Gå til innhold
Hundesonen.no

Hører du på musikk når du går tur med hunden?


Renate A
 Share

Recommended Posts

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

9 av 10 ganger har jeg enten en kompis eller en podcast på ørene. Jeg har ikke løs hund. Skjønner ikke problemet eller at mine turer skulle være noe dårligere enn de uten underholdning. Rar innstil

Yep - tilogmed når jeg går med barnevong og hund. Har det jo såpass lavt at jeg hører ting da, og det er uansett den beste måten for meg å slappe av på. Har hunder løs også, men akkurat det har med hv

Altså, det er jo ekstra kjekt å ha på musikk i skogen der det ikke er folk. Da kan man jo synge med

Jeg gjorde det veldig ofte før, men etter at mp3-spilleren min ble ødelagt og jeg ikke fikk surra meg til å kjøpe ny så har jeg blitt vant til å gå uten.

Denne tråden minner meg på at jeg savner å kunne drømme meg bort litt, så jeg skal ordne meg noe musikk på øret igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ofte musikk på øret eller er i en telefonsamtale mens jeg går med jentene.

Dels fordi det kan gå uker og månder mellom hver gang jeg treffer noen som ikke er en del av militæret, og selv de er det relativt sjelden jeg treffer ut fra de tidene jeg går på tur.

Dels fordi det er bedre dekning i skogen enn i stua, så det er lettere å føre langvarige telefonsamtaler på tur.

Dels fordi god musikk på øret gjør at jeg går fortere og dermed får bedre kondisjonstrening ut av turen.

Dels fordi noen dager er turlysten mindre, og tiden går fortere om en gjør noe annet enn bare å ta steg for steg for steg for steg.

Dels fordi jeg oppriktig liker å høre på musikk, og likevel klarer å følge med tilstrekkelig på jentene. De har aldri vært typen til å gå veldig mange meter fra meg eller finne på noe verre enn å spise elgbæsj eller bade i ekkelt myrvann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er jeg også, trodde jeg var den eneste i verden som ikke er så begeistret for musikk, iallefall ikke hele tiden ;)

Men det har ikke noe med at jeg ikke hører på musikk på tur, der vil jeg følge med og nyte turen uten musikk på øret :)

Du er ikke det. Jeg hører lite på musikk generelt. Men bøker og podcasts er ikke like "støyende" heller synes jeg. Siden det er prating, og man automatisk ikke har det på like høyt (ikke hos meg i hvert fall). Men så er jeg ganske vant til å gå med bok på ett øre nå. Noen ganger når jeg går langturer, synes jeg det er godt med en bok på øre, mens andre ganger vil jeg bare har stillheten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid med meg mobilen, så jeg kan ringe til JeanetteH når jeg roter meg bort for å bli guidet hjemover, eventult se på kartet hvor jeg er - og kunne ringe veterinær om det skjer noe akut (hvilket jeg aldri har hatt behov for, men den dagen jeg legger igjen mobilen hjemme kommer begge jentene til å bli bitt av huggorm mens jeg brekker beinet på ei glatt rot, og deretter får vi magedreining alle tre...)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver alltid å ha med mobil på tur, tilfelle det skulle skje noe eller jeg går meg vill :P

En av få ganger jeg ikke har hatt med mobil forsvant Trym, og jeg måtte gå helt hjem for å be C være med å lete, istede for at jeg bare kunne ringt han og bedt han være med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid mobil med meg på tur. Jeg bruker RunKeeper, leter etter cacher og tar masse bilder, så den må være med. Snakke i telefonen gjør jeg bare hvis den ringer, og da vil jeg helst ikke snakke lenge siden jeg er på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid mobil med meg på tur. Jeg bruker RunKeeper, leter etter cacher og tar masse bilder, så den må være med. Snakke i telefonen gjør jeg bare hvis den ringer, og da vil jeg helst ikke snakke lenge siden jeg er på tur.

Hva er cacher?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hører alltid på musikk når jeg jogger. Da er hundene i bånd uansett, og jeg jogger i litt bortgjemte lysløyper og på tider hvor sjansen for å møte folk og hunder er nær null. Når jeg bare går så har jeg musikk kun på ene øret, for da er hundene løse og jeg må ha ett øre ledig til å høre om det kommer noen.
Går utrolig sjelden tur langs trafikkerte veier eller steder der jeg møter så mye folk. (liker ikke folk, vil være alene i verden når jeg går tur)
Mobilen er med, men det er kun fordi det er et krav fra mannfolket, "så du kan ringe etter hjelp når du går på trynet og brekker noe". (han har veldig god tro på meg, som dere skjønner :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er deilig å la mobilen være igjen hjemme av og til da :) Det er litt godt å vite glemme tid og være litt utilgjengelig noen ganger :)

Det er det man har lydløsknappen til! :D Den er flittig i bruk her tidvis. :P Så kan man få tak i folk om man trenger det, men hører ikke at andre prøver å få tak i en selv. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg går med ham løs har jeg ikke noe på øret, da vil jeg ha oversikt. Går jeg med ham i bånd eller løper kan jeg godt ha musikk eller podcast på øret. Synes det kan være fint å slå to fluer i en smekk å gå tur/trene og høre på en givende podcast samtidig :)

EDIT: Jeg også screener veldig på tur hvis telefonen ringer eller jeg får melding.

Endret av Poter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

På det ene øret kan jeg høre på musikk, eller prate i telefonen, men jeg må ha et øre til å høre hva som skjer rundt meg.

Bikkja surrer på, snuser og koser seg, og jeg følger uansett godt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Hender jeg legger inn jogging utenom på de turene jeg vet jeg skal jogge, og da er det veldig kjekt med musikk. Komuniserer da med hundene selvom jeg har noe på øra, selvom jeg blir "døv" har jeg jo fortsatt kroppsspråk, stemme og øyne. :icon_confused:

OT, har ofte musikk på mens jeg trener hundene også. Funker fett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg går alene på tur så har jeg alltid med meg mobil, rett og slett for sikkerhet hvis det skjer oss noe på tur.

Har opplevd at Chicka ble akutt halt en gang på tur, da var det kjekt å ha mobilen med så jeg kunne ringe til moren min så de fikk hentet oss.

Når jeg går sammen andre så er jeg litt sløvere på å ta med mobilen på tur, tar ikke mobilen om det ringer og jeg går sammen andre, men jeg kan bruke den til å ta i bilder med når jeg er ikke har med speilrefleksen :)

Mari, jeg mente ikke at dere som går med musikk på øret gir noe dårligere turer enn oss andre, bare jeg som ikke hadde klart å konsentrere meg om jeg hadde hatt musikk på øret og lurte på hva andre gjorde når de gikk på tur.

Bare sånn at du ikke tror at jeg syntes dere er dårligere enn oss som går uten, det var IKKE meningen i det hele tatt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...