Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor rask er du på avtrekkeren? Avstemming om etablering


Etableringshurtighet  

142 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      105
    • Nei
      27
    • Ja, men vi er ikke eksklusive
      0
    • Ja, men vi definerer oss ikke som kjærester, sjøl om vi nærer stor kjærlighet til hverandre
      5
    • Nei, men jeg dater
      5
  2. 2.

    • Samme dag/kveld
      30
    • 1-3 dager
      11
    • 1 uke
      17
    • Opptil 1 mnd
      24
    • 2-6 mnd
      14
    • Lengre
      4
    • Vi kjente hverandre lenge før vi oppdaga hverandre på nytt, så dette er litt vanskelig å svare på
      28
    • Traff hverandre på nettet og blei forelska der, så den fysiske intimiteten tok lang tid, sjøl om følelsene var der
      11
    • Traff hverandre for mange år siden og har ikke hatt kontakt siden, men så klaffa det da vi igjen traff hverandre
      3
  3. 3.

    • 1-3 dager
      9
    • 1 uke
      16
    • Opptil 1 mnd
      38
    • 2-6 mnd
      52
    • Lengre
      17
    • Vi kaller oss fortsatt ikke kjærester, men er eksklusive
      3
    • Venter fortsatt
      1
    • Partner ønsker det, jeg vil vente
      0
    • Vi kaller oss ikke kjærester
      6
  4. 4.

    • Bor ikke sammen
      32
    • Inntil 1 uke
      5
    • Inntil 1 mnd
      7
    • Innen 6 mnd
      33
    • Innen 1 år
      42
    • 2 år
      11
    • 3-4 år
      9
    • Lengre
      3
  5. 5.

    • Ja, helst så snart som mulig!
      6
    • Ja, men jeg vil vente til jeg er helt sikker
      9
    • Jeg er usikker
      4
    • Nei
      7
    • Bor allerede sammen med partner
      92
    • Er singel
      24
  6. 6.

    • Er alt gift
      20
    • Ja, jeg planlegger å fri snart...
      1
    • Ja, men jeg venter til partner frir!
      25
    • Ja, og vi er forlova
      16
    • Nei, støtter ikke ekteskap som institusjon
      16
    • Nei, ikke med denne partneren
      3
    • Kanskje en gang?
      61


Recommended Posts

Skrevet

Nå "møttes" jo vi på slutten av ungdomsskolen, så det var jo ikke akkurat naturlig å flytte sammen med det første. Ikke husker jeg hvor lenge det gikk før vi kysset osv heller.

Men utifra situasjonen vår på den tiden, så kommer jeg jo ut som veldig treg i denne undersøkelsen da :P Selv om kanskje situasjonen hadde stilt seg litt annerledes om vi var voksne da vi traff hverandre ;)

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt der jeg og, jeg vil ikke ha en mann som jeg må fri til. Etter to mer eller mindre seriøse forhold, et som varte i drøye 6 år og et som var av/på i 3-4 år, var jeg dritt lei alt som het

Å herregud - sånt har jeg ikke drevet med på mange år, så jeg husker ikke engang hvem det var som var siste "offer" .

...mens jeg skal sende Super Woman-støv så de tar saken i egne hender.

Skrevet

Mye mulig ting hadde gått fortere for oss om ikke jeg hadde vært så ung når vi møttes første gang. Vi falt vel for hverandre med engang, men begge viste at vi ikke kunne bli sammen, så etter et par år med mye flørting og tilfeldige møter på ungdomsklubben, var det egentlig bare å inrømme ovenfor hverandre at vi likte hverandre veldig, vi funderte noen dager på hva vi skulle gjøre med det, også ente det med at vi kyssa 21.desember for straks 10 år siden.. Da tok det et par dager før vi fant ut at vi kunne kalme hverandre kjærester, men hemmlelige. Så gikk det 4 mnd før hele bygda viste det og det var inn på teppe til ho mor, også gikk det ytterligere noen mnd hvor han kun fikk komme på besøk til meg, noe han gjorde med største selvfølge selvom kameratene var ute på fester. Også flyttet jeg til pappa som slakket på tøylene, bodde hos pappa i 2 år før jeg så og si flyttet det meste av klærne mine til leiligheten til samboer, også tok det 2 år før vi kjøpte leilighet, 2 år senere kjøpte vi huset vi nå har bodd i i 3 år. Og mest sannsynlig blir vi aldri gift, samboer skjønner ikke poenget, men vi planlegger familieførøkelse, men det var ikke så lett som man trodde :P ehm, ja det var litt av hvordan vår vei har vært til nå :)

  • Like 1
Skrevet

Kan jo ta oss og. Vi jobbet som frivillige i samme bar før (samfundet i Trondheim). Vi møttes på en dugnad for over 5 år sida, men pratet ikke ilag egentlig. Vi havnet på en internfest i lag noen uker seinere, i slutten av september for 5 år siden. De to venninnene jeg var med forsvant, og han og jeg kom iprat siden vi hadde sett hverandre før uten å ha pratet. One thing led to another, seint utpå natta klina vi, og jeg ble med ham hjem. Utover de neste dagene, ukene og månedene tilbrakte vi mye tid sammen, og vi ble nok raskt et uoffisielt par. "Offisielt" ble vi kjærester i desember samme år (2008), i juni 2009 flytta vi ilag, i juli 2013 kjøpte vi bolig sammen :) De neste stegene tar vi etterhvert :)

Skrevet

Kjente han i ett år før det ble noe av, ble med han hjem en kveld og etter det var det bare oss to i hverandres verden. Etter 2-3 mnd kalte vi hverandre kjærester og ett år senere ble vi samboere :)

Skrevet

Dette blir litt privat, og setter nok meg i et dårlig lys, MEN:

Tok han med hjem første kvelden vi traff hverande :wub: 2 mnd senere ble vi kjærester. Nå, 1 år etterpå, har vi avstandsforhold, men jeg er så trygg og komfortabel med å være kjæresten hans at det ikke gjor noe. Vi har begge ting vi vil oppnå i livet og respekterer hverandre og gir hverandre plass til det. Vi er samboere i helgene, om sommeren og i ferier.

Der snakker vi nok "love at first sight" for da jeg så han på trappen VISSTE jeg at han skulle jeg ha, uansett hva. Er også første gang jeg har jobbet så målrettet mot å sjarmere en fyr i senk og tatt initiativ til så og si alt, haha!

  • Like 1
Skrevet

Vi var sammen ca 2 uker etter mitt forrige forhold var over og ca 6 mnd etter hans forrige forhold. Var noen faktorer som gjorde ting som de ble, som at han gjorde det slutt med sin forrige pga av meg men jeg hadde jo en jeg, til han hadde seg med noen i et annet verdens kontinentet så tenkte jeg fin rebound! Nå er det fire år i april år siden :P vi er gift, har 2 unger hus og bil sammen så her gikk ting raskt :)

Skrevet

Poenget med undersøkelsen er ikke å finne noen normalverdi. :)

Neida, skjønner det. Men det er raskt for å være MEG :lol: Men føles det rett så føles det rett. Vi har allerede snakket om å flytte sammen osv.. (Okei, han snakker.. jeg holder for det meste kjeft for å ikke skremme livet av han fordi jeg har lyst å danse banandansen hver gang han sier slikt)

  • Like 1
Skrevet

Jeg dro med meg han hjem samme kveld som jeg traff han første gangen, ble kjærester en uke etterpå og samboere etter 2 mnd... Gikk kanskje litt fort i svingene, men vi er da sammen enda :lol: Giftemål har vi ikke planer om enda.

  • Like 1
Skrevet

Det er så hyggelig å lese historiene deres! :flowers:

Men vær så snill å ikke føle at dere må forklare eller dele mer enn dere egentlig hadde tenkt, dette er helt privat. :)

Hvis den var litt til meg, så har jeg selvfølgelig bare delt fordi jeg hadde lyst til å delta. :) Jeg mente bare at det ikke er sånt jeg snakker veldig høyt og lenge om til vanlig. Ikke fordi det er noe jeg vil skjule, men fordi folk har en tendens til å misforstå/bli provoserte, fordi "det ikke går an" å organisere livet sitt på den måten. ;)

Skrevet

Tja traff hverandre i bryllup for 3 år siden, vi bor/bodde forskjellige steder så ble mye chat han var innom på besøk noen ganger når han jobbet i området.

Etter et år var vi på 'jentetur' til bergen, ble til treffe han og drikketur. Klinings utenfor hotellet mitt i noen timer :P (delte rom med ei vennine) så heim, chatte mer.

Første besøk 4 mnd senere. Så besøk her og der og hadde det fint.

I mai fant vi ut at det ville vera lurt å bo samme plass. Jobbjakt startet og 1 desember er det flyttings.

Men er vi kjærester haha er vel det. Det har hele omverdenen vert veldig mye mer opptatt av enn oss..

Skrevet

Dette blir litt privat, og setter nok meg i et dårlig lys, MEN:

Tok han med hjem første kvelden vi traff hverande :wub:

Vi lever heldigvis i en tid hvor vi bestemmer over våre egne seksuelle intensjoner og følgene av dem, så du framstår mer som ei kul dame som veit hva du vil ha og tør å gå for det, enn "ei sklie som ligger med menn for å bli likt", litt sånn damene på 50-tallet blei karakterisert. :punk:

Hvis den var litt til meg, så har jeg selvfølgelig bare delt fordi jeg hadde lyst til å delta. :) Jeg mente bare at det ikke er sånt jeg snakker veldig høyt og lenge om til vanlig. Ikke fordi det er noe jeg vil skjule, men fordi folk har en tendens til å misforstå/bli provoserte, fordi "det ikke går an" å organisere livet sitt på den måten. ;)

Neida, jeg legger bare merke til at flere starter med å innrømme at de nå forteller mer enn de normalt gjør. :) Og når det gjelder det å ikke møte forståelse for livsorganiseringa en velger, så trur jeg vi har en del felles erfaringer der. ;)

  • Like 1
Skrevet

Sist forhold, jeg "flytta" inn 2 uker før vi ble sammen, 3 gang jeg hadde truffet han, vi hadde ikke vært på date eller noe :P Dvs jeg hadde min egen leilighet, men ble over første natten, da var jeg der for noe annet, husker ikke akkurat hva det var, neste dag ble jeg invitert på middag ble over da også, og tror jeg var der etter det stort sett :P Solgte leiligheten etter 1 år, litt fordi vi bodde sammen uansett og den bare stod der og litt fordi det passet best sånn da jeg mistet jobben og hadde veldig uforutsigbar inntekt. Var sammen i over 3 år, ble forlovet og hadde planlagt og gifte oss det 4 året samt og tenke på barn, men dit kom vi ikke, like greit kanskje :P Fortsatt en person jeg er utrolig glad i, men noen ganger så funker det bare ikke så da får man vente på neste. Forholdet før der igjen var helt motsatt, det varte dog ikke så lenge heller.

Skrevet

Begynte å holde på litt over en mnd. etter at vi hadde møtt hverandre første gang (på jobb). Etter tre uker kalte vi oss kjærester. Samboere etter et halvt år :)

Skrevet

Foretrekker å testkjøre de ganske kjapt jeg, funker det ikke på den måten, så er de bare kompiser, liksom :P

Men den greia med å kalle seg kjærster og flytte sammen, det er ikke noe jeg forhaster meg med altså. Forrige seriøse-ish forholdet jeg var i varte i 8 år, og da var vi aldri samboere, men av&på-kjærster.

Skrevet

Jeg dro med meg han hjem samme kveld som jeg traff han første gangen, ble kjærester en uke etterpå og samboere etter 2 mnd... Gikk kanskje litt fort i svingene, men vi er da sammen enda :lol: Giftemål har vi ikke planer om enda.

Godt det ikke bare var jeg som var kjapp på avtrekkeren på steg 1 :lol: (one night stand... Det kan bli forhold ut av det og nemlig :aww: )

Puh, flott å se at det er flere i samme båt :icon_redface:

Vi lever heldigvis i en tid hvor vi bestemmer over våre egne seksuelle intensjoner og følgene av dem, så du framstår mer som ei kul dame som veit hva du vil ha og tør å gå for det, enn "ei sklie som ligger med menn for å bli likt", litt sånn damene på 50-tallet blei karakterisert. :punk:

Haha, takk, det gjorde nettopp dagen min!!!

Foretrekker å testkjøre de ganske kjapt jeg, funker det ikke på den måten, så er de bare kompiser, liksom :P

HAHAHA :D

  • Like 1
Skrevet

Vi ble sammen etter ca en og en halv måned, han fridde etter ca åtte måneder og to måneder etter det igjen var vi gift :D Nå har vi vært gift i 13 år :heart:

  • Like 3
Guest Christine
Skrevet

13 som venter på at partner frir. Jeg skal sende frierstøv med Ole Lukkøye i kveld, og vips så blir det mange sonenbryllup :heart:

Skrevet

Nå trekker jeg nok statistikken veldig ned, for jeg har ingen planer om å flytte sammen med noen eller gifte meg. :P

Jeg kan strekke meg til kjæreste, men aldri noe videre enn det...

  • Like 1
Skrevet

Har bare hatt en ordentlig kjæreste jeg, og det er fjompen jeg er sammen med nå. :P Ble sammen når jeg var femten, flyttet sammen når jeg var 19.

Bryllup blir det ikke med det første, han har fått beskjed om at hvis han frir sier jeg nei. :P

Kjøpe leilighet/hus - Giftemål - Barn. I den rekkefølgen, gifter meg ikke i en leid leilighet og skal ikke ha baby (med vilje) ugift.

Jeg er ung så har god tid. :)

Skrevet

Jeg har gått mot alle fornuftens regler her. Vi møttes online, jeg reiste opp til ham en helg for å se om det var noe der (vi bodde på hver vår kant av landet). Den søndagen ble vi sammen, og to måneder senere flyttet han ned hit og inn til meg. Det er nå åtte år siden, still going strong. :sleep:

  • Like 1
Skrevet

13 som venter på at partner frir. Jeg skal sende frierstøv med Ole Lukkøye i kveld, og vips så blir det mange sonenbryllup :heart:

...mens jeg skal sende Super Woman-støv så de tar saken i egne hender. :D

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...