Gå til innhold
Hundesonen.no

Hører du på musikk når du går tur med hunden?


Renate A
 Share

Recommended Posts

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

9 av 10 ganger har jeg enten en kompis eller en podcast på ørene. Jeg har ikke løs hund. Skjønner ikke problemet eller at mine turer skulle være noe dårligere enn de uten underholdning. Rar innstil

Yep - tilogmed når jeg går med barnevong og hund. Har det jo såpass lavt at jeg hører ting da, og det er uansett den beste måten for meg å slappe av på. Har hunder løs også, men akkurat det har med hv

Altså, det er jo ekstra kjekt å ha på musikk i skogen der det ikke er folk. Da kan man jo synge med

Jeg gjorde det veldig ofte før, men etter at mp3-spilleren min ble ødelagt og jeg ikke fikk surra meg til å kjøpe ny så har jeg blitt vant til å gå uten.

Denne tråden minner meg på at jeg savner å kunne drømme meg bort litt, så jeg skal ordne meg noe musikk på øret igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ofte musikk på øret eller er i en telefonsamtale mens jeg går med jentene.

Dels fordi det kan gå uker og månder mellom hver gang jeg treffer noen som ikke er en del av militæret, og selv de er det relativt sjelden jeg treffer ut fra de tidene jeg går på tur.

Dels fordi det er bedre dekning i skogen enn i stua, så det er lettere å føre langvarige telefonsamtaler på tur.

Dels fordi god musikk på øret gjør at jeg går fortere og dermed får bedre kondisjonstrening ut av turen.

Dels fordi noen dager er turlysten mindre, og tiden går fortere om en gjør noe annet enn bare å ta steg for steg for steg for steg.

Dels fordi jeg oppriktig liker å høre på musikk, og likevel klarer å følge med tilstrekkelig på jentene. De har aldri vært typen til å gå veldig mange meter fra meg eller finne på noe verre enn å spise elgbæsj eller bade i ekkelt myrvann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er jeg også, trodde jeg var den eneste i verden som ikke er så begeistret for musikk, iallefall ikke hele tiden ;)

Men det har ikke noe med at jeg ikke hører på musikk på tur, der vil jeg følge med og nyte turen uten musikk på øret :)

Du er ikke det. Jeg hører lite på musikk generelt. Men bøker og podcasts er ikke like "støyende" heller synes jeg. Siden det er prating, og man automatisk ikke har det på like høyt (ikke hos meg i hvert fall). Men så er jeg ganske vant til å gå med bok på ett øre nå. Noen ganger når jeg går langturer, synes jeg det er godt med en bok på øre, mens andre ganger vil jeg bare har stillheten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid med meg mobilen, så jeg kan ringe til JeanetteH når jeg roter meg bort for å bli guidet hjemover, eventult se på kartet hvor jeg er - og kunne ringe veterinær om det skjer noe akut (hvilket jeg aldri har hatt behov for, men den dagen jeg legger igjen mobilen hjemme kommer begge jentene til å bli bitt av huggorm mens jeg brekker beinet på ei glatt rot, og deretter får vi magedreining alle tre...)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver alltid å ha med mobil på tur, tilfelle det skulle skje noe eller jeg går meg vill :P

En av få ganger jeg ikke har hatt med mobil forsvant Trym, og jeg måtte gå helt hjem for å be C være med å lete, istede for at jeg bare kunne ringt han og bedt han være med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid mobil med meg på tur. Jeg bruker RunKeeper, leter etter cacher og tar masse bilder, så den må være med. Snakke i telefonen gjør jeg bare hvis den ringer, og da vil jeg helst ikke snakke lenge siden jeg er på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid mobil med meg på tur. Jeg bruker RunKeeper, leter etter cacher og tar masse bilder, så den må være med. Snakke i telefonen gjør jeg bare hvis den ringer, og da vil jeg helst ikke snakke lenge siden jeg er på tur.

Hva er cacher?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hører alltid på musikk når jeg jogger. Da er hundene i bånd uansett, og jeg jogger i litt bortgjemte lysløyper og på tider hvor sjansen for å møte folk og hunder er nær null. Når jeg bare går så har jeg musikk kun på ene øret, for da er hundene løse og jeg må ha ett øre ledig til å høre om det kommer noen.
Går utrolig sjelden tur langs trafikkerte veier eller steder der jeg møter så mye folk. (liker ikke folk, vil være alene i verden når jeg går tur)
Mobilen er med, men det er kun fordi det er et krav fra mannfolket, "så du kan ringe etter hjelp når du går på trynet og brekker noe". (han har veldig god tro på meg, som dere skjønner :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er deilig å la mobilen være igjen hjemme av og til da :) Det er litt godt å vite glemme tid og være litt utilgjengelig noen ganger :)

Det er det man har lydløsknappen til! :D Den er flittig i bruk her tidvis. :P Så kan man få tak i folk om man trenger det, men hører ikke at andre prøver å få tak i en selv. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg går med ham løs har jeg ikke noe på øret, da vil jeg ha oversikt. Går jeg med ham i bånd eller løper kan jeg godt ha musikk eller podcast på øret. Synes det kan være fint å slå to fluer i en smekk å gå tur/trene og høre på en givende podcast samtidig :)

EDIT: Jeg også screener veldig på tur hvis telefonen ringer eller jeg får melding.

Endret av Poter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

På det ene øret kan jeg høre på musikk, eller prate i telefonen, men jeg må ha et øre til å høre hva som skjer rundt meg.

Bikkja surrer på, snuser og koser seg, og jeg følger uansett godt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Hender jeg legger inn jogging utenom på de turene jeg vet jeg skal jogge, og da er det veldig kjekt med musikk. Komuniserer da med hundene selvom jeg har noe på øra, selvom jeg blir "døv" har jeg jo fortsatt kroppsspråk, stemme og øyne. :icon_confused:

OT, har ofte musikk på mens jeg trener hundene også. Funker fett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg går alene på tur så har jeg alltid med meg mobil, rett og slett for sikkerhet hvis det skjer oss noe på tur.

Har opplevd at Chicka ble akutt halt en gang på tur, da var det kjekt å ha mobilen med så jeg kunne ringe til moren min så de fikk hentet oss.

Når jeg går sammen andre så er jeg litt sløvere på å ta med mobilen på tur, tar ikke mobilen om det ringer og jeg går sammen andre, men jeg kan bruke den til å ta i bilder med når jeg er ikke har med speilrefleksen :)

Mari, jeg mente ikke at dere som går med musikk på øret gir noe dårligere turer enn oss andre, bare jeg som ikke hadde klart å konsentrere meg om jeg hadde hatt musikk på øret og lurte på hva andre gjorde når de gikk på tur.

Bare sånn at du ikke tror at jeg syntes dere er dårligere enn oss som går uten, det var IKKE meningen i det hele tatt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...