Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor rask er du på avtrekkeren? Avstemming om etablering


Etableringshurtighet  

142 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      105
    • Nei
      27
    • Ja, men vi er ikke eksklusive
      0
    • Ja, men vi definerer oss ikke som kjærester, sjøl om vi nærer stor kjærlighet til hverandre
      5
    • Nei, men jeg dater
      5
  2. 2.

    • Samme dag/kveld
      30
    • 1-3 dager
      11
    • 1 uke
      17
    • Opptil 1 mnd
      24
    • 2-6 mnd
      14
    • Lengre
      4
    • Vi kjente hverandre lenge før vi oppdaga hverandre på nytt, så dette er litt vanskelig å svare på
      28
    • Traff hverandre på nettet og blei forelska der, så den fysiske intimiteten tok lang tid, sjøl om følelsene var der
      11
    • Traff hverandre for mange år siden og har ikke hatt kontakt siden, men så klaffa det da vi igjen traff hverandre
      3
  3. 3.

    • 1-3 dager
      9
    • 1 uke
      16
    • Opptil 1 mnd
      38
    • 2-6 mnd
      52
    • Lengre
      17
    • Vi kaller oss fortsatt ikke kjærester, men er eksklusive
      3
    • Venter fortsatt
      1
    • Partner ønsker det, jeg vil vente
      0
    • Vi kaller oss ikke kjærester
      6
  4. 4.

    • Bor ikke sammen
      32
    • Inntil 1 uke
      5
    • Inntil 1 mnd
      7
    • Innen 6 mnd
      33
    • Innen 1 år
      42
    • 2 år
      11
    • 3-4 år
      9
    • Lengre
      3
  5. 5.

    • Ja, helst så snart som mulig!
      6
    • Ja, men jeg vil vente til jeg er helt sikker
      9
    • Jeg er usikker
      4
    • Nei
      7
    • Bor allerede sammen med partner
      92
    • Er singel
      24
  6. 6.

    • Er alt gift
      20
    • Ja, jeg planlegger å fri snart...
      1
    • Ja, men jeg venter til partner frir!
      25
    • Ja, og vi er forlova
      16
    • Nei, støtter ikke ekteskap som institusjon
      16
    • Nei, ikke med denne partneren
      3
    • Kanskje en gang?
      61


Recommended Posts

Skrevet

(...og nei, dette er ikke en sex-prat-tråd! :lol:)

Jeg er utrolig fascinert av hvor ulikt folk organiserer livene sine mtp samliv og ikke minst tidsramma for når folk kommer forbi "forhandlingsfasen" til det å kalle hverandre kjærester osv.

Har derfor laget en anonym poll, og blir glad for alle svar. Jeg har sikkert ikke dekka alle eventualiteter, men det er ikke så farlig, trur jeg, så lenge alle finner et tilnærma relevant alternativ. :)

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt der jeg og, jeg vil ikke ha en mann som jeg må fri til. Etter to mer eller mindre seriøse forhold, et som varte i drøye 6 år og et som var av/på i 3-4 år, var jeg dritt lei alt som het

Å herregud - sånt har jeg ikke drevet med på mange år, så jeg husker ikke engang hvem det var som var siste "offer" .

...mens jeg skal sende Super Woman-støv så de tar saken i egne hender.

Skrevet

Får ikke svart da jeg må svare på alle spørsmålene, men jeg bor allerede med partneren min.
Kanskje legge til et "bor allerede med partneren min" alternativ under det spørsmålet?

  • Like 1
Skrevet

Får ikke svart da jeg må svare på alle spørsmålene, men jeg bor allerede med partneren min.

Kanskje legge til et "bor allerede med partneren min" alternativ under det spørsmålet?

Legendarisk å glemme det alternativet, da! :lol: Har retta opp nå, takk for innspill!

  • Like 1
Skrevet

Ang giftemål svarte jeg "nei ikke med denne partneren" selv om det for meg mer er "nei ikke foreløpig eventuelt om mange herrens år / kanskje en gang" :P

Skrevet

Ikke spesielt raskt, ikke spesielt treig. Tror jeg. EDIT: Er vel litt treig i og med at vi har gått noen år forlovet nå, uten å finne dato å gjøre det endelig.

  • Like 2
Skrevet

Jeg bodde sammen med typen før vi ble sammen, så på hvor lang tid det tok før vi flytta sammen svarte jeg innen en uke... Bodde i bofellesskap sammen med han og to andre. Vi ble sammen etter å ha bodd sammen i næremere 9måneder, hadde egentlig såvidt snakket sammen før det ;) Fylla har skylda... eller, vi var begge forelsket i hverandre, men ingen turde ta skrittet før vi drakk litt alkohol en kveld ;)

Vi er forlovet, men skal likevel ikke gifte oss før om noen år..

Skrevet

Nest siste spørsmål er umulig å svare på for single, med mindre jeg skal stalke noen og ha en sterk trang til å flytte sammen med vedkommende, selv om de er i et annet forhold. :D

  • Like 1
Skrevet

Nest siste spørsmål er umulig å svare på for single, med mindre jeg skal stalke noen og ha en sterk trang til å flytte sammen med vedkommende, selv om de er i et annet forhold. :D

Ah, visse hull her, ja. Har endra nå. :)

  • Like 1
Skrevet

Stemte på nytt jeg :P

Har blitt utrolig sær så jeg kan godt bli kjæreste, men det kommer til å ta laaaang tid og mange samtaler før jeg flytter sammen med noen igjen :P

Skrevet

Sist gang var veldig utypisk så svarene er ikke nødvendigvis det jeg mener er optimalt generellt sett, men det er vell slik det er? Finnes ingen fasit og ting vil variere alt ettersom hvem man treffer og også hvor man er i livet.

Skrevet

Tilfeldig timing på denne tråden? :P

Personlig tror jeg at å finne normer på sånne ting egentlig ikke har noe for seg. Folk er forskjellige, og ikke minst har det vel litt å si hvor man er i livet og tidligere erfaringer fra forhold, og om det å flytte sammen er praktisk eller ikke. Men jeg har nå svart. :)

Skrevet

Tilfeldig timing på denne tråden? :P

Ja, bortsett fra at jeg har tenkt på dette siden Bjerke, da jeg traff en sonis som etterlot meg litt paff mtp hvor rask hun var på avtrekkeren. :lol:

Og som jeg har skrevet tidligere, så er ikke målsetninga her å finne noen rød tråd eller trend, og i alle fall ikke å være normativ! Jeg er ikke en sosiolog som er interessert i statistikk, jeg er (snart) antropolog som er opptatt av mikrosamfunn (som feks sonen). :)

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet

Vi møtte hverandre for en god del år siden, møttes så igjen i et år etter. Snakket en del sammen før vi 6 mnd etter møttes ordentlig og kyssa. Så holdt vi på i en 6 mnd før vi bestemte oss for å kalle oss for kjærester. Vært sammen i snart 2 1/2 år, og har nettopp flyttet sammen. En vakker dag håper vi at vi gifter oss, men akkurat det er litt tidlig nå :P

I dette forholdet tok jeg det skikkelig rolig og ville bli ordentlig kjent med mannen før vi gikk ut offisielt. Her viste det seg ganske fort at han var like snill og god som jeg først hadde fått inntrykk av, og jeg håper virkelig jeg får fortsette å være så heldig å dele livet mitt med han :)

Sånn, nok kliss :D

Skrevet

Måtte svare litt utifra han siste som jeg datet og eksen min.... :P Jeg flyttet sammen med eksen etter 6 mnd, så var vel ikke akkurat kjapp på avtrekkeren :D Men det var ikke så lett å flytte sammen med en gang, da vi bodde på hver kant av landet den gang :)

Skrevet

Vi flyttet sammen etter 1 1/2 år, så jeg krysset av for to. Vi hadde nemlig ventet så lenge hvis det ikke var for at jeg ble kastet ut av leiligheten min :P vi brukte lang tid på å bli sammen, men datet eksklusivt i hele den perioden. Jeg var nyskilt, så hadde ikke hastverk - og han har bittelitt forpliktelsesangst, så han hadde det heller ikke travelt :P men, for meg er det viktig med et definert forhold, og jeg har absolutt lyst til å gifte meg med han en gang. Kjenner jeg oss rett blir det sikkert rundt ti år til:p

Skrevet

Vi brukte litt "lang" tid på å bli sammen, men etter det gikk det veldig fort, flyttet sammen innen 3 mnd, kjøpte hus sammen 3 mnd etter det igjen :P Gifte oss skal vi vel en gang, men det er liksom ikke helt oss :lol:

Skrevet (endret)

100 hakk mer personlig enn jeg pleier å være i offentlige fora, men bare for å få med en annen variant:

Har et nært forhold til en som er mer enn en venn, men ingen av oss har noe ønske om å binde oss til hverandre på noen måte. For hans del gjelder det helt generelt og uavhengig av meg, mens jeg nok sikkert kan tenke meg et forhold etter hvert... med noen andre, hvis de skulle dukke opp, en eller annen gang. Kanskje. :P

Han jeg er med nå er likevel på ingen måte noe jeg "tar til takke med" i mellomtida, det vi har sammen er utrolig verdifullt for meg, og jeg veit at det er gjensidig. Og det er langt fra noe "fuckbuddy"- forhold, bare for å ha sagt det. :)

Vi sees med ujevne mellomrom. Når vi er i samme verdensdel/land/by kan vi møtes hver dag i en måned, men det har også gått måneder og år mellom hver gang vi sees. Enten fordi jeg har hatt kjæreste, eller fordi han har oppholdt seg på div. utilgjengelige steder rundt om i verden.

Vi bodde sammen en kort periode for noen år siden, men vi fungerer fryktelig dårlig sammen i hverdagen. Så det skal vi aldri gjøre igjen, 1 uke under samme tak er på maksgrensa av hva som passer oss.

Edit: Mulig det ligger litt utafor det du egentlig spør om, men

Endret av Vims

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...