litt fort i svingene, men vi er da sammen enda :lol: Giftemål har vi ikke planer om enda.

  • Like 1
Skrevet

Det er så hyggelig å lese historiene deres! :flowers:

Men vær så snill å ikke føle at dere må forklare eller dele mer enn dere egentlig hadde tenkt, dette er helt privat. :)

Hvis den var litt til meg, så har jeg selvfølgelig bare delt fordi jeg hadde lyst til å delta. :) Jeg mente bare at det ikke er sånt jeg snakker veldig høyt og lenge om til vanlig. Ikke fordi det er noe jeg vil skjule, men fordi folk har en tendens til å misforstå/bli provoserte, fordi "det ikke går an" å organisere livet sitt på den måten. ;)

Skrevet

Tja traff hverandre i bryllup for 3 år siden, vi bor/bodde forskjellige steder så ble mye chat han var innom på besøk noen ganger når han jobbet i området.

Etter et år var vi på 'jentetur' til bergen, ble til treffe han og drikketur. Klinings utenfor hotellet mitt i noen timer :P (delte rom med ei vennine) så heim, chatte mer.

Første besøk 4 mnd senere. Så besøk her og der og hadde det fint.

I mai fant vi ut at det ville vera lurt å bo samme plass. Jobbjakt startet og 1 desember er det flyttings.

Men er vi kjærester haha er vel det. Det har hele omverdenen vert veldig mye mer opptatt av enn oss..

Skrevet

Dette blir litt privat, og setter nok meg i et dårlig lys, MEN:

Tok han med hjem første kvelden vi traff hverande :wub:

Vi lever heldigvis i en tid hvor vi bestemmer over våre egne seksuelle intensjoner og følgene av dem, så du framstår mer som ei kul dame som veit hva du vil ha og tør å gå for det, enn "ei sklie som ligger med menn for å bli likt", litt sånn damene på 50-tallet blei karakterisert. :punk:

Hvis den var litt til meg, så har jeg selvfølgelig bare delt fordi jeg hadde lyst til å delta. :) Jeg mente bare at det ikke er sånt jeg snakker veldig høyt og lenge om til vanlig. Ikke fordi det er noe jeg vil skjule, men fordi folk har en tendens til å misforstå/bli provoserte, fordi "det ikke går an" å organisere livet sitt på den måten. ;)

Neida, jeg legger bare merke til at flere starter med å innrømme at de nå forteller mer enn de normalt gjør. :) Og når det gjelder det å ikke møte forståelse for livsorganiseringa en velger, så trur jeg vi har en del felles erfaringer der. ;)

  • Like 1
Skrevet

Sist forhold, jeg "flytta" inn 2 uker før vi ble sammen, 3 gang jeg hadde truffet han, vi hadde ikke vært på date eller noe :P Dvs jeg hadde min egen leilighet, men ble over første natten, da var jeg der for noe annet, husker ikke akkurat hva det var, neste dag ble jeg invitert på middag ble over da også, og tror jeg var der etter det stort sett :P Solgte leiligheten etter 1 år, litt fordi vi bodde sammen uansett og den bare stod der og litt fordi det passet best sånn da jeg mistet jobben og hadde veldig uforutsigbar inntekt. Var sammen i over 3 år, ble forlovet og hadde planlagt og gifte oss det 4 året samt og tenke på barn, men dit kom vi ikke, like greit kanskje :P Fortsatt en person jeg er utrolig glad i, men noen ganger så funker det bare ikke så da får man vente på neste. Forholdet før der igjen var helt motsatt, det varte dog ikke så lenge heller.

Skrevet

Begynte å holde på litt over en mnd. etter at vi hadde møtt hverandre første gang (på jobb). Etter tre uker kalte vi oss kjærester. Samboere etter et halvt år :)

Skrevet

Foretrekker å testkjøre de ganske kjapt jeg, funker det ikke på den måten, så er de bare kompiser, liksom :P

Men den greia med å kalle seg kjærster og flytte sammen, det er ikke noe jeg forhaster meg med altså. Forrige seriøse-ish forholdet jeg var i varte i 8 år, og da var vi aldri samboere, men av&på-kjærster.

Skrevet

Jeg dro med meg han hjem samme kveld som jeg traff han første gangen, ble kjærester en uke etterpå og samboere etter 2 mnd... Gikk kanskje litt fort i svingene, men vi er da sammen enda :lol: Giftemål har vi ikke planer om enda.

Godt det ikke bare var jeg som var kjapp på avtrekkeren på steg 1 :lol: (one night stand... Det kan bli forhold ut av det og nemlig :aww: )

Puh, flott å se at det er flere i samme båt :icon_redface:

Vi lever heldigvis i en tid hvor vi bestemmer over våre egne seksuelle intensjoner og følgene av dem, så du framstår mer som ei kul dame som veit hva du vil ha og tør å gå for det, enn "ei sklie som ligger med menn for å bli likt", litt sånn damene på 50-tallet blei karakterisert. :punk:

Haha, takk, det gjorde nettopp dagen min!!!

Foretrekker å testkjøre de ganske kjapt jeg, funker det ikke på den måten, så er de bare kompiser, liksom :P

HAHAHA :D

  • Like 1
Skrevet

Vi ble sammen etter ca en og en halv måned, han fridde etter ca åtte måneder og to måneder etter det igjen var vi gift :D Nå har vi vært gift i 13 år :heart:

  • Like 3
Guest Christine
Skrevet

13 som venter på at partner frir. Jeg skal sende frierstøv med Ole Lukkøye i kveld, og vips så blir det mange sonenbryllup :heart:

Skrevet

Nå trekker jeg nok statistikken veldig ned, for jeg har ingen planer om å flytte sammen med noen eller gifte meg. :P

Jeg kan strekke meg til kjæreste, men aldri noe videre enn det...

  • Like 1
Skrevet

Har bare hatt en ordentlig kjæreste jeg, og det er fjompen jeg er sammen med nå. :P Ble sammen når jeg var femten, flyttet sammen når jeg var 19.

Bryllup blir det ikke med det første, han har fått beskjed om at hvis han frir sier jeg nei. :P

Kjøpe leilighet/hus - Giftemål - Barn. I den rekkefølgen, gifter meg ikke i en leid leilighet og skal ikke ha baby (med vilje) ugift.

Jeg er ung så har god tid. :)

Skrevet

Jeg har gått mot alle fornuftens regler her. Vi møttes online, jeg reiste opp til ham en helg for å se om det var noe der (vi bodde på hver vår kant av landet). Den søndagen ble vi sammen, og to måneder senere flyttet han ned hit og inn til meg. Det er nå åtte år siden, still going strong. :sleep:

  • Like 1
Skrevet

13 som venter på at partner frir. Jeg skal sende frierstøv med Ole Lukkøye i kveld, og vips så blir det mange sonenbryllup :heart:

...mens jeg skal sende Super Woman-støv så de tar saken i egne hender. :D

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...